youngtimer

Golf 3 snart klassiker

Posted 27/11/2021 by Terje Bjørnstad

Blir en modell automatisk klassiker bare fordi forgjengeren er det? Mye taler for det, og det gir anledning til å kjøpe en klassiker mens den ennå er billig. Golf 3 kan være en sånn modell.

Det er flere tegn som tyder på at Golf 3 kommer til å bli stemplet som klassiker. Flere bilforhandlere i Europa omtaler pene eksemplarer som klassikere. Dessuten dukker Golf 3 stadig oftere opp på biltreff, spesielt GTI’er. Men har Golf 3 det som behøves for å bli en klassiker?

Moderne for sin tid

Golf 3 virker ennå som en ganske ny bil. Ved første øyekast er det vanskelig å tro at modellen er 30 år – produsert mellom 1991 og 1997. Det er ikke bare designet som har holdt seg godt. Sikkerheten er nesten på høyde med dagens biler. Golf 3 regnes som modellen som bragte kollisjonsputer og ABS ut til folket. Sikkerheten gjør at – hvis du kjøper en bil for moro skyld – kan du la andre familiemedlemmer bruke den med god samvittighet. Med manuell girkasse, er dette en trygg øvingsbil for unge sjåfører.

Manglet «flærr»

Jeg har kjørt Golf 3 kun som ny bil. Sammenlignet med Golf 2 virket den litt kjedelig på veien. Tung og sikker, men hadde mistet litt av dynamikken fra Golf 2. Servostyring var et pluss på den tiden, men styringen virket ikke like skarp som i Golf 2 uten servo. Hovedinntrykket var en bil som virket tregere og mindre spontan – en bil som ikke inspirerte til rampete kjøring. Jeg opplevde det på samme måte da jeg gikk fra Opel Kadett E til Opel Astra F.

GTI

Jeg har kun kjørt biler med standardmotorer. Eiere av GTI og VR6 opplevde nok langt mer kjøreglede bak rattet. GTI ble først produsert med Passat-motoren – en 2-liter på 115 HK. Fra årsmodell 1994 kunne den også leveres med en ny 16-ventilers 2-liter på 150 HK, skjønt 115-hesters motoren fulgte modellprogrammet hele tiden. Jeg er nokså sikker på at GTI-utgavene vil bli mest ettertraktet som hobby- og samlerbiler.

VR6

Det var en oppsiktsvekkende nyhet at Golf 3 kunne leveres med 6-sylindret motor. VR6-motoren var opprinnelig en 2,8 liter V6 SOHC 12V med 174 HK. Sylindervinkel på 15 grader gjorde at den store motoren fikk plass i Golfen. Senere kom 3,6 liter utgaven med en sylinder vinkel på 10,5 grader. De første bilene som fikk VR6 motorene var Passat (B3) og Corrado i 1991. De eneste Audi modeller som var utstyrt med VR6, var Audi TT og Audi A3 som begge er bygget på Golf 4 plattformen **). Mange VR6-kunder valgte automatkasse. Audi’s V6-motorer (AAH) fikk automatkasser fra ZF, mens Golf ble utstyrt med en av Volkswagen-gruppens egne girkasser som ikke tålte det høye dreiemomentet like godt som ZF-kassene. På forumsider klager VR6-eiere over problemer med sine automatkasser. VR6 med manuelt gir kan derfor være det beste i det lange løp.

Volkswagen Golf 3 Cabriolet (Source: FavCars.com)

Volkswagen Golf 3 interiør

Cabriolet

Golf 3 kom som cabriolet-utgave først i medio 1993 som 1994-modell. Inntil da var cabriolet’ene basert på Golf 1. Produksjonen av Golf 3 fortsatte etter at vertsmodellen gikk ut av produksjon. Da Golf 4 ble introdusert som 1998-modell, fikk cabriolet-utgaven kun den nye fronten fra Golf 4, mens resten av bilen forble identisk med Golf 3. Denne modellen blir ofte omtalt som Golf 3,5. Jeg nevnte tidligere at Golf 3 brakte airbag og ABS til folket. Man kan vel også si at den bragte cabriolet til folket. Ønsker du deg en cabriolet, er Golf 3 et bra valg. Det er mange av dem – og de er relativt billige sammenlignet med andre cabriolet’er. De fleste er utstyrt med 1,8 litersmotoren – enten på 75 eller 90 HK. De ble produsert også med 1,9 TDI og med GTI-motorene.

