Mini

Modellen som dukket opp i 1959 skulle vise seg å bli konseptet for fremtidens moderne småbiler. Ett hjul i hvert hjørne, tverrstilt motor med framhjulsdrift.

Mini Cooper byr på underholdning

mini cooper se
Mini Cooper SE JCW ved Holmenkollen skianlegg

Det er kanskje ikke den mest fornuftige bilen man kan kjøpe, men få elektriske biler i samme prisklasse gir mer underholdning og kjøreglede. Det kan vi kanskje takke BMW for?

 

Jeg så den nye elektriske Mini Cooper for første gang tidligere i år på eCarExpo. 2024-modellen av Mini og den helt nye 5-dørs Mini Aceman er bygget på en plattform utviklet av Spotlight Automotive Ltd – et selskap eid av BMW og kinesiske GWM (Great Wall Motor). Bilene som kommer til Norge i dag, er produsert i Kina, men BMW planlegger å starte produksjon ved Mini-fabrikken i Oxford fra 2026.

Ny plattform

Den nye Mini-plattformen er interessant fordi den er beregnet for småbiler – som fremdeles er biler – ikke høybygde SUV-lignende kjøretøy som bilprodusentene ender opp med etter å ha puttet inn batteriene. Det er ingen visuelle trekk ved utformingen av elektriske Mini Cooper som forteller at det er batterier i den. De ligger under gulvet og sammenlignet med den tidligere modellen, bygger batteriene faktisk opp gulvet noe. Den tidligere elektriske Mini Cooper delte plattform med de bensindrevne bilene. Batteriene var da fordelt i midtkonsollet og under baksetene. Det bygget ikke opp gulvet, men ga begrenset plass til batterier. Hva jeg omtaler som «tidligere modell» produseres fortsatt, men kun med fossile motorer. Den nye plattformen til Cooper E og SE har ellers 31 millimeter lengere akselavstand og bredere sporvidde foran og bak.

 

mini cooper se
Mini Go-Kart Experience

 

Selv om nye Mini er større enn tidligere, utmerker den seg overhodet ikke når det gjelder plass. Tvert i mot. Mini Cooper SE med 3 dører er registrert som en 4-seter. Det er svært begrenset benplass i baksetet, og inn- og utstigning kan sammenlignes med akrobatiske øvelser. La det være sagt med én gang: Mini har aldri vært noe plassvindunder. Den er registrert som 4-seter, men er egentlig en 2-seter med 2 «nødseter» bak (2+2 seter).

Sportslig understell

Det første som imponerte meg med nye Mini Cooper, var plassfølelsen bak rattet. Utformingen av dashbordet med head-up display og fremskutte A-poster gir en følelse av kjøre en større bil. Man sitter relativt lavt, og med lange ben måtte jeg skyve stolen ganske langt bakover.
 
Følelsen av å kjøre en større bil, ble forsterket av understellet. Det er sportslig stivt. Man registrerer hvilket underlag man kjører på, men bilen takler ujevnheter langt mer behagelig enn jeg hadde forventet i denne bilklassen. Selv med 17 tommers piggfrie vinterhjul lå bilen meget stødig på veien. Den takler krappe svinger og rundkjøringer uten at man merker tyngden som presser. Du vet, den følelsen som gjør at man tar det ekstra rolig rundt svingen for å spare understell og dekk, – den er ikke til stede i Mini Cooper. Bilen legger seg stødig inn i svingen og man kan dra ut med tung gasspedal. Herlig sportsbilfølelse! Men vær forsiktig. Med 218 hester, 333 Nm dreiemoment og drift kun på forhjulene, kan det være lett å provosere frem litt rampete oppførsel.

