Livet med Tesla 3

Posted 24/10/2020 by Terje Bjørnstad

Vi omtaler den spøkefullt som «Snyltebilen». Siste regning fra Fjellinjen var på bare 56 kroner.

Vi koster på oss et lite smil over å ha kunnet kjøpe en bil med nesten 500 HK helt avgiftsfritt, og cruise fritt rundt i landet mens andre betaler regningen. Tesla har nylig annonsert at de har senket prisen med 35 000 og i tillegg utstyrer nye biler med varmepumpe. Vurderer du å kjøpe elbil, kan det være lurt å ikke vente for lenge. Det er vel bare et tidsspørsmål før myndighetene innfører MVA på elbiler.

Rekkevidde

Vi har akkurat vært på tur Oslo-Tønsberg-Oslo. Den dyreste utgiften ble parkeringen. Tønsberg kommune har bestemt at alle biler må betale lik parkeringsavgift – også elbiler. Elforbruk og bompenger er for øvrig lite å snakke om. Det er bare småpenger. Derimot er praktisk rekkevidde av større interesse. Selv om Tesla Model 3 Long Range har batterikapasitet de andre kan misunne, varierer praktisk rekkevidde en del.

Kapasitet ved start	Kapasitet ved slutt	Beregnet rekkevidde	Km kjørt	Kjørerute	Temperatur	Føre	Hastighet
75%	19%	510	286	Fornebu-Skien-retur	17-18	Tørt	Rolig
83%	33%	420	210	Fornebu-Øyer	12-14	Tørt	Hurtig
90%	44%	433	199	Fornebu-Kongsberg m/omegn-retur	7-10	Tørt	Normal
90%	36%	370	200	Fornebu-Tønsberg-retur	8-10	Regn	Hurtig
98%	61%	400	148	Fornebu-Eidanger	9-10	Delvis vått/tørt	Hurtig

Vi ser klart at rekkevidden minsker hvis man holder 110-120 i stedet for i 80-90 km/t. Legger vi inn tall for kjøring over 20 mil, oppdager vi noe interessant. Man kommer raskere frem hvis man «gønner på» og hurtiglader underveis i stedet for å holde vogntog-hastighet. Over en strekning på 20 mil tjener man 30 minutter hvis det er mulig å holde en gjennomsnittsfart på 100 i stedet for 80 km/t. Da er det mer enn nok tid til å hurtiglade batteriene opp til samme nivå man hadde ved start.

Teslas Superchargere

Teslas ladenett er en av grunnene til å velge Tesla fremfor andre elbiler. Tesla 3 kan bruke de nyeste Supercharger’ne (merket «Model 3 Priority»). Hvis du legger inn en Tesla-ladestasjon som destinasjon på navigasjonssystemet, vil bilen automatisk varme opp batteriene før du ankommer. Da tar de optimal lading med én gang. Kortere ladetid og mindre kø. Tesla ønsker ikke ladekøer. Hvis du står på ladestasjonen etter at bilen er fulladet, må du betale et tilleggsgebyr, – og du får sinte meldinger på mobilen.

Kjipt med nedetid

På Teslas ladestasjoner trenger du ingen ladebrikke, app eller betalingskort. Systemet vet hvem du er idet du stikker ladekontakten inn i bilen. Betalingen skjer automatisk. Men – som vi også opplevde under kjøpsprosessen – er ikke Teslas norske systemer særlig pålitelige. Allerede etter to ladinger, ble vi bombardert med meldinger om at vi ikke hadde betalt og var utestengt fra fremtidig lading. Ett av systemene i Norge var nede, og ingen fikset det før dagen etter. Skikkelig kjipt hvis man er på langtur.

Smil til skjult Teslacam!

Heldigvis fungerer programvaren inne i bilen bedre. Det er imponerende at man kan følge med på mobilen hvor bilen befinner seg til en hver tid, hvor fort den kjører og hvor mye strøm det er igjen på batteriene. Kjekt når man låner bort bilen. Ganske unikt for Tesla er også de innebygde kameraene rundt bilen. Tesla må være alle privat-etterforskeres drøm. Ingen vits å ligge i skjul med telelinse. Du kan enkelt filme alt uten at omgivelsen vet om det – og uten å være til stede selv. Kameraene kan startes med mobilen. Pass bare på at linsene er rene.

En liten TeslaCam-film fra et besøk i Tønsberg med Slottsfjellet i fokus.

Sentry-funksjonen

Best av alt er Teslas Sentry-funksjon som fanger opp hvis noen smeller døra inn i siden på bilen, eller bulker. Du kan også klikke kameraknappen manuelt, hvis noe skulle skje på veien. Da lagres filmopptak fra det siste minuttet, så du i ro og mak kan studere film fra bilens fire sider. Det eneste du behøver, er en minnebrikke. Velg «Sikkerhet» på menyen, så kan du formattere minnet og bestemme når og hvor du vil ta bilder.

Egen hundemodus

En annen flott Tesla-funksjon er Dog Mode som holder klimaanlegget i gang mens hunden er alene inne i låst bil. Etter at du har låst bilen, kommer det en melding opp på skjermen som forklarer forbipasserende om at klimaanlegget er på, og at eieren snart kommer tilbake. Glem for all del ikke å sette på Dog Mode selv om du bare skal ut et kort ærend. Hvis du låser bilen uten å ha satt på Dog Mode, vil bilalarmen gå av straks hunden begynner å bevege seg.

To do-liste

Kjøpe og montere hjulkapsler til vinterdekkene. De ser ekstremt «dølle» ut, men forlenger rekkevidden på en årstid hvor hver km teller.

Kjøpe adapter til jekkfester og ny garasjejekk for å gjøre det mulig å skifte hjul selv. Tesla leverer ikke vinterdekk sammen med bilen, men formidler dem via et dekkhotell.

