Nylig tikket følgende høsttilbud inn på Facebook: – Volkswagen Polo, lagerførte biler til kun 295 000! Billig? Heller dyrt, spør du meg, når Polo 1,0 bryter trehundre tusen-barrieren.
Volkswagen Polo 1,0 95 HK før dagens facelift
Volkswagen Polo
Polo er ingen dårlig bil
Den har supertrygge kjøreegenskaper og holder i mange år. Men for de samme pengene kan man få en ganske alright og rommelig elbil. Jeg kan nevne modeller som Citroen ë-C4, Opel Mokka-e og Peugeot e-2008. De tre elbilene har identisk drivverk – 50 kwh batteri, 136 hester og forhjulsdrift, – skjønt rekkevidder på litt over 300 km WLTP er ikke blant de beste.
Citroen ë-C4 (Source: Press photo)
MG ZS EV
Nissan Leaf e+ (Source: Press photo)
For Polo-penger kan du også kjøpe MG ZS, Nissan Leaf e+ eller Renault Zoe. MG har ganske mye plass, men dårlig rekkevidde – kun 263 km WLTP på blandet kjøring. Nissan Leaf gir både lang rekkevidde (385 km WLTP) og høy utstyrsgrad for de samme pengene. Zoe’s rekkevidde er på anstendige 395 km WLTP, men her må man velge en enklere utstyrsgrad – og nøye seg med mindre plass.
Mer for pengene
Elbilene er gode kjøp på grunn av det norske avgiftssystemet. Man får helt klart mer bil for pengene. Sammenligner vi norske nybilpriser med andre land uten spesialordninger for elbiler, ser vi at Poloen koster mindre i utlandet, mens elbilene er vesentlig dyrere. I Danmark og Tyskland er man ikke i nærheten av å kunne kjøpe noen av de nevnte elbilene for Polo-penger.
Enda mer for pengene?
Færre avgifter får man også hvis man kjøper en stor dieselbil med noen år på baken. I følge artikler nylig publisert i flere nettmedier, er det stor etterspørsel etter brukte dieselbiler som BMW, Mercedes-Benz og Volvo. Spesielt er Volvo XC70 fremhevet som en populær modell. Med «bare» 300 000 i lommen må man faktisk et stykke opp i både alder og km. Ser vi for eksempel på XC60 og XC70 med Haldex 4-hjulstrekk og 5-sylindret 2,4-liters dieselmotor, kan man skaffe seg følgende biler for 310 000 kroner:
Volvo XC60 D4 163HK 4WD2014 XC60 – 100 000 km
2015 XC60 – 120 000 km Volvo XC70 163 HK 4WD2014 XC70 – 130 000 km
2015 XC70 – 160 000 km
2017 Volvo XC60 D4 190HK
Bedre stoler enn i stuen 🙂
Klassisk Volvo-layout
Fra 2016-modellen fikk XC60’s D4-drivverk 190 hester. For en sånn bil bør man legge til et par-tre titusener.
Volvo XC70 (Source: FavCars.com)
2017 Volvo XC70
Fornuftige valg
Verken Polo eller noen av elbilene kommer til å ruinere deg økonomisk i drift og vedlikehold. Elbilenes økonomiske fortrinn over Polo er først og fremst billigere bompasseringer.
Et kostbart alternativ
Velger du i stedet å brenne av pengene på en halvgammel stor dieselbil – for eksempel Volvo – må du regne med høyere driftskostnader. Ikke bare er Volvos 5-sylindrede 2,4-motor svært glad i diesel. På biler med kjørelengder over 100 000 km må du også regne med å bruke mer penger på å bytte slitasjedeler, blant annet i hjuloppheng og bremser. Det er dyrt, men behøver ikke å ruinere deg. Verre er det at flere Volvo-eiere har opplevd elektronikk-problemer med automatkassene sine. Å bytte automatkasse koster en formue. Det kan faktisk ruinere deg hvis du ikke har garanti eller utvidet forsikring.
Mest og minst solgt
Å kjøpe brukt Volvo for Polo-penger er kanskje ikke særlig smart sett i et økonomisk perspektiv. Men man får en kraftig og komfortabel familiebil med firehjulstrekk som kan trekke stor henger til halv pris av hva den kostet som ny. Ingen av de andre bilene i sammenligningen kan utfordre Volvo her. Selv om jeg ikke har noen tall å vise til, er det ingen tvil om at brukte XC60 og XC70 er førstevalget til mange i prisklassen 300 000. Den mest solgte av dem alle i 2021, er imidlertid Nissan Leaf med 5604 biler. Den minst solgte av alle modellene i oversikten, er uten tvil Volkswagen Polo. Mens kundene strømmer til elbilene, stuper Polo på salgslistene. Her oser det muligheter for å gjøre et godt kjøp.
Hvilken av modellene ville du ha valgt?
Merke/modell
NO
DK
DE
VW Polo Style 1.0 95 DSG
295 000 *)
281 200
243 700
Citroen ë-C4 Feel Pack
299 900
333 750
356 200
MG ZS EV Comfort LR
299 890
367 100
301 600
Nissan Leaf e+ N-Connecta
299 000 **)
348 700
395 500
Peugeot e-2008 Active
299 900
334 800
341 500
Renault Zoe Life
263 400**)
300 200
317 200
*) Spesialtilbud. Ordinær pris er 308 000. Tillegg for vinterdekk. Anbefalt tilleggsutstyr: DSG, Navigasjon. Hvis du vurderer å kjøpe Volkswagen Polo, anbefales også følgende høybygde småbiler: Volkswagen T-Cross, Ford Puma, Toyota Yaris Cross.
**) Tilbud/kampanjepris i Oslo
Prisene er hentet ved å bruke «konfigurere»-funksjonen på bilimportørenes hjemmesider, eller pristilbud fra forhandlere. Alle beløp er omregnet til norske kroner.
Den var mindre enn andre biler i samme prisklasse, hadde meget små hjul, manglet bagasjeplass, men teknikken var helt ny. Med svært gode kjøreegenskaper gjorde den umiddelbart sin debut i billøp.