 

mini cooper se
Dekor på takspoileren

 

Mini Experiences

Mini har tatt kjøremodus til nye høyder. De kaller det Experiences. Kjøremodus bestemmer ikke bare styremotstand og gasspådrag, men også lyd og lyssetting i kupéen. Kunstig motorlyd er ingen nyhet, men det passer godt at en John Cooper Works gir fra seg lyd når man gir gass. Ett av kjøreprogrammene kalles da også for Go-Kart. Det gir følelsen av å spille dataspill mens man kjører. La meg skyte inn at styringen forsterker dataspill-følelsen. Den er nemlig meget presis, men gir ingen tilbakemelding fra dekkene og veiunderlaget – akkurat som rattet i en spillkonsoll.
 
De kjøreprogrammene jeg likte best, var Core og Green. Core er et sportslig kjøreprogram hvor man også kan kjøre økonomisk. Green gir mer sedat gasspedal uten å ødelegge muligheten for en aktiv kjørestil. Den egner seg fint når man kjører i kø, men den livlige animasjonen på skjermen kan virker distraherende. I Core får man en behagelig lyssetting og en diskrét lyd når man gir gass.

 

mini cooper se
Mini Cooper SE

 

Rekkevidde og lading

Mini Cooper kan leveres med to batteristørrelser. Det minste batteriet i Cooper E gir 36,6 kWh (netto), mens «vår» bil, Cooper SE gir 49,2 kWh (netto). Oppgitt rekkevidde ifølge vognkortet er 390 km. En tommelfinger-regel jeg bruker, er at reell rekkevidde ofte havner på 4/5-deler av den oppgitte WLTP-rekkevidden. Det gir oss en reell rekkevidde på 312 km, og 250 km hvis du vil lade på 20%. Estimert reell rekkevidde på 312 km kan underbygges av reelt gjennomsnittsforbruk de vel 500 km fra bilen har kjørt siden den ble tatt i bruk. Det er 16,1 kWh/100 km. Oppgitt forbruk WLTP er 14,6 kWh/100 km. Forbruket på våre siste turer stemmer godt med WLTP etter som vi har kjørt mye på veier med reduserte fartsgrenser.
 
Ombordladeren på 11 kW fungerer effektivt. Den tok imot 11 kW fra veggladeren straks vi satte inn kontakten. Da ladet bilen fra 30-80% på 2,5 timer. Batteriene kan forvarmes på forhånd, sånn at de er klare til å ta imot hurtiglading med én gang. Maksimal ladehastighet med CCS-kontakt er 95 kW. Batteriene er ikke tilpasset raske lynladere.

Plass

Plassen i baksetet på 3-dørs Mini er begrenset, og adkomsten er vanskelig og egner seg ikke for alle. Likevel fungerer en sånn baksete-løsning på korte turer. Bagasjerommet på 210 liter rommer en liten kabinkoffert og et par handleposer. I tillegg finnes det et ganske dypt rom under til ladekabler og nødutstyr. Med 3 personer i bilen kan man få med 650 liter bagasje.

 

mini cooper se
Mini Cooper SE JCW innredning

Konklusjon

400 km rekkevidde er den nye standarden for småbiler. Derfor bør du velge Cooper SE på grunn av rekkevidden. Med vinterdekk og utstyr vil prisene havne i området rundt 400.000 kr. Det er kanskje ikke den mest fornuftige bilen man kan kjøpe, men få elektriske biler i den prisklassen gir mer underholdning og kjøreglede. Det kan vi kanskje takke BMW for?
 
🙂 Sportslig understell som passer bilen meget bra.
🙁 Kan oppføre seg rampete på veien hvis man kjører friskt.

