Cars & Coffee på Øvrevoll
Arrangementet er et møtested for bileiere med ny-shinete biler. Det er også åpent for publikum, de av oss som parkerer utenfor og rusler rundt bilene den relativt korte tiden de står utstilt. Noen titter under motorpansere, noen sjekker avstand mellom dekk og hjulbue, noen kikker inn gjennom åpne ruter.
Det er vanskelig å peke ut noen favoritter. Et par flotte Ferrarier, kanskje? – eller en Cressida? Det er flere Ferrari’er på veien enn Toyota Cressida, – som for eksempel den som møtte oss da vi ankom. Jeg vet ikke hvor mange Cressida som finnes igjen idag. Den utstilte bilen er i hvert fall en skikkelig nostalgi-perle!
Ferrari 430 er en «liten» Ferrari, men like fullt en ordentlig kjøremaskin
Den har en midtplassert V8 – ikke V12 som de større Ferrari’ene har. Dette er en Scuderia med karbonfiber for lavere vekt, samt at motoren har fått en effektøkning. Jeg tror vi snakker om 510 HK på under 1300 kilo bil. Til tross for at modellen har noen år på baken, finnes moderne elektronikk og utstyr.
Det er langt mellom hybridbilene på Cars & Coffee
Jeg er litt ambivalent med hensyn til fronten på nye Lexus’er. Jeg synes ikke den kler de høybygde SUV’ene så bra, men denne Lexus RC300h ser fantastisk ut fra denne synvinkelen. Grillen ser ut som om den sluker veien og gjør seg ekstra bra på en senket bil, som denne.
I standard RC300h er det to motorer, – en 2,5 liter bensin som yter 181 HK, og en el-motor som yter 143. Til sammen er det mulig å få ut 221 HK og et dreiemoment på 450 Nm. Nybilprisen på toppmodellen med F-Sport er 637 900. Avgiftene gjør det relativt gunstig å velge hybrid. Og så kan de modifiseres til fine gatebiler, som denne.
Ekte herregårdsvogner
Det er vanskelig å passere to Volvo Amazon Herregårdsvogner parkert ved siden av hverandre. Amazon (121) og 140-serien fikk B20-motorer fra modellår 1969. De to Amazonene er en av de aller siste som ble produsert. Jeg konstaterer at de har de brede stålfelgene. Volvo innførte begrepet «herregårdsvogn» som en skandinavisering av det engelske «Estate car». Ingen andre produsenter tok i bruk denne betegnelsen. Det er få 5-dørs biler som er mer herregård enn disse to.
Kurant den dag i dag
Forleden kom jeg over et bilde av en gammel motor på Facebook. Motoren tilhørte et skogsvrak. Jeg punchet inn serienummeret på Google og fant ut at det var en sekser som hadde sittet i en W180, Ponton-Mercedes’en fra 50-tallet, – ingen ringere enn 220 S. Motoren ble også brukt i 50-tallets fineste Mercedes-minibusser med ekstra vinduer i taket, samt i Unimog. Det finnes ennå deler på eBay til disse fine bilene. En bil som i dag ser nokså liten ut til å være prestisjebil. Men den var i sin tid priset som en Cadillac.
Fiat 850 Coupé var et helt vanlig syn på norske veier
Jeg kan likevel aldri huske å ha sett Abarth-versjonen noen gang. Jeg fikk ikke høre låten av akkurat denne bilen, men regner med at den låter skikkelig Abarth. Det var i sin tid flere 850-eiere som ettermonterte eksosanlegg fra Abarth for å få den rette lyden. Motoren yter 64 Hk i forhold til 47 HK i standardmodellen. Fiat 850 og 850 Coupe har aldri vært noen sinker på veien. Ei heller i Abarth-utgaven.
Audi’s bestemor
– «Hvor mange ringer er det?» spurte den ene karen mens den andre talte ringene i DKW-logoen.
– «Det er fire! Har ikke Audi også fire ringer, da?»
– «Nei, den må da minst ha fem!» svarte den første karen.
Mange har vanskelig for å tro at Audi har sine røtter i DKW. Man snakker om prestisjemerker, som Horsch og Wanderer, – men den første selvstendige Audi-modellen, Audi 60, var visuelt sett nesten en kopi av DKW AutoUnion F102, som for øvrig delte mekanikk med DKW Autounion 1000 «Der Sonderklasse», – som igjen stammet fra F91 – også den Sonderklasse. Alle disse var lette to-taktere med gode kjøreegenskaper.
Og Cressida …?
Synes du at du har sett denne blå japaneren før? Det har du sannsynligvis gjort. Den går nemlig på TV om dagen, i en reklame for Opplysningstjenesten 1881. En ung mann kjører land og strand rundt i akkurat denne Cressida på jakt etter «Kvinnen i sitt liv». Se reklamen her
Se også:
I dag, 7. april, åpnet Ferrari Land – en nybygget fløy til den populære fornøyelsesparken PortAventura Park i Salou, en time sør for Barcelona. Hovedinngangen er bygget som en gedigen rød Ferrari-skulptur.
Salou er et populært feriemål, ikke minst for spanjolene selv. Det finnes fine strender nedover mot Cambrils. Ving selger pakketurer der du lander på Reuss flyplass, bare noen minutter unna. Du kan også kombinere med et opphold i Barcelona. Fra flyplassen (BCN) tar du flytoget fra terminal 2 til Sants, – derfra tog til Salou. Togbillettene er populære, så det kan lønne seg å forhåndsbestille dagen i forveien på 
Sportline er en utstyrsvariant Volkswagen benytter på flere av sine modeller. Det handler utelukkende om utstyr, samt motorvalg som fremhever det sportslige. Transporter Sportline tilbys kun med 2,0 180 HK BiTDI, – en motor som ikke gjør skam på det sportslige preget. Bi-turbo motoren hadde en del barnesykdommer i T5, mens dagens T6- og Amarok-installasjoner skal være friskmeldte. Utstillingsbilen hadde 7-trinns DSG, men kan også leveres med 6 trinns manuell kasse. Det finnes ingen alternativ med 4-motion – i hvert fall ikke for det britiske markedet.
En herlig blanding av bobler og busser fra hele Europa møtte på årets Volksworld. Ikke bare i utstillingsområdene, men også ute på parkeringsplassene, og på plenene der folk overnattet i bussene sine. Kun folkevognbusser, selvfølgelig. Besøkere var oppfordret til å ankomme kvelden i forveien for å slippe bilkøene på åpningsdagen. 
Det er tydelig at tidlige folkevognbusser er verdt sin vekt i gull nedover i Europa. Flere utstillere på Volksworld hadde spesialisert seg på innredningsløsninger. Det er nemlig mulig å bruke mye omtanke og penger på interiøret. Jeg likte godt løsninger basert på finerplater i tre. Det forsterket veteranpreget på en fin måte. Andre satset på plastic-fantastic. 70-tallets T2-busser egner seg fint for sånne løsninger.
Stilmessig går det mye i ratlook og senking med ekstreme hjulvinkler. De er tøffe og veldig flotte fotomotiver, men jeg kan ikke forestille meg at de kjører særlig bra. Personlig foretrekker jeg mer originale biler, – sannsynligvis fordi jeg opplevde disse i mine egne guttedager på 60-tallet. Kameraten min hadde en T1 dobbeltkabiner, naboene en 53-modell boble med delt bakvindu, og det var stas da fetterne mine kom på besøk i sin sitrongule boble fra 59. 