Austin og Morris ble BMC
Austin var i mange år en av Englands største bilprodusenter. Fabrikken ble startet av Herbert Austin i 1905 som Austin Motor Company. Den første modellen var en stor 5-liters bil med 4 sylindre. Frem mot 1. verdenskrig ble det produsert en rekke forskjellige modeller. I 1922 lanserte Austin den berømte 7, en liten og rimelig bil. Den traff markedet meget bra og ble også produsert av BMW som Dixi. Etter 2. Verdenskrig kom fabrikken fort på markedet med nye modeller. I 1952 gikk Austin sammen med Morris og dannet BMC (British Motor Corporation). Mest kjente modell på 50 og 60-tallet ble Austin og Morris Mini. Mini-Cooper gjorde merket berømt i billøp på 60-tallet. Andre populær modeller var Austin Cambridge og Austin 1100.
Austin Mini Seven
Da BMC lanserte denne modellen i 1959, kom den både som Austin og Morris. Den eneste forskjellen mellom dem var fargeutvalget og grillen. For bilkjøperne var den nye modellen en stor overraskelse. Den var mindre enn andre biler i samme prisklasse og den hadde meget små hjul. Den manglet også bagasjeplass. Teknikken var helt ny. Bilen var utstyrt med gummifjæring og den tverrstilte motoren drev forhjulene. Men den hadde svært gode kjøreegenskaper, og gjorde umiddelbart sin debut i billøp. Da Mini-Cooper kom på markedet med større motor i 1961, ble den også en vinner i større internasjonale rallies. Mini-Cooper fikk større motor i 1964 og det resulterte i seier i Rallye Monte Carlo. Modellutvalget ble utvidet med varebil, pick-up og stasjonsvogn. I 1967 ble Mini MKII lansert med en rekke endringer og forbedringer.
Data Austin Mini og Cooper S
Lengde 303 cm
Bredde 139 cm
Høyde 135 cm
Motor 848 ccm og 36 hk. Toppfart 116 kmt.
(Cooper S: 1275 ccm og 76 hk. Toppfart 160 kmt).
1960 Austin MiniMini racing (Foto: Bjørn Lahus)1959 Austin Mini reklame
Brikkemangel og stor etterspørsel får skylden for lange leveringstider på enkelte nye bilmodeller. Er det verdt å vente på drømmebilen? Her er momentene du bør ha i minnet.
Leveringstider på et år eller mer
Er du på utkikk etter ny familie-elbil, har du sikkert vurdert Skoda Enyaq iV80X. Den tikker relevante bokser som: Rekkevidde, plass, firehjulstrekk og hengerfeste. Da vi kjørte Enyaq tidligere i år, konkluderte vi med at den var er blant de beste. Dette er en bil vi virkelig kan anbefale. Ulempen er leveringstiden. Den er 12 måneder, nærmere bestemt jul til neste år.
Stor usikkerhet
At leveringstidspunktet er avhengig av underleverandører, skaper usikkerhet. En annen faktor som gjør leveringstiden usikker, er at fabrikken kan favorisere enkelte modeller på bekostning av andre. Dette kan skje mens du venter. For Skoda sitt vedkommende kan det også hende at hovedselskapet – Volkswagen-gruppen – velger å prioriter andre merker innen samme konsern. Usikkerheten kan slå begge veier. Hvis produsenten ønsker å prioritere din bil, kan leveringstiden bli kortere enn estimert.
Når køen plutselig forsvinner
Vi har sett det før. Etter lanseringene av modeller som Opel Ampera-e, Hyundai Kona og Tesla Model 3, oppsto det lange leveringstider på grunn av stor etterspørsel. Det var produksjonen av batteripakkene som var den offisielle årsaken. Da oppsto det et merkelig kø-fenomen. Mange hadde stått på venteliste i over ett år for å få sin nye bil. På samme tid som de fikk sine biler, kunne helt nye kunder få biler levert nesten samme dag som de skrev kontrakt. Fenomenet kan kanskje forklares med at produksjonen greier å «kjøre seg inn» når knappheten er løst. Dessuten dukker det jo stadig opp nye, bedre modeller som fenger nye kunder.
BYD Tang – fullsize SUV med kort leveringstid
Som et pyramidespill
Når en anerkjent bilprodusent annonserer kommende lansering av en ny bil med lang rekkevidde, god plass og firehjulstrekk, kan det være mye å tjene på å forhåndsbestille før man har sett bilen. Venter man til bilen er tilgjengelig for prøvekjøring og fått rosende omtale i pressen, hoper bestillingene seg opp. Det vil de første som bestilte, tjene på. Bilen de får, vil kunne videreselges uten verditap det første året. De siste i bestillingskøen risikerer å bli tapere.
Hva kan man tape på å vente?
Vi skal ikke glemme at en kjøpekontrakt er en rettighet – en plass i køen for å kjøpe en ettertraktet bil. Men det er også en «gisselsituasjon». Mye kan skje på ett år. Det er turbulente tider. Hvem som helst kan miste sitt inntektsgrunnlag, bli syk, oppleve samlivsbrudd eller endret familiesituasjon sånn at man ikke lenger trenger bilen som man har skrevet kontrakt på.
Men la oss fokusere på det økonomiske. Hvis leveringstiden strekker seg over årsskiftet til 2023, vil politikerne sannsynligvis ha bestemt seg for å innføre avgifter på elbiler – i første omgang merverdiavgift. Er du avhengig av å selge den gamle bilen, kan det by på problemer, spesielt når du ikke vet når den nye bilen kommer. Det kan også være vanskelig for bilforhandleren å gi en innbyttepris som skal være forpliktende om ett år. Dersom du tvinges til å selge raskt, kan du tape titusenvis av kroner. En løsning mange velger, er å selge bilen tidlig og leie bil i ventetiden. Flere selskaper har spesialisert seg på dette. Uansett representerer det en merkostnad.
Ta med leveringstid i vurderingen!
Vi nevnte at Skoda Enyaq iV80X tikker relevante bokser som: Rekkevidde, plass, firehjulstrekk og hengerfeste. Kanskje man også bør legge til leveringstid som en egenskap? Hvis vi altså legger til leveringstid som et femte krav, tikker Skoda Enyaq iV80X 4 av 5 bokser. Hvilke andre modeller tikker 4 av 5 bokser – gitt at boksene er likeverdige og man kan unnvære én?