 

sørkedalen landhandleri
Mini ved Sørkedalen Landhandleri

 

Fakta Mini Cooper SE

Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 386 x 176 x 146 cm
Akselavstand: 253 cm
Egenvekt: 1658 kg (uten fører)
Nyttelast: 322 kg
Antall seter: 4
Maks hengervekt m/bremser: Ikke mulig
– uten bremser: –
Taklast: ikke mulig

Drivverk
Motor: Elektrisk plassert foran
Effekt: 218 HK
Dreiemoment: 330 Nm
Girkasse: 1 trinns automat
Forhjulstrekk

Ytelser
Toppfart: 170 km/t
0-100: 6,7 sekunder

Batteripakke
Produsent: Gotion (?)
Type: Li-ion
Total kapasitet: 54,2 kWh
Total kapasitet til bruk: 49,2 kWh
Varmepumpe

Rekkevidde og forbruk
WLTP: 390 km (kombinert)
Oppgitt forbruk WLTP: 14,6 kWh/100km
Reelt forbruk siden ny: 16,1 kWh/100km

Lading
Kontakter: Type2 og CSS
Ombordlader: 11kW
Ladetid Type2, 11kW, 0-10%: 5t 15min.
— 30-80%: 2t 28min.
Ladetid CSS, 95kW, 10-80%: 30 min.
Forvarming av batteriene: Ja

Bagasjerom
Som 4-seter: 210 liter
Som 3-seter: 650 liter
Som 2-seter: 800 liter

Dekk
Dimensjon: 195/55R17 92H
Type: Vinterdekk uten pigger
Merke: Winter Snowcontrol Serie 3

Priser
Pris: 410 344,- (Cooper SE John Cooper Works Trim)

Om bilen
Produksjonssted: Jiangsu, Kina
Farge: Midnight Black, Chili Red (tak)
Utstyrsgrad: John Cooper Works Trim
Eier: Privat
Modell: 2024
Km-stand: Ny
Km kjørt: I bruk
Kilde: Mini.no, Vegvesen.no

 

Se også

mini countryman
Mini Countryman

Mini.no
Hvordan vi tester bilene

Wolseley Hornet – baktung Mini

wolseley hornet
Wolseley Hornet

Et bilmerke som i dag stort sett er glemt. Litt trist siden Wolseley hadde en historie helt tilbake til 1895 da den første bilen ble vist frem til publikum.

 

Delte skjebne med Riley

De første bilene kom i salg rundt 1900 og modellutvalget øket raskt. Rundt 1915 var Wolseley en av de største bilfabrikkene i England. Rundt 1920 lanserte fabrikken nye modeller med svært avanserte motorer med overliggende kamaksel. Men det hjalp lite på salget og fabrikken gikk konkurs i 1926. Boet ble kjøpt opp av Morris som likte produktene fra Wolseley. Nye modeller kom på markedet og modellutvalget ble stort. For å få produksjonen bedre organisert ble Wolseley solgt til Austin i 1935. Produksjonen av personbiler etter krigen kom i gang allerede i 1945 som en av de første fabrikkene i England. I 1952 ble BMC etablert og Wolseley ble en del av dette konsernet. Det medførte at de mindre produsentene i grupper som Wolseley og Riley fikk utvikle egne varianter basert på eksisterende modeller fra Austin og Morris. Både Riley og Wolseley fikk suksess med sine egne modeller basert teknisk på Morris Minor.

Mini i luksusformat

BMC lanserte sin nye mini som både Austin og Morris i 1959. Det ble en suksess og det ble besluttet at både Wolseley og Riley skulle følge opp med egne varianter av denne modellen. Modellen fra Wolseley ble tilpasset merkets profil ved å gi den mer utstyr og ved å endre utseendet. Bilen ble gjort lengre enn Morris Mini ved å gi den et utbygget bagasjerom. Nå liknet den på en tradisjonell personbil. Innvendig fikk den også mer utstyr for å understreke at det var en luksusversjon av Austin/Morris. Teknisk fulgte den utvikling av «minikonseptet» med større motor og bedre fjæring. Denne lille spesielle modellen ble produsert i perioden 1961 til 1969. Totalt endte produksjonen på ca 29 000 eksemplarer av denne modellen fra Wolseley.

