Et svensk bilmerke som alltid har hatt et godt grep på nordiske bilkjøpere. Solide biler med gode egenskaper og høy driftssikkerhet er noe de fleste ønsker seg og det fant de hos Volvo.
Volvo sin første bilmodell dukket opp på markedet i 1927. Den fikk navnet P4 og var utstyrt med en 1900 ccm motor med 4 sylindre. Motoren var relativt svak med 28 hk. Men kvaliteten var god og Volvo ble regnet som en kvalitetsbil helt fra den kom på markedet. I 1944 presenterte Volvo den modellen som gjorde fabrikken til en betydelig bilprodusent. Modellbetegnelsen var 444 og det var en virkelig moderne bil med selvbærende karosseri og god innvendig plass. Den ble supplert med Duett i 1953, en praktisk varebil/stasjonsvogn. Nå hadde Volvo modeller som kunne selges i volum, både hjemme og på eksport. Volvo PV 444 fikk selskap av Amazon/P120 som var en litt større familiebil i 1956. Den nye 140 serien som kom i 1967 ble en storslager. God og solid med mange varianter, 2 eller 4 dørs personbil og en Herregårdsvogn. Volvo fulgte med utviklingen og plusset på nye varianter med høyere ytelser. 140 serien fikk også suksess på eksportmarkeder som USA og Tyskland.
Volvo 262C
Men selv om fabrikken hadde fokus på familiebiler, var det også et ønske om å produsere luksusmodeller for å nå et annet markedssegment. En helt spesiell modell var Volvo 262C som ble presentert på bilutstillingen i Geneve 1977. Det var en 2-dørs eksklusiv sportskupè med svært god plass til 4 personer. Utgangspunktet for denne modellen var Volvos 260-serie. Den nye modellen kom med noen endringer, blant annet fikk den en ny frontrute som skrånet litt mer enn på den vanlige personbilen. 262C ble introdusert med et lekkert svart vinyltak og sølvlakkert karosseri. Senere ble andre farger tilgjengelige. Modellen var designet i Sverige men ble produsert hos Bertone i Italia. Totalt ble det produsert 6622 eksemplarer av denne modellen og de fleste ble solgt i USA. 1981 var det siste året hvor 262C ble produsert.
Volvo 262C
Data Volvo 262C
Lengde: 488 cm
Bredde: 171 cm
Høyde. 136 cm
Toppfart 190 kmt
Motor: 2664 ccm med 6 sylindre, 140 hk
Reklame for Volvo GT for det amerikanske markedet
Se også
Biltreff på JessheimVolvo 240Volvo 164[the_ad id=»44672″]
Skoda Kamiq ved landsbyen Oms som ligger i Aspères-fjellene.
Jeg hadde bestilt en Volkswagen T-Cross eller tilsvarende kjøretøy. Kundebehandleren hos Sixt viste meg tre andre biler jeg kunne velge mellom.
Valgets kval
Citroen C3 Aircross, Opel Crossland eller Skoda Kamiq? Siden jeg allerede har skrevet om C3 Aircross, skulle valget falle mellom Opel og Kamiq. Jeg valgte sistnevnte fordi den ser bedre ut. Mye bedre. Parkert foran en C3 Aircross ser jeg at de to bilene faktisk er like store, men Kamiq ser større ut på grunn av sine firkantede former.
En fornuftig bilklasse
Klassen «høybygde småbiler» eller crossovers er et klokt valg. Man får småbilens fordeler med hensyn til pris, forbruk og parkeringsvennlighet. I tillegg får man bedre plass, bedre oversikt og kanskje litt mer beskyttelse i en kollisjon. Men denne bilklassen består av mange modeller. Fra Volkswagen-gruppen kommer i tillegg til T-Cross og Kamiq, Seat Arona og Audi Q2 (som nå ikke lenger produseres). Fra Stellantis kommer C3 Aircross, Opel Crossland og Mokka, samt Peugeot 2008. Renault-gruppen har Captur, Nissan Juke og Dacia Sandero. Alle gir mye bil for pengene.
Godt drag i liten motor
I Spania hvor vår bil hører hjemme, leveres Kamiq enten med 1,0 TSI 95 HK eller den relativt nye 1,0 TSI EVO 110 HK som tilfredsstiller Euro 6D-kravene. Tidligere ga Volkswagen-gruppens «store» 1-litermotor 115/116 HK. Jeg tviler på at noen egentlig vil merke noe særlig til effekttapet. Det er faktisk ganske imponerende hvor godt drag de små motorene gir. Det gjelder motorene fra alle de tre nevnte bilkonsernene.
Skoda Kamiq på en liten stopp i Taillet, en knøttliten fransk landsby.
Ingen suksess i Norge
Terjesbiler.no kjører ikke biler for å teste dem. Vi kjører biler fordi vi trenger dem, deretter skriver jeg om hvilke erfaringer jeg har gjort. Siden bilene leies under vanlige vilkår, har jeg full journalistisk frihet til å omtale bilene. Ulempen er at jeg ikke alltid får kjøre de bilene som er populære i øyeblikket – og populære biler i Syd-Europa er sjelden like populære i Norge. Så også med «min» Skoda Kamiq. Den er tatt ut av modellprogrammet i Norge. I løpet av de tre årene den var i salg, ble det kun registrert 255 biler. Møller Bil har også sluttet å ta inn Fabia – synd…
Lett å like
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg liker Kamiq. Den er stor nok for en vanlig familie. Plassen i baksetet er rikelig selv når to voksne mannfolk sitter etter hverandre, takket være høy sittestilling og lang akselavstand. Bagasjeplassen er 400 liter med et lite ekstra rom under gulvet. En av de tingene jeg liker best, er utseendet. Bilen ser forbasket flott ut!