Nye biler som kan leveres nå
Vi har gjort et søk på Finn.no etter nye og «brukte» biler med ubetydelig km-stand til salgs fra merkeforhandler. Vær klar over at parallell-importerte biler kan ha andre garantibetingelser enn norske biler. Det er ikke sikkert forhandleren opplyser om at bilen er parallell-importert. Pass også på at du får biler med «riktig» batteripakke og utstyr – det vil si av samme type som tas inn via vanlig import. Varmeveksler og forvarming av batteripakker behøver ikke være standard i alle markeder.
Modell
Antall
Rekkevidde *)
Plass
4WD
Hengerfeste **)
Levering ***)
BYD Tang
18
-
X
X
X
X
Jaguar I-Pace
24
-
X
X
X
X
Fiat 500
58
-
-
-
-
X
Hyundai Kona 64kwh
58
X
-
-
-
X
Hyundai e-Niro 64kwh
58
X
X
-
X
X
KIA Soul 64kwh
58
X
-
-
-
X
Maxus Euniq
17
-
X
-
-
X
Nissan Leaf
38
-
-
-
-
X
Peugeot e2008
8
-
X
-
X
X
Skoda Enyaq iV80
8
X
X
-
X
X
Tesla Model 3 SR
18
-
-
-
X
X
Tesla Model 3 LR
20
X
-
X
X
X
Xpeng G3
4
-
X
-
-
X
*) Rekkeviddekrav – over 500 km på sommerføre basert på denne artikkelen publisert i NAF.no
**) Hengerfestekrav – kunne trekke henger på minimum 750 kg
***) Lagerførte biler til salgs på Finn.no. Hvis det finnes lagerførte biler på Finn.no, finnes det sannsynligvis flere i forhandlernettet. Vi har også søkt «ferdigbygde» biler på Tesla.com.
Jaguar I-Pace – en modell som ikke står på listen.
KIA Niro – høybygd kompaktbil
Teller vi opp antall avhukede bokser, ser vi at BYD Tang, Jaguar I-Pace, KIA Niro, Skoda Enyaq iv80 og Tesla 3 LR tikker 4 av 5 bokser. Disse konkurrentene har kort leveringstid, men BYD og Jaguar oppfyller ikke rekkeviddekravet – KIA Niro og Skoda Enyaq iV80 har ikke 4-hjulstrekk og Tesla 3 LR har for lite plass til å kalles familiebil. Kompaktbilene KIA Soul og Hyundai Kona har gode rekkevidder, men kan kun trekke fjærlette tilhengere. Disse modellene har vært på markedet lenge, og har relativt kort leveringstid da mange finnes på lager eller kan bestilles fra båtene.
Høybygd kompaktbil. Peugeot 2008.
Kompakt familiebil. Hyundai Kona.
Andre modeller
Volkswagen ID.4 GTX
Vi nevnte at leveringstiden for Skoda Enyaq iV80X er 12 måneder. Dette er hva Skoda-forhandlere oppgir akkurat nå. Volkswagen oppgir leveringstid for ID.4 GTX til 5 måneder – altså innen sommerferien 2022. ID.4 GTX er imidlertid teknisk identisk med Enyaq iV80X. De to modellene bruker de samme databrikkene og burde således hatt like lange leveringstider. Siden flere modeller nå øker sine leveringstider, er det ikke uventet om Volkswagen blir tvunget til å revurdere sine leveringstider.
Kinesiske biler
Det ser ut til at kinesiske modeller ikke er like hardt rammet av leveransebristen på databrikker som vestlige modeller. Dette gjelder modeller som BYD Tang, Maxus Euniq, Polestar 2 og Xpeng G3. Mange er foreløpig skeptiske til å kjøpe kinesiske bilmerker. Vedvarende leveransekrise for vestlige bilmerker kan gjøre at flere velger kinesisk.
Tesla Model 3 og Model Y
Tesla har utviklet et stort produksjonsanlegg i Shanghai, Kina, som fra i sommer leverer biler til Norge. De har oppgitt at de nylig har endret programvaren sånn at den kan bruke andre databrikker – sannsynligvis levert fra kinesiske underleverandører. Tesla har leveranser til Norge hvert kvartal. Man får håpe at bilene med nye brikker og ny programvare ikke har barnesykdommer når de kommer til Norge. Tesla har enkle konfigurasjoner – få valgmuligheter – noe som gjør det enkelt å velge biler fra lager eller båt.
Volkswagen ID.4
Volkswagen ID.4
Xpeng G3 (foto: Jonny Bunæs)
Hvordan takle leveringstiden
Sitte på gjerdet?
En måte å takle leveringstiden på, er å ikke skrive noen kontrakt før køen er borte. Det høres ut som ønsketenkning, men ved flere tidligere tilfeller har det vist seg at køene forsvinner raskt. Da Tesla 3 ble lansert, var leveringstiden på cirka 9 måneder. Hvis man ventet til «alle» hadde fått, kunne man få bil med kort leveringstid – flere biler sto til og med på lager fra kjøpere som hadde trukket seg. Man får ikke bilen raskere enn andre ved å sitte på gjerdet, men man får den nesten like raskt – og man slipper å gjøre noen langsiktig binding.
Selg den gamle bilen i god tid!
Ikke alle bilforhandlere våger å gi innbyttepris ett år frem i tid. Er du avhengig av å selge den gamle bilen selv før du får den nye – for eksempel på grunn av parkeringssituasjon eller cashflow – lønner det seg å selge bilen i god tid før den nye ankommer. Det tar gjerne flere uker å selge en bil. Hvis du er tvunget til et raskt salg, må du droppe prisen. Det kan du tape flere titusener på. Vær oppmerksom på at profesjonelle oppkjøpere vet å utnytte «må selge»-situasjoner. I tiden fra den gamle bilen er levert til ny bil ankommer, kan du leie bil. Det finnes flere selskaper som har spesialisert seg på kortsiktig leie til privatpersoner. Her har kanskje forhandleren løsninger, for eksempel ved å ta i mot innbyttebil med én gang og formidle leiebil i ventetiden.
Vær i dialog med forhandler!
