Det er ikke lett å forstå seg på Fiat’s modellprogram.
Kontorsjefens bil?
Fiat’s kompaktmodeller startet med Ritmo, så Tipo, så Bravo og Brava, deretter bare Bravo – og dag er altså Tipo-navnet tatt i bruk igjen. Forgjengeren til dagens Tipo er altså Bravo, produsert mellom 2007 og 2013.
Bravo Fiat!
Jeg kom over en Bravo her en kveld, parkert foran «kontoret» i den gamle vedlikeholdshallen til SAS på Fornebu. Bygningsmassen der minner om gamle Sovjet, grå og trist – preget av tidens tann. I dag leies deler av bygget ut til Økern Bilauksjon. Den røde Bravo’en er en av bilene som skal auksjoneres bort. Den flotte rødfargen står i sterk kontrast til det fæle bygget bak.
Fiat Bravo (2007-2013) er ikke kjent for å ha noen store svakheter. Fiat’s MultiJet dieselmotorer deles med blant annet GM og er toppklasse. Det er denne motoren du vil finne i nesten alle Bravo’ene her i landet. De første årene som 1,9 liter med 90 HK, deretter fra 2009 som 1,6 liter med 90 HK eller 105 HK.
Inventaret på Bravo preges av enkelte billigløsninger og tåler nok ikke tidens tann så godt. Kvalitet for øvrig er på høyde med biler som Opel Astra, Citroën C4 og Peugeot 307. Men man kan gjerne «snu på flisa» og si at Fiat Bravo heller ikke har noen spesielle fordeler i forhold til de ovennevnte bilmerkene, bortsett fra én ting.
Sitt flotte utseende
Røde biler bringer tankene i retning av landsmenn som Ferrari og Alfa Romeo. Farger endrer ofte navn fra nasjon til nasjon. Jeg mener det bør være obligatorisk å bruke italienske fargenavn på italienske biler. Det ser for øvrig ut til at samme fargekode er tilgjengelig på flere av dagens Fiat-modeller, deriblant nye Tipo og nye 124 Sport Spider.
Prisene på Bravo-modeller begynner nå å krype ned mot noen-og-tredve tusen. På biler som dette, bør du ta høyde for at vedlikeholdet kan koste så mye som 1 000 kroner i måneden. Den avbildede modellen er til salgs hos Økern Bilauksjon. Det er en 2009-modell, med nylig byttet reg-reim og stor service. Prisantydningen indikerer at tilslagssummen havner i øverste del av noen-og-tredve tusen.
Føler du deg usikker på Fiat, kan du jo alltids kjøpe deg en Opel Astra.
Men hvem snur seg etter en Astra?
Fra siden ser den ut som en Alfa Gulietta.OK … ligner litt på Astra skrått bakfra?Denne Fiat’en bærer samme fargekode.Katalogbilde fra 2007.
Skal du ut på flyreise i sommer, skal du selvfølgelig leie bil. Med mindre du befinner deg midt i en storby, er leiebil utvilsomt den beste måten å utforske omgivelsene på.
Leiebil-selskapene tilhører reiselivsbransjen, – en bransje som dessverre ikke har verdens beste rykte. Er du på ferie, er det lett å føle seg snytt. La det ikke ødelegge ferien!
Flytende priser
Søking etter leiebil på nettet blir som å søke etter billige flybilletter. Alle ønsker å finne den lavest prisen, men ender opp med å sammenligne «hummer og kanari». Er bilmodellene identiske? Går det an å sammenligne forsikringsvilkårene? Sluttsummen får du ikke se før du har gått gjennom hele bestillingsprosedyren. Det er ikke sikkert at RyanAir blir billigere enn SAS når alle tilleggene til syvende og sist er innkalkulert. Det samme kan du finne i leiebil-markedet.
For å skape ytterligere forvirring, så varierer prisene kontinuerlig.
Jeg hadde akkurat søkt på nettet etter leiebil. Prisene var høyere enn normalt fordi ferien vår faller sammen med fellesferien i Syd-Europa. Etter å ha sjekket diverse reiseportaler endte jeg opp med den relativt nye leiebilsiden til Norwegian.no som jeg har brukt en gang tidligere. Tjenesten leveres av CarTrawler. Dessverre reduseres inntrykket av flere feil og mangler på sidene.
Hadde jeg funnet det billigste tilbudet?
Kort tid etter at jeg bestilte og betalte et depositum, dukket det opp en reklame på Facebook om at leiebilfirmaet jeg nettopp bestilte fra, ga 15 prosent rabatt ut måneden. Auda! Hadde jeg betalt for mye? – Og hvorfor fikk jeg et tilbud like etter at jeg hadde bestilt?
Det er en ting du må vite før du signerer kontrakten og kjører av gårde, – nemlig hvor mye egenandel du er ansvarlig for. I en normal kontrakt kan du være ansvarlig for mer enn 20 000 kroner som reserveres på kredittkortet ditt når du henter bilen. Da bør du tegne en tilleggsforsikring (LDW) som reduserer egenandelen til et sted mellom ca 3000-6000 kroner. Noen selskaper, for eksempel Europcar og Sixt, har egenandel-reduksjonen inkludert i prisene. Billigselskapet GoldCar – med fler – krever tilleggsforsikring.
Du kan faktisk få redusert egenandelen helt ned til 0 kroner, men den forsikringen koster ofte like mye som selve leieprisen. Parkerer du i et shabby strøk, kan dette likevel være vel anvendte penger for en bekymringsfri ferie.
En annen forsikring du trenger, er «glass og dekk». Det dekkes nemlig ikke av ordinære leiebil-forsikringer. Hvis noen stikker hull i dekkene dine i nattens mulm og mørke, må du selv dekke skadene, – kanskje til og med kranbil. «Glass og dekk»-forsikring er relativt rimelig (ca 50 kroner pr dag), og anbefales hvis du må parkere gatelangs om natten.
Alternativ forsikring.