Montere skvettlappene vi fikk da vi hentet bilen. De skal visstnok være et must på dårlig føre. Flere Tesla-eiere har fått skadet lakken på grunn av at søle og grus fra hjulene.

Kjøpe større minnebrikke for å kunne lagre flere Tesla-opptak fra turene våre.

Kanskje det kan bli morsom underholdning på mørke vinterkvelder?

teslaa — En fin høstdag i Kongsberg – ved Teknologiparken.

Se også

Tesla.no

En liten hollender trillet ut på veiene

Posted 16/10/2020 by Anders de Lange

DAF var et merke som fikk en relativt kort levetid som produsent av personbiler. Men fabrikken ble startet allerede i 1928 som produsent av metallprodukter. Etter hvert valgte van Doorne som eide fabrikken å satse på produksjon av tilhengere for lastebiler. Produktene var bra og produksjonen og forespørslene strømmet på. Resultatet ble at van Doorne valgte å kutte ut produksjon av metallvarer og fokusere på transportmateriell på hjul. Nytt navn fikk fabrikken også, det skulle fortelle hva fabrikken produserte. Det nye navnet kom i 1932 og det var «Van Doorne’s Aanhangwagenfabriek» som også ble forkortet til DAF.

Først lastebiler

Fabrikken ekspanderte og man begynte å produsere lastebiler på lisens. Senere kom det en rekke egne modeller. I tiden etter 1945 øket produksjonen av spesielle lastebiler til privat og militært bruk. DAF var nå en betydelig produsent av lastebiler men ønsket også å starte produksjon av personbiler. Utviklingsarbeidet startet i 1954 og den første prototypen ble vist i 1957. Den dukket opp på markedet i 1959.

Så en rimelig bil for massemarkedet

Som en nykommer på personbilmarkedet måtte fabrikken velge sin egen vei. Man ønsket å produsere en personbil med egenskaper som ingen av konkurrentene kunne tilby. Løsningen ble en liten og romslig familiebil med helautomatisk kraftoverføring som skulle være trinnløs variabel. Biler med automatiske girkasser fantes på markedet men de bilmodellene var store og kostbare. DAF ville tilby en rimelig bil for massemarkedet. Den tekniske løsningen var basert på remmer som overførte kraften fra motoren trinnløst til bakhjulene. Systemet ble kalt ”Variomatic”. Motoren som ble valgt, var på 590 ccm og grunnen til dette var betydelige skattelette på biler med motorer på under 600 ccm og 20 hestekrefter. Motoren var den aller første fabrikken hadde utviklet på egenhånd.

DAF 600

Den nye modellen ble lansert i 1959. Siden dette var en spennende nykommer, ble den testet av alle de store bilmagasinene. Bilen fikk litt kritikk for relativt høyt lydnivå hvor det meste av støyen kom fra den luftkjølte motoren. Kjøreegenskapene var gode og den nye kraftoverføringen virket nesten som en differensialsperre. Hvis det ene drivhjulet spant, dro systemet og det andre hjulet bilen videre. DAF 600 ble produsert frem til 1963 og avløst av nye modeller. Fabrikken ble senere en del av Volvo.

Tekniske data DAF 600:

Lengde: 361 cm
Bredde: 144 cm
Høyde: 138 cm
Toppfart: 90 kmt
Motor: 590 ccm 20 hk

Se også:

Spennende bilhistorie fra Anders de Langes arkiver

Styr unna kostnadsbombene!

Posted 14/10/2020 by Terje Bjørnstad

Ford Fiesta og Mazda 2 foretrekkes av mange bestemødre

Hvis du er villig til å redusere kravene til komfort og sikkerhet, kan du kjøre grisebillig med disse bilene.

Bil til 30000 – et minelagt område

Kjøper du en bil til 30000 kan du lett ryke på dyre reparasjoner. Et dieselpartikkelfilter, en ABS enhet, noen Xenon-pærer, for å nevne noe. Ting du ikke nødvendigvis finner på prøveturen, og som selgeren heller ikke visste om da du kjøpte. Tenk om du må ut med 20 000 i reparasjoner. Da kunne du jo like gjerne ha kjøpt en bil til 50 000 i stedet?

Bruksmønster og biltype

Prismessig koster en en eldre Volkswagen Passat eller Ford Mondeo omtrent det samme som en liten «bestemor-bil». De byr på mer plass, komfort og sikkerhet. Problemet med familiebilene, er at de har hatt et annet bruksmønster enn små, enkle biler. Familiebilene er mer eller mindre kontinuerlig i bruk. De har ikke bare høyere km-stand og mer rust, – men også mer avansert teknologi og moderne utstyr som kan gjøre dem til kostnadsbomber som gammelbiler. Man bør legge i mer enn 30 000 kroner for sånne biler.

Biler med få feil

TÜV inspiserer og godkjenner biler og bilutstyr i Tyskland og Østerrike. Hvert år gir de ut en rapport over pålitelighet for ulike aldersklasser av biler. Opptil 11 år gamle biler er testet. Vi har gjort et systematisk søk i komplette TÜV-rapporter fra 2015 til 2019 for å vurdere påliteligheten for biler til 30000 kroner.

bil til 30000 — Engelsk bil t.v. (Nissan Micra mk3) og japansk t.h. (Mazda 2 -2008)

Biler som er billige å vedlikeholde

TÜV-rapportene forteller ikke hva det årlige bilholdet koster. Porsche, for eksempel, kommer høyt opp på listen over pålitelige modeller. Også andre tyske premium-modeller. At disse er i god stand etter vel 10 år, kan i stor grad skyldes merkeforhandlernes dyre serviceprogrammer. Bilene, som vi har plukket ut, er ikke bare pålitelige – de er også mulig å holde på veien uten store kostnader. De kan leveres inn på alle frittstående verksteder, og de kan skrus på av gjør-det-selv-mekanikere.

