Saab 96

Saab 96 V4

Saab 96 ble produsert mellom 1960 og 1979. Designet stammet fra et konsept utviklet like etter krigen. Det er utrolig at karosseriformen fra 40-tallet kunne holde seg populært langt ut over 70-tallet – godt hjulpet av merittene fra rally-løypene selvfølgelig.

Modellhistorikk

Saab 96 begynte med den såkalte trubbnosen (butt nese). For modellåret fikk den ny, forlenget front, – kalt långnos (lang nese). Det gjorde det mulig å flytte radiatoren frem for å gi bedre kjøling. Fra modellåret 1967 ble den 850 ccm 3-sylindrede totakteren fra DKW byttet ut med en 1,5-liters V4 fra Ford 12M. Den ga 69 HK – et stort sprang fra tidligere 45 HK. Dessuten ga V4’en en heftig lyd i Saab’en, spesielt i rally-løypene. I modellåret 1968 fikk Saab større frontrute. I 1970 fikk den atter ny front, første året med kvadratiske hovedlys, – deretter sånn som den blå bilen på bildene. I 1974 ble den blanke grillen og byttet med plastikk, nye hovedlys og nye støtfangerhorn. I 1976 fikk modellen de store paddete støtfangere – som i mine øyne så ut som badeplattformer.

Familiebil i 60-årene

Min far eide en 1965 rød långnos fra den var nesten ny. Den ble benyttet som familiebil. Men etter som han hadde behov for å kjøre over 40 000 km i året i embeds medfør, holdt ikke totakts-motoren. Han hadde derfor firmabil (Ford M) i den tiden. En av firmabilene var en 1970 Ford 12 M 1500 V4 med forhjulsdrift – samme V4 som Saab 96 fikk fra 1967. Da faren min skulle kjøpe ny bil i 1974 var valget enkelt. Det måtte bli en V4 – en flunkende ny Saab 96. Ekstrautstyr var Blaupunkt radio montert i lokket til hanskerommet og nakkestøtter uten puter. De var formet som runde plastbøyler – samme type som også ble benyttet i 99-serien.

Bilen jeg lærte å kjøre i

1974-modellen ble den bilen jeg skulle lære å kjøre i. Det ble mange og lange turer. Jeg kan ikke si at jeg elsket Saab’en, akkurat. Jeg syntes den begynte å se gammel ut (selv om den var ny) og at den hadde en del sære trekk. I 1974 var ikke for eksempel ikke rattgir særlig kult. Det tynne rattet var heller ikke noe å rope hurra for. Jeg måtte bruke all kraft jeg hadde, for å ratte den rundt på parkeringsplasser. Faren min tipset meg om at man ikke fikk dreie på rattet mens bilen sto stille. Når hjulene er bevegelse, er det mye lettere å dreie på rattet, – og ikke minst, vil komponentene i styringen holde lenger. Den dag i dag følger jeg dette prinsippet – selv om bilen har servo – ja, endog fartssensitiv styreservo.

Saab 96 på veien

Saab 96 var ingen stor bil, men vel tilpasset høye personer som faren min og meg. Setene og sitteposisjonen var ok, skjønt det kreves litt tilvenning at pedalene satt ganske langt mot høyre. Man satt litt på skrå mens man kjørte. Jeg likte at bilen tok seg godt frem på vinterveier med smale piggekk. Jeg ble aldri helt fan av forhjulsdriften. I følge fadern var det bare å gi gass ut av svingen, så fulgte resten av bilen med, – men jeg følte meg aldri sikker på hvor grensen var. Når det ikke var mer å gi, eller underlaget ikke ga feste, – understyrte bilen og ville dra rett til skogs. Skjønt Saabs berømte rallyfører Erik Carlsson havnet jo nesten alltid på taket når det gikk for fort – ikke ut i skogen.

V4 og frihjul

Av og til savner jeg lyden av V4’en. Da finner jeg en eller annen film tatt med dashbord-kamera på Youtube fra ett eller annet skogsrally. Det er herlig å høre V4 i fri utfoldelse menes grusen hagler inn i understellet.

Jeg savner også frihjulet. Faren min utnyttet frihjulet maksimalt og sparte bensin, dessuten kunne man gire med varsom hånd kun ved å bruke gass – uten kløtsj. Med litt trening var det enkelt å finne det punktet på turtallet hvor kløtsjløs giring var mulig. En gang sviktet overføringen til kløtsjen sånn at den ikke kunne brukes. Da ble det full stans langs veien. En mekaniker fra Vestfold Auto kjørte da bilen problemløst en mils vei til forhandleren totalt uten kløtsj!

Under opplæring måtte jeg kjøre uten frihjul for ikke å tilegne meg unoter. Inn- og utkoblingen av frihjulet skjedde ved å vri en bryter mot torpedoveggen under dashbordet.

 

Jeg forundrer meg over hvor få Saab 96 som er igjen med tanke på den store populariteten den hadde. Både far og svigerfar kjørte Saab i alle år. De likte å kjøre bil – og kjørte mye.

Om bildene

Den blå Saab’en er observert flere steder i Oslo (2019). Den går under navnet «Åke Svensson» og eies av Anette Nauf. Bildene er tatt på Fornebu. Den røde 1974-modellen med ombygd front er fotografert ved Hobbybilens dag på Hof i Vestfold. Den er til salgs (06.06.2020) på Finn.no – klikk her! Den røde 96 850 Sport er fotografert under en bilutstilling i Fix-hallen, Tønsberg.

Klikk på et bilde for større format.
Click on a picture to enlarge.
Cliquez sur une photo pour l’agrandir.

Rettigheter – Copyright Notice

Se også


Vilket härligt ljud!

 

En kjapp svenske – Saab 96 Sport
Saab Sonett
Saab 99