Hvis leiebilen ikke starter, kommer leiebilselskapet og henter bilen vederlagsfritt. Men hvis du fyller feil drivstoff eller låser nøklene inne i bilen, må du betale bergningen selv. Du kan tegne ekstra bilbergnings-forsikring (ca. 30 kroner pr dag). Er du NAF-medlem i Norge, trenger du ikke denne forsikringen, da NAF også dekker leiebilen din i utlandet.
Leiebil-forsikring er ganske komplisert. Hvis du ikke har forberedt deg, er det lett å bli overforsikret. Dette har skapt et marked for tredjeparts forsikringsselskaper som tilbyr en slags «non-nonsense» forsikring over det som leiebil-selskapenes basisforsikringer ikke dekker. Fordelen er at du blir fullforsikret med ett tastetrykk og kan takke høflig nei til alle forsikringstilbudene ved skranken. Dessuten er forsikringen fra tredjeparts-selskapet betydelig billigere enn hos leiebil-selskapet. Ordningen fungerer fint i praksis. Skulle uhellet være ute, må du samle dokumentasjon på utleggene du har hatt i forhold til leiebil-selskapet.
Lønner det seg å bestille på forhånd?
Hvis leiebil-selskapene sitter inne med mange ledige biler, er det muligheter for å få et godt tilbud uten å ha bestilt på forhånd. Ofte har selskapene en eller annen gunstig kampanje du kun får ved skranken. I tillegg kan de oppgradere deg til en bedre bil, – spesielt hvis du er registrert kunde i deres lojalitetsprogram og de aner at du er på vei til å sjekke prisene hos konkurrentene. Du kan få et tilbud som overgår det du kan få ved å bestille på nettet. Men du kan like gjerne bli avvist ved skranken. Hvis din videre ferd er basert på leiebil, ender du kanskje opp med en ukurant og fullstendig overpriset bil, – den som ingen andre vil ha. Jeg har opplevd begge deler. Det tryggeste er å bestille på forhånd.
Du vet aldri hvilken bil du får.
Som bilentusiast skulle jeg ønske at man kunne bestille en bestemt bilmodell. Det kan man ikke, såfremt det ikke eksplisitt står «Garantert bilmodell». Bestiller du for eksempel BMW 1-serie eller tilsvarende, kan du like gjerne få en Audi A3 eller Volvo V40. Husk at skrankepersonalet gjerne ønsker å selge deg noe mer. Er du ikke helt fornøyd med bilvalget, kan du spørre om de har noen alternativer. Kanskje behøver du kun å legge ned et par tiere ekstra pr dag for å få en bil du virkelig liker. Det du da må passe på, er å få regnet ut totalsummen før du aksepterer. Personalet oppgir som regel kun pristillegget i leie pr dag. Dyrere bil betyr også dyrere forsikring, – og skal du ha bilen i 14 dager, kan totalprisen raskt bli dyrere enn du trodde.
Leiebil-selskaper kan gjerne benytte én spesiell bilmodell som lokkemiddel for å skaffe kunder til mer alminnelige biler. En spesialmodell loves altså ut til flere kunder samtidig, – en slags overbooking. Dette har jeg selv opplevd. Du føler deg snytt når du skal hente nøklene til en superbil, og må ta til takke med nøklene til en Golf og verdens dummeste bortforklaring. Følelsen av svindel blir sterkere når du to timer senere observerer «din» bil med annen sjåfør bak rattet.
Kos deg med leiebilen selv om du blir lurt trill rundt.
5. Via leiebil-selskapets egen hjemmeside, fortrinnsvis til det landet du skal leie i, for eksempel Spania. Der finner du ofte tilbud du ikke får på de norske, eller internasjonale sidene.
Oppsummering:
1. CDW eller LDW reduserer egenandelen ved skade og tyveri slik at den er på samme nivå som du har på bilen din hjemme. Hos noen leiebil-selskaper er egenandelen allerede redusert. Forsikringen koster ellers ca. 100 kroner pr dag. Dette er en forsikring du må ha.
2. Glass og dekk. Den vanlige leiebil-forsikringen dekker ikke dette. Anbefales. Ca 50 kroner pr dag.
3. Superforsikring som reduserer egenandelen til 0. Denne medfører at leien fordobles. Skal du leie bil for en relativt kort tid, og ønsker å kunne levere bilen raskt, kan det likevel forsvares. Enkelte superforsikringer dekker også trafikkbøter.
4. Personforsikring. Har du gyldig reiseforsikring, trenger du ikke dette.
5. Utvidet ansvarsforsikring for tredjepart bør tegnes i USA. Denne dekker deg mot absurde dommer i det amerikanske rettsvesenet.
6. Ekstra redningsforsikring ved selvforskyldte uhell som feilfylling, kjøre seg fast, låse nøklene inne i bilen. Å bestille redning i Spania eller Frankrike ruinerer neppe feriebudsjettet, men kan med fordel velges av bekvemmelighetshensyn, – da utleieselskapet ordner alt det praktiske. Koster ca. 30 kroner pr dag.
7. Hvis du skal bruke bilen i et annet land kan det av og til kreves en tilleggsavgift. De fleste store selskapene tillater imidlertid dette kostnadsfritt (med visse unntak), men billigselskapene krever gjerne tilleggsavgift. For eksempel krever billigselskapet GoldCar 9 euro pr dag nedad begrenset til 25 euro og oppad til 90 euro for å kjøre en spansk bil over til Frankrike.
8. Tankpakker. Du kjøper en full tank av leiebilselskapet og kan levere tom tank. Anbefales ikke så fremt du ikke må levere bilen raskt. Det billigste er å levere bilen fulltanket (full-to-full). Kartlegg hvor nærmeste bensinstasjon befinner seg når du kjører ut fra flyplassen.