Kandidatene som vi har vurdert

Følgende «bestemor-modeller» er kjent for å være driftssikre og rimelige å holde i drift. Vi har sett på hvordan de kommer ut i TÜV-rapportene.

Toyota Yaris, Honda Jazz, Mazda 2 og Opel Agila er rangert blant de aller beste.

Vi har vurdert Ford Fiesta fordi det er søstermodellen til Mazda 2. Fiesta havner bedre enn gjennomsnittet, men ikke like bra som Mazda. Vi har fulgt Nissan Micra, også, – fordi vi kjenner forgjengerne som ganske pålitelige minibiler på 90-tallet. Vi forventet ikke at 10-15 år gamle Micra mk3 scorer langt dårligere enn gjennomsnittet. Fiat 500 og søstermodellen Ford KA mk2 er vurdert fordi de fremstår som friske pust i denne klassen. Begge modellene havnet blant de dårligste, spesielt KA mk1, som i følge TÜV må ha vært en katastrofalt dårlig bil.

Kandidatene som vi ikke har vurdert

Minibil-trioen Peugeot 107, Citroen C1 og Toyota Aygo er ikke vurdert, fordi vi har sett urovekkende mange biler til salgs som rep-objekter. Dessuten er modellen kjent for å «spise» clutcher. Det overrasker oss at modellene faktisk kommer bedre ut enn gjennomsnittet i TÜVs rapporter. Vi har heller ikke vurdert småbilene fra Volkswagen-gruppen da det forekommer en del motorhavarier uten forutgående tegn. De blir «risky business» innenfor vårt budsjett.

Mytene som forsvant

For 10 år siden ville vi anbefalt følgende japanere: Toyota Corolla (-1997), Toyota Carina II, Toyota Starlet, Honda Civic (-2000) og Nissan Micra mk1. Disse er fremdeles gode biler – i den grad man kan kalle bruksbiler i alderen 20+ som gode. Poenget er at modellene som umiddelbart etterfulgte de nevnte legendene – og som i dag ligger innenfor et 30 000 kroners budsjett – slettes ikke når opp til sine forgjengere med hensyn til antall feil og pålitelighet.

Kjøperåd

Husk at 30 000 lett kan blir både 40 – og 50 000 om du ikke passer på. Tenk deg at du skal beholde bilen i 4 år.

Bilens EU-kontroll bør ikke være eldre enn 1 år. Da må bilen passere 2 EU-kontroller. Er fristen for godkjenning nært forestående, bør du avstå fra å kjøpe. Biler med mangellapper er ingen problem så lenge rep-kostnadene er hensyntatt i prisen. Da får du neppe noen overraskelser – og kan spare penger på å spore opp brukte deler og utføre enkle utskiftninger selv.

Dekkene bør være gode for et par nye sesonger, ellers må du kalkulere inn nye dekk i kjøpesummen. Standard billigdekk til «bestemor-biler» er for øvrig ikke spesielt dyre. Nye dekk kan kompensere for generelt lavere sikkerhetsnivå i eldre småbiler.

Hvis bilen har registerreim må du finne ut når den ble byttet. De fleste må byttes hvert femte år på grunn av alder. Er reg-reima byttet i løpet av siste år, trenger du aldri mer bekymre deg for den.

Rust i utsatte områder som hjulbuer, kanaler og under dørene kan sende bilen til tidlig kondemnering. Se også at rusten ikke har tatt overhånd på komponentene i understellet. Er chassisdeler, fjæring, bremserør og bremser helt brune og oksiderte, kan regningene fort bli høye.

Karrosseriskader er ikke noe å bry seg om. Jo flere skrammer og småbulker – jo bedre bil får du for pengene! Vær likevel oppmerksom på skader i understell og langs kanaler.

Servicehistorikk behøver ikke være komplett, så lenge oljeskiftene er utført. Hvis selger ikke vet – eller kan dokumentere siste oljeskift, bør du avstå fra kjøp.

Sjekk også følgende
-Uvanlig blankt og slitt ratt, slitasje på girkule og slitt pedalgummi indikerer uheldig kjørestil.
-At oljen på peilepinnen ikke er grå/misfarget av vann.
-At det ikke er oljefilm i kjølevannet.
-At det ikke er lekkasjer av motorolje, girolje, servo-olje eller kjølevann (gjelder ikke kondensvann fra klimaanlegget).
-Sjekk rester av frisk eller størknet olje rundt toppakningen.
-At rattet står rett når hjulene peker rett fram.
-At bilen står rett og ikke luter på ett hjul eller mot én side.
-At ingen varsellamper lyser.
-At clutchen tar normalt – ikke for langt ute.
-At ingen hjul er varme etter endt prøvekjøring.
-Ingen ulyd når du svinger og gir gass samtidig.
-Ingen ulyd når du trykker inn clutchen i fart og lar bilen rulle med åpne vinduer.
-Ingen ulyd når du kjører over fartshumper.
-At motortemperatur ikke beveger seg mot rødt.

Fakta bil til 30000

Toyota Yaris

Modellskifte fra modellåret 2006. Mest populære motor er 1,0 65 HK frem til modellskiftet i 2006, deretter fikk motoren 69 HK. Yaris med 1,3 liter 87 HK oppleves som langt friskere og er den beste motoren innenfor vårt budsjett. Både 1,0- og 1,3-litersmotorene har registerkjede – ikke reim. I TÜV-rapportene havner både Yaris 1 og 2 blant de aller beste i perioden 2004-2011.

Honda Jazz

Modellskifte fra modellåret 2009. Den nye modellen ser mye bedre ut enn den mer sidrumpede forgjengeren. Men i følge TÜV får den eldste Jazz-modellen best resultater med hensyn til pålitelighet. Årsaken til at nyere modeller faller mht. pålitelighet er på grunn av bremseskivene. I følge en leder i TÜV ville Jazz vært på topp hvis bremseskivene hadde holdt lenger. Alle modeller solgt i Norge, har 1,3 liters motor på 83 HK. Bilene etter 2009 fikk en effektøkning til 99 HK. Begge modellene har registerkjede – ikke registerreim. Med tanke på driftskostnader fremstår en bestemor-kjørt Jazz før 2009 med lav km som et godt alternativ innenfor vårt budsjett.

