Et godt verksted

Glimt fra et sportsbilversksted (Foto: Anders de Lange)

Jeg vil gjerne slå et slag for alle «no-nonsense» verksteder. De som drives av mennesker med fagkunnskap, erfaring, passion og yrkesstolthet. De som konsentrerer seg om å gjøre en jobb uten å melke kundene for unødvendige og fordyrende reparasjoner.

 

Periodisk vedlikehold er utvilsomt viktig. Men ofte dukker det opp tillegg underveis. Store merkeverksteder ser en gevinst i å selge mer enn avtalt. Når bilen står inne på verkstedet og kunden er på jobb, er det vanskelig å forhandle om tilleggene virkelig er nødvendige. Dette vet kundebehandlerne å utnytte.

Bør man akseptere hva som helst?

Jeg fikk beskjed om at det var nødvendig å bytte ut to fôringer i bakhjulsopphenget. Magefølelsen fikk meg til å innhente en «second opinion» – fra et annet verksted. Da jeg hentet bilen der, var ingen ting byttet. De hadde målt slakket i bussningene og funnet at det var godt under halvparten av hva som er tillatt på EU-kontroller. «Du kan kjøre med disse i minst 4 -5 år til» sa innehaveren. «Skulle vi byttet på så små marginer, måtte vi byttet dem hele tiden». Den dagen forsvant min tillit til merkeverkstedet.

Magefølelse mot fagkunnskap

Problemet for de fleste av oss, er at vi ikke har kunnskaper til å motsi selgerne hos merkeverkstedene. Er det nødvendig å betale 1400 kroner annet hvert år for å smøre soltaket? Det er jo nesten ikke brukt! Eller hva med dekkreparasjonssett som konstant går ut på dato? Blir det ubrukelig? Selvfølgelig ikke. Men mekanikerne hos merkeforhandlere kan sitte på kunnskap om svakheter ved akkurat din bil. Et merkeverksted tok 10 ganger så mye som mitt bakgårdsverksted for å skifte olje på automatkassa. Forskjellen var at forhandleren samtidig byttet ut en sil i den kostbare ZF-kassa. En detalj som kan spare bileiere for mange penger i fremtiden.

Det fordyrende mellomleddet

Ett av problemene med store verksteder er at kunden sjelden får snakke med mekanikeren. Kontakten skjer via kundebehandlere. Stiller du tekniske spørsmål, smiler de avvæpnende og sier «Jeg er dessverre ingen mekaniker. Det er faktisk alright når mekanikeren selv ringer å forteller at den jobben han skal gjøre, vil koste litt ekstra og forklarer hvorfor. En mekaniker fortalte meg at han måtte bruke halvannen time på å bytte en del – og kommenterte: «Jeg ser du har byttet selv på andre siden. Da vet du sikkert hvor mange klips og skruer det er». Med all respekt. Jeg brukte mer enn dobbelt så lang tid da jeg gjorde jobben selv.

Var verkstedene bedre før?

Jeg anbefaler å holde seg til merkeverkstedet innenfor garantitiden pluss et par år. Forhandlere kan strekke seg ut over vanlig garanti for å ta kjente svakheter, men kun hvis du har tatt alle servicene i forhandlernettet. Senere i bilens livssyklus kan du gjøre som du vil. Ta oljeskift mens du venter hos for eksempel Oljeskiftekspressen, eller ta ettersyn hos et frittstående verksted hvor man snakker direkte med en hyggelig mekaniker – som mer enn gjerne viser deg hva han har gjort, hva du kan gjøre selv og hva du bør følge med på. Eiere av liebhaber-kjøretøy er avhengige av sånne steder.


Er gode verksteder i ferd med å bli historie?


 

Glimt fra et sportsbilverksted

Et hyggelig verksted har selvfølgelig også hyggelige biler. Bildene er tatt for noen år siden av Anders de Lange og taler for seg selv. Et hyggelig verksted.

I forgrunnen DeTomaso Pantera, t.h. Morgan Plus 4 (Rover/Honda motor) og en Morgan 4/4, sannsynligvis med 1,6 liters Kent-motor (Foto: Anders de Lange).
Et knippe Morgans – Roadster 3,0 (?), Plus 4 og 4/4 4-seter (Foto: Anders de Lange).
I forgrunnen: DeTomaso Pantere, nyere Morgan 4/4 4-seter, Alfa Romeo Giulia GT, Morgan Plus 4 (Foto: Anders de Lange).
Morgan 4/4 med Ford CVH-motor, sannsynligvis 1,6-liter (Foto: Anders de Lange).
Vakre Morgan Roadster 3,0 i vakre omgivelser (Foto: Anders de Lange).

Morgans på verksted

Klassiske Morgans krever mer ettersyn enn mange moderne biler. Det spesielle uavhengige forhjulsopphenget (sliding pillar) stammer fra før krigen. Kingbolten beveger seg vertikalt i et rør med kobberfôringer som er utsatt for vær og vind. Det må ettersees og eventuelt smøres hver 2000 miles. Tidlige biler har en finurlig mekanisme knyttet til oljetrykksmåleren hvor man fra dashbordet kan sende en dæsj motorolje under trykk rett inn i hjulopphenget. Morgan-eksperter anbefaler at man i stedet følger opp med manuell smøring – ikke med varm motorolje som kan vaske bort smøringen. Dessuten – hvis man dæsjer for ofte – kan olje komme i kontakt med bremseskivene som ligger kloss inntil. Jeg er ikke sikker, men tror nok at Morgan-eiere kan mer om bil enn andre bileiere. Da er det hyggelig å bruke et godt verksted.

Morgan Periodic Checks>>

Se også

Greier Morgan å redde sjela si?
Hvorfor ruster bremseskivene?

Legg inn en kommentar