Kampanjemodellene

Modellnavn med rockeband var coolt på 90-tallet. Kampanjemodellene i Norge var som følger:

1994 Pink Floyd
1995 Rolling Stones
1996 Bon Jovi
1997 Joker

Disse modellene var spesialutstyrte utgaver av CL-varianten med spesialdesignede innvendig stoffer, noe tilleggsutstyr – for eksempel hvite instrumenter, soltak – samt utvendige dekaler. Foruten CL var GL og GT populære utstyrsnivåer. Forskjellene var i hovedsak påkostede seter samt farger og materialer i interiøret.

Motorer

Kort oppsummert, var motorprogrammet til Golf 3 som følger: 1,4 60 HK, 1,8 75/90 HK, 2,0 115 HK, 2,8 174 HK (VR6). Fra 1994-modellen kunne man få GTI med 2,0 16v 150 HK. Fra 1996 fikk modellen en 1,6 (8v) motor med 75 eller 100 HK. Golf 3 var også første Golf som kunne leveres med TDI-motor på 90 eller 110 HK. I dag – som hobbybil eller morobil – fremstår ikke pumpedyse turbodiesel-motorene som førstevalg, selv om de var glimrende alternativer for sin tid. Problemet med TDI-utgavene er også at de var bruksbiler som er kjørt til filler. Den best anvendelige standardmotoren er vel 1,6 liter med 100 HK. Dette var et populært motoralternativ. 1,8-liters motoren med 90 HK fremstår også som et godt motorvalg.

Priser

I 1996 var listeprisene på Golf 3 som følger:

CL 1,6 100 HK 5D: 185 600,-
GL 1,6 100 HK Business 5D: 188 800,-
GL 2,0 115 HK 5D: 227 830,-
GTI 2,0 115 HK 5D: 238 060,-
GTI 2,0 16V 150 HK 5D: 280 500,-
VR6 2,8 V6 174 HK: 382 090,-
— med automat: 393 170,-
Cabriolet 1,6 100 HK: 236 090,-

(Kilde: Skatteetaten.no)

Dagens priser for Golf 3 (standard bil og cabriolet) kan se ut som følger:

20-30 000: Kjørbare biler med nyere EU-godkjenning.
30-40 000: Biler i bedre stand enn gjennomsnittet.
40-60 000: Biler i meget god stand for alderen.

1993 Volkswagen Golf 3 Variant (Source: FavCars.com)

Et eksempel på et bevaringsverdig eksemplar – 08/1992 Golf 1,8 75 HK GL med 30372 km på telleren til €6499. Se link nederst i innlegget *)

Se opp for følgende

Golf 3 er faktisk beryktet for dårlig kvalitet. Da modellen ble lansert, oppsto det ventetider. På høsten 1992 måtte kundene vente 6 måneder på ny bil. Om det var høygir i produksjonen som ga problemer, vites ikke, men bilene mot slutten av modellens levetid er sannsynligvis bedre enn tidlige modeller. Jeg har hørt at det ble rettet opp mange feil i biler produsert fra annen halvdel 1995.

På biler som er 25-30 år gamle, kan du egentlig forvente hva som helst. Da skal du vite at deletilgangen er super. Du kan kjøpe praktisk talt alle deler. Derfor er det største problemet rust. Bakre skjermbuer i overgang til kanaler, kanaler og fjærbensfester foran er utsatt. Lav km er ingen garanti mot rust. Et annet irritasjonsmoment er ABS hvis det er feil på systemet – noe du må regne med. Golf 3 diagnosesystem er ikke OBD2 kompatibelt. Benytter KKL (OBD1).

Ikke alle gamle damer er like pålitelige

De fleste Golf 3 som selges i dag, går til folk som ønsker et enkelt, daglig transportmiddel. Men det er nå det går an å skaffe seg et prakteksemplar med én eier, for eksempel en eldre dame. I nedenståene video ser du hvordan du går frem.

bilblogg — En klassiker. 3-dører Volkswagen Golf 3 GTI.

*) Link til annonse >>

**) Artikkelen er oppdatert 27.07.2022 vedrørende VR6-motorene.

Se også

&nbsp:

Sportsbilmøte på Sjøflyhavna

Posted 17/07/2020 by Terje Bjørnstad

Stor spennvidde i kjøretøy

Medlemmer av Norsk Sportsvogn Klubb hadde avtalt å møtes på Sjøflyhavna utenfor Oslo. Jeg liker mangfoldet i foreningen – på biler altså. Det kan være engelsk, italiensk, fransk, amerikansk, tysk eller japansk – dyrt eller billig – stor eller liten – ny eller gammel. Jeg vet ikke om foreningen egentlig har noen kriterier for hvilke biler som får være med, men jeg tror en av fellesnevneren for medlemmene er at de sier seg enige i foreningens motto:

Vi leker fortsatt med biler.