Gammel landevei med nostalgiske veiskilt
Hvilken motor?
Når jeg plukker opp en ny leiebil for første gang, sjekker jeg aldri hva slags motor den har. Som regel greier jeg å gjette korrekt i løpet de to timene det tar å kjøre fra flyplassen i Barcelona til det lille huset vårt i Frankrike. Men denne gangen måtte jeg sjekke vognkortet. Var det motoren med 95 HK eller den nye på 110? Trekkraften i motorveihastighetene var det ingen ting å si på. Akselerasjonen fra lave hastigheter, derimot, krevde at man måtte være hard på gassen for å få noen effekt. Da surret den 3-sylindrede motoren med samme pinglete klang som når man fester en pappbit med klesklype inn mot sykkel-eikene. Vel oppe i motorveifart stilnet motorlyden.
Er 95 hester nok?
Motoren i «min» Skoda Kamiq er 1,0 TSI 95 HK med 5-trinns manuell girkasse. Dette motoralternativet ble aldri solgt i Norge. Jeg mener at en bil som Kamiq fortjener 110-hesters motoren, men er likevel imponert over hvor bra 95-hesteren taklet travle spanske motorvei-hastigheter – både med hensyn til trekkraft mellom 100-120 km/t og det behagelige lydbildet. En annen positiv overraskelse var bensinforbruket. Et gjennomsnittsforbruk på bare 0,44 liter/10 km målt over 200 km på spansk motorvei rundt 120 km/t er ikke dårlig. På fjellveier og svingete landeveier fungerte alt bra så lenge jeg kjørte rolig. Men hadde jeg ønsket å kjøre litt mer aktivt eller «inspirert», skulle jeg ønsket mer krefter og litt kjappere respons for å hente opp motoren fra lave turtall.
Konkurrentene
Men selv om Skoda Kamiq ser bra ut, er den ingen premiumbil. På Finn.no ligger det for øyeblikket en demobil til salgs for 339 000 med Volkswagen-gruppens nye 1,0 TSI EVO på 110 HK. Med 7-trinns DSG får man mye bil for pengene – både i form av plass og komfort – sammenlignet med andre fossil- og hybridbiler. En velutstyrt, avgiftsfri Peugeot e-2008 eller Opel Mokka-e koster noe mindre, og er sannsynligvis grunnen til at biler som Kamiq solgte dårlig i Norge.
Utenfor Barcelona Terminal 2
Se opp for følgende
For at dette ikke skal bli noen Skoda-reklame, tar jeg kort med ting du bør se opp for hvis du vurderer å kjøpe Skoda Kamiq. De fleste bilene som er tatt inn, har 115/116 HK 1,0 liters motor med 7 trinns DSG. Da jeg tidligere kjørte søstermodellen Audi Q2 med dette drivverket, noterte jeg at bilen «lægget» kraftig ved hurtig igangkjøring fra stillestående – for eksempel når man skulle fylle en luke i rundkjøringer. Jeg tror jeg kunne ha gjort en bedre jobb med manuelt gir. Sjekk for øvrig at DSG-kassa skifter mykt. Clutchen i nye DSG-kasser er mer utsatt for slitasje ved feil bruk enn tidligere, noe jeg har opplevd på Syd-Europeiske leiebiler.
På vei inn mot Barcelona en rolig formiddag
Fakta om Skoda Kamiq
Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 424 x 179 x 156 cm
Akselavstand: 264 cm
Egenvekt: 1241 kg (uten fører)
Nyttelast: 420 kg
Antall seter: 5
Maks hengervekt m/bremser: 1000 kg (1200 for biler med større motor).
– uten bremser: 620 kg
Taklast: 75 kg
Om bilen
Produksjonssted: Mladá Boleslav, Tsjekkia
Farge: Candy White
Utstyrsgrad: Ambiente
Pris: Selges ikke i Norge
Leid av Sixt BCN Airport
Modell: 2021
Km-stand: 15000
Km kjørt: 679
Kilde: skoda.de
Skoda Kamiq bilder
Basic innredning i Ambiente utførelseBor man i Frankrike, må man selvfølgelig velge fransk språk i bilenWell done. Fulltanket og klar for avlevering hos Sixt.God bagasjeplass som rommer hundebur for vår lille dachs og en koffert. Sixt tillater hund i bilen.
Se også
Audi Q2Volkswagen Polo 1,0 TSI 95Citroen C3 Aircross er blitt mer voksenMokka med ny vri
Franske klassikere handler ikke bare om biler som er produsert i Frankrike – men også biler som franskmenn elsker. De dukker ofte opp på biltreff som jeg var på sist søndag. Et eldorado for alle som liker franske biler.