Mazda 2

Mazda 2 ble byttet ut med ny modell fra modellår 2008. I TÜVs rapporter fikk den eldste modellen best resultater. Tidlige modeller av Mazda 2 kan derfor være gode kjøp. Begge Mazda-modellene med 1,2- og 1,3 liters motorer har registerkjede – ikke reim. Standardytelse er 75 HK for begge motorene.

Ford Fiesta

Ford Fiesta mk5 frem til og med 2008 deler teknologi med tilsvarende Mazda 2-modell. I likhet med Mazda 2, har 1,3 liters bensinmotorer registerkjede. Fra 2009 kom det en ny Fiesta-modell, mk6. Der har alle bensinmotorer registerreim som må byttes på faste intervaller. I TÜVs rapporter får mk5 bedre resultater enn de første årgangene av mk6.

Opel Agila

Opel Agila A ble avløst av Agila B i 2009. Den tidlige modellen finnes det ikke så mange av i Norge. Den lille, snåle modellen er nemlig en søstermodell av Suzuki Wagon R, og fikk overraskende gode resultater i TÜVs rapporter gjennom flere år. Faktisk var Opels resultater betydelig bedre enn Suzuki. Vi vet ikke om det skyldes tysk patriotisme, eller fordi Agila fikk motorer fra Opel i stedet for Suzuki. Opels gode pålitelighet stemmer for øvrig godt med våre egne observasjoner. Den nye Agila B fikk ikke like god score som sin forgjenger, de første årene, – men ligger i dag godt over gjennomsnittet. Den ble tilbudt med 1,0 liter 65 HK eller 1,2 99 Hk. Begge har registerkjede – ikke reim.

Økonomiske betraktninger – bil til 30000

Hva kan man forvente av en bil til 30000?

La oss ta et eksempel fra virkeligheten: 1996 Honda Civic kjøpt i 2012 for 28 000 kroner. Km-stand: 105 000. Bilen hadde fått ny reg-reim, nye vinterdekk og stor service året før. Bilen levde i 7,5 år etter kjøp. Antall EU-kontroller: 4. Netto årlig verditap etter vrakpant: 3 333 kroner. Årlig vedlikehold: Oljeskiftservice og fiks av småting: ca. 2-3 000 kroner pr år med litt egeninnsats.

Teoretisk eksempel – periode over 4 år – Honda Jazz eller lignende.

Innkjøp til 30000 – antatt restverdi etter 4 år: 8 000,-
22 000,- Totalt verditap
  2 400,- EU-kontroller (2 stk.)
  4 000,- Oljeskift (4 stk.)
  5 000,- Dekk
12 000,- Påregnelige reparasjoner
45 400,- (pr år: 11 350,-, pr mnd: 945,-)

Se også

bestemorbil — Hvem bestemmer bilens levetid?

Hjemmeside TÜV

Glas 1700 – en sporty familiebil

Posted 02/10/2020 by Anders de Lange

Det tyske bilmerket Glas er forlengst begravet, men minnene lever videre hos mange bilentusiaster. Glas produserte alt fra minibiler til luksuriøse sportsvogner med V-8 motor i perioden 1953 til 1968.

glas 1700 — Hva hadde BMW vårt uten Glas? Her er toppmodellen 1700!

Skapte Goggomobil

Det var tyskeren Hans Glas som startet produksjon av landbruksmaskiner i 1860 med stort hell. Senere (1951) våknet interessen for produksjon av scootere og minibiler. 2 – hjulingene kom først og fikk navnet «Goggo». Det ble en kjempesuksess og bilproduksjonen kom i gang i 1955. Små biler med motorer på 250 ccm plassert bak var helt tidsriktige så kort tid etter krigen. Både modellutvalg og motorstørrelser øket og «Goggomobil» som modellene ble døpt, solgte svært bra både hjemme i Tyskland og på eksportmarkedene. Allerede i 1957 dukket det opp en større modell med betegnelsen «Isar». Med panoramavinduer og lekre farger ble den svært populær.

Mer fart og prestisje

Fra 1961 ble det enda mer bil. Da kom nye modeller med motorer med 4 sylindre og større karosserier. Modellserien fikk betegnelsen «Glas» og serien besto av en rekke varianter. Motorer i forskjellige størrelser og åpne og lukkede karosserier ga bilkjøperne store muligheter for å finne ønskebilen sin. Alle «Glas» modellene var både elegante og teknisk avanserte. Motorer med overliggende kamaksel ble regnet som svært avansert tidlig på 1960 tallet og førte til mange omtaler i motorblader i mange land. Gode kjøreegenskaper og sportsvarianter ga en rekke seire i billøp. En modell som var både lekker og avansert, var Glas 1500 som ble introdusert i 1963. Den ble oppgradert til Glas 1700 i 1964 med mer utstyr og flere hester under panseret. En mer sportslig versjon av denne modellen kom i 1965. Betegnelsen var Glas 1700 TS og under panseret var det nå 100 hester som ga en toppfart på 170 km/t.

Overtatt av BMW

Fremgang både med familiebiler og mer sportslige varianter fristet Glas til å satse enda mer på kjappe og luksuriøse biler. Men fabrikken klarte seg ikke og ble overtatt av BMW i 1967.

Data Glas 1700:

Lengde: 441 cm
Bredde: 161 cm
Høyde: 139 cm
Toppfart: 150 km/t
Motor: 1682 ccm, 80 hk

Se også

Siste kapittel for Herregårdsvogna?