Bilder

Dette bildet viser noe av spennvidden mellom bilene. En Toyota MR2 mk1 ytterst til venstre, Ferrari 458 og Honda NSX med Mazda MX-5 mk1 i bakgrunnen – og noen fete tyskere til høyre.

porsche 997 — En Porsche 911 (997) GT-3 med stålbur er det vanskelig å gå forbi uten å se nærmere på.

bmw z1 — BMW Z1 er en ytterst sjelden bil. Det er forløperen til Z3 og Z4, og så videre, – men den er bygget helt annerledes. Mye mer vågalt – med glassfiberkarrosseri på stålrørsramme, dører som feller seg ned i karosseriet. Motoren er hentet fra datidens 3-serie E36. Jeg tror Z1 kun ble levert med rekkesekseren fra 325. Det er kun registrert 8 BMW Z1 i Norge. (uskarpheten ved lyktene skyldes dugg på innsiden av plexiglassene).

biturbo — Det var møtt opp to flotte Maserati Biturbo. Dette er en modell jeg forbinder med jappetiden på 80-tallet. En bil for de som syntes tyske biler ble for kjedelig. Biturbo var den første modellen som ble produsert med twin-turbo V6. Produksjonen skjedde i en turbulent periode i selskapets historie, og det ble meldt om ganske mange feil ved bilene. De ser fantastiske ut, og låter skikkelig bra. Jeg tror bilene trives bedre som entusiastbiler enn som leketøy for japper.

Maserati 3200 GT er undervurderte GT-biler som ble bygget med faglig assistanse fra selveste Ferrari.

Motoren er 3,2-liters twin turbo V8 32V – i standardutgave 370 HK. Denne klassikeren kan du nå importere uten engangsavgift på 20-årsregelen. Til venstre står for øvrig Maserati 228 – litt større enn standard Biturbo og med 2,8 V6 twin-turbo.

morgan plus 4 — Denne bilen ser splitter ny ut – fullstendig strøken. Er den ny? – eller restaurert? Det er det som er det fine med Morgan. Designet er tidløst og klassisk. Gir du bilen godt stell, har du sannsynligvis en bil du kan kjøre resten av livet.

Se også

Franske klassikere 5

Posted 14/08/2019 by Terje Bjørnstad

Dette er artikkel nummer 5 i en serie om fransk bilindustri og franske biler – sett med norske øyne i Frankrike.

Da Renault Norge for noen uker siden kjørte en reklamekampanje på Facebook for sin nye Captur, kom det mange surmagede kommentarer fra litt tilårskomne lesere. Ikke om Renault Captur, men franske biler generelt. Det hjalp ikke at dagens eiere roste sine biler opp i skyene.

Captur er et typisk resultat av moderne bilindustri på tvers av landegrensene. Det typisk franske er borte – på godt og vondt. Renault Captur kommer neppe til å bli trukket frem som et eksempel på fransk bilbyggerkunst.

At moderne franske biler mangler fransk særpreg, legger neppe noen demper på nybilsalget. Det franske særpreget hører fortiden til, noe som bidrar til å gi eldre, franske biler stadig høyere kultstatus. I Frankrike er det stor interesse for typiske franske biler – ikke minst blant unge mennesker. Luftavkjølte Citroën’er og små Renault’er har lenge hatt kultstatus. Nå ser det ut til at stadig flere franske biler omfavnes av lokale bilentusiaster.

Renault 12

Jeg kom over en Renault 12 under mitt siste besøk Syd i Frankrike. De var kjempepopulære i Norge, ikke minst stasjonsvognen. Du kunne ikke fått mer bil for pengene den gangen. Jeg oppfattet aldri Renault 12 som utpreget fransk. På mange måter kan den sammenlignes med dagens Captur.

Renault 12 var overraskende konvensjonelt konstruert i forhold andre Renault’er. Den hadde stiv bakaksel – ikke uavhengig fjæring som andre Renault’er. De geniale, plassbesparende torsjonsfjærene var erstattet med ordinære spiralfjærer. Modellen manglet mye av det man forbandt med fransk bildesign. Likevel – eller til tross for dette – var eierne meget fornøyde med sine biler – sikkert minst like fornøyde som dagens Captur-eiere.

Renault 12 hadde ikke spesielt lang holdbarhetstid, spesielt ikke på saltede veier, – en sjebne den delte med de fleste andre bruksbiler på den tiden.

Apropos kort holdbarhetstid…

Jeg kom også over en Fiat Regata. Neida, den ble ikke produsert i Frankrike, men ved Fiats Mirafiori-fabrikk i Italia. Likevel passer den svært godt til vår lille by med katalansk arkitektur. Den marineblå sedanen eies av en ung mann med interesse for latinske biler. Flere unge i byen, der jeg bor, tar vare på sånne biler. Det varme, tørre klimaet gjør at bilene ikke ruster. Da kan til og med biler som Fiat Regata få et evig liv hvis man ikke kjører dem til vrak.