Fransk merkeidentitet
Volvo eller Saab? Ford eller Chevy? Franske merker har også sine tilhengere. Renault, Peugeot eller Citroen? Liker du Renault, liker du også Alpine-modellene som nå eies av Renault-gruppen. I tidligere tider solgte Peugeot-forhandleren i min by Simca. Fortsatt kommer det Simca’er innom for service. Citroen tok over Panhard på midten av 60-tallet. Det er ikke hver dag man ser en Panhard i god stand. Biltreffet denne søndagen fikk besøk av intet mindre enn to Panhard biler. Hovedbildet er en Simca Ariane jeg ikke har sett tidligere. En Matra Bagheera og Talbot VF2 varebil er stadig innom disse treffene.
Dans son jus
Det franske uttrykket brukes om biler som er autentisk – levd et liv uten å ha blitt renovert eller noe sånt. I den sydlige, katalonske delen av Frankrike ruster ikke bilene. Det gjør at flere biler fremdeles ruller for egen maskin på original plåt. Jeg bet meg merke i en Van den Plas – luksusversjonen av Austin/Morris 1300 i en tilstand man kan betrakte som å «være i sin egen jus». Vanligvis er det franske biler som Citroen 2CV, Dyane og Méhari eller Renault 4 – som ankommer i sånn tilstand. Mange klassikere er selvfølgelig renovert etter alle kunstens regler. I denne delen av Frankrike finnes det ennå mekanikere som gjerne fikser de gamle klassikerne.
Om treffet
Møtestedet er området omkring kjøpesenteret Chateau Roussillon utenfor Perpignan. Treffet er åpent for alle entusiaster av gamle, sjeldne eller spesielle kjøretøyer – ikke bare franske biler. Man møter opp søndag i hver måned – offisielt fra klokka 9.00 til 12.00. I praksis kommer de fleste omkring 10 og drar presis 11 for å rekke tilbake til lunsj. Søndags-lunsj med storfamilien er nemlig ukens høydepunkt for mange – også vi nordmenn som bor her.
For å se de offisielle bildene på foreningens hjemmeside, må du scrolle langt ned på siden – helt til du kommer til bildet av en grå Renault 10. Klikk på bildet så kommer du inn på foreningens Flickr-side.
Engelsk klasse – Van den Plas Princess 1300 fra BMC.
De franske
Talbot VF2 – varebiler som fremdeles er å se på franske veier. I bakgrunnen en Renault 4 Fourgonette.
Den fine Simca 1100 VF2 varebilen er ofte innom treffet. Renault 4 varebilen i bakgrunnen er hjemmehørende i mitt eget franske nabolag. Mange varebiler er i daglig brukt selv om de for lengst er blitt veteranbiler. Citroen 2CV, Dyane-baserte Acadiane, Visa-baserte C150, Renault 5-baserte Express, – og senest i går så jeg to forskjellige Peugeot 404 pickup langs veien.
Citroen, Panhard og Peugeot. Den blå Citroen GS var en X1 – en sportslig utgave med runde instrumenter. Denne bilen har en luftavkjølt boksermotor på 1015 ccm. Panhard PL17 har også en liten luftavkjølt motor. Med 2 sylindre avgir motoren en spesiell lun, avdempet «knatring» når den går. En Panhard skal ikke bare sees – den skal også høres. Peugeot 404 fikk forlenget liv som pickup/utilitaire. De er fortsatt i trafikk, men det er sjelden man får se en 404 sedan.
Peugeot 205 er utvilsomt klassiker – og det er ganske mange av dem – ikke bare på biltreff, men også på veien. De er faktisk helt vanlige innslag i trafikken. Jeg liker å ta bilde av spesielle biler og 205 er i mine øyne en spesiell bil. Men jeg må være diskret når jeg tar bilder, da mange av eierne ikke betrakter sine 205 som verken spesielle eller sjeldne.
Hovedbildet er en Burton 2CV. Det er et nederlandsk selskap som bygger disse bilene ved å forvandle eksisterende 2CV’er til sympatiske sportsbiler. Den sorte Panther Kallista er en av flere Panther som besøker treffet. Det kan virke som det er et godt Panther-miljø på disse traktene av Frankrike. Den hvite Excalibur’en fikk stor oppmerksomhet da den ankom med brummende V8-motor. Merket er en nyere amerikansk kopi av 30-tallets Mercedes-Benz 500K utstyrt med Ford Mustang V8. Her rygger den inn på plass mellom de små franske bilene.
Honda S2000 er en roadster/sportsbil som er en perle for alle Honda-entusiaster. Som kjent er Honda gode på motorer. 2-literen i den avbildede bilen yter hele 241 HK. Jeg tok bildet av Volkswagen 1500 (Type 3) fordi den var i eksepsjonelt god tilstand. Den så ut som om den er flunkende ny. Den gamle storselgeren Ford F100 er ingen vanlig bil i Europa. Jeg kjenner ikke historien, men den ser ut som den har levd et urestaurert liv i et tørt område som Arizona – eller i det samme lokalmiljøet som den går i nå.
Renault Sport – F.v. Alpine A310, Renault 4CV, Alpine A110 – (delvis skjult) Lotus Europa.
Tilbake til dette med fransk merketilhørighet. Franske biler som Citroen, Peugeot eller Renault? For meg er det Renault som får hjertet til å banke fortere. En av grunnene, er engasjementet innen motorsport. Renault og Alpine er ikke kjent for å putte inn store motorer i små, lette biler. De trimmer små motorer, reduserer vekten på kjøretøyet og lager gode kjøreegenskaper – sånn at man kan komme fort gjennom baner og rallyløyper.
Familiebilen som aldri fant sin plass på markedet.
