Bli med på en snartur til Roma og se hva man kan finne langs gatene der!

Fiat 500 er som skapt for byer som Roma. Du ser dem over alt. Ikke bare de nye utgavene, men også forbausende mange av den gamle «Nuova 500» – modellen som dukket opp i 1957 og avløste den populære «musa». Det er kanskje en overdrivelse å si at Fiat 500 fra tiden 1957-1975 lever i beste velgående. Mange er nemlig i temmelig dårlig forfatning etter å ha levd flere tiår i Romas nådeløse trafikk og sjødesløse parkeringskultur.
 
Sett i ettertidens lys, er det klart at Fiat 500’er bygget mellom 1957-1975 har vært gode biler. Det enkle er det beste – og får lengst holdbarhet. Det er ikke like lett oppdrive polskbygde etterfølgere som Fiat 126 og den horribelt stygge Cinquecento. Den aller nyeste Fiat 500 er jo også bygget i Polen. Vil den holde seg like lenge på veien som sitt forbilde, Nuova 500, tro?
 
Jeg tror et vellykket design bidrar til at en bilmodell holder seg lenge i gatene, som Nuova 500, – og kanskje dagens modell.

 
Man tenker ikke akkurat at vår tids 500 er noen stor bil, men sammenlignet med Nuova 500 ser den faktisk stor ut, for ikke å snakke om Countryman’en i bakgrunnen. Den avbildede Nuova 500 er produsent etter 1972.

 
En av de gamle 500’s store fordeler er at de kan parkeres på tvers. Her en vakker modell rundt 1970.

 
Mange av de gamle 500’ene er i samme forfatning som denne, som kommer fra Agrigento i syd. Tidligere reparasjoner med stålplast og bulker i fleng.

 
Fronten vitner om masse fysisk kontakt ved tidligere parkeringer. Problemet er at nyere bilers støtfangere treffer over 500’ens støtfanger.

 
En franskmann i Roma. Jeg liker de gamle skiltene. Svært dekorative.

 
En staselig etterkrigs Fiat 1100 Camioncino, cirka 1950, som har blitt pyntet med ekstra krom i fronten, restaurert og plassert i et handelsstrøk med blomster på planet.

 
Jeg gikk forbi en vakker Bentley rigget for bryllup – og en enda vakrere brud. Jeg valgte å fokusere på buskene for å gi følget litt anonymitet.

 
Ikke så vanlig å se en original Mini på gaten. Dette er en Mark III fra rundt 1970 i original forfatning, sannsynligvis produsert i Italia.

 
Legg merke til instrumentpanelet. Tradisjonelle instrumenter er valgt i stedet for det midtplasserte instrumentoppsettet.

 
Denne Ferrarien skulle benyttes i ett eller annet demonstrasjonsformål. Jeg er ikke sikker på om jeg ville valgt samme blåfarge på min Ferrari.

 
Nydelig interiør.

 
Også denne svarte sveitsisk-registrerte Ferrarien skulle benyttes til demonstrasjonformål.

 
Italian job made in Modena.

 
«Alle» kjører scooter i Roma.

Takk for turen!

Se også