Det er ingen hemmelighet at Regata hadde svært kort holdbarhetstid. For det første var de dårlig sammenskrudd og for det andre var rusten nådeløs. Bortsett fra det, synes jeg det var riktig hyggelig å kjøre Fiat Regata noen ganger på 80-tallet. Jeg likte lydbildet, som i hovedsak ble formidlet gjennom eksossystemet. Typisk italiensk. Så får man se mellom fingrene på at innvendige plastpaneler av og til løsnet under kjøring på dårlige veier.

Luftavkjølt er coolt

Luftavkjølte Citroën’er som 2CV, Dyane, Ami og Méhari er svært populære og prisene er nå stigende. Er du på utkikk etter noe ekte fransk, kan Citroën Visa være et bra alternativ. Tidlige versjoner hadde nemlig en litt forstørret luftavkjølt 2CV-motor, 652 ccm 34 HK og paraplygir. Drivverket kan vel betraktes som et forsøk på å føre 2CV-ånden videre. På veien kjører Visa på typisk «Citroën»-vis, mykt med lang fjæringsvei. Modellene ut over 80-tallet fikk etter hvert vannavkjølte bensin- og dieselmotorer fra Citroëns motorprogram – samt gulvgir. I Frankrike ruller det ennå svært mange Visa varebiler. Man ser dem over alt. De er fullt kjørbare selv om de ofte ser ganske mørbankede ut. Ved introduksjonen av Citroën Visa ble det luftavkjølte drivverket sett på som gammeldags, i hvert fall her hjemme. I dag er det franskt og coolt.

En annen fransk røver er lille Citroën LN og søstermodellen Peugeot 104. Disse er bygget på samme plattform som Citroën Visa. Jeg synes det er vanskelig å forestille seg at disse bilene egentlige er klassikere, – eller fremtidige klassikere. De ser alt for moderne ut. Dette er nemlig forløperne til dagens subkompakt-biler som for alvor tok av da Ford Fiesta ble introdusert noen år senere. Franskmennene var først.

Citroën 2CV

Citroën Dyane og Renault B90 i bakgrunnen

Citroën Acadiane

2CV-bølgen

I serien «Franske klassiskere» kommer man ikke utenom 2CV’ene. Tidligere var det ganske vanlig å se forlatte 2CV’er. I dag virker det som alle som kan reddes er pusset opp og kommet ut på veien. Noen ser ut som nye, andre har en patina over seg. Jeg kan ikke tenke meg noe mer fransk enn en «smattrende» 2CV gjennom trange bygater. Selv om 2CV-bølgen har sendt prisene oppover, kan man skaffe seg en brukbar doning til mellom 50-80 000 kroner.

Hvis du ikke er alt for kresen i forhold til «coolness», er Dyane et godt alternativ til 2CV. Den følger samme konsept, men har litt mer plass, litt mer komfort – og er kanskje mindre sær enn 2CV, for å si det sånn. Ledelsen i Citroën hadde tenkt at Dyane skulle blir etterfølgeren etter 2CV. Det paradoksale er at produksjonen av 2CV overlevde både Dyane og Visa. 2CV’ene rullet ut av produksjonsbåndene lenge etter at Dyane og Visa var historie. I motsetning til 2CV, står det fortsatt mange forlatte Dyane’r ute på landsbygdene. Den røde Dyane’n på bildene sto utenfor et verksted som bringer liv i gamle biler. Jeg tipper noen har planer med den. På samme sted står også en Acadiane – varebilutgaven av Dyane. Dyane’ne er sjeldne å se på veien, men Acadiane’ne holdes fremdeles i live – som praktiske nyttekjøretøy.

Strandbiler

Dyane/Acadiane deler plattform og drivverk med Citroën Méhari, den populære, åpne strandbilen som er laget av myk plastikk. Det skal visst være enkelt å skaffe deler til disse bilene. Med tanke på coolness, er vel Méhari en av de aller cooleste å kjøre til stranden med – i hvert fall her i Frankrike. Modellen kan minne litt om Mini Moke, som for øvrig nå produseres som elbiler.

I den lille havnebyen Port-Vendres kom jeg over noe så sjeldent som en ACL Rodeo. Det er Renault’s svar på Citroën Méhari. Renault benyttet Renault 4 som plattform for sin «strandbil».