9. Flyplasstillegg. De billigste bilene leier man ved flyplassene. Dersom du henter og leverer bilen like ved terminalen, kan det påløpe en ekstra avgift – som regel innbakt i leieprisen. Alternativet er shuttle-buss til egne p-plasser litt bortenfor terminalbygningen(e).
10. Ekstra sjåfør krever tilleggsavgift. Pris fra 50-100 kroner pr dag.
Arrangementet er et møtested for bileiere med ny-shinete biler. Det er også åpent for publikum, de av oss som parkerer utenfor og rusler rundt bilene den relativt korte tiden de står utstilt. Noen titter under motorpansere, noen sjekker avstand mellom dekk og hjulbue, noen kikker inn gjennom åpne ruter.
Det er vanskelig å peke ut noen favoritter. Et par flotte Ferrarier, kanskje? – eller en Cressida? Det er flere Ferrari’er på veien enn Toyota Cressida, – som for eksempel den som møtte oss da vi ankom. Jeg vet ikke hvor mange Cressida som finnes igjen idag. Den utstilte bilen er i hvert fall en skikkelig nostalgi-perle!
Ferrari 430 er en «liten» Ferrari, men like fullt en ordentlig kjøremaskin
Den har en midtplassert V8 – ikke V12 som de større Ferrari’ene har. Dette er en Scuderia med karbonfiber for lavere vekt, samt at motoren har fått en effektøkning. Jeg tror vi snakker om 510 HK på under 1300 kilo bil. Til tross for at modellen har noen år på baken, finnes moderne elektronikk og utstyr.
Til salgs for 1 990 000. Se annonsen her Du får F430 billigere enn dette, men denne etterlater et inntrykk.Ferraris modellserie med V8 startet med «Magnum-Ferrarien» 308 og forsatte med 328, 348, 355, 360, 430, 458 og 488. Dette er Ferrari 430 i nærbilde.
Det er langt mellom hybridbilene på Cars & Coffee
Jeg er litt ambivalent med hensyn til fronten på nye Lexus’er. Jeg synes ikke den kler de høybygde SUV’ene så bra, men denne Lexus RC300h ser fantastisk ut fra denne synvinkelen. Grillen ser ut som om den sluker veien og gjør seg ekstra bra på en senket bil, som denne.
I standard RC300h er det to motorer, – en 2,5 liter bensin som yter 181 HK, og en el-motor som yter 143. Til sammen er det mulig å få ut 221 HK og et dreiemoment på 450 Nm. Nybilprisen på toppmodellen med F-Sport er 637 900. Avgiftene gjør det relativt gunstig å velge hybrid. Og så kan de modifiseres til fine gatebiler, som denne.
Det finnes mye lekkert i hybrid om dagen, – men få lekrere enn denne Lexus RC300h.
Ekte herregårdsvogner
Det er vanskelig å passere to Volvo Amazon Herregårdsvogner parkert ved siden av hverandre. Amazon (121) og 140-serien fikk B20-motorer fra modellår 1969. De to Amazonene er en av de aller siste som ble produsert. Jeg konstaterer at de har de brede stålfelgene. Volvo innførte begrepet «herregårdsvogn» som en skandinavisering av det engelske «Estate car». Ingen andre produsenter tok i bruk denne betegnelsen. Det er få 5-dørs biler som er mer herregård enn disse to.
To Volvo 121 Amazon med B20-motoren som kom i 1969.Som hentet fra en Volvokatalog. Nærmest er en Volvo Amazon Herrgårdsvagn fra de siste to produksjonsårene. Her i «Mörkgrön» utførelse. Ved siden av en i «Medelhavsblå».Bilbyggeri for viderekommende: Ford A og 1939 Chevy.
Kurant den dag i dag
Forleden kom jeg over et bilde av en gammel motor på Facebook. Motoren tilhørte et skogsvrak. Jeg punchet inn serienummeret på Google og fant ut at det var en sekser som hadde sittet i en W180, Ponton-Mercedes’en fra 50-tallet, – ingen ringere enn 220 S. Motoren ble også brukt i 50-tallets fineste Mercedes-minibusser med ekstra vinduer i taket, samt i Unimog. Det finnes ennå deler på eBay til disse fine bilene. En bil som i dag ser nokså liten ut til å være prestisjebil. Men den var i sin tid priset som en Cadillac.
Absolutt S-klasse. Mercedes-Benz 220 S W180 (II).Treverket inne i bilen er ekte, – ikke folie eller finér. Kan det være bjerk?
Fiat 850 Coupé var et helt vanlig syn på norske veier
Jeg kan likevel aldri huske å ha sett Abarth-versjonen noen gang. Jeg fikk ikke høre låten av akkurat denne bilen, men regner med at den låter skikkelig Abarth. Det var i sin tid flere 850-eiere som ettermonterte eksosanlegg fra Abarth for å få den rette lyden. Motoren yter 64 Hk i forhold til 47 HK i standardmodellen. Fiat 850 og 850 Coupe har aldri vært noen sinker på veien. Ei heller i Abarth-utgaven.
Fiat-Abarth, basert på 850 Coupe. Ikke bare litt større slagvolum og litt flere hester, men klare signaler i fronten om at det dreier seg om en Abarth.Enkelt og stilrent. Typisk italiensk. På med kjørehanskene!Enkle baklys mellom 1965-67. Fra 1968 fikk 850 Coupé doble baklys. Dobbelt eksosrør er Abarth.Chevrolet Corvette C6 ZR1. ZR1 betyr blant annet lavere vekt ved bruk av karbonfiber, 6,2 liters V8 som yter 638 HK og keramiske bremseskiver.
Audi’s bestemor
– «Hvor mange ringer er det?» spurte den ene karen mens den andre talte ringene i DKW-logoen.
– «Det er fire! Har ikke Audi også fire ringer, da?»
– «Nei, den må da minst ha fem!» svarte den første karen.