Posted 27/09/2020 by Terje Bjørnstad

cross country — På Skøyen stasjon finner du alt til høstferie på hytta. Herregårdsvogn fra Hertz Bilpool og lesestoff fra «telefonkiosken» ved siden av. Ta en bok- gi en bok.

Mørket falt raskere på enn man er vant til – milene likeså. Volvo V90 er hva man kaller «herregårdsvogn». Her får du en oppdatering om Volvos fineste stasjonsvogn.

Midtlivs-oppdatering for 2021

V90, Volvos største herregårdsvogn, ble lansert som 2017-modell og har nylig fått en midtlivs-oppdatering for 2021. V90 tilbys nå med to ladbare hybriddrivverk. T6 (340 HK) og T8 (390 HK), samt Volvos nye mild-hybrid-drivverk B5 (250 HK). Men flere tegn peker i retning av at dagens V90 blir siste kapittel. Det er ikke sikkert at den får noen etterfølger.

Det norske politiet har inngått 7 års avtale med Volvo om levering av V90 Cross Country. Spørsmålet er om modellen kommer til å leve så lenge?

Utfasing av V90?

Svenske Auto Motor & Sport har tidligere spekulert om Volvo kommer til å droppe V90 etter 2023. Begrunnelsen er at SUV’er stadig stjeler større markedsandeler fra stasjonsvogner. Salgstallene for 2020 bekrefter dette. Hvis V90 – som i dag produseres i Torslanda – forsvinner, vil fabrikken kunne øke produksjonen av bestselgere som XC60 og XC90. De tilbys med samme drivverk som V90. Også V60 leveres med samme drivlinjer som V90. Den er 18 cm kortere enn sin storebror og har 31 liter mindre bagasjerom, men er en ypperlig familiebil for de som ikke ønsker SUV.

Herregårdsvogn eller SUV?

I Volvos modellprogram havner V90 pris- og ytelsesmessig veldig tett opptil XC60. Den SUV’en er for tiden Volvos mest solgte modell. Den kan trekke like stor henger som V90 og – selv om den er 26 cm kortere – er innvendig kupeplass mer enn stor nok. Men den har 100 liter mindre bagasjerom og tar 76 kg mindre nyttelast enn V90. I valget mellom XC60 og V90 vinner XC60 på spenstigere, mer ungdommelig design. V90’s status som herregårdsvogn kommer neppe til å hjelpe salget i særlig grad.

Reddes av politiet?

Første halvår i år ble det registrert i alt 394 nye Volvo V90. Av disse ble 111 registrert som politibiler (nye i år). Politiet, både i Norge og Sverige, har besluttet å benytte V90 og V90 Cross Country som patruljebiler. De har valgt D4 motoren på 190 HK både i standard V90 og Cross Country. Det norske politiet har inngått en 7 års kontrakt fra 2020. Hvorvidt leveransene til politiet vil holde produksjonen av V90 i gang, gjenstår å se. Kanskje en begrenset produksjon av spesialkjøretøy, på samme måte som for eksempel Scania produserer egne serier til brannvesen og militært bruk?

ANTALL	MODELL
247	V90 T8 AWD
27	V90 Cross Country
77	V90 Cross Country Politibil
34	V90 Politibil
9	V90 Andre
394	TOTALT

Kilde: regnr.info

Politiforum.no: Dette blir politiets nye biler

Vi har tilbragt mye tid og mange mil bak rattet på Volvo V90 T8 AWD Twin Engine og kan bare anbefale den. Bare Volvo gir ekte herregårdsvognfølelse.

Et avansert drivverk

T8 Twin Engine har faktisk 3 motorer. Bensinmotoren foran, som både er turbomatet og supercharged, yter 303 HK og driver forhjulene. En elektrisk motor yter 87 HK på bakhjulene. I katalogene er total kraft oppgitt til 390 HK. Men det er faktisk mer. Den tredje motoren – også det en elmotor – sitter mellom bensinmotoren og girkassa og sørger for at kraften fra bensinmotoren leveres jevnt – altså uten hull under gasspådrag. I tillegg gir den en boost-effekt som gjør at det er mulig å ta ut 407 HK når det behøves.

Ekte herregårdsvognsfølelse

Man trenger ikke bekymre seg over det avanserte hybriddrivverket for å nyte verdens herligste herregårdsvogn. Det er bare å la bilen stå i hybrid-modus, starte opp og kjøre. Ingen leverer bedre ergonomi enn Volvo. Seter og sittekomfort er perfekt for oss med nordiske kropper. Lydbildet er behagelig med en svak snerring fra bensinmotoren ved gasspådrag. Styrefølelsen er nesten på BMW-nivå. På veien oppleves hybridbilen som stor og stødig. Men egenvekten er over 2 tonn. Selv om den har elektronisk styrt firehjulstrekk og lavt tyngdepunkt, innbyr den ikke til å utfordre grensene.

Høstlige bilder av Volvo V90 T8

«Vår» bil er leid via Hertz Bilpool. Bildelingsfirmaet er eid av Volvo i Sverige og tilbyr for tiden Volvo-modeller som XC40 D3, V60 D4 og herregårdsvogna V90 T8.

volvo hybrid — Thors hammer på kjørelys og park

Volvos nyheter for S90 og V90-modeller

Se også

volvo v70 — Nytt drivverk i gammel traver

Moskvitch 402 – en god kamerat fra øst

Posted 23/09/2020 by Anders de Lange

På 1950 og 1960 tallet var dette et bilmerke som solgte bra i Norge. Grunnen til det var lett tilgang til biler og få restriksjoner fra norske myndigheter.

Startet som krigsbytte

Biler fra Sovjetunionen var lite kjent i Norge før 1945. Men det endret seg i 1945 da en hel fabrikk fra Opel i Tyskland ble tatt som krigsbytte og sendt til Sovjetunionen. Med på lasset fulgte tegninger og produksjonsutstyr til Opel Kadett som var en moderne småbil på slutten av 1930 tallet. Modellen ble litt endret, og den kom på markedet i 1947 i hjemlandet.