Citroën Méhari

Tradisjonell Citroen Méhari

Citroën Méhari

Renault 4

Citroën HY

Til slutt tar jeg med en av de cooleste franske bilene for øyeblikket, varebilen Citroën HY eller H-type. Prisene på disse bilene har skutt skikkelig i været. Mange sier at HY følger trenden vi har sett med Volkswagen’s Type 2 – T1 og T2 – den såkalte hippie-bussen, samba’en, varebilen eller pickup. Den avbildede HY’en er i vanlig drift. Jeg vet ikke om den hadde et ærend i snekkerbedriften (avbildet) eller i grønnsaksbutikken ved siden av. Jeg tipper det siste. Hva kan vel smake bedre enn solmodne tomater fra Syd Frankrike fraktet bak på en Citroën HY?

Carspotting – Retningslinjer >>

Andre innlegg om franske biler

Port Vendres

Bilen som ga Audi sin identitet

Posted 26/04/2017 by Terje Bjørnstad

Dagens A4 bærer internbetegnelsen B9. Audis suksess startet imidlertid med denne modellen, en Audi 80 B1.

Når Audi’s historie skal fortelles, trekker man gjerne inn Horsch og Wanderer, luksusmerker fra mellomkrigstiden. Sannheten er at disse bilene aldri hadde noen innflytelse på Audi. Dagens Audi stammer fra enkle, folkelige bilmerker som DKW og NSU.

Dagens Audi?

Audi 80 B1 var «Die neue Leistungsklasse». Den ga Audi et nytt ansikt. Forgjengeren, Audi 60, bar også Audi-navnet, men internbetegnelsen F103 røpet at opphavet var DKW, – en videreføring av DKW F102 som var en putrende totakter.

Den nye Audi 80 med sine rette, elegante linjer ble Audis identitet i mange år. Ikke bare Audi, men også Volkswagen. Året etter dukket søstermodellen Passat opp, – deretter Golf og Polo. Alle med de samme rene linjene som Audi 80.

De første årene ble ikke Audi’ene solgt gjennom Volkswagens forhandlernett. Hvis du ønsket å ta en nærmere titt på den nye Audi 80, måtte du gå til Audi NSU-forhandleren. Dem var det ikke så mange av, og de holdt slettes ikke til i glasshus, som i dag – mer inne i bakgårder og lignende.

Da Audi 80 B1 ble lansert

Jeg var en ung mann som ennå ikke hadde førerkort. Jeg skrev likevel til Tyskland for å få brosjyre. Det fikk jeg med et maskinskrevet brev som henviste meg til det lille norske forhandlernettet. Så jeg stilte opp hos nærmeste forhandler – en lørdag sammen med faren min for å prøvekjøre vidunderet. Forhandleren hadde to demobiler stående ved huset sitt. Vi prøvekjørte en GL med forhandlerens tause, men vakre kone i baksetet.

Audi 80’s viktigste innovative tekniske løsning var «Negativem Lenkrollradius», eller negativ skrubberadius. Fabrikkens hjulvinkler skulle sørge for at bilen holdt seg stabil under bremsing på ujevn veioverflate, eller ved punktering. Tidsskriftet Auto Motor und Sport satte opp en testbane med tørr asfalt i det ene hjulsporet og ei vannsklie i det andre. Så lot de Audien bråbremse fra 80 km/t. Det fungerte bra.

En annen teknisk nyhet var plasseringen av tannstanghuset over motor og girkasse slik at styringen ikke skulle bli trykket inn i kupeen ved sammenstøt. Rattstammen var selvfølgelig også konstruert for å bli deformert.

Audi 80 B1 hadde da, som nå, langsstilt motor plassert langt frem over forakslingen. Radiatoren var flyttet til siden i motorrommet for ikke å stjele plass i lengderetningen. Til tross for beskjedne ytre mål, var bilen «godt pakket» slik at den tilbød rimelig gode plassforhold.

Til ingen nytte

Jeg greidde aldri å overtale faren min til å kjøpe Audi 80. Mannen på 1,92 meter fant ingen god kjørestilling i Audi og bestilte seg i stedet en ny Saab 96 V4 uken etter. Rimeligste Audi 80 L med 1,3 liters motor og 55 HK kostet vel 34 000 i 1973, – akkurat det samme som Saab’en. Audi 80 GL kostet 41 000, – samme pris som en Volvo 142.

Jeg har tatt bilder av en flott 1975 modell. Det er en L, som originalt har 1,3 liters motor på 55 HK. De fleste valgte 1,5 liters motoren med 75 hester. Den fine GL-grillen med doble frontlykter kler bilen godt. Til tross for god teknikk, høy kvalitet og godt design er det ikke mange B1 igjen på veien.

En bil som hører hjemme i Memory Lane.

1975 Audi 80 med GL-utstyr (grill og svart gummilist på støtfangerne).

Teknikken viste hvordan Negativem Lenkrollradius fungerer under nødbrems.

Audi 80 startet en litt minimalistisk designtrend.