Hadde flere suksessmodeller
Simca (Société Industrielle de Mécanique et Carrosserie Automobile) var et fransk bilmerke. Det hele startet i 1934, de første bilene var det stort sett lisensproduserte modeller fra Fiat. Etter krigen ble tidligere modeller videreført. Først i 1951 kom Aronde som var den første egenutviklete modell. Aronde ble umiddelbart en salgssuksess. Et annet viktig steg fremover var overtakelsen av Fords fabrikk i Frankrike. Nå fikk Simca større personbiler inn i utvalget. Modellene var tidligere Ford Vedette som byttet navn til Simca. En liten bil med hekkmotor (Simca 1000) ble introdusert i 1962. Den ble svært populær, og var i produksjon til 1978. Aronde ble erstattet av 1300/1500 i 1963, og serien ble produsert med oppgraderinger frem til 1976. Den nye trenden med tverrstilt motor fulgte Simca opp med 1100 i 1968. I 1970 byttet Simca navn og ble til Chrysler France og bilene ble profilert med Chryslers logo. Simca 1307/1308 (en helt ny modell) ble kåret til årets bil i 1976.
Simca Horizon
Horizon var en modell som i utgangspunktet skulle erstatte den populære Simca 1100. Den ble solgt mellom 1977 og 1985. I Europa ble den solgt under navnene Simca, Chrysler og Talbot. Navneforvirringen skyldtes at Chrysler avviklet sin europeiske satsing i 1978. og Peugeot overtok. Chrysler/Simca fikk nytt navn og gikk videre som Talbot. Horizon var en behagelig bil med bra kjøreegenskaper, og ble belønnet med utmerkelsen ”Årets bil” i 1979. På de mest eksklusive variantene var utstyrsnivået bedre enn hos konkurrentene.
En verdensbil med mange navn
Chrysler ønsket i utgangspunktet at dette skulle være konsernets ”verdensbil”. Den ble lansert i USA både som Dodge og Plymouth. I Europa foregikk produksjonen i Frankrike, England, Spania og Finland. Selv med iherdig markedsføring og mange utmerkelser, ble modellen ikke noen suksess. Med så mange navn og til dels sviktende kvalitet, kunne den ikke møte konkurransen på markedet. Da produksjonen sluttet i 1987 var det også slutten for biler med merket Talbot.
Tekniske data Horizon LS modell 1981
– Motor: 1118 ccm, 53 hk (ble også levert med større motorer).
– Mål/Vekt: Lengde 396 cm, Bredde 168 cm
– Diverse: Toppfart 147 km/t.
Denne Talbot Horizon er produsert i Valmet, Finland.
1981 Horizon teknikkbilde,Tyskspråklig versjon av en annonse som ble publisert på flere språk i flere land.
Nå kan du kjøpe en «Kei car» på nettet å få den fraktet på en av bilbåtene som går mellom Japan og Drammen.
Japan er ikke et land vi normalt importerer brukte biler fra. Selv om det går bilbåter mellom Japan til Norge, kan det by på problemer å få organisert transport. Men det finnes en nettside som kobler sammen japanske bilforretninger, transportører og norske bilkjøpere. Finner du en morsom bil, kan du bestille på nettet og få den levert med båt til Drammen.
Japansk bilhistorie er full av godbiter
Selv om japanske biler var populære her hjemme, er det sjelden man kommer over skikkelige godbiter som Datsun 240Z, Honda 2000 og Mazda RX-3. Men flere har fått øynene opp for japanske biler og bestiller dem fra amerikanske nettsider. Men visste du at du kan bestille fra Japan, også? En nettside guider deg gjennom prosessen fra du finner drømmebilen til den ankommer kaia på Drammen.
På meg virker nettsiden carfromjapan.com som et trygt sted å netthandle bruktbil. Man får gode bilder av bilens tilstand og kan enkelt komme i nettdialog med salgsfirmaet – forhåpentligvis på engelsk. Jeg vet ikke om japanere er mer ærlige enn andre nasjonaliteter, men prosessen virker ryddig for å sikre alle parter. Men før du importerer en bil fra Japan, bør du undersøke mulighetene for å få den registrert i Norge. I Japan er det venstrekjøring, så du må skaffe hovedlys for høyrekjøring. Det er mulig selgeren kan hjelpe deg med det. Videre bør du danne deg en mening om å leve med rattet på høyre side (RHD). Søker du eksplisitt etter venstrerattede biler, vil du finne europeiske og amerikanske importbiler med rattet på venstre side. Venstrerattede biler er kanskje ikke særlig populære på annenhåndsmarkedet i Japan. Det åpner for å gjøre en god handel, men jeg ser ikke carfromjapan.com som et typisk nettsted for å handle vestlige biler.
RHD-biler
Her hjemme kan høyrerattede biler være vanskelige å videreselge. De er heller ikke ideelle hvis du ønsker en god «kjørebil» – såfremt du ikke skal kjøre på lukkede baner. Hvis du kjøper bilen for «moro» – til småturer i rolig tempo, for å nyte nostalgien og gleden ved å ha et spesielt kjøretøy, kan bil-fra-Japan være midt i blinken.