Mange har vanskelig for å tro at Audi har sine røtter i DKW. Man snakker om prestisjemerker, som Horsch og Wanderer, – men den første selvstendige Audi-modellen, Audi 60, var visuelt sett nesten en kopi av DKW AutoUnion F102, som for øvrig delte mekanikk med DKW Autounion 1000 «Der Sonderklasse», – som igjen stammet fra F91 – også den Sonderklasse. Alle disse var lette to-taktere med gode kjøreegenskaper.
Denne DKW-modellen ble produsert fra 1953 til 59. F91 ble avløst i 1955 av F93. Fin cabriolet-utgave med selvmordsdører.Til tross for enkel motorisering, er det ikke spart på noe innvendig. Radio, høyttaler i dash’en med påskrift «Sonderklasse», treverk under sidevinduene, paraplygir og fire Audi-ringer på rattet.«Großer 3=6» skulle bety at en 3-sylindret to-takts motor skulle være like god som en 6-sylindret fire-takts motor … Forstå det den som kan.
Og Cressida …?
Synes du at du har sett denne blå japaneren før? Det har du sannsynligvis gjort. Den går nemlig på TV om dagen, i en reklame for Opplysningstjenesten 1881. En ung mann kjører land og strand rundt i akkurat denne Cressida på jakt etter «Kvinnen i sitt liv». Se reklamen her
Toyota Cressida er et sjeldent syn på norske veier. Var en storselger på slutten av 70-tallet.
Se også:
Cars, Coffee & rariteter på ØvrevollCars & Coffee, Øvrevoll
Autobianchi Bianchina er en variant av Fiat Nuova 500. Den har de samme målene (3 meter lang) og det samme drivverket, bare i et stiligere skall.
Norsk Fiat Register besøker Vespa på Fornebu
Når medlemmene av Norsk Fiat Register skal på tur, – hva er vel mer naturlig enn å hilse på sine tohjulede slektninger, Vespa? Ved det gamle flytårnet på Fornebu finnes Kultur på hjul, et lite teknisk museum som omfatter Norges største samling av Vespaer. Hvis du liker Italia, så liker du Vespa – og Fiat.
Flere flotte veteranbiler og youngtimere var stilt opp på parkeringsplassen utenfor Odonata, hvor det er matservering på søndager.
– Her er noen bilder.
Disse to Autobianchi’ene er et blikkfang uansett hvor de ferdes. En to-millioners Ferrari kunne ikke vakt mer oppsikt.,,,
Sen utgave av Fiat 124 Sport Spider.
Innvendig i Fiat 124 Sport Spider (sen utgave). Legg merke til plasseringen av askebegeret og anvisning av girvalgene på midtkonsollen.
Dette vakre dashbordet tilhører en tidlig Fiat 124 Sport Spide. Typisk italiensk – og typisk Fiat. På med kjørehanskene!
Tidlig utgave av Fiat 124 Sport Spider med amerikansk frontstøtfanger og det italienske flagget for anledningen.
Fiat 500 Abarth Essesse er et sjeldent syn på veien. Legg merke til de fire eksosrørene. Abarth-utgavens 1,4 liters bensinmotor på 160 HK borger for høy fun-factor, skulle jeg tro.
Hvilket registrerningsnummer kunne passet bedre på denne Fiat 508C?
Fiat 508 er meget vakker innvendig, og ganske rommelig for å være 4 meter lang. Dette er en førkrigs Fiat 508C, også kalt 1100 «Balilla».
Fiat 508C i cabriolet-utgave.
Når Fiat-entusiaster trenger en familiebil, er Croma Mk2 et naturlig valg. Produsert mellom 2005 og 2011 på samme plattform som Opel Vectra og Saab 93. Croma mk2 ble tatt inn til Norge fra 2009. Avbildet bil har en 1,9 MultiJet Diesel på 120 HK.
Fiat Barchetta fra mellom 1995 og 2002. En moderne bil med et karakteristisk utseende.
På tide å dra videre. Her en «Nuova 500» kanskje «L-utgaven» med sine utvidede støtfangerhjørner?
Se også
Kultur på hjul, bilmuseet på Fornebu.Gatelangs i Roma.Fiat 500
Stålfelger med hjulkapsler og vanlige halogenlys røper at denne Tipo’en befinner seg i low-end av Golf-klassen.
Jeg visste ikke at Fiat hadde lansert en ny modell i år før jeg kom over Fiats nye Tipo. Er det plass til denne nykommeren på markedet?
Det er lenge siden Fiats små familiebiler var populære i Norge. I dag er det Golf, Auris og Octavia som dominerer salgsstatistikken i denne klassen. Til og med tidligere storselgere som Astra og Focus er nå mer eller mindre utenfor salgstoppen. Det vil neppe være lett for en outsider, som Fiat Tipo, å komme inn på topp-30 listen.
Jeg vet ikke om Fiat har noen planer om å ta Tipo inn til Norge. Jeg tror ikke det. Men jeg har sjekket utenlandske Fiat-sider for å danne meg et inntrykk av hvilket prisnivå nye Tipo ville ligget på, hvis noen likevel hadde tatt den inn. Prisene er regnet ut ved ta utgangspunkt i franske priser, trekke ut fransk mva og legge til norske avgifter og norsk mva. Det er faktisk den prisen jeg hadde måttet betale, hvis jeg hadde tatt bilene gjennom tollen.
Fiat Tipo Pop 5-d. 1,3 MultiJet diesel (95 HK), NOK 231 285,-
Fiat Tipo Lounge Station Wagon, 1,6 MultiJet diesel, metallic (120 HK), NOK 306 721,-
Prisene er eksklusiv årsavgift og klimagassavgift.
Fiat Tipo Lounge 1,6 MJT diesel 120 HK kan tas inn fra utlandet for kr 306 721,-.
Nye Tipo tilbys med følgende motorer:
Bensin: 1,4 FIRE 16V 95 HK
Bensin: 1,4 T-JET 120 HK
Diesel: 1,3 MultiJet Turbo 95 HK
Diesel: 1,6 MultiJet Turbo 120 HK
Den kan foreløpig ikke leveres med noen automatgir-løsninger.