Wolseley Hornet data ved introduksjonen

Lengde: 327 cm
Bredde: 135 cm
Høyde: 141 cm
Toppfart: 114 kmt
Motor: 848 ccm, 34 hk

wolseley hornet
Innvendig plass

 

wolseley hornet
Wolseley Hornet

 

 

 

 

 

 

 

 


wolseley hornet
Wolseley reklame fra BMC for britisk presse

 

Se også

wolseley hornet
Austin Mini
Austin Mini mk1
mini cooper
Mini mk I-VI

bilhistorie
Spennende bilhistorie fra Anders de Langes arkiver

 

Austin Mini

austin mini

Den var mindre enn andre biler i samme prisklasse, hadde meget små hjul, manglet bagasjeplass, men teknikken var helt ny. Med svært gode kjøreegenskaper gjorde den umiddelbart sin debut i billøp.

 

Austin og Morris ble BMC

Austin var i mange år en av Englands største bilprodusenter. Fabrikken ble startet av Herbert Austin i 1905 som Austin Motor Company. Den første modellen var en stor 5-liters bil med 4 sylindre. Frem mot 1. verdenskrig ble det produsert en rekke forskjellige modeller. I 1922 lanserte Austin den berømte 7, en liten og rimelig bil. Den traff markedet meget bra og ble også produsert av BMW som Dixi. Etter 2. Verdenskrig kom fabrikken fort på markedet med nye modeller. I 1952 gikk Austin sammen med Morris og dannet BMC (British Motor Corporation). Mest kjente modell på 50 og 60-tallet ble Austin og Morris Mini. Mini-Cooper gjorde merket berømt i billøp på 60-tallet. Andre populær modeller var Austin Cambridge og Austin 1100.

Austin Mini Seven

Da BMC lanserte denne modellen i 1959, kom den både som Austin og Morris. Den eneste forskjellen mellom dem var fargeutvalget og grillen. For bilkjøperne var den nye modellen en stor overraskelse. Den var mindre enn andre biler i samme prisklasse og den hadde meget små hjul. Den manglet også bagasjeplass. Teknikken var helt ny. Bilen var utstyrt med gummifjæring og den tverrstilte motoren drev forhjulene. Men den hadde svært gode kjøreegenskaper, og gjorde umiddelbart sin debut i billøp. Da Mini-Cooper kom på markedet med større motor i 1961, ble den også en vinner i større internasjonale rallies. Mini-Cooper fikk større motor i 1964 og det resulterte i seier i Rallye Monte Carlo. Modellutvalget ble utvidet med varebil, pick-up og stasjonsvogn. I 1967 ble Mini MKII lansert med en rekke endringer og forbedringer.

Data Austin Mini og Cooper S

Lengde 303 cm
Bredde 139 cm
Høyde 135 cm

Motor 848 ccm og 36 hk. Toppfart 116 kmt.
(Cooper S: 1275 ccm og 76 hk. Toppfart 160 kmt).

 

austin mini
1960 Austin Mini
austin mini
Mini racing (Foto: Bjørn Lahus)

austin mini
1959 Austin Mini reklame
 

Se også

austin mini
Austin Mini mk1
mini mk1
Mini mk I-VI
Mini mk vii
Mini mk VII
bilhistorie
Spennende bilhistorie fra Anders de Langes arkiver

 

Mini mkVII – Engelsk klassiker

mini mkvii
Minilite felger. Mangler hjulbolt.

Jeg fikk øye på den et par hundre meter unna. Kun takprofilen var synlig. «Engelsk klassiker», tenkte jeg og satte kurs mot bilen.

 

Hva er det som gjør en bil til klassiker? Form? Farge? Fasong? Merke? Mini mkVII tikker alle disse boksene. Den har Mini’ens opprinnelige karosserifasong. Detaljene røper at vi befinner oss mot slutten av 90-årene. Breddede, lakkerte skjermbuer, Minilite felger, chrome-grill, nøttetre dashbord, off white skinninteriør og finished in British Racing Green Metallic.

Rule Britannia!