Jeg ser for meg to situasjoner – de som ønsker et gjensyn med bilen de selv – eller noen i familien eide på 60, 70 eller 80-tallet – eller en morsom liten japaner som bare japanere kan lage. Jeg tenker da på Kei cars som har fått fordeler i hjemlandet gitt at bilens motorstørrelse og ytre dimensjoner holdes under strenge grenser. For å utnytte de begrensede målene optimalt, bygges bilene så firkantede som mulig, – noe som gjør at de aldri kan vinne noen skjønnhetskonkurranser. Men det er dét som gjør dem coole. Tenk deg en Kei-car som bil nummer 2 eller 3 – en knøttliten pickup som benyttes i lokalmiljøet – ned til båthavna, til golfbanen, til byggevarehuset og praktiske gjøremål.
Japanske smakebiter
Jeg har tillatt meg å plukke ut noen smakebiter fra carfromjapan.com. Alle bilene er modeller som allerede er representert i det norske kjøretøyregisteret, sånn at det er gode muligheter for å få skilter på dem. Ta for eksempel mini-pickupen Suzuki Carry, Den finnes det utrolige 287 stykker av i Norge uten at de noen sinne ble tatt inn via Suzukis ordinære importkanaler. Andre tilsvarende modeller er Honda Acty, Mitsubishi Minicab og Daihatsu Hijet. Jeg har også tatt med mikro-flerbruksbilen Subaru Domingo som også finnes i det norske kjøretøyregisteret, samt et par nostalgibiler.
De norske prisene er beregnet etter dollarkursen da innlegget ble skrevet. Gå inn på linkene og salgsstedets sider for nærmere informasjon om bilene og salgsprosessen.
Produksjonsår modell: 1988-1999
Produksjonsår bil: 1992 (facelift)
Søstermodell: Honda Street
Usikker om det finnes LHD headlights.
Km: 93000
Type bil: Kei Car – manuell – 4WD
Pris bare bil: 26 655 NOK
Ferdig levert CIF Drammen: 40 456 NOK
Engangsavgift (estimert): 2 400
MVA: 10 114
Totalt: 52 970 NOK
Produksjonsår modell: 1993-1998
Produksjonsår bil: 1998
Søstermodell: Subaru Sumo/Libero
Er også produsert som LHD
Km: 32000
Type bil: Personbil/MPV – automat – 4WD
Pris bare bil: 113 189 NOK
Ferdig levert CIF Drammen: 140 685 NOK
Engangsavgift (estimert): 2 400
MVA: 140 685
Totalt: 178 256 NOK
Biler med nostalgiverdi
Kjøper du en youngtimer eller veteranbil for å oppleve nostalgien, er det ingen showstopper at bilen er høyrerattet. Dette er biler man bruker til å kjøre på rolige søndagsturer eller på treff for likesinnede. Problemet er at de også er populære i Japan. En gammel Laurel eller Crown med lav km-stand er kostbare fornøyelser.
Produksjonsår modell: 1972-1977
Produksjonsår bil: 1972
Søstermodell: –
Motor: 2000 ccm
Finnes i LHD versjon
Km: 41000
Type bil: Personbil/sedan – manuell
Pris bare bil: 323 403 NOK
Ferdig levert CIF Drammen: 348 500 NOK
Engangsavgift (estimert): 2 400
MVA: 87 125
Totalt: 438 025 NOK
Om Kei Cars
Fra 1990- skal motorstørrelsen ikke overstige 660 ccm og motorkraften være under 64 HK. Ytre dimensjoner lengde x bredde x høyde i meter skal holdes under 3,30 x 1,40 x 2,00 – fra 1998: 3,40 x 1,48 x 2,00. Maks lengde omfatter ikke støtfangerne.
Et bilmerke som i dag stort sett er glemt. Litt trist siden Wolseley hadde en historie helt tilbake til 1895 da den første bilen ble vist frem til publikum.
Delte skjebne med Riley
De første bilene kom i salg rundt 1900 og modellutvalget øket raskt. Rundt 1915 var Wolseley en av de største bilfabrikkene i England. Rundt 1920 lanserte fabrikken nye modeller med svært avanserte motorer med overliggende kamaksel. Men det hjalp lite på salget og fabrikken gikk konkurs i 1926. Boet ble kjøpt opp av Morris som likte produktene fra Wolseley. Nye modeller kom på markedet og modellutvalget ble stort. For å få produksjonen bedre organisert ble Wolseley solgt til Austin i 1935. Produksjonen av personbiler etter krigen kom i gang allerede i 1945 som en av de første fabrikkene i England. I 1952 ble BMC etablert og Wolseley ble en del av dette konsernet. Det medførte at de mindre produsentene i grupper som Wolseley og Riley fikk utvikle egne varianter basert på eksisterende modeller fra Austin og Morris. Både Riley og Wolseley fikk suksess med sine egne modeller basert teknisk på Morris Minor.
Mini i luksusformat
BMC lanserte sin nye mini som både Austin og Morris i 1959. Det ble en suksess og det ble besluttet at både Wolseley og Riley skulle følge opp med egne varianter av denne modellen. Modellen fra Wolseley ble tilpasset merkets profil ved å gi den mer utstyr og ved å endre utseendet. Bilen ble gjort lengre enn Morris Mini ved å gi den et utbygget bagasjerom. Nå liknet den på en tradisjonell personbil. Innvendig fikk den også mer utstyr for å understreke at det var en luksusversjon av Austin/Morris. Teknisk fulgte den utvikling av «minikonseptet» med større motor og bedre fjæring. Denne lille spesielle modellen ble produsert i perioden 1961 til 1969. Totalt endte produksjonen på ca 29 000 eksemplarer av denne modellen fra Wolseley.
