Tønsberg MC, Tønsberg Automobilklubb og Corvette Club Norway avdeling Vestfold, Telemark og Buskerud stilte ut sine historiske doninger inne i Fix Arena på Eik utenfor Tønsberg.
I Tønsberg kunne besøkere stifte bekjentskap med bilmerket Troll. Ikke bare én, men to. Jeg har alltid trodd at prosjektet strandet fordi gründerne tok seg vann over hodet, men Troll var som skapt for lav-serie produksjon og et gryende norsk bilmarked. Det var norske myndigheter som stanset prosjektet, visstnok på grunn av handelspolitiske grunner.
For første gang fikk jeg se Volkswagen type 81, – en sjelden varebilversjon, tilsynelatende basert på bobla. Etter hva jeg har greidd å finne ut, ble bilen konstruert like etter krigen. Volkswagen brukte Kübelwagens understell og boblas frontparti. Baklyktene stammer fra T1 Transporter. Litt etter prinsippet «man tager vad man haver». Jeg er sikker på at ingeniørene som senere utviklet den første Variant, må ha hatt Type 81 i tankene. Dette er en meget sjelden modell – og den finnes altså i Tønsberg!
Dårlige fotoforhold
Biler utstilt i idrettshaller blir aldri bra når de skal fotograferes. I hvert fall ikke med automatkameraer. Belysningen gjør at kameraene sliter med å finne korrekt fokus. Derfor kommer jeg til å vise biler som sto parkert på utsiden. Det var mye fint å se der også. Du vet at du har kommet til et motorshow når du parkerer ved siden av to strøkne Ford V8 fra 30-tallet.
Corvetter
På veien til hallen passerte jeg noen flotte Harley-motorsykler. Mange av besøkerne hadde nemlig tatt turen på to hjul. Noen av de mest strøkne syklene tror jeg nok tilhørte medlemmer av arrangørklubben Tønsberg MC. Likeså de flotte Corvettene som sto strategisk parkert inne på området.
R8 er blikkfang
Biler med synlig midtplassert motor er vanskelig å passere uten å ta en nærmere titt. En kan si at Audi R8 er Lamborghini med Audi-ringer. Den midtplasserte motoren på denne bilen, er imidlertid Audis egen 4,2 liters FSI V8. Senere modeller har Lamborghinis V10-motor. Skjønt, hva som er Audi og hva som er Lamborghini, kan være vanskelig å avgjøre når selskapene befinner seg under samme paraply.
Amcars, selvfølgelig
Utenfor sto skipsreder Lorentzens flotte Humber Super Snipe. Med sine panoramavinduer ser den amerikansk ut, men er britisk. Man ser at innvendig er det britisk skole som gjelder. Det var flere fine Amcars, også. Noen kom og noen dro. Chevy Parkwood er ikke noe man ser hver dag. Denne 1959-modellen er Belair stasjonsvogn. Den har 3 benkerader, 2 forovervendt og én bakovervendt. Jeg tror det er mulig å stappe inn 9 mennesker i denne cruiseren.
Bevar vinyltaket!
Jeg stanser også ved denne 1969-modell Catalina’en. Denne er jeg sikker på at jeg har sett tidligere, men husker ikke hvor eller når. Jeg liker fargekombinasjonen, sølv med sort vinyltak. Av egen erfaring vet jeg at under vinyltaket kan rusten lett komme til. Dette taket så ut til å være lagt på nytt i nyere tid. Vinyltak var populært ekstrautstyr på slutten av 60-årene og helt frem til 1980, spesielt på amerikanske og amerikansk-inspirerte modeller som Ford og Opel, – og alle japsemodellene som ble solgt i USA. Jeg ser ingen comeback for vinyltak på nye biler, men håper at gammelbileiere tar seg tid og råd til å erstatte eksisterende vinyltak. Jeg er sikker på at de fremdeles kan skaffes fra ett eller annet lager.
