Har du noen gang vært inne hos en Ferrari-forhandler, – en som selger nye Ferrarier? – Eller Lamborghini’er?
London har minst 2 autoriserte Ferrari-forhandlere og 1 autorisert Lamborghini-forhandler. Dit kan du gå for å bestille deg en flunkende ny bil. Du bare ringer på døren, så blir du sluppet inn for å se på utstillingsmodellene. Kanskje se fargeprøvene og kjenne på hudprøvene i rommet ved siden av, mens du nyter en kopp te …
Eller, du kan stå utenfor å kikke på modellene gjennom glassruten. Alternativt, kan du gjøre et virtuelt besøk. Ferrari- og Lamborghini har presentasjoner på Google, der det finnes en Streetview funksjon for å bevege deg inne i de trange forretningslokalene i Kensington. Klikk på bildene for å avlegge et virtuelt besøk til disse bilforretningene.
Å se på nye biler man ikke har råd til, kan være en blandet opplevelse. Vel er det hyggelig å se flotte biler på nært hold, men det er ikke hyggelig å bli minnet om at man ikke har nok penger.
«19 290 kroner pr. måned» , sto det på en McLaren ved utstillingsvinduet. Jeg sto utenfor lokalene til AutoXO på Ramstad utenfor Oslo. Det var søndag, og butikken var stengt. Jeg ville bare ta en titt. Jeg var ikke alene. Det var en strøm av folk som kom innom for å se på bilene som sto parkert på utsiden. Av bakgrunnsnakk hørte jeg noen som ikke bare var innom tilfeldigvis. De virket å være i kjøpemodus.
Det er vel typisk at når ny modell dukker opp hos en forhandler, så forsvinner den med salgssjefen på hyttetur i stedet for å stå til rådighet for potensielle kunder. Hva vet jeg? Kanskje en av AutoXO’s selgere tar med seg en eller annen fet bil på hytta, for eksempel en Lamborghini Levante? Men, på vegne av bilentusiaster i Oslo-området setter jeg stor pris på de flotte bilene som for tiden står oppstilt like ved Esso-stasjonen på Ramstad, på E18 vestover like etter å ha passert Høvik kirke.
Har du ikke anledning, kan du bli med meg på visning her!
Tønsberg MC, Tønsberg Automobilklubb og Corvette Club Norway avdeling Vestfold, Telemark og Buskerud stilte ut sine historiske doninger inne i Fix Arena på Eik utenfor Tønsberg.
I Tønsberg kunne besøkere stifte bekjentskap med bilmerket Troll. Ikke bare én, men to. Jeg har alltid trodd at prosjektet strandet fordi gründerne tok seg vann over hodet, men Troll var som skapt for lav-serie produksjon og et gryende norsk bilmarked. Det var norske myndigheter som stanset prosjektet, visstnok på grunn av handelspolitiske grunner.
For første gang fikk jeg se Volkswagen type 81, – en sjelden varebilversjon, tilsynelatende basert på bobla. Etter hva jeg har greidd å finne ut, ble bilen konstruert like etter krigen. Volkswagen brukte Kübelwagens understell og boblas frontparti. Baklyktene stammer fra T1 Transporter. Litt etter prinsippet «man tager vad man haver». Jeg er sikker på at ingeniørene som senere utviklet den første Variant, må ha hatt Type 81 i tankene. Dette er en meget sjelden modell – og den finnes altså i Tønsberg!
Dårlige fotoforhold
Biler utstilt i idrettshaller blir aldri bra når de skal fotograferes. I hvert fall ikke med automatkameraer. Belysningen gjør at kameraene sliter med å finne korrekt fokus. Derfor kommer jeg til å vise biler som sto parkert på utsiden. Det var mye fint å se der også. Du vet at du har kommet til et motorshow når du parkerer ved siden av to strøkne Ford V8 fra 30-tallet.
Corvetter
På veien til hallen passerte jeg noen flotte Harley-motorsykler. Mange av besøkerne hadde nemlig tatt turen på to hjul. Noen av de mest strøkne syklene tror jeg nok tilhørte medlemmer av arrangørklubben Tønsberg MC. Likeså de flotte Corvettene som sto strategisk parkert inne på området.