Mens du venter på ny bil, bør du være i løpende kontakt med forhandler. Forhandlere med gode rutiner og systemer sørger for å holde kundene løpende orientert. Hvis ikke bør du sjekke opp status med din kontaktperson via mail eller telefon minst et par-tre ganger under ventetiden. Har din selger sluttet i firmaet, kan det nemlig hende at du selv må søke ny kontaktperson. Det finnes eksempler på at bilkjøpere har fått utsatt levering på grunn av rot i forhandlerens rekker.
Tidligere i år ble det annonsert at Ferrari skal lage en ren elbil – antatt lanseringsår er 2025. Jeg er ikke i tvil om det kan bli en fantastisk modell, men vil de italienske superbilene fremstå som like attraktive med elmotor?
Just another Taycan?
I dag eksisterer det klare forskjeller i drivlinjene mellom ulike superbiler som Porsche, AMG og Ferrari. Når dagens boksermotorer, V8-ere og V12 erstattes av elmotorer, er jeg redd for at forskjellene viskes ut. Ta for eksempel drivverket i dagens Porsche Taycan Turbo S. To elmotorer – midtplassert foran og midtplassert bak gir en total effekt på 625 hester og et dreiemoment på 1050 Nm fra null. Hovedkraften til bakhjulene styres via en 2-trinns automatkasse i bakakslingen. Dette gir krefter nok til å hamle opp med de fleste superbiler på markedet. Ferrari’s kommende elbil kan sikkert matche kreftene, men vil de greie å tilføre en bedre – eller annerledes – motoropplevelse enn i Taycan? Vi snakker om hvordan kreftene leveres og, ikke minst, lydbildet.
Har Ferrari et ess ermet som kan erstatte følelsen av en velbalansert V12-motor?
Superbiler ikke bare drivverk
Ferrari har kommet langt i å skape unik kjøreglede i form av design, audiovisuelle effekter og elektronikk – som ikke bare skal gi bilene maksimalt veigrep – men også en positiv kjøreopplevelse til føreren. Høy fun factor og mestringsfølelse. Et eksempel på det er Ferrari’s Side Slip Control (SSC) – et overordnet elektronisk stabiliseringssystem som tillater at man kan kjøre bredere gjennom svingene og således komme raskere gjennom rundene ved banekjøring.
Ferrari Roma
La nuova dolce vita
Jeg tok noen bilder av Ferrari Roma utenfor Chitra House på Fornebu. Den vakre villaen er restaurert i en stil som passer godt til eksklusive biler og et kresent publikum. I helgen arrangerte Ferrari-forhandleren AutoXO Sport Ferrari Dynamic Roadshow hvor modellene Portofino M og Roma ble presentert og hvor gjestene fikk anledning til å prøvekjøre på lokale landeveier. Ferrari Roma var ny modell i fjor. Utseendet skiller seg litt fra dagens mer kompromissløse sportsbiler. Ferrari Roma fremstår i mine øyne som en etterfølger etter 60-tallets vakre Ferrari 250 GT Lusso – som i pressen ble forbundet med det gode liv i Roma tidlig på 60-tallet. La dolce vita. I dag benytter Ferrari slagordet «La nuova dolce vita» i markedsføringen av nye Ferrari Roma. Det aner meg at det er nettopp det som kan bli Ferrari’s trumfkort i kampen om kundene.
Ferrari 250 GT Lusso
Ferrari 250 GT Lusso. Klikk på bildet for å forstørre.
Turbil for to
Ferrari Roma er en 2+ bil hvor to mennesker kan reise med en rimelig mengde bagasje. Den er registrert som 4-seter, men baksetet egner seg best til vesker. Det finnes også en bakluke til et lite bagasjerom med en smal gjennomlastingsluke inn i kupeen. Motoren er en 3,9 liter direktematet twin-turbo V8 av samme type som sitter i blant annet Ferrari 488 og Ferrari Portofino M. Motorplasseringen er såkalt «midtplassert foran» med overføring via 8-trinns dobbeltclutchkasse i transaksel-løsning på bakakselen. Vektfordelingen er ideell – 50/50. Modellen har blant annet elektronisk differensialsperre og SSC 6.0. Jeg nevnte at det vakre utseendet skiller seg ut fra kompromissløse sportsbiler. Det har sin pris fordi aerodynamikken trenger hjelp av en datastyrt bakspoiler i ekstreme hastigheter. Spoileren sitter like under bakruten og består av ett stykke karbonfiber som automatisk justerer seg avhengig av kjøreforhold.
Ferrari Roma i Grigio Alloy Metallic.
Selger på livstil
Ferrari Roma er et forsøk på selge italiensk form, stil og livsstil. Vespa, Fiat «Cinquecento» og Ferrari er eksempler på det. For mitt eget vedkommende vil jeg tilføye vakre italienske racersykler, vinmarker, espresso kaffe, brostensgater, tynn pizza, Amarone-vin, italiensk gelato laget med ekte italiensk passione. Infrastrukturen for elbiler er ikke like godt utbygd langs Middelhavs-landene som i Norge – spesielt ikke utenfor storbyene. Men bilreklamer fokuserer konstant på elbiler. De vil komme. Det blir spennende å se om Ferrari kan beholde sitt hegemoni som sportsbilprodusent med elbiler.
Ferrari Roma
Ladbare hybrider
Ferrari kan i dag levere ladbart drivverk på følgende to modeller. Ferrari 296 GTB (bildet) har et midtplassert drivverk basert på en 3-liters V6-motor (halv V12) og elmotor som til sammen gir 663 HK. Rekkevidde på ren strøm er 25 km, men cruxet her er ikke å kjøre på strøm, men i hybridmodus. Designet minner litt om Ferrari Dino – også det en V6. Du kan til og med få din Ferrari 296 GTB levert i fargen Dino rød.
Ferrari 296 GTB (Foto: Ferrari)
Også SF90 Stradale og Spider har ladbart drivverk basert på Ferrari’s 3,9 liters V8-motor og en elmotor som til sammen kan levere 780 HK. Rekkevidden er også her 25 km.
Vi kan også nevne at Ferrari har utviklet et ikke-ladbart hybridsystem for løpsbiler. LaFerrari ble nemlig utstyrt med et såkalt KERS-system (Kinetic Energy Recovery System) som gjenvinner bremseenergi til å gi ekstra boost når det behøves. Formålet var selvfølgelig bedre akselerasjon – ikke spare drivstoff.