Wolseley Hornet data ved introduksjonen
Lengde: 327 cm
Bredde: 135 cm
Høyde: 141 cm
Toppfart: 114 kmt
Motor: 848 ccm, 34 hk
Nye Subaru Solterra har høy bakkeklaring for øyeblikk som dette (kilde: subaru.com)
BYD har forsket på «blade» teknologi i flere år. De største fordelene er økt brannsikkerhet og tettere pakking sånn at de tar mindre plass. En annen fordel er at de er LFP-baserte, det vil si basert på Litium, jern og fosfor – eller sagt på en annen måte: De inneholder ikke nikkel som øvrige litium-baserte batterier (NCM/NCA). I disse dager kan nemlig nikkel by på problemer ettersom Russland står for en stor del av produksjonen.
Blade-batterienes brannsikkerhet er testet av flere. Man penetrerer en celle med en spiss metallgjenstand. Blade-cellen gir da fra seg et «poff» og røyk, men ingen ild. Gjør man det samme med en vanlig litium-celle, eksploderer cellen i et magnesiumhvitt lys. Man kan forestille seg hvilke konsekvenser dette kunne fått i en bil, for eksempel ved at man kjører over en spiss metallgjenstand.
BYD leverer batterier til Tesla
I dag har alle BYD Tang blade-batterier. Det har også nye Tesla SR+ (standard range plus). De får også sine batterier fra BYD. «Alle» snakker om «Solid State» batterier uten flytende elementer som både gjør dem både lettere og mindre volumiøse. Det ble lenge spekulert i om Toyota skulle velge «Solid State». Man kan vel kanskje si at Blade er et steg på veien til «Solid State».
Subarus nye firehjulsdrift
Toyotas nye elbil-modell bZ4X (beyond zero four cross) er et velkomment tilskudd til elbil-sultne Toyota-tilhengere. Subaru Solterra er i vesentlighet samme modell som bZ4X. Begge modellene produseres som forhjulsdrift eller firehjulsdrift med egen elmotor på bakhjulene. Det er vel liten tvil om at det er sistnevnte variant som kommer til å bli mest populær her hjemme. Siden Subaru har profilert seg på kun å levere biler med firehjulsdrift, er det ikke utenkelig at de velger å utelate forhjulsdrift fra sitt modellprogram. De skal fortsette å markedsføre firehjulssystemet som X-Mode, selv om Solterras system ikke er det samme som for fossilmodellene. Det samme gjorde Audi da de lanserte sin e-tron som Quattro. Men dagens løsning med separat elmotor for bakhjulene og elektronisk styrte kjøreprogram for snø og offroad fungerer sikkert like bra som de «gamle» 4-hjulssystemene. Systemene i Audi og Subaru har i mange år vært regnet som verdens beste.
Toyoa bZ4X (beyond zero)
Offroad-egenskapene er ikke glemt
Toyota og Subaru henvender seg til to forskjellige kundegrupper. Subaru-eiere kommer sannsynligvis til å stille strengere krav til offroad-egenskapene. Mange ønsker sikkert å bytte ut sin Forester eller Outback og vil ikke risikere å smadre batteripakkene på første tur opp til hytta. Toyota (og Subaru) har jobbet med offroad-egenskapene, blant annet kjøring i vann. Solterras bakkeklaring er anstedige 20 cm som likevel er 2 cm lavere enn Forester og Outback. Men batteriene skal være montert inn i bærende konstruksjoner sånn at de har beskyttelse fra undersiden. Forester veier for øvrig «bare» 1600 kg mot Solterra som ser ut til å ende på omkring 2 tonn.
Steering by wire
En annen finesse med nye bZ4X og Solterra er «steering-by-wire», altså uten mekanisk overføring mellom ratt og hjul. I følge Toyota skal det nye systemet levere bedre styrefølelse enn konvensjonell styring. I tillegg skal Toyota tilby styrestikke som i et fly i stedet for ratt (tilleggsutstyr). I følge Toyota skal man kunne holde to hender på «rattet» uten å behøve krysse armene mens man kjører. Subaru kommer ikke til å tilby en sånn løsning.
Middels rekkevidde
De to nye modellene fra Toyota og Subaru kommer til å utfordre Volkswagen ID.4, Audi Q4 og Skoda Enyaq med hensyn til størrelse og ytelser. Toyota/Subaru kan leveres med to batteripakker, en på 71,4 kwh for forhjulsdrevne – og en pakke på 72,8 kwh for firehjulsdrevne biler. Foreløpig florerer det av «hyped’e» opplysninger om rekkevidder. Firehjulsdrevne biler vil etter alle solemerker ende på mellom 440-460 km WLTP. Erfaringsmessig blir da praktisk, daglig rekkevidde 4/5-deler av oppgitte tall, i dette tilfellet mellom 350 og 370 km.
Alle Toyota bZ4X har steering-by-wire, men ratt à la stryestikke kommer som tilleggsutstyr
Mange av kundene til Toyota bZ4X kommer sannsynligvis fra Toyota RAV4. De vil finne seg godt til rette i elbilen. Subaru-eiere som ønsker å bytte til Solterra vil nok også finne seg til rette, forutsatt at hytta ikke ligger alt for ulendt til.
