Volvo-vibber

takgjøken
Kanskje de beste Volvoene som noen sinne er laget-

Om en kongelig Volvo fra den gang da kronprinsparet hadde C-skilter. Om takgjøken som aldri ble noen suksess – og litt mimring om Volvo 760 som er blitt 40 år.

 

Norsk Volvoklubb treff

I helgen var det Volvo-treff på Norsk Samferdselshistorisk Senter ved Hønefoss stasjon. Jeg liker Volvo bedre enn andre biler. Det er få biler som er like holdbare. 50 år gamle standardbiler kan kjøres 8-10 mil på treff. Når panseret åpnes etter ankomst, avdekkes et helt spotless motorrom. Innimellom standardbilene, fant jeg også noen spesielle kjøretøy.

Volvoen fra Skaugum

Flaggfestet avslører at denne 264 streched limousine ikke har tilhørt den gemene hop. Det er nemlig kun de kongelige som får lov til å kjøre med flagget festet midt på panseret. Den flotte Volvo 264 TE har tidligere hatt registreringsnummer C-2. Den har tilhørt daværende kronprins Harald og kronprinsesse Sonja. Jeg antar at bilen fikk C-skilter fordi kronprinsfamilien bodde på Skaugum i Asker – som fra gammelt av hadde «C» som registreringsbokstav. Bilene med «A» var forbeholdt slottet i Oslo. I dag benytter ikke Kongehuset lenger «C» som registreringsnummer.

Den staselige Volvo 264 limo er sannsynligvis bygget hos Nilsson Special Vehicles og levert til Kongehuset i 1983. Linjene er like harmoniske som de originale modellene. Lørdag 14. mai hadde den avbildede bilen vært på slottet for å kaste glans over utstillingen «Kongens biler». Utstillingen ble holdt i Dronning Sonja Kunststall og viste kongens biler gjennom 4 generasjoner. På denne dagen hadde De kongelige samlinger invitert tidligere Kongehus-biler «hjem».


Hör ni gökorna?

takgjøken
Tenk om takgjøken hadde blitt standard på alle biler?

takgjøken
To blanke Volvo PV 444. Takgjøken sitter på bilen t.v.

En annen sjeldenhet på utstillingen var takgjøken. Svenskene har jo alltid forsøkt å være i forkant når det gjelder trafikksikkerhet. Det var dét som var foranledningen til at Volvo en kort periode tidlig på 50-tallet leverte biler med en slags lanterne på taket – populært kalt «takgjøken». På den tiden var retningspiler mer vanlig enn blinklys. Takgjøken skulle gjøre blinkingen mer tydelig. På hver av vingene satt et blinklys. På midten foran, var det et blåaktig lys så man kunne se at bilen kom mot deg i mørket. Systemet fungerte ikke så bra i praksis. For det første kunne ikke biler med takgjøk få montert takgrind. For det andre var det vanskelig å oppfatte hvilken vei takgjøken blinket. Men tenk hvordan dagens biler ville sett ut om takgjøken hadde blitt obligatorisk!

Historien om takgjøken