De ytre målene på den nye Tipo er nesten helt identiske med Volkswagen Golf, men jeg tror konkurrentene heller kommer til å være Skoda Rapid og Seat Toledo, kanskje rimelige versjoner av Ford Focus og Opel Astra.
Hva kan man si om nye Tipo?
Den er stilren og enkel, – en tanke anonym. Bortsett fra grillen, da, som jeg synes er helt konge! Et retrodesign fra 60-tallets Fiat 1300/1500. Dagens Fiat’er ruster mindre enn gjennomsnittet. Fiat ligger langt fremme innen motorteknologi og har i en årrekke forsynt GM med turbodiesel-motorer. De nye Tipo’ene produseres i Tyrkia, der blant annet også Toyota produserer flere av sine storselgere. På minussiden må du regne med høyere prosentvist verditap enn gjennomsnittet av bilparken, og forhandlernettet kan være dårlig utbygget enkelte steder i landet.
Vel, let’s face it. Fiat lager mange flotte biler om dagen. Fiat 500 og Fiat 124 Spider er flotte eksemplarer på italiensk design og ingeniørkunst. Fiat Tipo er nok ikke like spennende. Som nordmenn får vi kanskje stifte bekjentskap med den som taxi i Napoli eller som leiebil i Barcelona. Likevel hadde jeg ønsket at den kom i salg.
Flere Fiat’er på veien gir et triveligere trafikkbilde.
Selv om den ikke blir tilgjengelig i Norge, er jeg nokså sikker på at dette kan bli en yndling blant Syd-Europeiske leiebilselskaper.Denne grillen er en retro-studie fra Fiats mellomklassebiler på 60-tallet.
Maserati Levante under introduksjonen på Aker Brygge i Oslo.
«Bil på brygga»
Flere av høstens nyheter var å se på Aker Brygge i helgen. På en slik utstilling får man se bilene i virkeligheten, åpne dørene, prøvesitte, bestille prøvekjøring, sparke i dekkene, og fotografere, – som jeg gjorde. Jeg har konsentrert meg om nye modeller. Noen fikk jeg se for aller første gang. Disse var:
Maserati Levante
Alfa Romeo Giulia
DS Divine
Fiat 500 (facelift)
Ford Kuga (facelift)
Hyundai Ioniq
Kia Niro
Peugeot 2008 (facelift)
Tesla Model X
Maserati Levante
Jeg synes ikke bakparten harmonerer med Levantes aggressive front.
Maserati Levante er en bil man ikke ser hver dag. Jeg fant den ytterst på utstillingsrekken – en Levante S. Prislappen var 1,7 millioner, eller deromkring. Du får et flott drivverk 3 liter bensin biturbo som yter 430 HK, 8-trinns automat, luftfjæring, adaptivt understell, for å nevne noe. Prismessig befinner vi oss i Porsche Cayenne-land, og det er ingen tvil om at det er Cayenne som er hovedkonkurrenten. Jeg synes Cayenne bærer alderen uforskammet godt etter endringene som ble gjort for modellåret 2015. Jeg er litt ambivalent i forhold til utseende på Levant’en. Jeg synes bakpartiet virker litt formløst. Maserati kunne med fordel laget en diffuser som fremhevet de 4 eksosutslippene bedre og fått bilen til å se like aggressiv ut bakfra som den er forfra.
Det er klasse over sideprofilen med opphøyningen over bakhjulene.
Alfa Romeo Giulia
2017 Alfa Romeo Giulia i Rossa Monza metallic.
Jeg vet ikke hvor mange nye Giulia’er FCA Norge har greidd å skaffe til landet. Kanskje det bare er denne ene. I hvert fall syntes jeg det var en merkelig introduksjonsfarge. Rosso Monza kan vel sies å være en slags racing rød. Det er neppe en farge jeg selv ville valgt, men når jeg studerer bildene, tenker jeg at fargen kanskje ikke er så dum. Den krever bare litt tilvenning.
Prisene begynner på 388 800,- for standardutgaven med 2,2 liter diesel på 150 HK. Med utstyrsgrad Super og 2,2 liter diesel på 180 HK må du legge 418 800,- på bordet, men du bør også vurdere å legge til et par utstyrspakker. Den utstilte bilen, en Guilia Super med 180 HK, fullspekket med utstyr, kostet 549 150,-. Etter hva jeg kunne snappe opp av samtalene rundt bilen, skal den være fantastisk å kjøre og gi svært direkte respons.
Da jeg satte meg inn, la jeg merke til at interiøret var stilfullt og fritt for «glam». Jeg fant en kjempegod kjørestilling, – og jeg tviler ikke på at dette er en kjøreglad bil. Om jeg fikk kjøre bare en eneste av bilene på denne utstillingen, tror jeg at jeg ville valgt Alfa’en.
Bilen på Aker Brygge var en 2,2 JTD diesel. Hvorfor diesel? Hva med Alfas flotte bensin V6? Jeg er redd vi ikke kommer til å se – og høre – så mange av dem. Et sånt drivverk sender prisen langt over millionen, dessverre.
Giulia (uttales «dsjolia»).Stilrent interiør. Jeg fant en fin kjørestilling bak rattet.
DS Divine
DS Divine er et forsøk på å lage et annerledes design.
Citroën stilte ut konseptbilen DS Divine, som skal vise hva vi kan vente oss fra DS i tiden fremover. Min oppfatning av DS er at de lager vakkert designede biler basert på velprøvd teknikk fra PSA-gruppen. Jeg liker fronten på Divine, men er ikke spesielt begeistret for det uferdige interiøret med firkantet ratt og nye stoler. Ei heller det mosaiske trekket som dekker bakrute og tak, og som visstnok skal åpne seg i fart. Mitt råd til franske DS er å ta det litt rolig i svingene. Verden er ikke klar for firkantet ratt … ikke ennå.