Om bilene på bildene
De tre bilene er sannsynligvis lagerførte biler hos AutoXO Sport på Billingstad. Den titangrå bilen på skilter, er en 2020-modell med 15000 km og på-ruten prislapp på 3 249 000 kroner. Den andre titangrå bilen uten skilter, er en 2021-modell med 2500 km og prislapp 3 349 000. Den blå bilen er også en 2021-modell med 100 km til en pris på 3 659 000. Ytterligere spesifikasjoner og kontaktinfo finnes på forhandlerens sider under:
Sportsbilen Kaiser Darrin ble introdusert i 1954. En av de aller første bilene med plastkarosseri.
Dette er en bilhistorie som startet da verden falt til ro etter at krigen sluttet i 1945. Mange så store muligheter i et verdensmarked som hadde behov for det aller meste i de første fredsårene. Spesielt de fabrikkene som produserte biler og transportmateriell så for seg mange gode år. Med dette som bakgrunn ble det etablert en rekke nye bilfabrikker i årene 1945 – 1947.
Kaiser-Frazer
En av de nye produsentene som kom på banen i denne perioden var Kaiser-Frazer som i dag er historie og stort sett helt glemt av de aller fleste. Men historien er spennende og omfatter alt fra store drømmer og ambisjoner til en lang kamp for å overleve. La oss starte med personene som startet det hele. Bilmannen Joseph Frazer hadde lang erfaring fra bilproduksjon. Han kjente bilindustrien fra innsiden og hadde vært med på utvikling av mange kjente bilmodeller for en rekke produsenter. Da USA kom med i krigen i 1942, var han sjef for bilprodusenten Graham-Paige som i 1939 hadde presentert den fremtidsrettede modellen «Hollywood».
Henry J. Kaiser var en industrimann med bred erfaring fra produksjon og industriutvikling. Under krigen stod skipsverftene hans delvis bak utviklingen og produksjonen av de velkjente «Liberty» skipene.
I 1945 besluttet disse to å starte bilproduksjon i stor skala. Planen var i utgangspunktet å produsere 2 forskjellige bilmerker. Kaiser skulle bli en litt rimelig familiebil for det store markedet. Frazer derimot var planlagt som et bilmerke med mer vekt på luksus. Allerede i 1945 ble det hos Kaiser tatt frem en prototype på en rimelig bil utstyrt med plastkarosseri og forhjulsdrift. Ambisjonene var store og den store flyfabrikken «Willow Run» ble overtatt for å forvandles til en virkelig kjempestor bilfabrikk.
Da fabrikken startet introduksjonen av 1947 modellene, var bilmerkene Kaiser og Frazer ganske like å se på men forskjellen lå på det tekniske. Kaiser skulle lanseres som en moderne forhjulsdrevet modell mens Frazer ble en mer tradisjonell luksusmodell med bakhjulsdrift. Men planene ble endret rett før den første bilen skulle trille av samlebåndet. Den forhjulsdrevne Kaiser modellen ble stoppet på grunn av tekniske vansker og høy produksjonspris og den ble derfor bare en rimeligere versjon av Frazer.
Spesielt Kaiser solgte bra fordi den var en av de første bilmodellene som kom på markedet etter krigen. Ny spennende design og lekre farger falt i smak hos bilkjøperne. Kaiser og Frazer delte karosseridesign helt frem til 1951 som var introduksjonsåret for den helt nye og moderne modellen fra Kaiser. Men salget fortsatte å stupe selv med en ny billigmodell (Henty J) og produksjon i flere land. Kaiser forsøkte å selge fabrikken men forgjeves. Da produksjonen i USA tok slutt etter at ca 750 000 biler var produsert, ble karosseripresser og utstyr overført til Argentina. Her ble Kaiser modeller produsert frem til 1962 av IKA som også produserte Renault og Alfa-Romeo på lisens. I USA konsentrerte Kaiser seg nå om de store aluminiumsverkene sine og arbeidet for at aluminium skulle brukes mer i bilindustrien. I den forbindelsen ble det tatt frem flere futuristiske designforslag for å påvirke bilindustrien. Men det ble med dette siste forsøket og resten er historie.
Kaiser var virkelig et bilmerke som kunne fått plass på markedet slik den gode starten indikerte. Men fabrikken klarte ikke å møte konkurransen fra de andre større produsentene i USA og freden senket seg over bilproduksjonen hos Kaiser.
Kaiser-Frazer introduserte en helt ny biltype i 1948. I dag er slike kombinasjoner vanlige.
Modellutvalget fra Kaiser i 1961 var en blanding av modeller utviklet på begge sider av Atlanterhavet.
Den gamle flyfabrikken «Willow Run» i Michigan hvor produksjonen startet i 1947.
Kaiser Aluminium viste frem flere spennende prototyper på biler basert på aluminium i 1958.
Henry J. Kaiser solge unna sine bilmerker (Kaiser og Jeep) i 1955 for å konsentrere seg om produksjon av aluminium. Kaiser mente at bilindustrien burde bruke mer aluminium i nye biler. For å overbevise de store bilprodusentene engasjerte han en kjent bildesigner som fikk oppdraget med å designe flere spennende prototyper som skulle produseres i aluminium. Source: bilhistorie.blogspot.com
Kaiser-Frazer. Da bilmerkene ble introdusert i 1947 var forventningene store.
Astra-Gnome i pressemelding fra Richard Arbib Company, 1956. Bildet tilhører Anders de Lange.
På midten av 50-tallet var amerikansk bildesign inspirert av romfartsteknologi. AMC laget en bubbletop-car som skulle ta pusten fra alle. Hils på Astra-Gnome!
Basert på Metropolitan
Egentlig skulle prototypen hete Metro-Gnome som på engelsk uttales «metronom». Men Metro-navnet tilhørte allerede International Harvester. Derfor valgte AMC i stedet navnet Astra-Gnome. Synd, fordi den fine bubbletop-bilen var nemlig basert på en 1955 Nash Metropolitan – som på folkemunne ble kalt Metro.