Saab Sport
På 60-tallet var en rød Saab 96 Sport en skikkelig pappa-racer. Totakteren på 850 kubikk ga 56 HK og hadde separat oljetank til totaktsoljen. Utvendig skilte den seg ut med pynteringer på hjulene, ekstra pyntelister nederst på sidene, samt «Saab Sport» på koffertlokket. I USA ble Saab Sport markedsført under det eksotiske navnet «850 Monte Carlo». Standardmodellen hadde 42 hester i 1966. Den nye fronten, «långnosen», kom i 1965. Det var en sånn bil jeg lærte å kjøre i. Fire gir på rattet og frihjul. I svingene var det bare å styre og gi full gass, – selv når du kom inn litt for fort. Nølte du, gikk det rett frem, takk og farvel …
Man skal kanskje være forsiktig med å kåre den vakreste Cadillac. Etter min mening har 1964 Cadillac Deville de fineste proporsjonene og finner som er akkurat passe, uten å være vulgære – vel, kanskje litt …
Og når det gjelder utstillingen inne i hallen så var den kjempefin. Flere flotte Corvetter, noen særdeles sjeldne biler, noen med lokal historikk, noen morsomme, for ikke å glemme MC-avdelingen.
Mye herlig nostalgi.
I dag, 7. april, åpnet Ferrari Land – en nybygget fløy til den populære fornøyelsesparken PortAventura Park i Salou, en time sør for Barcelona. Hovedinngangen er bygget som en gedigen rød Ferrari-skulptur.
Salou er et populært feriemål, ikke minst for spanjolene selv. Det finnes fine strender nedover mot Cambrils. Ving selger pakketurer der du lander på Reuss flyplass, bare noen minutter unna. Du kan også kombinere med et opphold i Barcelona. Fra flyplassen (BCN) tar du flytoget fra terminal 2 til Sants, – derfra tog til Salou. Togbillettene er populære, så det kan lønne seg å forhåndsbestille dagen i forveien på 
Sportline er en utstyrsvariant Volkswagen benytter på flere av sine modeller. Det handler utelukkende om utstyr, samt motorvalg som fremhever det sportslige. Transporter Sportline tilbys kun med 2,0 180 HK BiTDI, – en motor som ikke gjør skam på det sportslige preget. Bi-turbo motoren hadde en del barnesykdommer i T5, mens dagens T6- og Amarok-installasjoner skal være friskmeldte. Utstillingsbilen hadde 7-trinns DSG, men kan også leveres med 6 trinns manuell kasse. Det finnes ingen alternativ med 4-motion – i hvert fall ikke for det britiske markedet.
En herlig blanding av bobler og busser fra hele Europa møtte på årets Volksworld. Ikke bare i utstillingsområdene, men også ute på parkeringsplassene, og på plenene der folk overnattet i bussene sine. Kun folkevognbusser, selvfølgelig. Besøkere var oppfordret til å ankomme kvelden i forveien for å slippe bilkøene på åpningsdagen. 
Det er tydelig at tidlige folkevognbusser er verdt sin vekt i gull nedover i Europa. Flere utstillere på Volksworld hadde spesialisert seg på innredningsløsninger. Det er nemlig mulig å bruke mye omtanke og penger på interiøret. Jeg likte godt løsninger basert på finerplater i tre. Det forsterket veteranpreget på en fin måte. Andre satset på plastic-fantastic. 70-tallets T2-busser egner seg fint for sånne løsninger.
Stilmessig går det mye i ratlook og senking med ekstreme hjulvinkler. De er tøffe og veldig flotte fotomotiver, men jeg kan ikke forestille meg at de kjører særlig bra. Personlig foretrekker jeg mer originale biler, – sannsynligvis fordi jeg opplevde disse i mine egne guttedager på 60-tallet. Kameraten min hadde en T1 dobbeltkabiner, naboene en 53-modell boble med delt bakvindu, og det var stas da fetterne mine kom på besøk i sin sitrongule boble fra 59. 