Moskvitch 400

Modellbetegnelsen på den første modellen var ”400”. Først kom det en 4 dørs personbil som ble fulgt av både varebil og stasjonsvogn i flere utførelser. En helt spesiell versjon var ”Woodie”, en kopi av amerikanske stasjonsvogner med trelister montert på utsiden av karosseriet. På midten av 1950 tallet kom den også i salg i Norge. Det var en svært enkel og ukomfortabel bil. Et tysk motorblad som testet den beskrev den som ”den ser ut som om den er satt sammen av løse biter fra Jernteppet”.

Moskvitch 402

Da var det langt bedre med den nye modellen med betegnelsen ”402”. Modellen så dagen lys i 1956 og var meget moderne, både når det gjaldt teknikk og design. Den hadde uavhengig fjæring, bedre varmeapparat og 12 volts elektrisk anlegg. Bilen kunne også leveres i en lekker variant med 2 farger på karosseriet. Grunnmodellen ble modifisert i 1958 og fikk litt større motor og flere hester.

Med trekk på alle 4

En spennende variant var modellen med 4-hjuls trekk. Det var en bilmodell som passet godt på dårlige veier og som kunne gjøre en god jobb i tynt befolkede strøk. En svært god bakkeklaring på 22 cm gjorde at bilen kunne klare å krysse vann med inntil 30 cm dybde. Men det var ingen bil for motorveier siden toppfarten kun var 60 km/t. Den ble produsert mellom 1957 og 1959.

Modellbetegnelse 402 (standard personbil):

Lengde: 405 cm
Bredde: 154 cm
Toppfart: 100 km/t
Motor: 1222 ccm, 35 hk

moskvitch 402 — Moskvitch 402 – en god kamerat fra øst

moskvitch — Biler fra Øst-Europa var et tidstypisk fenomen som for eldre mennesker vekker mange minner.

oscar mathisen — Annonse fra 1960. Oscar Mathisen (skøyteløperen) kjøpte seg inn i bilfirmaet Hans Erichsen og solgte flere bilmerker, blant annet Moskvich.

Se også

Moderne veggbilder

Citroen C4 Cactus – en kaktus med færre pigger

Posted 22/09/2020 by Terje Bjørnstad

Da Citroen oppgraderte C4 Cactus, valgte de å fjerne den særpregede utvendige polstringen – det som var bilens signatur. Har kaktusen mistet piggene sine?

De sorte plastikkputene på sidedørene lignet på «Stratos». Du vet, sjokoladen som er blåst full av luftbobler. Etter faceliften sitter det nå bare noen små puter igjen – som små «mokkabønner» – sjokoladen som alltid blir liggende igjen etter at alle har forsynt seg.

Mye bil for pengene

Størrelsesmessig er C4 Cactus i Golf-klassen, men prismessig kan den konkurrere med klassen under, uten at den fremstår som noen typisk billigbil. Skjønt det avhenger av øynene som ser. Gjennom mine egne frankofile øyne, ser jeg god smak, god komfort og praktiske løsninger. Likevel er det umulig å overse ting som virker billig. Bakre sidevinduer for eksempel. De kan ikke åpnes, bare vippes ut i bakkant for lufting.

Som et flyvende teppe

Citroen har innført noe de kaller PHC (Progressive Hydraulic Cushions). Systemet roer ned dempingen mot ytterpunktene for å unngå slag og rykk. Løsningen tillater lengere fjæringsvei som får bilen til å minne om tidligere Citroen’er med hydropneumatisk fjæring. På veien er det mulig å fornemme et flyvende teppe, skjønt det gjelder kun for vertikale bevegelser. Sideveis ligger bilen stødig – som den skal. Den krenger gjennom rundkjøringene – uten at det føles ustøtt. Pluss i margen for oss som liker det franske. Jeg la også merke til hvordan frontlysene duppet ned hver gang vi stanset under saktegående køkjøring.

Med C4 Cactus på søndagstur

Turen gikk fra Oslo gjennom Tønsberg til Nøtterøy hvor vi var invitert på middag over en deilig høstgryte og varm eplekake. Vi tok av motorveien fra Grelland og fulgte landlige RV35 nedover til Revetal for å få et avbrekk. Derfra dro vi nedover Ramnesveien over Sem til Tønsberg. Det er vakkert over jordene når kornet er høstet inn. Den sportsbilrøde Citroen’en tar seg fint ut mot de gule høstfargene.

C4 Cactus på veien

PSA-gruppens 1,2-liters PureTech-motorer leveres i flere varianter, fra 68 HK og 82 HK (uten turbo), 110 HK og 130 HK (med turbo). Kun de to siste leveres med Cactus i Norge. «Vår» bil hadde 110 HK med 6-trinns automat som trives best innenfor 1500-3500 omdreininger hvor dreiemomentkurven ligger nesten helt flat. De 3-sylindrede PureTech-motorene kan få litt røff og støyende gange på høyere turtall. Automatgiret holder turtallet effektivt nede under normale kjøreforhold. Jeg er imponert over C4 Cactus på motorveien. Ikke bare på grunn av fjæringskomforten, det behagelige lydnivået og storbilfølelsen, men også trekkraften når man er i fart. Akselerasjon fra stillestående, derimot, er ikke like imponerende – i hvert fall ikke med start-og-stopp systemet aktivt. Du vil trolig kunne dra raskere opp i fart med manuelt gir. C4 Cactus har ingen sportslige ambisjoner, men gir en god porsjon kjøreglede både i byen og på landeveien. Jeg vil gjerne fremheve styringen. Den gir bra tilbakemelding fra hjulene og føles mer direkte enn jeg hadde forventet.

