Jeg er på Mageli Camping ved det idylliske Losnavannet i Gudbrandsdalen. Det er fortsatt sommer. Sjøen er ennå grønn etter årets smeltevann. Søndagen har våknet til liv. Folk sitter ute med kaffe og frokost. En kar er i full gang med å bygge spikertelt.
Oldschool Toyota
Innimellom bobiler og moderne campingvogner skimter jeg noen fine gamle Toyotaer. Artig gjensyn, tenkte jeg. For 30 og 40 år siden ville campingplassen vært full av biler som Corolla, Carina, Cressida og kanskje en og annen Crown. Det var da bilene var lakkerte i forskjellige farger – og familier kunne dra på ferietur i en Corolla. Toyotaene er på ingen måte forsvunnet fra campingplassene, men de ser annerledes ut i dag. Det var ikke T-Forden som fikk Norge på hjul. Det var Toyota.
Enkle og holdbare
De første japanske bilene utmerket seg ikke med spissteknologiske finesser og banebrytende design. De var heller en tanke sidrumpede. Filosofien var «keep it simple» for å holde prisene lave og kvaliteten høy. Et konsept som slo svært godt an.
1979 Toyota Cressida
Cressida (MX32)
Jeg er imponert over hvor bra Cressida tar seg ut – sett med dagens øyne. Jeg tenker ikke på dem som gamle biler, skjønt de to bilene i dette innlegget er over 40 år gamle. Det flotte inntrykket blir forsterket av at bilene har fått ny farge, oppgraderte hjul og senket. Motormessig ble alle Cressida’ene til Norge levert med en 2-litersmotor med 90 HK. I andre deler av verden kunne man få den med Toyotas flotte rekkesekser 2,6 og 2,8. I dag finnes flere alternativer for å oppgradere til noe mer moderne under panseret.
Toyota Corona og Toyota Corolla E20
Corona og Corolla
Den røde bilen er en Corona – en av de første modellene som ble tatt inn til landet. Corona’ene skulle vise seg å være veldig driftssikre og la grunnlaget for Toyotas vekst. Verdensbilen Corolla var heller ingen skuffelse. Sennepsgult var en svært populær farge da andre-generasjons Corolla E20 kom i 1970. Den var så populær at produksjonen fortsatte et par år etter at etterfølgeren ble lansert som 1975-modell.
Stilrent og enkelt – typisk CorollaDenne kom i flere utgaver, blant annet som stasjonsvognDen ultimate familiebilen er en lysblå Crown stasjonsvogn
Crown
Fra 1975 kunne Corolla leveres som stasjonsvogn. Den drøyt 4-meter lange bilen ble populær som familiebil. Men den riktige drømmebilen for en familie var en lyseblå Crown stasjonsvogn. Få biler var så pålitelige som Crown. Ikke så rart at modellen ble populær hos datidens drosjeeiere.
Arrangementet er et møtested for bileiere med ny-shinete biler. Det er også åpent for publikum, de av oss som parkerer utenfor og rusler rundt bilene den relativt korte tiden de står utstilt. Noen titter under motorpansere, noen sjekker avstand mellom dekk og hjulbue, noen kikker inn gjennom åpne ruter.
Det er vanskelig å peke ut noen favoritter. Et par flotte Ferrarier, kanskje? – eller en Cressida? Det er flere Ferrari’er på veien enn Toyota Cressida, – som for eksempel den som møtte oss da vi ankom. Jeg vet ikke hvor mange Cressida som finnes igjen idag. Den utstilte bilen er i hvert fall en skikkelig nostalgi-perle!
Ferrari 430 er en «liten» Ferrari, men like fullt en ordentlig kjøremaskin
Den har en midtplassert V8 – ikke V12 som de større Ferrari’ene har. Dette er en Scuderia med karbonfiber for lavere vekt, samt at motoren har fått en effektøkning. Jeg tror vi snakker om 510 HK på under 1300 kilo bil. Til tross for at modellen har noen år på baken, finnes moderne elektronikk og utstyr.
Til salgs for 1 990 000. Se annonsen her Du får F430 billigere enn dette, men denne etterlater et inntrykk.Ferraris modellserie med V8 startet med «Magnum-Ferrarien» 308 og forsatte med 328, 348, 355, 360, 430, 458 og 488. Dette er Ferrari 430 i nærbilde.
Det er langt mellom hybridbilene på Cars & Coffee
Jeg er litt ambivalent med hensyn til fronten på nye Lexus’er. Jeg synes ikke den kler de høybygde SUV’ene så bra, men denne Lexus RC300h ser fantastisk ut fra denne synvinkelen. Grillen ser ut som om den sluker veien og gjør seg ekstra bra på en senket bil, som denne.
I standard RC300h er det to motorer, – en 2,5 liter bensin som yter 181 HK, og en el-motor som yter 143. Til sammen er det mulig å få ut 221 HK og et dreiemoment på 450 Nm. Nybilprisen på toppmodellen med F-Sport er 637 900. Avgiftene gjør det relativt gunstig å velge hybrid. Og så kan de modifiseres til fine gatebiler, som denne.
