Bryllupsbil

Det dukker fra tid til annen opp biler som tidligere har vært i kongelig tjeneste.

Volvo S80 Limousine

Akkurat nå står det en Volvo S80 Limousine utstilt foran lokalene til Bilia Fornebu. Flaggfestet på panseret røper at den har kongelig historie. Slottet hadde tidligere to S80-limousiner med registreringsnumre A-3 og A-7. Sistnevnte tilhørte dronning Sonja. Jeg vet ikke hvilken av disse bilene som nå har havnet på Fornebu. Begge Volvo’ene er for lengst byttet ut med Binz – limousiner basert på Mercedes-Benz’ E-klasse.

Ved omlegging av bilskiltene i 1971, var det planlagt at kongehusets spesielle A-nummerserie skulle opphøre. Dette var daværende Kong Olav sterkt i mot, og det ble gitt dispensasjon. Alle nye kongelige biler får i dag et ordinært, offisielt registreringsnummer i vognkortet, men Slottet kan sette på eget skilt. Når bilen tas ut av kongelig tjeneste, benyttes det opprinnelige nummeret.

Limousiner fra Volvo bygges av det svenske vognmakeriet Nilsson som har spesialisert seg på spesialkarrosserier for sykebiler, begravelsesbiler og limousiner. Tre seterader medfører en moderat økning av lengden på 1,34 meter. Det gir en totallengde på 6,16 meter og svingradius på 15,5 meter. Motoren er en normalt-aspirerende rekkesekser på 2,9 liter som yter 200 HK. Egenvekten er like under 2 tonn. Dette er en limousine for norske forhold.

Perfekt som bryllupsbil.

En 2000-modell S80 med over 150 000 km på telleren er for gammel til å brukes i kommersiell drift. Til hobbybruk, derimot, er den perfekt. Hvis du er en god sjåfør, kan du tilby bryllupskjøring med en slik doning. Da får du både anledning til å kjøre med «finbilen» og samtidig tjene litt penger på den. Den forrige bilen til Dronning Sonja ble solgt til en kar i Grenlandsområdet, som stiller bilen sin til disposisjon i anledninger som bryllup og lignende. Se annonse for denne staselige Volvo 960 på BookAClassic.no.

Hvis du anskaffer en bil med kongelig historie, får et godt argument når du skal annonsere utleie til bryllup og lignende, – men vær klar over at det også kan være en ulempe.

En av sjåførene ved slottet har fortalt meg at de holder oppsikt med tidligere biler. Hvor de er solgt – og solgt videre. Selv om du står oppført som eier i vognkortet, kan du aldri bruke bilen til noe som strider mot Kongehusets profil. Du kan for eksempel ikke spille inn pornofilmer, profilere ekstrem politikk eller religion, kjøre russebil eller raggarbil i Strømstad på Skjærtorsdag. Du må selv finne ut hvor streken går. Går du over, vil noen hviske noe til Politiet, og jeg garanterer at de vil komme på døren din. Det finnes sikkert en hjemmel i lovverket om mangel på respekt for De Kongelige, eller noe sånt.

Prisen for en alright standard Volvo S80, type 1, kryper i dag under 30 000 kroner. Hva du må gi for en kongelig S80 limousin, vet jeg ikke. Som ny kostet den cirka 1,6 millioner. I Europa må du gi mellom 25-30 000 euro for tilsvarende klassikere uten kongelig historie.

Hvit skjorte kommer i tillegg.

Se også

Bookaclassic.no er et nettsted som formidler leie av klassiske biler.

1966 Lincoln Continental — Kongens biler. Kjøretøy gjennom 4 generasjoner

Bli med på en snartur til Roma og se hva man kan finne langs gatene der!

Fiat 500 er som skapt for byer som Roma. Du ser dem over alt. Ikke bare de nye utgavene, men også forbausende mange av den gamle «Nuova 500» – modellen som dukket opp i 1957 og avløste den populære «musa». Det er kanskje en overdrivelse å si at Fiat 500 fra tiden 1957-1975 lever i beste velgående. Mange er nemlig i temmelig dårlig forfatning etter å ha levd flere tiår i Romas nådeløse trafikk og sjødesløse parkeringskultur.

Sett i ettertidens lys, er det klart at Fiat 500’er bygget mellom 1957-1975 har vært gode biler. Det enkle er det beste – og får lengst holdbarhet. Det er ikke like lett oppdrive polskbygde etterfølgere som Fiat 126 og den horribelt stygge Cinquecento. Den aller nyeste Fiat 500 er jo også bygget i Polen. Vil den holde seg like lenge på veien som sitt forbilde, Nuova 500, tro?

Jeg tror et vellykket design bidrar til at en bilmodell holder seg lenge i gatene, som Nuova 500, – og kanskje dagens modell.

roma-biler-5

Man tenker ikke akkurat at vår tids 500 er noen stor bil, men sammenlignet med Nuova 500 ser den faktisk stor ut, for ikke å snakke om Countryman’en i bakgrunnen. Den avbildede Nuova 500 er produsent etter 1972.

roma-biler-79

En av de gamle 500’s store fordeler er at de kan parkeres på tvers. Her en vakker modell rundt 1970.

roma-biler-49

Mange av de gamle 500’ene er i samme forfatning som denne, som kommer fra Agrigento i syd. Tidligere reparasjoner med stålplast og bulker i fleng.

roma-biler-51

Fronten vitner om masse fysisk kontakt ved tidligere parkeringer. Problemet er at nyere bilers støtfangere treffer over 500’ens støtfanger.

roma-biler-29

En franskmann i Roma. Jeg liker de gamle skiltene. Svært dekorative.

roma-biler-57

En staselig etterkrigs Fiat 1100 Camioncino, cirka 1950, som har blitt pyntet med ekstra krom i fronten, restaurert og plassert i et handelsstrøk med blomster på planet.

roma-biler-59

Jeg gikk forbi en vakker Bentley rigget for bryllup – og en enda vakrere brud. Jeg valgte å fokusere på buskene for å gi følget litt anonymitet.

roma-biler-69

Ikke så vanlig å se en original Mini på gaten. Dette er en Mark III fra rundt 1970 i original forfatning, sannsynligvis produsert i Italia.

roma-biler-71

Legg merke til instrumentpanelet. Tradisjonelle instrumenter er valgt i stedet for det midtplasserte instrumentoppsettet.

roma-biler-65

Denne Ferrarien skulle benyttes i ett eller annet demonstrasjonsformål. Jeg er ikke sikker på om jeg ville valgt samme blåfarge på min Ferrari.