Designet av Richard Arbib
Navnet Metro-Gnome kunne ha knyttet prototypen til modellen som allerede var i produksjon. Men hensikten med Astra-Gnome var ikke å vise en eventuell ny generasjon av Metropolitan. Den futuriske bilen var laget for å representere AMC på New York International Auto Show i 1956. Det var Richard Arbib’s designstudio i New York som fikk i oppdrag å utvikle en spennende fremtidsstudie for AMC – ikke bare som et design eller tomt skall, men som en fullt kjørbar bil. Utformingen av karosseriet ble satt bort til Andrew Mazzara (NY). Richard Arbib hadde tidligere jobbet for blant annet GM og Packard – og nå AMC. Han brukte 6 måneder på å omvandle en Nash Metropolitan til Astra-Gnome og rakk så vidt å bli ferdig i tide til utstillingen.
Fra Metropolitan Pit Stop. Image clipped from The Vintage Vehicle Show on YouTube. Designet skal ha et «V»-tema som man kan se i fronten. Men Astra-Gnome hadde en rekkefirer fra Austin.
Bilen eksisterer fremdeles
Den står på et privat museum i Los Angeles drevet av Metropolitan Pit Stop. Innehaveren Jimmy Valentine tar den av og til ut på veien hvor den naturlig nok vekker stor oppmerksomhet – selv i LA.
Richard Arbib mente at bilene i år 2000 ville kunne se ut som Astra-Gnome. I USA kunne man på 50-tallet lese i blader som Popular Science, om at highway’ene i fremtiden ville få et magnetfelt som gjorde fremtidens biler selvkjørende. Overbygde hjulbuer var en del av Nash’ Airflyte-konsept. Ikke bare reduserte det luftmotstanden – det ga også ekstra stivhet i karosseriet. Dessuten ga delvis skjulte hjul en visuell effekt av å sveve over asfalten. Aluminiumsplatene på sidene kunne lett byttes ut og eventuelt leveres i farger. Glasstaket kan åpnes og lukkes av en elektrisk motor. Med taket åpent, kan man praktisk talt vandre oppreist inn i bilen og sette seg ned i de svingbare skinnstolene. Glasskuppelen gir, i følge Arbib, perfekt akustikk for lyden i hifi-radioen. Det mest imponerende med Arbib’s design – sett med dagens øyne – er at påbygget kun ga marginal vektøkning i forhold til den opprinnelige Metropolitan-modellen.
Astra-Gnome var på forsiden av Newsweek i september 1956Astra-Gnome interiør i pressemelding fra Richard Arbib Company. Bildet tilhører Anders de Lange.
Småbilkonsept
Man kan vel trygt si at glasskuppel og tildekkede hjulbuer aldri ble noen slager i bilverdenen. Men siden Astra-Gnome var basert på en liten bil, kunne den fremheve positive sider ved småbiler og således gi positive signaler til Nash Metropolitan – donorbilen som var bare 3,80 meter lang og 1,45 meter bred. Astra-Gnome hadde økt lengden til moderate 4,20 og bredden til hele 1,83 meter uten å endre målene på Metropolitans opprinnelige understell. Richard Arbib hadde jobbet bevisst med å utnytte plassen optimalt. 6 spesialutformede kofferter som kun eksisterte på tegnebordet, skulle fylle opp hulrom i bilen, blant annet i bredden. Dermed ville den kunne romme like mye som en fullsize amerikansk bil, skjønt Astro-Gnome hadde bare 2 seter.
Inspirerte andre designere
Det er ikke vanskelig å se hvordan Astra-Gnome har inspirert amerikanske bildesignere – i hvert fall Bill Mitchell hos GM. Fronten på Mitchells 1963 Buick Riviera har store likhetstrekk med Astra-Gnome. Det er også lett å finne likheter mellom Astro-Gnomes bakre sidepaneler og de innfelte partiene langs bakre sider på 1958 Cadillac Fleetwood Sixty Special. Mitchell jobbet i Cadillac på den tiden.
Midtplasserte instrumenter. Den karakteristiske Hamilton-klokka øverst og speedometeret under.
Bilentusiaster og deres klokker
Har du lagt merke til at folk som liker eksklusive biler ofte også tiltrekkes av vakre ur? Richard Arbib elsket klokker og har blant annet utformet en spesiell urkasse for Hamilton Electric Watches. En av nyhetene på Astra-Gnome var en høyt senterplassert klokke-enhet av typen Hamilton Celestial Time Zone Clock. Dette var et meget avansert apparat som kunne ha vært installert i et jetfly. Form og plassering bidro til å skape en illusjon av fremtid. Kanskje Arbib så for seg nåtidens midtplasserte infotainment-skjermer?
Fakta om Astra-Gnome
Kilde: Pressemelding fra RIchard Arbib i 1956 delt av Anders de Lange.
Understell: Nash Metropolitan
Motor: Austin A40 4-sylindret
Vekt: ca 900 kg
Akselavstand: 216 cm
Lengde: 419 cm
Høyde: 134 cm
Bredde: 183 cm
Diameter på glasskuppel: 165 cm
Karosseri: Hel aluminium bygget av Andrew Mazzara
Utstyr: Aircondition, hi-fi radio, 4 hovedlykter
Dekk: Goodyear 5,90 x 13
Interiør: Skinn levert av Leather Upholstory Group
«In spite of the advanced nature of the Astra-Gnome’s styling, it is a car that with very few changes could be produced and would offer the public a host of practical mechanical and safety innovations» – Richard Arbib
Fra Metropolitan Pit Stop. Source: metpitstop.com
Astra-Gnome i pressemelding fra Richard Arbib Company. Bildet tilhører Anders de Lange.
Se også
YouTube-kanalen «The Vintage Vehicle Show» besøker Jimmy Valentine på The Metropolitan Pit Stop Museum i Los Angeles, USA.
Nash Metropolitan Amerikan Motors på SørumMerkene som forsvant
Den er ikke helt ny – men ny for mange – meg selv inkludert. Chevrolet Corvette C8 er ikke noe man ser hver dag – i hvert fall ikke på nært hold. Corvette Club Norway stilte med en privateid Corvette Stingray. C8 har midtplassert, langstilt motor – 6,2 liter, 502 HK og toppfart på 321 km/t. Motoren er synlig gjennom bakruten. Fronten og luftinntakene på sidene gir assosiasjoner til både Ferrari og Ford GT mk2, som for øvrig også var utstilt på messen.