Det finnes mye lekkert i hybrid om dagen, – men få lekrere enn denne Lexus RC300h.
Ekte herregårdsvogner
Det er vanskelig å passere to Volvo Amazon Herregårdsvogner parkert ved siden av hverandre. Amazon (121) og 140-serien fikk B20-motorer fra modellår 1969. De to Amazonene er en av de aller siste som ble produsert. Jeg konstaterer at de har de brede stålfelgene. Volvo innførte begrepet «herregårdsvogn» som en skandinavisering av det engelske «Estate car». Ingen andre produsenter tok i bruk denne betegnelsen. Det er få 5-dørs biler som er mer herregård enn disse to.
To Volvo 121 Amazon med B20-motoren som kom i 1969.Som hentet fra en Volvokatalog. Nærmest er en Volvo Amazon Herrgårdsvagn fra de siste to produksjonsårene. Her i «Mörkgrön» utførelse. Ved siden av en i «Medelhavsblå».Bilbyggeri for viderekommende: Ford A og 1939 Chevy.
Kurant den dag i dag
Forleden kom jeg over et bilde av en gammel motor på Facebook. Motoren tilhørte et skogsvrak. Jeg punchet inn serienummeret på Google og fant ut at det var en sekser som hadde sittet i en W180, Ponton-Mercedes’en fra 50-tallet, – ingen ringere enn 220 S. Motoren ble også brukt i 50-tallets fineste Mercedes-minibusser med ekstra vinduer i taket, samt i Unimog. Det finnes ennå deler på eBay til disse fine bilene. En bil som i dag ser nokså liten ut til å være prestisjebil. Men den var i sin tid priset som en Cadillac.
Absolutt S-klasse. Mercedes-Benz 220 S W180 (II).Treverket inne i bilen er ekte, – ikke folie eller finér. Kan det være bjerk?
Fiat 850 Coupé var et helt vanlig syn på norske veier
Jeg kan likevel aldri huske å ha sett Abarth-versjonen noen gang. Jeg fikk ikke høre låten av akkurat denne bilen, men regner med at den låter skikkelig Abarth. Det var i sin tid flere 850-eiere som ettermonterte eksosanlegg fra Abarth for å få den rette lyden. Motoren yter 64 Hk i forhold til 47 HK i standardmodellen. Fiat 850 og 850 Coupe har aldri vært noen sinker på veien. Ei heller i Abarth-utgaven.
Fiat-Abarth, basert på 850 Coupe. Ikke bare litt større slagvolum og litt flere hester, men klare signaler i fronten om at det dreier seg om en Abarth.Enkelt og stilrent. Typisk italiensk. På med kjørehanskene!Enkle baklys mellom 1965-67. Fra 1968 fikk 850 Coupé doble baklys. Dobbelt eksosrør er Abarth.Chevrolet Corvette C6 ZR1. ZR1 betyr blant annet lavere vekt ved bruk av karbonfiber, 6,2 liters V8 som yter 638 HK og keramiske bremseskiver.
Audi’s bestemor
– «Hvor mange ringer er det?» spurte den ene karen mens den andre talte ringene i DKW-logoen.
– «Det er fire! Har ikke Audi også fire ringer, da?»
– «Nei, den må da minst ha fem!» svarte den første karen.
Mange har vanskelig for å tro at Audi har sine røtter i DKW. Man snakker om prestisjemerker, som Horsch og Wanderer, – men den første selvstendige Audi-modellen, Audi 60, var visuelt sett nesten en kopi av DKW AutoUnion F102, som for øvrig delte mekanikk med DKW Autounion 1000 «Der Sonderklasse», – som igjen stammet fra F91 – også den Sonderklasse. Alle disse var lette to-taktere med gode kjøreegenskaper.
Denne DKW-modellen ble produsert fra 1953 til 59. F91 ble avløst i 1955 av F93. Fin cabriolet-utgave med selvmordsdører.Til tross for enkel motorisering, er det ikke spart på noe innvendig. Radio, høyttaler i dash’en med påskrift «Sonderklasse», treverk under sidevinduene, paraplygir og fire Audi-ringer på rattet.«Großer 3=6» skulle bety at en 3-sylindret to-takts motor skulle være like god som en 6-sylindret fire-takts motor … Forstå det den som kan.
Og Cressida …?
Synes du at du har sett denne blå japaneren før? Det har du sannsynligvis gjort. Den går nemlig på TV om dagen, i en reklame for Opplysningstjenesten 1881. En ung mann kjører land og strand rundt i akkurat denne Cressida på jakt etter «Kvinnen i sitt liv». Se reklamen her
Toyota Cressida er et sjeldent syn på norske veier. Var en storselger på slutten av 70-tallet.
Se også:
Cars, Coffee & rariteter på ØvrevollCars & Coffee, Øvrevoll