Klikk på et bilde for større format.
Click on a picture to enlarge.
Cliquez sur une photo pour l’agrandir.

Se også

Audi i dag

Vårmønstring av sportsbiler

Posted 09/05/2016 by Terje Bjørnstad

Med egenvekt på rundt 600 kilo og 136 hester er Caterham 7 en typisk sportsvogn.

Nå tyter sportsbilene frem!

Forestill deg et helt jorde fullt med Porscher, deretter ett til med Mercedeser, ett med BMW’er, ett med japsebiler, ett med amerikanere, – og hele publikumsområdet fullt av italienske og engelske vogner. Det er inntrykket du får når du besøker Norsk Sportsvogn Klubbs årlige vårmønstring på Øvrevoll Galoppbane. Jeg rakk ikke å se på mer enn en brøkdel før showet var over. Det nytter ikke å ligge å dra seg om morgenen hvis man skal se alle bilene.

Jeg har lagt bildene fortløpende utover i alfabetisk rekkefølge med Alfaer, Ferrarier, Jaguarer, Lotuser, MGB’er, med fler, og kommentert under hvert bilde.

Bli med rundt!

1969 Alfa Romeo Spider 1750 Veloce 118 HK i original stil. — 1969 Alfa Romeo Spider 1750 (twin cam) Veloce 118 HK i original stil.

Stålfelger med kapsler var helt vanlig på en Alfa for nesten 50 år siden. — Tidlige Spider’e hadde denne vakre «round tail» hekken. Autentiske stålfelger med kapsler (I like).

Innvendig kan det føles trangt for en fullvokst nordboer. Girspaken plassert høyt opp på midtkonsollet har fulgt modellen hele dens levetid. — Innvendig er det trangt for en fullvokst nordmann. Stående pedaler og girspaken plassert høyt opp på midtkonsollet har fulgt modellen hele dens levetid.

Sannsynligvis en serie III med 2000 motor. Form og konsept fra 60-tallet. En ekte klassiker. — En serie III «duck tail» med Alfas populære twin cam 2000 motor. Form og konsept stammer fra 60-tallet. En ekte klassiker.

1960 Ferrari 250 GT med 3 liters V12. En klassisk Gran Turismo. — 1960 Ferrari 250 GT med 3 liters V12. Klassisk Gran Turismo.

2009 Ferrari California, 4,3 liter V12 med 460 HK.

En stilmessig og funksjonell cockpit med klare signaler om at det er en Ferrari.

Vi beveger oss videre til en 2010 Ferrari California.

Ingen grunn til skjule sånne vakre bremser.

En vakker hekk, spesielt måten eksospipene er stacked.En flott Mondial i bakgrunnen. — En vakker hekk, spesielt måten eksospipene er stacked. En flott Mondial i bakgrunnen.

Ford GT40 - en av verdens mest ettertraktede sportsvogner. — Ford GT40 – en av verdens mest ettertraktede sportsvogner. Alpine A310 fra Renault i bakgrunnen.

Rendyrket sportsvogn. 5 liters drivverk. Jeg er usikker på om denne 1976 modellen kan være en replika. — Rendyrket sportsvogn. 5 liters drivverk. Denne 1976 modellen kan kanskje være en replika, altså bygget opp i ettertid med riktige komponenter.

Ett av mine yndlingsmotiver, - dash og cockpit på en sen Etype. — Ett av mine yndlingsmotiver, – dash og cockpit på en Etype serie III.

Du må helt innpå for å se alderen her. Dette er trolig en 72-73 modell. — Du må helt innpå for å se alderen her. Dette er en Serie 3 modell fra 1973-74.

V12, BRG color og tan hide interiør. — Joda, alt stemmer her – V12, ekefelger, BRG farge og tan hide interiør.

Det var stor interesse for denne Etypen.

Liker man Etype, liker man også forgjengeren, XK 150 coupé.

TIdstypisk 50-talls interiør med stort treratt og midtplasserte instrumenter.

Under panseret på denne 1958-modellen befinner det seg 190 hester.

Vi, som fulgte med rally på 80- og 90-tallet, oppdaget Lancia Integrales fantastiske veigrep. — Vi, som fulgte med rally på 80- og 90-tallet, fikk med oss Lancia Delta Integrales fantastiske veiegenskaper.

Dette handler 211 HK, firehjulstrekk og en bil på under 4 meter. — Dette handler om 211 HK, firehjulstrekk og en bil på under 4 meter.

Lancia Delta kom i produksjon tidlig på åttitallet, mens Lancia samarbeidet med Saab. Her en herlig åttitallsdetalj.

Lotus Elise - ekte britisk sportsbil som passer godt rundt en galoppbane. — Lotus Elise – ekte britisk sportsbil som passer utmerket i et britiskinspirert hestesporsmiljø.

