Bygget av en flyprodusent, formgivning fra 40-årene, 2-takter eller V4 med rattgir og frihjul. Hvordan kunne den være populær så lenge?
Saab 96 ble produsert mellom 1960 og 1979. Designet stammet fra et konsept utviklet like etter krigen. Det er utrolig at karosseriformen fra 40-tallet kunne holde seg populært så lenge. Populariteten skyldtes trolig Saabs nordiske opphav og bilenes vinteregenskaper – godt hjulpet av merittene fra rally-løypene.
Modellhistorikk
Saab 96 begynte med den såkalte trubbnosen (butt nese). For modellåret fikk den en ny, forlenget front, – kalt långnos (lang nese). Det gjorde det mulig å flytte radiatoren frem for å gi bedre kjøling. Fra modellåret 1967 ble den 850 ccm 3-sylindrede totakteren byttet ut med en 1.5-liters V4 fra Ford. Den ga 69 HK – et stort sprang fra tidligere 45 HK. Dessuten ga V4’en en heftig lyd i Saab’en, spesielt i rally-løypene. I modellåret 1968 fikk Saab større frontrute. I 1970 fikk den atter ny front, første året med kvadratiske hovedlys, – deretter sånn som den blå bilen på bildene. I 1974 ble den blanke grillen og byttet med plastikk, nye hovedlys og nye støtfangerhorn. I 1976 fikk modellen de store paddete støtfangere – som i mine øyne så ut som badeplattformer.
Varianter
Saab 96 stasjonsvogn ble kalt Saab 95. Den har 2 dører, bakluke og et bakovervendt klappsete som kan romme 2 ekstra passasjerer. Dermed kan bilene bli registret som 7-setere.
Av varianter finnes også betegnelser som Sport 850 og Montecarlo 850. Disse variantene fulgte årsmodeller med 2-taktsmotorer fra 1962 til 1965 for Sport, og senere fra 1966 til 1968 for Montecarlo. I 1967 og 1968 kunne kundene velge mellom 2-taktsmotor eller V4. De fleste valgte V4. Sport 850 ga ekstra krefter gjennom 3 Solex-forgasser – én på hver sylinder. Skivebremser foran var også med i pakken, inntil det ble standard på alle bilene i 1967. Visuelle kjennetegn var to chrome-lister nede på sidene mellom hjulbuene, doble eksos enderør, ekstra instrumentering og ekstra padding i setene foran.
Biler fra 1960-1967
Biler fra 1971 og nyere
Familiebil i 60-årene
1974-modellen ble den bilen jeg skulle lære å kjøre i. Det ble mange og lange turer. Jeg kan ikke si at jeg elsket Saab’en, akkurat. Jeg syntes den begynte å se gammel ut (selv om den var ny) og at den hadde en del sære trekk. I 1974 var ikke rattgir særlig kult. Det tynne rattet var heller ikke noe å rope hurra for. Jeg måtte bruke all kraft jeg hadde, for å ratte den rundt på parkeringsplasser. Faren min tipset meg om at man ikke fikk dreie på rattet mens bilen sto stille. Når hjulene er bevegelse, er det mye lettere å dreie på rattet, – og ikke minst, vil komponentene i styringen holde lenger.
Saab 96 på veien
Saab 96 var ingen stor bil, men vel tilpasset høye personer som faren min og meg. Setene og sitteposisjonen var ok, skjønt det kreves litt tilvenning at pedalene satt ganske langt mot høyre. Man satt litt på skrå mens man kjørte. Jeg likte at bilen tok seg godt frem på vinterveier med smale piggdekk. Jeg ble aldri helt fortrolig med forhjulsdriften. I følge fadern var det bare å gi gass ut av svingen, så fulgte resten av bilen med, – men jeg følte meg aldri sikker på hvor grensen var. Når det ikke var mer å gi, eller underlaget ikke ville gi feste, – understyrte bilen og ville dra rett til skogs. Skjønt Saabs berømte rallyfører Erik Carlsson havnet jo nesten alltid på taket når det gikk for fort – ikke ut i skogen.
V4 og frihjul
Av og til savner jeg lyden av V4’en. Da finner jeg en eller annen film tatt med dashbord-kamera på Youtube fra ett eller annet skogsrally. Det er herlig å høre V4 i fri utfoldelse menes grusen hagler inn i understellet.
Jeg savner også frihjulet. Faren min utnyttet frihjulet maksimalt og sparte bensin, dessuten kunne man gire med varsom hånd kun ved å gi mellomgass – uten kløtsj. Med litt trening var det enkelt å finne det punktet på turtallet hvor clutch-løs giring var mulig. En gang sviktet overføringen til kløtsjen sånn at den ikke kunne brukes. Da ble det full stans langs veien. En mekaniker fra Vestfold Auto kjørte da bilen problemløst en mils vei til forhandleren totalt uten kløtsj!
Under opplæring måtte jeg kjøre uten frihjul for ikke å tilegne meg unoter. Inn- og utkoblingen av frihjulet skjedde ved å vri en bryter mot torpedoveggen under dashbordet.
Få igjen på veien
Jeg forundrer meg over hvor få Saab 96 som er igjen med tanke på den store populariteten den hadde. Både far og svigerfar kjørte Saab i alle år. De likte å kjøre bil – og kjørte mye.
Om bildene
Den blå Saab’en er observert flere steder i Oslo (2019). Den går under navnet «Åke Svensson». Bildene er tatt på Fornebu. Den røde bilen på gressmatte deltok på et kjøretøytreff i Tønsberg 2025. Bilene med ekstralys og nattlys på taket deltok på Motordilla 2026 på Årnes. Der deltok også den grå bilen. Den røde bilen med røde felger deltok på et biltreff på Hof i Vestfold i 2022. Den røde Montecarlo 850 er fotografert under en bilutstilling i Fix-hallen, Tønsberg.
Biler fra 1971…
Den blå bilen er den samme som i hovedbildet, avbildet i et boligområde på Fornebu. Den olivengrønne er en 1973-modell fotografert på Hoftreffet i 2021. Den røde 1974-modellen med ombygd front er fotografert ved Hobbybilens dag på Hof i Vestfold. Den var til salgs i 2020. Annonse
Private bilder
Den røde bilen med pulk og ski på taket var min fars første Saab. Den røde Saab’en langs et vann tilhørte min svigerfar. Han byttet hvert tredje år – alltid til Saab og alltid rød bil.
Klikk på et bilde for å se i et større format.
Copyright notice
Se også