Subaru Solterra – søstermodellen til Toyota bZ4X med batterier fra BYD
Mye har vært skrevet om hvem som skal levere batterier til Toyota BZ4X i fremtiden. Rykter sa at Toyota skulle få Blade-batterier fra BYD. Kanskje leverer BYD batterier til Toyota, men ikke i biler som kommer til Norge. I dag får Toyota batterier fra CATL i Kina. Kanskje bare inntil videre, for det spekuleres fortsatt i at Toyota søker nye samarbeidspartnere for batterier.
Se også
Hver 3. elbil fra KinaNår elbil-batteriene selvantennerToyota RAV4
Allerede tidlig på 60- tallet begynte Volvo å planlegge en etterfølger til Amazon. Den fikk rene og moderne linjer og topp sikkerhet.
Svensk kvalitet på gummihjul
Den første modellen fra Volvo dukket opp på markedet i 1927. Modellen fikk navnet P4 og var utstyrt med en 1900 ccm motor med 4 sylindre. Den var relativt svak med sine 28 hk. Men kvaliteten var god og Volvo ble regnet som en kvalitetsbil. I 1944 ble modellen 444 presentert, en pen og velbygget familiebil. Den ble supplert med Duett i 1953, en praktisk varebil/stasjonsvogn. Nå hadde Volvo modeller som kunne selges i volum, både hjemme og på eksport. PV 444 fikk selskap av Amazon/P120 som var en litt større familiebil – i 1956. Den nye 140 serien som kom i 1967 ble en storslager. God og solid med mange varianter, 2 eller 4 dørs personbil og en Herregårdsvogn. Volvo fulgte med utviklingen og plusset på nye varianter med høyere ytelser. 140 serien fikk også suksess på eksportmarkeder som USA og Tyskland.
Volvo 142
Allerede tidlig på 60- tallet begynte Volvo å planlegge en etterfølger til Amazon. Den ble presentert i 1966 som 140 serien. Målene var ganske lik Amazon, og den hadde rene og moderne linjer. Kundene kunne velge mellom 2 motorer, henholdsvis 85 hk eller 115 hk. Den var svært avansert og sikker med 2-krets bremsesystem, delt rattstamme og et meget solid karosseri. Den ble kun levert med 4-dører fra starten men senere kom 2-dørs (1967) og herregårdsvogn (1968). Motorene ble også oppgradert i 1969, og valget stod mellom 90hk eller 118hk. For å dekke transportbehovet produserte Volvo en herregårdsvogn med forhøyet tak med betegnelsen «Express». En luksusvogn med 6-sylindret motor (164) kom på markedet i 1968. Den var i grove trekk bygget på 140 serien, bare en smule forlenget. I 1974 var det slutt for denne modellserien som ble avløst av 240 serien.
NIO er eneste leverandør av batterileie med utskiftbare batterier
Kjøper du en NIO kan du velge mellom å eie eller leie batterier. Foreløpig er dette eneste bilprodusent som tilbyr leie av batterier. Renault sluttet med ordningen i 2021. Leie slo aldri særlig godt an i Norge.
Bør kunne skifte batterier
Renault Zoe og Kangoo ZE var elbil-pionerer. Da Zoe dukket opp i 2012, hadde man ikke så mye erfaring med hvor lenge batteriene ville vare. Onde tunger sa at når batteriene var oppbrukt, var det bare å skrote bilen. Renault tilbød batterileie for å forsikre kundene om at de aldri skulle bekymre seg for akkurat dét. Et annet poeng var å ha mulighet til å tilby oppgraderte batterier med bedre rekkevidde – når den tid kom. Men da Renault kom ut med 41 kwh batteri var det ikke praktisk mulig for eiere av biler med 22 kwh-batteri å bytte. Dermed falt en av fordelene med å leie batterier bort.
NIO skifter batteri på 5 minutter
Å skifte batteri på en elbil tar normalt en hel arbeidsdag – kanskje mer. Da Møller-kjeden måtte bytte batterikasser på sine hybridbiler, måtte bilene stå på verksted 3-4 dager. Tesla vurderte en stund å tilrettelegge for utskiftbare batterier men slo det fra seg. Kinesiske Dongfeng var trolig de første til å tilby utskiftbare batterier i sin modell Aeolus E70 da den kom som 2017-modell. NIO er til sammenligning et helt nytt bilmerke. De skifter batterier på 5 minutter fra egne «battery swap»-stasjoner – den første nylig satt opp på Kjellstad på Lier utenfor Drammen. Der kan NIO-eiere kjøre innom å få byttet sitt utladede batteri med et fulladet.
Battery as a Service
Bytte av batteri er forbeholdt NIO-eiere som leier batterier. Det er et slags abonnement – Baas (Battery as a Service). Konseptet sikrer ikke bare at du sparer tid på lading, men du får alltid et godt batteri – også når bilen er 10 år gammel.
Renault Zoe Z.E. 40 (Foto: Tania Sohlman/Scanstockphoto.com)
Trenger man å bytte batteri?
Renault begrunnet sitt opphør av batterileie med at det ikke var nødvendig. Det fantes praktisk talt ingen biler som behøvde nytt batteri. Tesla erfarer det samme – vel og merke etter en periode med produksjonsfeil. Uansett vil batteriene gradvis miste kapasitet etter mange ladinger, men det kan man akseptere med en bil som begynner å trekke på årene. Skjønt noe eksakt svar har man foreløpig ikke, siden få moderne elbiler har rukket å bli over 10 år gamle.