Interiøret (og komforten) er enkelt - på grensen til primitivt. Tidlige utgaver med motorer fra Rover (Honda) og senere fra Toyota. — Interiøret (og komforten) er enkelt – på grensen til det primitive. Tidlige utgaver med 1,6-1,8 motorer fra Rover (Honda) og senere 1,8 fra Toyota (122 eller trimmet opp til 200+).

MGB'er fra 70-tallet ser helt nye ut. — MG’ene fra 70-tallet ser helt nye ut. Mange mener plaststøtfangerne ødela særpreget (hvite modellen).

Meget vakker farge på denne 72-modell MGB 1800.

De "riktige" MGB-felgene. I bakgrunnen er MGB'enes etterfølger - Mazda Miata (MX-5). — De «riktige» MGB-felgene. I bakgrunnen ser vi MGB’enes uoffisielle etterfølger – Mazda Miata (MX-5).

Fra Miata-sletten. Nye Miata i forgrunnen. Du kan få en brukbar Miata fra under 100 000 (Finn.no) — Fra Miata-jordet. Nye Miata i forgrunnen. Du kan få en brukbar Miata fra 70-90 000 (Finn.no)

Fra defileringen rundt paddocken. Dette er en 2016 Porsche GT3 RS. Stolt far og sønn i en av treffets aller fineste biler. — Fra defileringen rundt paddocken. Dette er en 2016 Porsche GT3 RS, en av treffets aller fineste biler.

På TVR-standen tok jeg dette bildet av en 70-modell Tuscan. Designmessig har den faktisk visse likhetstrekk med norske "Troll". Også denne er laget i glassfiber, men 3-liters V6 (Capri-motor) i stedet for to-takter... — På TVR-standen tok jeg dette bildet av en 70-modell Tuscan. Designmessig har den faktisk visse likhetstrekk med norske «Troll». Også denne er laget i glassfiber, men 3-liters V6 (Capri-motor) i stedet for to-takter…

Til slutt litt reklame... — Til slutt litt reklame…

Syd-Franske youngtimers

Posted 10/04/2016 by Terje Bjørnstad

I Syd-Frankrike ved foten av Pyreneene, mot Spania, ruster ikke bilene. Utrolig men sant. Derfor er det mulig å finne biler som hjemme for lengst er blitt til «kjeks». Mange av Frankrikes folkebiler, som Citroën 2CV og Renault 4, holdes ennå i live og er i daglig bruk.

En av mine tidligere biler var en 1977 Renault 4L, 850 ccm med 34 hester – om jeg ikke husker feil. En morsom, lettkjørt og komfortabel bil hvor kunne betjene ratt, blinklys og paraplygir samtidig med en hånd. Få biler i Oslo greidde å komme opp i 50 km/t raskere enn meg, men forbikjøringene måtte planlegges godt på forhånd.

Jeg har vært rundt gater og veier i Frankrikes 66. distrikt, Pyrénées-Orientales, og tatt snapshots av Syd-Franske youngtimers – biler som ikke er så vanlig her hjemme. Bildene viser også litt av omgivelsene i landsbyene i regionen.

2CV - sen kampanjemodell - som kunne trenge litt TLC. — Citroën 2CV – kampanjemodell – som har stått lenge. Fotografert i Maureillas-las-Illas.

Citroën 2 CV Fourgonnette

2CV Fourgonnette, ukjent årgang

Peugeot 304

Rallybiler

Mens jeg var ute å syklet i Amelie-les-Bains kom jeg over rallybiler på en transport-etappe i forbindelse med Rally Vallespir. Selve løpsetappene var oppe i fjellsidene. Dit ville jeg ikke rekke med sykkel – ei heller på stengte veier. Ta bilder av biler i fart er vanskelig. Her er noen av bilene som var med.

Resultater

Noen mer vanlige biler

Tar til slutt med en engelskmann på franske 66-skilter. Triumph TR4. Bilen til høyre er en 2010-2011 Reanult Wind, som faktisk er nokså sjelden også i Frankrike.

Amerikafest på fransk

Posted 04/04/2016 by Terje Bjørnstad

I år gikk den 11. Amerikafest (Fête Americaine) av stabelen på stranden utenfor den lille franske landsbyen Argelès-sur-Mer ved Middelhavet – like ved den spanske grensen. Hver vår samles Amerika-venner til show med musikk, dans, god mat, salgsboder, oppvisninger, amerikanske motorsykler og biler. Alt i en amerikansk ånd. Vi har vært der og tatt noen bilder blant cowboyhatter, Elvis’er og Pin-up’er i amerikansk 50-tallstil.