Fiat 500
Heldigvis har ikke Fiat gjort for mange endringer på sin flotte 500.
Du skal se nøye for å oppdage endringene på nye Fiat 500. Heldigvis har Fiat valgt å beholde det opprinnelige konseptet og ikke falle for fristelsen til å oppskalere, som MINI har gjort. Etter å ha sett den store oppmerksomheten Fiat 500 fikk på Aker Brygge, er jeg sikker på at den lille 500 vil forsette å være på veien i mange år fremover.
Fremdeles umiskjennelig 500 med litt oppgradering på infotainment-sektoren.
Ford Kuga
Ford Kuga har fått et tøffere frontparti og endringer på bakluka.
Nye Kuga var kanskje ikke den største attraksjonen på Aker Brygge denne lørdagen. Den mest iøynefallende endringen er at Kuga nå har fått samme front som den større Edge. Jeg har aldri likt den gamle fronten med smal grill øverst og en større grill nederst. Den nye Kuga har også fått ny bakluke med litt flere profiler på. Inne i bilen, er det vanskelig å se noen endringer for en som ikke kjører Kuga til daglig. Det er nytt ratt, og enkelte betjeningspaneler er endret, samt oppgradering av infotainment-systemet. Apropos ratt, så synes jeg rattet i nye Kuga var påfallende lik rattet på nye Discovery. Kanskje det fremdeles eksisterer et samarbeid mellom Ford og Land Rover?
Faceliftet interiør har fått nytt ratt og oppgradering på infotainment-sektoren.
Hyundai Ioniq
Nye Hyundai Ioniq får meg til å tenke på Honda Insight.
Ioniq kan leveres valgfritt med enten ren el-drift, vanlig hybrid eller ladbar hybrid. Som ladbar hybrid koster den 264 950,- kroner, eller så vidt over 300 000,- med utstyrspakke. Ioniq er en bil som først og fremst kommer til å konkurrere mot Toyota Auris hybrid, – men også Volkswagen Golf GTE og e-Golf. Elbil-versjonen av Ioniq skal koste 239 900,-.
Jeg liker Ioniq’s utseende, men forstår ikke at det var nødvendig å utvikle en helt ny bilmodell i stedet for å bruke eksisterende i30 som vert for de nye drivverkene. Jeg tror i30 hybrid og i30 elbil ville hatt bedre muligheter på markedet enn Ioniq. Den minner meg om Honda Insight, som med sin ekstremt aerodynamiske form ikke ble den suksessen alle hadde trodd. Nå har jo Toyota riktig nok hatt stor suksess med Prius, selv om jeg tror Prius på sikt vil tape markedsandeler til Auris hybrid. Jeg synes uansett Ioniq ser bedre ut enn både Prius og Insight, – men det ville ikke forundre meg om det dukker opp en i30 hybrid i nær fremtid.
KIA Niro
Kia Niro er bygget på samme lest som Hyundai Ioniq, men byr på et crossover-konsept i Golf-klassen.
KIA Niro baserer seg på samme lest som Hyundai Ioniq, men i en mer attraktiv fasong enn Ioniq, – i hvert fall for småbarnsfamilier. Et crossover-design med høyere sitteposisjon og utvidet bagasjerom kan vise seg å bli lettere å selge enn Hyundais Ioniq. KIA Soul har slått godt an som elbil, og jeg spår at Niro kommer til å bli populær, selv om den mangler Soul’s ungdommelige stil.
Høybygd kompaktbil med utvidet bagasjerom (427 liter).
Peugeot 2008
Faceliftet Peugeot 2008.
Peugeot 2008 har slått godt an som familiebil i hjemlandet Frankrike, og nå er den her med en facelift. De kaller det en SUV, men det er bare en høybygget 208 med offroad-aktige effekter. 2008 leveres kun med forhjulstrekk. Den største fordelen synes jeg er prisen. I utstyrsgrad Active koster den fra 217 000,- med den minste 3-sylindrede PureTech-motoren på 82 HK, og 227 000,- med 110 HK utgaven av samme motor. Selvfølgelig må du legge til litt utstyr, men uansett er dette mye bil for pengene.
Tesla Model X
Sirkus Tesla. Dette var målet for mange denne lørdag formiddagen.
Jeg har ingen problemer med å utpeke Tesla Model X som den klare publikumsfavoritten – den som fikk «alle» til å strømme til Aker Brygge. Så snart en familie hadde kommet seg ut av bilen, kastet en annen familie seg inn. Store og små satt nesten på fanget til hverandre. Det var tydelig at mange hadde ett mål for øyet – nemlig få se og prøvesitte den nye, store Teslaen. Jeg kan ikke si at jeg synes bilen var særlig elegant, der den sto med alle dører og luker åpne. Men det er bare å venne seg til de store måkevinge-dørene, skal jeg dømme etter publikums interesse.
Interiøret knipset i løpet av det ene sekundet det tok før en familie var ute og neste stormet inn.Et svært enkelt frontparti, men langt fra anonymt. Alle kan se at det er en Tesla.Alle ville prøvesitte Tesla Model X.
Visste du at du kan kjøpe en Fiat 500 med skinninteriør og lettmetallsfelger på nettet? Tjenesten leveres av bilforhandlerkjeden RSA Bil og Santander Consumer Bank.
Tør du kjøpe bil på nett?
I skrivende stund fant jeg en bilforhandlerkjede, RSA Bil som selger enkelte lagerførte Fiat-modeller via en nettbutikkløsning laget av Santander Consumer Bank. Jeg følger veiledningen på nettet og plukker ut en Fiat 500 Twinair med 85 hesters motor. Jeg kan velge samme utstyrsvariant i tre farger. Jeg velger svart. Utstyrslisten forteller at jeg blant annet skal få 15’’ lettmetallsfelger og skinnseter, men ingen bilder viser meg hvordan felgene ser ut, ei heller hvilken farge det er på interiøret. Modellen på det knøttlille bildet ser for øvrig ikke ut til å ha lettmetallsfelger i det hele tatt. Utstyrslisten gir heller ingen mulighet for å velge vinterhjul. Hvorfor er det ikke lagt ut en bildeserie av de tre fargealternativene? Siden det dreier seg om lagerførte biler, burde ikke det være så vanskelig.