Chevrolet Corvette C8 har fått midtplassert motor (6,2 liter 502 HK). Her fra motorrommet innover mot kupeen.
Ferrari Monza SP2
Dette må vel kalles en bil for eksentriske rikinger. Den koster 18 millioner kroner før norske avgifter. Den har 6,5 liters V12, 810 HK 7-trinns dobbeltclutch-kasse og bakhjulsdrift. 0-200 går unna på 7,9 sekunder. Min første tanke er hvordan det føles i 200 km/t uten frontrute, men det skal visstnok ikke være noe problem. Aerodynamikken skal sørge for at ansiktet ikke blir trykket flatt i fart.
Privateide biler
En egen hall var satt av til privateide, nostalgiske biler. Bilklubbene stilte naturlig nok opp med medlemsbiler på Oslo Motor Show 2021. Her er det lett å ende opp med bilene vi husker fra egen barndom – både biler i drømmene og i dagliglivet. Jeg vil vel hevde at Ford Capri 3000 var noe man drømte om. Likeså BMW’s meget futuristiske «sharknose» fra 60-årene. Lotus Esprit hadde man kanskje en poster av på gutterommet. Men BMW 2002 og Granada lå litt i grenseland. For de fleste av oss var også de drømmebiler. Jeg fikk se nærmere på en 1973 Granada 2300 Coupé i original spec. Det vakreste Granada-interiøret jeg har sett i nyere tid! På baksiden av veggen sto en 1977 Granada 3000 Coupé – den nye modellen uten «Coke bottle» svingen på bakre sidevinduet.
1973 Ford Capri 3000 GXL
1976 Ford Escort Van
1971 BMW 2002
1967 BMW 2000 CS
1975 BMW 3.0 CS
1963 Chevrolet Corvette Stingray
1973 Ford Granada 2300 Coupé1975 Ford Granada 3,0 Ghia Coupé1982 Lancia Beta Zagato 20001984 Lotus Esprit 2,2 Turbo
Nyttekjøretøy
Som tidligere år er det mye nostalgi å finne i hallen for tungtransport. Hyttene på trekkvognene fra 70- og 80-tallet ser små og puslete ut, sammenlignet med dagens doninger. Heldige var de som fikk jobb på en sånn rigg! På nyhetsfronten festet jeg meg ved to biler. Ford F-Max og nye E-Transit. Begge produseres ved Ford-fabrikken i Otosan, Tyrkia.
1972 Opel Blitz med 6-sylindret bensinmotor
Scania R650 modulvogntog type 1
Ford E-Transit
I dag produseres alle Transittene på samme sted og skipes til hele verden, til og med til USA. Ford E-Transit bygger på teknologi fra Mach-e, og har oppgitt rekkevidde WLTP på 317 km. Dette tror jeg blir et velkomment tilskudd for den voksende varedistribusjons-næringen.
Fra Ford Otosan, Tyrkia. F.v. nye e-Transit og F-Max som vil inn på de nordiske markedene
Ford F-Max
Husker du Ford Transcontinental? Mange gjør ikke det. Bilene ble produsert mellom 1975-1984 i et samarbeid mellom Ford i NL og UK. Utstyrt med kraftige Cummins-motorer var det tøffe lastebiler. Men Fords lastebil-produksjon inngikk etter hvert i Iveco-samarbeidet – og Transcontinental ble aldri fulgt opp. Kanskje ikke før nå. Ford Otosan søker nå samarbeidsavtaler i Norden. Det er altså ikke Ford Norge som skal følge opp eventuelle kunder. Jeg har vanskelig for å se hvordan de skal få fotefeste her, til tross for at bilene er topp moderne med drivstofføkonomisk drivverk. EcoTorq-motor på 12,7 liter, 500 HK og 2500 Nm. Den utstilte bilen har en automatisk 12-trinns automatkasse fra ZF.
Trekkplasteret
1937 Lincoln Model K Semi Collapsible Convertible (1. eier var Kirsten Flagstad)
Kirsten Flagstads 1937 Lincoln har fått mye presseomtale de siste dagene. Den ble avduket like før jeg ankom og mange ville ta bilder. I følge vegvesen.no er bilen en Lincoln Model K 359-B V12 Semi-Collapsible Cabriolet. Den er 1 av totalt 7 bygde biler og tilhørte datidens ypperste luksusklasse. Bilen skal ha blitt gitt som en gave fra Metropolitan Opera i New York som en takk til Kirsten Flagstads innsats. Hennes opptredener reddet operaen gjennom vanskelige kriseår. Bilen er kjøpt tilbake til Norge av Norsk kjøretøyhistorisk museum på Lillehammer. Den ble presentert på museets stand, sammen med innredning som skulle skape en ekte tidskoloritt fra 30-årene.
Volkswagen T-Roc Cabriolet i Ivory Silver metallic
Volkswagen har lang tradisjon i å bygge cabrioleter helt fra tidlig på 50-tallet med Karmann-Ghia. Den siste Golf Cabriolet ble produsert i 2016 – og siste Beetle Cabriolet i 2019. I dag føres arven videre i T-Roc Cabriolet.
Høybygd cabriolet
Konseptet ligner på Range Rover Evoque mk1 Cabriolet. En høybygd 4-hjulstrekker med coupe-silhuett og cabriolet representerte da noe nytt. En bil uten tak trenger ekstra forsterkninger. En solid SUV-aktig bil er godt egnet fordi den bedre tåler vektøkningen fra forsterkningene. Cabriolet-løsningen i T-Roc øker vekten med 190 kg i forhold til 5-dørsversjonen. Å bruke en T-Roc som basis, gir også andre fordeler som god plass i kupeen og et – for biltypen – akseptabelt bagasjerom. Dessuten kan man få bilen med hengerfeste. T-Roc Cabriolet kan trekke hele 1500 kg.