Plass

Det er vanskelig å forstå Citroens modellprogram. Citroen C4 Cactus har samme motorisering, ytre mål og akselavstand som C3 Aircross. Sistnevnte er mer høybygd og gir følgelig mer innvendig plass. Er du på jakt etter en familiebil, bør du velge den fremfor C4 Cactus. Det forundrer meg at Cactus også er mindre enn standard C4, som nå er gått ut av produksjon. Fra utsiden ser den nemlig ut som en større bil med sitt crossover-utseende. Med hensyn til plass, må vi huske på at selv om C4 Cactus hører hjemme i Golf-klassen, så er den priset som en bil i klassen under. Bagasjerommet, for eksempel, på 358 liter er middels for biler i C-segmentet, men suverent for biler i B-segmentet. Baksetet gir for øvrig grei benplass, men er ikke særlig bredt for 3 voksne og gir litt dårlig takhøyde. Barn derimot sitter høyt og vil få fint utsyn der. Foran sitter man kongelig i gode Advanced Comfort-seter.

Test C4 Cactus — Moderat bagasjerom med lastekant.

Sikkerhet

C4 Cactus serie 1 ble testet av Euro NCAP i 2014. Den fikk da 82% for sikkerhet voksne og 79% sikkerhet barn – totalt 4 av 5 stjerner. Det er i underkant av hva man finner i nye biler. Det var ingen tester som pekte seg spesielt negativt ut. Testdukkene fikk mest juling på overkroppen ved sidepåkjørsel- og sideveis stolpe. Det ble gitt toppkarakter med hensyn til whiplash-beskyttelse. Dagens modell er oppgradert med sikkerhetsutstyr som blant annet automatisk nødstopp.

Euro NCAP – 2014 Citroen C4 Cactus

Kjøpe C4 Cactus?

Ikke la deg skremme av Citroens Progressive Hydraulic Cushions fjæringssystem. Systemet rulles nå ut i flere modeller. Første modell etter C4 Cactus, er C5 Aircross. PureTech-motorene har vært volumselgere over flere år. Det er PSA-gruppens «potetmotor». Cactus’ største fortrinn er først og fremst pris. 2019-modeller med ubetydelige kjørelengder ligger nå ute på nettet til under 200 000 – og tilsvarende gunstig leasing. Det er mye bil for pengene. I Oslo-området ser det ut til å stå en del 2020-modeller på lager.

🙂
Høy komfort for klassen – spesielt på motorvei
Behagelig lydnivå
Gunstig pris

🙁
Vanskelig å unngå rykking fra stillegående og ved saktegående køkjøring
Litt svake nærlys

Fakta – Citroen C4 Cactus 1.2 PureTech 110

Mål og vekt
Lengde, bredde, høyde: 416 / 171 / 148 cm
Akselavstand: 259 cm
Egenvekt: 1090 kg (uten fører)
Maks hengervekt med bremser: 950 kg
– uten bremser: 580 kg
Bagasjerom: 358 liter
Bensintank: 50 liter

Drivverk
Motor: 1,2 PureTech 110 Start & Stopp
Antall sylindre: 3
Slagvolum: 1199 ccm
Effekt: 110 HK ved 5500 omdreininger
Dreiemoment: Maks 205 Nm mellom 1500-3500 omdreininger.
Girkasse: 6-trinns automat.
Forhjulstrekk.

Ytelser
Toppfart: 193 km/t
0-100: 10,3 sekunder (manuell)

Forbruk
By: 0,58 liter/mil (man.)
Landevei: 0,40 liter/mil (man.)
Kombinert: 0,46 liter/mil (man.)
Egen måling: 0,57 liter/mil (aut.) målt over 212 km med by, motorvei, landevei og køkjøring.

Dekk
Dimensjon: 205/50R17 89V
Type: Sommerdekk
Merke: GoodYear EfficientGrip

Pris og utstyr
C4 Cactus Feel 1,2 PureTech 110 Man. 254 900,-
C4 Cactus Shine Pack 1,2 PureTech 110 Man. 299 900,-
Lakktillegg (Red Sport): 0,-

Om bilen
Produksjonsår (serie II): 2018-
Produksjonssted: Madrid, Spania
Eier: Europcar
Leid via appen Hyre
Modell: 2019
Km-stand: 26900
Km kjørt: 212
Kilde: Citroen.no

Bilder av C4 Cactus

C4 Cactus test — Rikelig med sort plastikk som kan absorbere et liv i storbyen

Se også

The night belongs to Charger

Posted 14/09/2020 by Terje Bjørnstad

Reklamekampanjen som overlevde bilen den reklamerte for.

Et kunstverk?

I 1977 kjørte Dodge kampanjen «The night belongs to Charger». En trendy ung mann cruiser alene gjennom nattens gater i en Dodge Charger. I dag kan du kjøpe utklipp av helsides-annonsene på eBay og Amazon. Mange rammer dem inn og henger dem på veggen.

Dodge Charger ble min drømmebil

Jeg leste annonsene i Motor Trend og Road & Track. Ett av de amerikanske bilmagasinene hadde en stor test av Dodge Charger midtveis i modellåret. Om jeg ikke husker feil, tok bilskribentene aldri frem noen superlativer. Det bekymret ikke meg. Jeg var 19 år og drømte at det var jeg som rattet Charger’n gjennom byen etter kveldsskiftet – til beundrende blikk fra damene.

Ikke solgt her hjemme

Problemet var at jeg ennå ikke hadde sett noen «ny» Charger med egne øyne. I 1977 kunne du ikke kjøpe Dodge Charger i Norge. Importøren, Harald A Møller, tok kun inn Dodge Aspen i sitt personbil-sortiment. I dag finnes det seks 1977-modeller i kjøretøyregisteret. Totalt finnes det 19 biler igjen av Charger-serien mellom 1975-1978. Flere av dem uten skilter. Sannsynligheten for å se en på veien i Norge eller noe annet sted i verden, er faktisk ganske liten. Likevel kom jeg over en forrige søndag. En gjeng fra Cars & Coffee hadde samlet seg på Texburger ved Maritim for å dra på utflukt. Blant amcars, fete BMW’er og AMG-Merc’er sto altså en strøken 1977 Dodge Charger i Spitfire Orange på gamle Fredrikstad-skilter.