R8 er blikkfang
Biler med synlig midtplassert motor er vanskelig å passere uten å ta en nærmere titt. En kan si at Audi R8 er Lamborghini med Audi-ringer. Den midtplasserte motoren på denne bilen, er imidlertid Audis egen 4,2 liters FSI V8. Senere modeller har Lamborghinis V10-motor. Skjønt, hva som er Audi og hva som er Lamborghini, kan være vanskelig å avgjøre når selskapene befinner seg under samme paraply.
Utenfor sto skipsreder Lorentzens flotte Humber Super Snipe. Med sine panoramavinduer ser den amerikansk ut, men er britisk. Man ser at innvendig er det britisk skole som gjelder. Det var flere fine Amcars, også. Noen kom og noen dro. Chevy Parkwood er ikke noe man ser hver dag. Denne 1959-modellen er Belair stasjonsvogn. Den har 3 benkerader, 2 forovervendt og én bakovervendt. Jeg tror det er mulig å stappe inn 9 mennesker i denne cruiseren.
Bevar vinyltaket!
Jeg stanser også ved denne 1969-modell Catalina’en. Denne er jeg sikker på at jeg har sett tidligere, men husker ikke hvor eller når. Jeg liker fargekombinasjonen, sølv med sort vinyltak. Av egen erfaring vet jeg at under vinyltaket kan rusten lett komme til. Dette taket så ut til å være lagt på nytt i nyere tid. Vinyltak var populært ekstrautstyr på slutten av 60-årene og helt frem til 1980, spesielt på amerikanske og amerikansk-inspirerte modeller som Ford og Opel, – og alle japsemodellene som ble solgt i USA. Jeg ser ingen comeback for vinyltak på nye biler, men håper at gammelbileiere tar seg tid og råd til å erstatte eksisterende vinyltak. Jeg er sikker på at de fremdeles kan skaffes fra ett eller annet lager.
Saab Sport
På 60-tallet var en rød Saab 96 Sport en skikkelig pappa-racer. Totakteren på 850 kubikk ga 56 HK og hadde separat oljetank til totaktsoljen. Utvendig skilte den seg ut med pynteringer på hjulene, ekstra pyntelister nederst på sidene, samt «Saab Sport» på koffertlokket. I USA ble Saab Sport markedsført under det eksotiske navnet «850 Monte Carlo». Standardmodellen hadde 42 hester i 1966. Den nye fronten, «långnosen», kom i 1965. Det var en sånn bil jeg lærte å kjøre i. Fire gir på rattet og frihjul. I svingene var det bare å styre og gi full gass, – selv når du kom inn litt for fort. Nølte du, gikk det rett frem, takk og farvel …
Man skal kanskje være forsiktig med å kåre den vakreste Cadillac. Etter min mening har 1964 Cadillac Deville de fineste proporsjonene og finner som er akkurat passe, uten å være vulgære – vel, kanskje litt …
Og når det gjelder utstillingen inne i hallen så var den kjempefin. Flere flotte Corvetter, noen særdeles sjeldne biler, noen med lokal historikk, noen morsomme, for ikke å glemme MC-avdelingen.
Vi har lang vinter i Norge. Derfor har jeg stor sans for mennesker som lar livet gå sin gang selv om det er mørkt, sølete, glatt – og av og til hvitt. De bruker sjarken hele året, tar en sykkeltur selv om det er vinter, – og kjører gjerne Lamborghini året rundt.
Hvis Audi R8 blir for kjedelig, kan du alltids velge Lamborghini. Bilmerket holdt visstnok på å gå dukken en gang i tiden, men ble snudd på rett kjøl av tysk kapital og dyktige Audi-ingeniører. Jeg parkerte ved siden av en Huracán LP 580-2 her om dagen. Den oransje fargen lyste opp blant alle gråtonene som befant seg på parkeringen. BMW og Mercedes med skiboks er fint, men får ikke pulsen til å stige noe særlig. Det gjør en Lamborghini.
I likhet med R8 leveres Huracán i to karosseri-versjoner, Coupé og Spyder. Avbildet modell er en 580-2, med V10 580 hester og bakhjulsdrift. Du kan også få den med 610 hester og drift på alle fire. Broren til Huracán, Audi R8, leveres med en V10 på 540 hester og en på 610, begge med bakhjulsdrift og samme godlyd som i Huracán.
Da jeg tidligere i høst fikk utlevert en oransje Renault, uttrykte jeg misnøye med fargevalget. Oransje? På en helt vanlig Renault? Er ikke det litt vågalt blant alle de grå bilene? På en Huracán, derimot, virker fargen helt naturlig.