En frisk pust i en søvnig, fransk landsby
Generelt om T-Roc
Volkswagen T-Roc cabriolet produseres ved den tidligere Karmann-fabrikken i Osnabrück. Standardmodellen produseres i Portugal og deler plattform med Skoda Karoq og Seat Ateca. Imagemessig er den verken trendsetter eller signalmodell for nye tekniske og designmessige løsninger på samme måte som Golf har vært. Det handler om en fornuftig crossover for de som trenger en litt større bil enn Golf. T-Roc er ikke en bil man forbinder med aktiv fritid og ungdommelig livsstil. Hvis vi sammenligner med Range Rover Evoque (mk1), utstrålte 5-dørsutgaven langt mer av disse tingene enn T-Roc. Steget fra standard Evoque til Cabriolet-utgaven syntes derfor å være mer naturlig. Volkswagen må ha hatt litt av en utfordring med å skape en livsstils-cabriolet basert på en av sine mest sedate modeller.
Utstråler sporty livsstil
Jeg hadde invitert meg selv for å ta en titt på Petter sin T-Roc Cabriolet i Syd-Frankrike. Den er bare noen dager gammel, og akkurat fått montert sykkelholder på hengerfestet da jeg ankom. Thule sykkelholder skal tåle to elsykler og har plass til nummerskilt. Petter hadde faktisk greidd å skaffe et ekstra skilt for holderen. Han åpner bagasjerommet og viser at man kan slå ned bakseteryggene og så vidt få plass til golfkøllene gjennom åpningen. 280 liter er ganske bra volum med tanke på at kalesjen ligger i et rom over. Bagasjerommet stjeler heller ikke benplass i baksetet.
Akterpartiet er meget tilfullt
Inspirert av Golf
Jeg nevnte at Volkswagen må ha hatt en utfordring i å forvandle standard T-Roc til Cabriolet. De har faktisk lyktes ganske godt. Bilene bygges i Tyskland, ikke i Portugal. De utbygde skjermprofilene som er standard på alle T-Roc, er mer synlige på 2-dørs cabriolet enn 5-dørsversjonen. Særlig de bakre – etter som ingen bakdører skjærer inn i skjermene. Kalesjen og akterenden gir bilen egen identitet. Når jeg ser bilen fra siden eller bakfra, tenker jeg Golf – ikke T-Roc.
Motorisering
Volkswagen har hentet to drivverk fra T-Rocs motorprogram til cabrioleten. 1,0 TSI 110 HK med 6-trinns manuell girkasse og 1,5 TSI EVO 150 HK med 7-trinns automat. Det er lett å være motorskribent og anbefale dyreste alternativ, – men i denne bilen er det største motor et «must». Den minste 3-sylindrede 1-litersmotoren trekker bra på lave turtall, men høres pinglete ut når du gir gass. T-Roc Cabriolet er såpass tung at med 4 voksne kan motorens negative karakter komme tydelig frem. Ikke for det – man hører ikke så mye til motoren på veien selv med taket nede. Men i en cabriolet er lydbildet viktig. 1,5 TSI er en perfekt motor for denne bilen. Den leverer krefter nok, og har et nydelig lydbilde. Den har også egenskapen at den kutter to sylindre når motoren ikke belastets, skjønt det vil neppe være merkbat verken på lydbildet eller forbruket.
På veien
T-Roc Cabriolet har beholdt samme bakkeklaring som standard T-Roc. Understellet fra T-Roc duger fint i Cabrioleten også. Jeg kjenner umiddelbart igjen den gode balansen mellom sportslighet og komfort fra andre produkter i Volkswagen-gruppen. Det føles uvant å sitte høyt i en åpen bil hvor man ser ned på de små franske bilene rundt. Med taket nede og sidevinduene åpne, er lydbildet omtrent som å kjøre med et panoramasoltak. I hvert fall hvis man sitter foran. Jeg tror kanskje at baksetepassasjerene kan oppleve mer vind. Men dette handler jo om en bil hvor man skal kunne føle sol, vind og regn – hvis man ikke bare slår opp taket, da. Det kan man gjøre i fart, så fremt hastigheten er under 30 km/t.
Fakta om Volkswagen T-Roc Cabriolet
Mål og vekt
Lengde, bredde, høyde: 428 / 181 / 152 cm
Egenvekt: 1540 kg (uten fører)
Maks hengervekt med bremser: 1500 kg
Bagasjerom: 280 liter
Drivverk
Motor: 1,5 TSI EVO 150
Effekt: 150 HK ved 6000 omdreininger
Dreiemoment: 250 Nm ved 1500-3500 omdreininger
Girkasse: 7-trinns DSG
Forhjulstrekk.
Ytelser
Toppfart: 205 km/t
0-100: 9,6 sekunder
Om bilen
Produksjonssted: Osnabrück, Tyskland
Eier: Privat
Kilde: automobile-magazine.fr
Med sammenleggbart sykkelstativ fra Thule. Lekkert tonneau cover kommer automatisk på plass etter at kalesjen er felt ned Bagasjerom med åpning til nedfellbare bakseter
Når butikkene arrangerer gatefest for kunder og beboere med musikk, mat og drikke er det duket for høy stemning. Temaet var Fyll opp dine sanser, eller noe sånt. Det var her bilene kom inn i bildet. Gaten fra tidlig 1900-tall danner en fin kulisse for veteranbiler i alle aldre. De oppstilte bilene tilhørte medlemmer av CRAC66 – Club Auto Rétro Catalogne 66.
Visuelt og vakkert
Vi går nedover gaten og finner flotte biler som Sunbeam Alpine, en Bugatti Replika, Citroen 11CV, Volkswagen boble, Renault Caravelle, Ford Capi mk1, Renault 4 GTL og en Volkswagen Golf 2 GTI. Vi befinner oss i Rue Saint-Ferreol, en av hovedgatene i den franske byen Céret ved foten av Pyreneene. Bli med på gatefest!
Sunbeam Alpine
Bugatti – sånn skal et ekte førermiljø se ut!
Bugatti Type 37 Replika (1926-1930)
Ford Capri 2,0 XL
Flotte felger – Ford Capri mk1 2,0 XL
Volkswagen Golf GTI med gatefest i bakgrunnen.
Youngtimer og klassikere, Renault 4 GTL t.v. og Golf 2 GTI t.h.
Renault Caravelle
Se også
Fotosøndag – Cadillac DinerFotosøndag – YoungtimersFotosøndag – Biler utstilt langs veienFotosøndag – Liv i kunstnergaten