British Leyland holdt produksjonen av Mini gående helt frem til år 2000. Egentlig skulle den ha blitt erstattet av Mini Metro. Metro’en ble lansert som – A British car to beat the World, men oppnådde langt fra samme status som modellen den skulle erstatte. Den klassiske Mini’en hadde klasse, noe den sjarmløse Metro’en absolutt ikke hadde. Det eneste gode man kunne si om Metro, var at Diana Spencer kjørte en sånn da hun datet Prins Charles.

 

mini mkvii
Cool bil! Brede hjulbuer og MiniLites.

Skal under hammeren

Jeg kjenner ikke historien til den avbildede bilen. Jeg merket meg en lapp fra Bymiljøetaten midt på førersiden. «Registreringspliktig kjøretøy uten lovlig kjennemerke skal ikke være parkert utover 14 dager, jfr. vegtrafikklovens §17.» Lappen er fra mars 2017 og forteller at bilen var uregistrert på kontrolltidspunktet.

Hvor bilen sto da den ble dynget ned av fuglemøkk, vites ikke. Kanskje det var i gaten der den ble funnet? Kanskje på kommunens inntauingstomt? Bulkene på støtfangerne røper at den har vært offer for uvøren lukeparkering. Grillen er borte, trolig røsket ut av et innpåslitent hengerfeste. Jeg aner ikke hvorfor den flotte Mini’en havnet på gaten. Kanskje clutchen var gåen? Kanskje den ikke ble EU-godkjent? Kanskje eieren hadde kjøpt seg ny Mini? Nå vil Oslo Kommune ha dekket sine utgifter. Snart havner den under hammeren hos Økern Bilauksjon på Fornebu.

Oppdatert 09.04.2020. Bilen er nå lagt ut på hjemmesidene til Økern Bilauksjon. Den er rengjort, alle hjulbolter på plass og to sett (nye) nøkler – og det ser ut som om det er skiftet tenningslås eller noe sånt. Krever «TLC» for å bli helt fin, samt en liten innsats for å fikse startsperre/elektronikk..

mini mkvii
Fuglemøkk, grillen revet ut, bakre støtfanger full av bulker, et par lakksår med korrosjon, manglende hjulbolter, rust ved begge kanaler og det skulle ikke forundre meg om nøklene mangler. Eller ser den hel og pen ut.

Klassisk

Historien får vi kanskje aldri vite. Auksjonsfirmaer får ofte inn biler uten annen historikk enn dokumentene som ligger i bilen. Når bilen trilles inn i auksjonslokalet, vil den være nyvasket og ha en praktisk tilstandsrapport på ruten. Fullt oppshinet og i god bruksstand kan en Mini mkVII gå for mellom 100 000 og 150 000 kroner. Som andre klassikere, vil prisene ventelig være på vei oppover etter som modellen snart runder 20 år. MkVII var den siste serien – den best utstyrte – den vakreste, og kanskje den best sammenskrudde.

Med tanke på samlerverdi finnes det bare én klassisk Mini. Etterfølgeren, Mini Metro, er for lengst glemt. Nye Mini fra BMW er en flott bil, men vil trolig være glemt om 50 år, den også. Det vil ikke skjønnheten på bildene være!

Fakta

Mål og vekt
Lengde, bredde, høyde i cm: 305 / 144 / 134
Akselavstand i cm: 204
Egenvekt: 696 kg

Motor
1,3i MPI OHV
Slagvolum: 1275 ccm
Hestekrefter: 62 HK ved 5500 omdreininger

Ytelser
Toppfart: 148 km/t
0-100: 13 sekunder

Dekk

Dekk: Yokohama A539 sommerdekk
Dimensjon: 175/50R13 72V

Om bilen
Årsmodell: 1996-2000
Km-stand: Ukjent
Varsel om inntauing gitt: 12.03.2017.
Tauet inn fra Olav Kyrresgate 8, Oslo.
Står hos Økern Bilauksjon, Fornebu.
Sjekk Økern Bilauksjons hjemmesider