Problemet med de eldste elbilene i dag er ikke at batteriene har tappet seg for kapasitet, men at de opprinnelige batteriene hadde for dårlig kapasitet. Tidlige modeller som BMW i3, Mercedes B Electric, Nissan Leaf og Volkswagen e-Golf med rundt 160 km rekkevidde holder ikke tritt med dagens elbiler. Bilene kunne imidlertid ha fått et nytt liv hvis det lot seg gjøre å oppgradere batteriene med kraftigere batteripakker.
NIO ES8 kan kjøpes med eller uten batteri
Alltid nyeste batteriteknologi
NIO ES8 kan enten leveres med et 75 kwh batteri eller ett på 100 kwh. Ved å leie batterier kan du endre abonnement underveis i bilens levetid. Hvis du ikke trenger 100 kwh, kan du nedgradere til 75 for lavere leie. Den største fordelen med NIOs ordning er at du kan oppgradere til nyere batteriteknologi. I kvartal 4 (2022) har NIO sagt at de skal komme med et solid state batteri på 150 kwh. Dongfeng E70 ble lansert med solid state-batterier tidligere i år, så det er all grunn til å feste lit til NIOs planer. Det som er imponerende, er at biler med «gamle» batteripakker skal kunne oppgradere til solid state – foreløpig et løfte gitt for sedanutgaven ET7.
Lønnsomhet
Ser vi nøktern på det, vil få elbiler ha behov for å bytte batteripakke mer enn én gang i løpet av en levetid på 15-20 år – de fleste vil greie seg med ingen. Tar vi NIO ES8 Signature som eksempel, foreligger følgende priser:
Kun bil: 609 000
Leie av batteri 75 kwh: 1399 pr mnd
Leie av batteri 100 kwh: 1999 pr mnd
Kjøpe batteri 75 kwh: 90 000
Kjøpe batteri 100 kwh: 160 000
Arbeid for å bytte batteri: 0
Beholde bilen i 5 år
Bil med 100 kwh batteri:
Innkjøpspris uten batteri: Kr 609 000
– med batteri: Kr 769 000
Forutsatt et bilkjøp finansiert med 35% kontant og lån på 5 år med lånerente 2,95% p.a.
Månedlig utgift ved kjøp: Kr 9 100
Månedlig utgift ved leie: Kr 9 232 (bil: 7 233 + batteri: 1 999)
-75 kwh batteri:
Innkjøpspris uten batteri: Kr 609 000
– med batteri: Kr 699 000.
Forutsatt et bilkjøp finansiert med 35% kontant og lån på 5 år med lånerente 2,95% p.a.
Månedlig utgift ved kjøp: Kr 8 283
Månedlig utgift ved leie: Kr 8 632 (bil: 7 233 + batteri: 1 399)
De månedlige summene er omtrent de samme. Lønnsomheten her avgjøres av hva salgs-/innbyttepris vil ende på. Hvordan kommer kjøpere på annenhåndsmarkedet til å verdsette ordningen med batterileie?
Dongfeng E70 tilbyr både utskiftbare batterier og – fra i år – solid state batteriteknologi. Selges ikke i Norge. Kilde: dongfeng.cn
Spare i stedet for å leie
Etter 5 år vil bilen være nedbetalt. Gitt at den som valgte å kjøpe batteriene, fortsetter å spare tilsvarende leiebeløp for å imøtekomme et batteribytte når bilen blir 15 år. Sparingen vil gi følgende summer – gitt at sparerenten er 0,35% p.a.:
Sparing til 100 kwh batteri:
10 år sparing med månedlige innbetalinger på kr 2 000 (tilsvarende leie for 100 kwh batteri) vil gi kr 244 278. Et 100 kwh batteri koster i dag kr 160 000, men vil sannsynlig koste en del mer om 15 år.
Sparing til 75 kwh batteri:
10 år sparing med månedlige innbetalinger på kr 1 400 (tilsvarende leie for 75 kwh batteri) vil gi kr 170 994. Et 75 kwh batteri koster i dag kr 90 000, men forventes å koste mer om 15 år.
Notert i margen
NIOs batterileie etter «BaaS»-ordningen består av 2 gratis batteribytter i måneden med 200 kwh gratis strøm. Inntil nylig fikk de første kundene av NIO ES8 en pionerpakke som blant annet innebar 6 gratis batteribytter i måneden. Det har stimulert mange til å velge leie fremfor eie.
Batteribyttene i eksempelet baserer seg på at NIO kan bytte batteri uten kostbart verkstedbesøk. For alle andre elbiler på markedet vil et batteribytte ta minst én dag på verksted – noe vi estimerer til kr 20 000 eller mer. Dette kommer altså i tillegg til batteriprisene.
Selv om man sparer til et eventuelt batteribytte, vil mange finne det ulønnsomt å utføre et batteribytte på en bil som for eksempel er 15 år gammel. Bilen vil da høyst sannsynlig være mindre verdt enn kostnaden ved å bytte. Dermed kan eieren regne restverdien på bilen som tapt. Sett i livsløp-perspektiv er dette en kostnad å ta med seg til fordel for å leie batterier.
Innvendig ambiance i NIO ET7
Se også
NIO House OsloKan elbilfordelene finansiere elbilen?Oppgraderingsangst