Interiøret du sannsynligvis vil få hvis du kjøper Fiat 500 på nett (Redigering basert på foto fra RSA Bil@Finn.no).
Finansieringssiden fungerer godt. Jeg tror sikkert jeg kunne fått samme pris, 199 900, hvis jeg oppsøkte en av forretningene. Internettkunder kan imidlertid få bilen levert på døra. Hvis du bor i grisgrendte strøk, kan det vel betraktes som en slags internettrabatt?
Handle-bil-på-nett-tilbudet fra RSA bil og Santander er langt fra perfekt, men likevel et prisverdig forsøk.
Mye snakk – lite ull
Når jeg søker opp emnet på nettet får jeg inntrykk av at «alle» ønsker å kaste seg på bølgen og selge biler på nett. I praksis ser jeg svært få nettløsninger som virkelig lar deg fullføre bilkjøpet. De beste bilkonfiguratorene tar deg et stykke på veien, men du må besøke en fysisk forretning for å close deal’en, selv om du kjenner bilmodellen godt og ikke har behov for prøvekjøring. Dessuten er bilkonfiguratorene utviklet i utlandet, der ingen tenker på norskmontert utstyr, som vinterhjul og motorvarmer. Ikke alle har fått lagt inn norske priser, heller, – men det kommer nok.
Skal jeg handle bil på Internett vil jeg være sikker på at jeg kan finne laveste pris, akkurat som når jeg leter etter billige flyreiser. Prisen er ikke bare på-ruten-priser, men den du reelt får når du ser en bilselger inn i øynene og ber om rabatt. Kravet om rabatt er viktig for bilkjøpere, selv om det kun dreier seg om symbolske beløp som kanskje allerede er innkalkulert i salgsprisen. Hvis bilkjøpere tror de kan oppnå lavere sluttsum ved fysisk oppmøte, vil ikke Internett-salg fungere.
Internett-vegring?
I dag er det teknologisk mulig å foreta elektroniske signaturer som er juridisk like gode som de man skriver med blekk. Men selv om de teknologiske mulighetene er til stede, kan mange få mental sperre av tanken på å gjennomføre prosessen. Dette gjelder både selger og kjøper. Hvem har vel ikke opplevd å bruke tid på å fylle ut et kundeskjema og saksfremstilling på nett, for så å bli oppringt dagen etter? Saker som tas på nettet, skal fullføres på nettet så sant det lar seg gjøre. Hadde jeg villet bruke telefonen, ville jeg ikke tatt meg bryderiet med å registrere opplysninger på nettet. Likevel er det naturlig å være bekymret over å levere en splitter ny bil kun basert på elektroniske signaler.
Gjør nettbutikker bilforretningene overflødige?
Tenk deg at du akkurat har konfigurert din nye Audi – eller BMW, og signert alle papirene – her, her og her – elektronisk selvfølgelig, og deretter klikker du den store knappen «Bestill direkte fra fabrikk». Deretter følger du bestillingen din på nettet helt til den dagen bilen står klar til avhenting på et sted nær der du bor. Slike løsninger vurderes for tiden av flere europeiske bilprodusenter, og det er ikke spørsmål om hvis, men når en slik løsning blir tilgjengelig. Det ligger i kortene at bilkjøperne skal tjene på netthandel i kroner og ører, og ikke minst bekvemmelighet.
Dette kan selvfølgelig ikke gjennomføres uten at det får konsekvenser for forhandlerne.
Ingen bør kjøpe bil uten å ha beskuet den i virkeligheten, – prøvd setene, vurdert plassforholdene og tatt en liten kjøretur. Det kan du ikke gjøre på nettet. Nettkunder trenger et sted hvor de kan se, ta på og prøve varene. En av netthandelens største utfordringer er at potensielle kjøpere bruker de vanlige forretningene til å presentere og prøve varene, – og så fullfører de handelen på nettet. Kanskje vi i fremtiden må finne vår neste bil utstilt på flyplasser og kjøpesentre?
I dag lokker bilbransjens internettsider kjøpere til å fysisk besøke sine forskjellige forretningssteder. Om få år er jeg sikker på at «alle» kjøper bil på nettet på samme måte som vi i dag kjøper flybilletter og hotellrom. Jeg ser for meg et salgssted som befinner seg i cyberspace, et formelt firma registrert på Malta, et kundesenter i India og en fabrikk i Tyrkia. Teknologien finnes, men kan ikke gjennomføres i praksis før bilbransjen får gjort nødvendige forandringer i sine organisasjoner, – endringer som naturlig nok vil møte motstand i egne rekker.
Jeg lurer på hvem som blir førstemann.
Verdt å nevne fine endringer på instrumenter og dashboard for nye 500-modeller.
Se også
Tesla kjøp haltet på målstreken2017 Fiat 500.NIO House Oslo
Bli med på en snartur til Roma og se hva man kan finne langs gatene der!
Fiat 500 er som skapt for byer som Roma. Du ser dem over alt. Ikke bare de nye utgavene, men også forbausende mange av den gamle «Nuova 500» – modellen som dukket opp i 1957 og avløste den populære «musa». Det er kanskje en overdrivelse å si at Fiat 500 fra tiden 1957-1975 lever i beste velgående. Mange er nemlig i temmelig dårlig forfatning etter å ha levd flere tiår i Romas nådeløse trafikk og sjødesløse parkeringskultur.
Sett i ettertidens lys, er det klart at Fiat 500’er bygget mellom 1957-1975 har vært gode biler. Det enkle er det beste – og får lengst holdbarhet. Det er ikke like lett oppdrive polskbygde etterfølgere som Fiat 126 og den horribelt stygge Cinquecento. Den aller nyeste Fiat 500 er jo også bygget i Polen. Vil den holde seg like lenge på veien som sitt forbilde, Nuova 500, tro?