Bilder

mini mkvii
Nøttetre og skinnseter med kanttråder. Merkelappen på bakre sidevindu stammer fra Tyskland.
mini mkvii
Lekkert bling på baklokket som selvfølgelig er hengslet i underkant.
mini mkvii
Mini mkVII fra den London-baserte tur- og event-arrangøren SmallCarBicity. De plukker deg opp med en mini på hotellet og gir deg mulighet til å oppleve London fra en av sine mange klassisk Mini VII.Her gjøres «Dot» klar til tur. Alle Mini’ene har egne navn og er i topp stand. Du kan få kjøre selv, hvis du vil.

Mini Metro?

Å etterfølge klassiske Mini må jo være som å hoppe etter Wirkola. Mini Metro solgte bra på hjemmemarkedet, men ble aldri like cool som sin forgjenger – på tross av heavy markedsføring. Produksjonen av Metro pågikk i hele 18 år. Modellen som Metro skulle erstatte, levde imidlertid videre etter at Metro ble lagt ned.

Jeg nevnte Metro’en som prinsesse Diana eide da hun var «nanny» i barnehage og dated prins Charles. Den figurerte på de første pressebildene sammen med den blyge, vakre 19-åringen. Jeg tror bildene må ha vært god reklame for Metro-forhandlerne på den tiden. I dag står bilen på det nasjonale, britiske bilmuseet Coventry Transport Museum. Bilen har hatt tre eiere etter prinsessen, men likevel ikke gått mer enn beskjedne 48 000 km.

Se Daily Mail – Bilder av Dianas Mini Metro

Bil-reisebrev fra Katalonia

Renault 4 Fourgonnette klar til innsats med takstativ og hengerfeste.

Jeg er ganske mye i Frankrike, – den franske siden av Katalonia mot Spania.

Jeg farter rundt med bil eller sykkel langs det vakre landskapet bestående av fruktmarker, vinmarker, skog, strand og fjell, – og alle landsbyene. I Norden har vi tradisjon med å bygge husene våre spredt. Her bygget man tett. I landsbyer er mange gater ofte fullstendig uegnet for biler.

Jeg tar bilder når jeg kommer over noe spesielt. Når sant skal sies, er det tettere mellom eksklusive kjøretøy andre steder i Frankrike enn akkurat her. Fordelen her er imidlertid at bilene aldri ruster. Det gjør at det er mulig å finne eldre biler som for lengst er borte andre steder.

Her er en bildeserie over spesielle biler og deres vakre omgivelser.

Miniene her nede har annet instrumentbord. Jeg tror de er produsert på kontinentet et sted. Sjekk de flotte felgene!
Det er klasse over Mini’er som denne.
Denne euro-minien er lett å finne i Perpignan’s indre bykjerne.
3800 Euro skulle forhandleren ha for denne flotte Renault 4 med 157 000 km på telleren.
Tar også med denne Renaulten i nabolaget mitt. En hver gatestubb forskjønnes av å ha en Renault 4 parkert.
Renault Twingo fyller 25 år i år. Mange er fremdeles på veien og har rundet flere hundre tusen km. Du må faktisk legge mye penger på bordet for å sikre deg en Twingo 1 i så god stand som denne.
Jeg tipper at denne Peugeot 504 pickup har fått en oppussing en eller gang i livet. Pickup’ene ble produsert flere år etter at produksjonen av personbilene ble lagt ned.
En bil for presidenter. Citröen C6 er et sjeldent syn i de folkelige byene her i Syd-Frankrike.
Disse doningene feide forbi i høy fart med kamuflasjefolie. Til høsten dukker de opp uten forkledning som – Mercedes-Benz X-klasse!
Kite-surfing på Costa Brava.
Artig camper med Pilote-påbygg på Ford Transit fra rundt 1980. Flotte hjulkapsler!
Motiv fra St Marti langs Costa Brava, Spania.
Stemningsbilder fra et Syd-Frankrike i tropevarme.