Nesten norsk bil

Eieren fortalte at «alle» tror det er en Chrysler Cordoba. Det finnes vel sikkert flere Cordoba’er på veien enn Charger. En kan vel trygt si at Charger’n er et sjeldent kjøretøy. Denne ble tatt inn til Norge i 1983, – altså som ganske ny bil. Den er tatt godt vare på, noe bildene vitner om.

Siste «ordentlige» Charger?

Dodge er kjent for å levere rimelige, full-motoriserte biler til det amerikanske folk. Dodge Charger var en stor suksess på 60-tallet. Fjerde generasjon, som kom som 1975-modell, var en re-badged Chrysler Cordoba. Det var ingen dårlig bil, men havnet litt i skyggen, både av tidligere Charger-modeller og Chryslers mer luksuspregede stallkamerat, Cordoba.

Det skulle bli verre

Fra 1979 kom Chrysler/Dodge med sin nye nedskalerte L-body plattform. Den dannet basis for modeller som Chrysler Horizon og Dodge Omni. Den samme plattformen ble etter hvert også basis for en helt ny Dodge Charger – en forhjulsdrevet modell i Golf-klassen. Et bunnivå sammenlignet med tidligere Charger-modeller.

1977 Dodge Charger i et nøtteskall

Modellen kunne leveres med tre forskjellige V8’ere. Standard var 318 (5,2 liter), men man kunne også velge 360 (5,9 liter) og 400 (6,6 liter). De få bilene som finnes i Norge, fordeler seg jevnt på de tre motoralternativene. Girkasse kunne være 3- eller 4-trinns manuell eller 3-trinns automat. Det fantes 3 ulike tak-løsninger. T-bar roof med landau-design, fargeavstemt vinyltak og standard tak. De to sistnevnte kunne leveres med vanlig soltak. Man kunne få to ulike felgtyper, – Wire Wheels og Rallye Road Wheels. Sistnevnte var standard i Daytona-varianten. Innvendig kunne man, i tillegg til stoffseter, få vinylseter, samt corderoy/vinyl. Fjerde generasjon Charger ble levert i flere varianter, basis-varianten, S, LE og Daytona. Jeg vet ikke om alle var tilgjengelige som 77-modell.

Sett med 70-tallets øyne

Tenk deg tilbake til 1977. Herremoten den gang var jakker med innsving i livet, glorete slips – for de som brukte det – skjorter med krager lange som elefantører. Ennå var det litt sleng i buksene og de modigste gikk gjerne med platåsko.

Sjekk dette reklameinnslaget!

He weaves thru the day in the usual way, but it’s night now
now the feel of the wheel and your put on the gas ain’t the same
you’re driving your Charger for the night has but one car and you know that Charger’s it’s name
the night belongs to Charger
the night – it belongs to Charger
with the look that was shaped for the night
thus Charger was born to excite
the night belongs to Charger
and Charger belongs to the night

Se også

Putt en tiger i motorrommet!

Posted 10/09/2020 by Anders de Lange

Sunbeam Tiger – med hjelp fra Shelby

Rootes

En gang i tiden var England et av de landene i verden som hadde høyest bilproduksjon og svært mange bilmerker. Et av bilmerkene var Hillman som var kjent for sine populære familiebiler. Dette bilmerket ble produsert av Rootes Group som ble etablert i 1913 av William Rootes og som stod for produksjon av svært mange bilmerker.

«Badge engineering»

Av merkene kan nevnes Humber, Commer, Talbot og Sunbeam. Disse bilmerkene ble kjent for solide og enkle konstruksjoner som var lette å vedlikeholde. På 1950 tallet ble Rootes best kjent for «badge engeneering» hvor samme konstruksjon ble brukt av de forskjellige bilmerkene. Selv om konstruksjon og utseende var nokså likt fikk hvert bilmerke sin egen identitet. Rootes valgte å gi merkene forskjellig utstyr, dekor og motorstyrke. Med dette som bakgrunn kunne de forskjellige merkene tilpasses egne kundegrupper. En Sunbeam Rapier raste av sted i et billøp mens halvbroren Hillman Minx var på handletur med familien. Rootes ble overtatt av Chrysler og senere av Peugeot i 1978 som tok fabrikkene i bruk for produksjon av egne modeller.

Sunbeam Alpine

En av de mange sportsmodellene fra Rootes var Sunbeam Alpine. En ny modell kom på markedet høsten 1959. Den var elegant selv om den delvis var bygget på eksisterende modeller og konstruksjoner. Fabrikken hadde ikke store resurser å investere i en helt ny bilmodell. Motoren på 1500 ccm hadde den arvet fra Sunbeam Rapier og motoren var i minste laget selv om den hadde fått noen flere hestekrefter. Med en toppfart på 160 kmt var det ikke noen skikkelig sportsvogn. Bilen ble populær og solgte bra mest på grunn av stilig utseende. Rootes var klar over at skulle den bli en skikkelig sportsbil måtte noe gjøres litt fort. Med lite penger i kassen og dårlig tid var det ikke mulig å utvikle en egen motor. Løsning ble en V8 motor fra Ford. Med hjelp fra Shelby ble bilen tilpasset den kraftige motoren og økede fartsresurser. En tiger var kommet til verden. Sunbeam Tiger ble produsert frem til 1967 da Rootes ble solgt til Chrysler. Det ble da umulig for Chrysler å selge en bilmodell som var utstyrt med motor fra en konkurrent.

Tekniske data Sunbeam Tiger:

Lengde: 396 cm
Bredde: 154 cm
Høyde: 130 cm
Toppfart: 195 kmt
Motor: Ford V8 4261 ccm, 164 hk