Jeg tror et vellykket design bidrar til at en bilmodell holder seg lenge i gatene, som Nuova 500, – og kanskje dagens modell.
Man tenker ikke akkurat at vår tids 500 er noen stor bil, men sammenlignet med Nuova 500 ser den faktisk stor ut, for ikke å snakke om Countryman’en i bakgrunnen. Den avbildede Nuova 500 er produsent etter 1972.
En av de gamle 500’s store fordeler er at de kan parkeres på tvers. Her en vakker modell rundt 1970.
Mange av de gamle 500’ene er i samme forfatning som denne, som kommer fra Agrigento i syd. Tidligere reparasjoner med stålplast og bulker i fleng.
Fronten vitner om masse fysisk kontakt ved tidligere parkeringer. Problemet er at nyere bilers støtfangere treffer over 500’ens støtfanger.
En franskmann i Roma. Jeg liker de gamle skiltene. Svært dekorative.
En staselig etterkrigs Fiat 1100 Camioncino, cirka 1950, som har blitt pyntet med ekstra krom i fronten, restaurert og plassert i et handelsstrøk med blomster på planet.
Jeg gikk forbi en vakker Bentley rigget for bryllup – og en enda vakrere brud. Jeg valgte å fokusere på buskene for å gi følget litt anonymitet.
Ikke så vanlig å se en original Mini på gaten. Dette er en Mark III fra rundt 1970 i original forfatning, sannsynligvis produsert i Italia.
Legg merke til instrumentpanelet. Tradisjonelle instrumenter er valgt i stedet for det midtplasserte instrumentoppsettet.
Denne Ferrarien skulle benyttes i ett eller annet demonstrasjonsformål. Jeg er ikke sikker på om jeg ville valgt samme blåfarge på min Ferrari.
Nydelig interiør.
Også denne svarte sveitsisk-registrerte Ferrarien skulle benyttes til demonstrasjonformål.
Italian job made in Modena.
«Alle» kjører scooter i Roma.
Takk for turen!
Se også
Sier noen kultur, tenker jeg på Italia.Fiat 500Helt italiensk på Fornebu
Den nye 500-modellen er designet i retrostil. Jeg mener dette er ett av de mest vellykkede design i denne genren. Designet skiller seg ut som noe unikt. Denne bilen ligner faktisk ikke på noen annen bil på veien. Stilmessig er det et ikon nesten like stort som en italiensk Vespa!
FIATs nye 500-serie produseres i Tychy, Polen, i samme fabrikk som også produserer Fiat Panda og Ford Ka. Tidligere ble polske Fiater bygget på lisens her.
Bilen kjører som en alminnelig, god småbil og i følge den europeiske motorpresse skiller den seg ikke nevneverdig ut fra andre, gode biler i klassen. Bilen har altså ingen spesielle særegenskaper når man kjører den.
Det finnes et stort utvalg av varianter, sammensetting av fargekombinasjoner, muligheter for å kosmetikk (klistremerker og gadgets) som kan gjøre din 500 enda mer personlig.
Du kan enkelt «pimpe» bilen slik at den matcher din personlighet, – tøff, søt, maskulin, feminin, ungdommelig, cool eller klassisk elegant, for å nevne noe.
Modellen er produsert nesten uforandret siden 2007. I 2013 ble det annet innført flere nye farger, samt et par nye utstyrslinjer og det ble introdusert nye hjulkapsler.
Basismotoren i Fiat 500 er den 1.2 liter FIRE motoren som har fulgt Fiat siden åttiårene, – stadig forbedret. Denne motoren finner du også i de andre bilene som produseres ved samme fabrikk.
Den nye Twin-Air motorenI 2012 kom en en helt nyutviklet to-sylindret turbomatet motor, Twin-Air, med 85 HK på bare 875 kubikk! Foruten å være ledende i økonomi og miljø, høster den også lovord for sitt lydbilde, som faktisk minner om lyden av de originale 500-bilene. Jeg mener likevel Twin-Air’s lydbilde er flere hakk tøffere enn 500-modellene fra sekstitallet, – men noen synes lyden minner om en gressklipper…
I Europa selges 500 under flere utstyrslinjer, mest populære er basislinjen Pop og den mer påkostede Lounge. I Norge selges bilene under egne, norske utstyrslinjer, kalt Active, Italia Edition samt Twin-Air Turbo.
Mitt valg
Twin-Air med den nye gulfargen ‘giallo sole’. Sort dashboard og ratt. Manuell girkasse for å beholde det nostalgisk preget. En riktig nostalgitripp!
FIAT 500c – en kabriolet der man ruller taket helt nedIkke glem kabrioleten 500C som gir mer Middelhavsfølelse enn noen annen bil på det norske markedet – uten å ruinere deg. 500C kan bestilles i flere utstyrslinjer. Jeg anbefaler at du koster på deg skinnseter på kabrioleten.
Ford Ka – kanskje et alternativ?
Hvis det ikke finnes noen Fiat-forhandler i nærheten av der du bor, kan du like gjerne vurdere en Ford Ka. Etter min mening har den ikke et like vellykket utseende, men er teknisk sett helt identisk bil produsert på samme samlebåndet som Fiat 500.
Jeg kom over en Bravo her en kveld, parkert foran «kontoret» i den gamle vedlikeholdshallen til SAS på Fornebu. Bygningsmassen der minner om gamle Sovjet, grå og trist – preget av tidens tann. I dag leies deler av bygget ut til Økern Bilauksjon. Den røde Bravo’en er en av bilene som skal auksjoneres bort. Den flotte rødfargen står i sterk kontrast til det fæle bygget bak. 
Verdt å nevne fine endringer på instrumenter og dashboard for nye 500-modeller.