Bilene i Kensington

Klasse!

Kensington er ikke bare kjent for sine grøntområder, – sin Viktorianske og Edwardianske arkitektur. Det er nemlig få gater i verden hvor luksusbilene står like tett. Få har garasjer. De opprinnelige stallene i bakgatene er for lengst gjort om til boliger, små butikker eller næringslokaler. Derfor må bilene parkeres gatelangs.

 

Flere av dem er allerede fanget opp av carspotter’e og spredt på sosiale medier. Mangfoldet er stort. Italienske sportsbiler, britiske klenodier, tyske prestisjebiler, veteranbiler og et par som ser ut til å ha deltatt i Wacky Races. Hvis du utforsker de små, trange bakgatene, kan du finne steder hvor eiere av lokale veteranbil-forhandlere har plassert bilene på gaten til allmenn beskuelse. Innenfor Kensington finner du ikke mindre enn to autoriserte Ferrari-forhandlere og én Lamborghini-forhandler. Norge har – til sammenligning – ingen.
 
Dette er Mekka for bilentusiaster. Jeg valgte ikke å ta med bilder av nyere, tyske biler. Her står de nemlig så tett at de ville ha fylt bloggsidene på Terjes biler helt frem til jul.
 

Aston Martin Rapide S. Trolig verdens vakreste 4-dørs kjøretøy. 6,0 liter V12 yter 552 HK.

Tidlig vår i Kensington. Denne flotte T2 camperen er et dekorativt element sammen med fruktblomstringen.
1963-66 Rolls-Royce Silver Cloud III med sin nydelige Spirit of Extacy.
Ferrari 612 Scaglietti er et sjeldent syn med 5,7 liter V12 montert like bak framakslingen.
Ferrari California T trolig kjøpt hos en av Ferrari-forhandlerne på South Kensington.
Klassiske Bentley Brooklands.
Mer britisk enn dette kan det neppe bli. Dette er trolig siste Limited Edition, 1275 ccm fra 1990-95.
Ferrari California (nærmest), Lamborghini Quattroporte og Ferrari 599 GTB (den røde på andre siden av gaten).
Mercedes Benz 200 (W115) facelifted modell med bred grill har oppholdt seg i disse gatene i flere år. Jeg synes fargen Signal Orange passer godt til teglstensfasadene.
På vandring gjennom Holland Park fant jeg denne vakre W126. Jeg hadde nesten glemt hvor flott det over 30 år gamle designet faktisk er!
I nærheten av Holland Park fant jeg denne Fiat Nuova 500 L. Ideell bil for å komme seg rundt i London.
Lett patinert 1994-2000 BMW 3-serie (E36) cabriolet.
Klassisk Saab 900 Combicoupé er en typisk Kensington-bil.

Denne 1998 Infinity Q45 med ettermontert Bentley-grill får turistene til å trekke på smilebåndet. Bilder av denne doningen florerer på nettet.

 


KENSINGTON

Kensingtons grense i syd er en linje mellom Harrods og Stamford Bridge (Chelsea FC). I nord strekker bydelen seg til Westfields (Shepard’s Bush) i vest og Hyde park i øst. Westfields er et enormt shoppingsenter med mange forretninger, – mange svært ekslusive. Du finner også store kjedebutikker langs Kensington High Street.
Langs Old Brompton Road i syd finner du flere mindre butikker, kafeer og restauranter. Kensington er en rolig bydel nesten uten nattliv. Jeg kan anbefale følgende tre hoteller: Hilton, 179-199 Holland Park Avenue. Flott beliggenhet til Westfields og Central Line til Oxford Street. Lexham Gardens Hotel, 1 Lexham Gardens, er et billighotell, med gode rom og hyggelig betjening. Regency/Doubletree, 100 Queens Gate har fine nyoppussede rom, og fin adkomst til butikker og kafeer.

 

Se også:

Frognerbiler