En liten kuriositet for oss som er norske, var da hele plassen svingte seg i line-dance til tonene av «Møkkamann» fra den norske gruppen Plumbo. Det fikk oss som var norske, til å føle oss hjemme.

Plymouth Special Deluxe Convertible

amerikafest — Staselig doning for sin tid.

1950 Special Deluxe Convertible

Buick Sedanette

1949 Buick Super

1949 Buick Sedanette

Chevrolet Corvette mk6

2005-2013 Chevrolet Corvette C6

Ford Mustang Shelby Cobra

Cobra-symbolet er ingen fake.

2005 Ford Mustang

Amerikanere

2005-2010 Hummer H3.

2005-2010 Hummer H3 (Pyrénées-Orientales FR, 2016).

1967-1970 Cadillac Eldorado.

1977-1979 Ford Thunderbird

Volkswagen

1967 Volkswagen (Pyrénées-Orientales FR, 2016).

Volkswagen T2 Transporter på stranda (Pyrénées-Orientales FR, 2016).

Renault 4CV

1960 Renault 4 CV

Motoren var som et smykke. Her med rødt topplokkdeksel, registerdeksel og dynamohjul.

Matra Murena

Amerikansk-inspirert

Sportsbilpreg

Mstrs felger

Med 1.6 motor – 92 HK

Stemningsbilder

Jeg tar også med et stemningsbilde av korrekt antrukne borgerkrigssoldater (foto: Jonny Bunæs).

Se også

Amerika-fest i Frankrike

Strandpromenaden med country- og rockabilly-musikk og folk som danser linedance som om de aldri har gjort noe annet. Innimellom høres buldringen fra amerikanske kjøretøyer. Se mer >>

Argeles-sur-Mer

Gatelangs i Roma

Posted 28/06/2015 by Terje Bjørnstad

Bli med på en snartur til Roma og se hva man kan finne langs gatene der!

Fiat 500 er som skapt for byer som Roma. Du ser dem over alt. Ikke bare de nye utgavene, men også forbausende mange av den gamle «Nuova 500» – modellen som dukket opp i 1957 og avløste den populære «musa». Det er kanskje en overdrivelse å si at Fiat 500 fra tiden 1957-1975 lever i beste velgående. Mange er nemlig i temmelig dårlig forfatning etter å ha levd flere tiår i Romas nådeløse trafikk og sjødesløse parkeringskultur.

Sett i ettertidens lys, er det klart at Fiat 500’er bygget mellom 1957-1975 har vært gode biler. Det enkle er det beste – og får lengst holdbarhet. Det er ikke like lett oppdrive polskbygde etterfølgere som Fiat 126 og den horribelt stygge Cinquecento. Den aller nyeste Fiat 500 er jo også bygget i Polen. Vil den holde seg like lenge på veien som sitt forbilde, Nuova 500, tro?

Jeg tror et vellykket design bidrar til at en bilmodell holder seg lenge i gatene, som Nuova 500, – og kanskje dagens modell.

roma-biler-5

Man tenker ikke akkurat at vår tids 500 er noen stor bil, men sammenlignet med Nuova 500 ser den faktisk stor ut, for ikke å snakke om Countryman’en i bakgrunnen. Den avbildede Nuova 500 er produsent etter 1972.

roma-biler-79

En av de gamle 500’s store fordeler er at de kan parkeres på tvers. Her en vakker modell rundt 1970.

roma-biler-49

Mange av de gamle 500’ene er i samme forfatning som denne, som kommer fra Agrigento i syd. Tidligere reparasjoner med stålplast og bulker i fleng.

roma-biler-51

Fronten vitner om masse fysisk kontakt ved tidligere parkeringer. Problemet er at nyere bilers støtfangere treffer over 500’ens støtfanger.

roma-biler-29

En franskmann i Roma. Jeg liker de gamle skiltene. Svært dekorative.

roma-biler-57

En staselig etterkrigs Fiat 1100 Camioncino, cirka 1950, som har blitt pyntet med ekstra krom i fronten, restaurert og plassert i et handelsstrøk med blomster på planet.

roma-biler-59

Jeg gikk forbi en vakker Bentley rigget for bryllup – og en enda vakrere brud. Jeg valgte å fokusere på buskene for å gi følget litt anonymitet.

roma-biler-69

Ikke så vanlig å se en original Mini på gaten. Dette er en Mark III fra rundt 1970 i original forfatning, sannsynligvis produsert i Italia.

roma-biler-71

Legg merke til instrumentpanelet. Tradisjonelle instrumenter er valgt i stedet for det midtplasserte instrumentoppsettet.

roma-biler-65

Denne Ferrarien skulle benyttes i ett eller annet demonstrasjonsformål. Jeg er ikke sikker på om jeg ville valgt samme blåfarge på min Ferrari.