kjøpe bil på nett

Teslas bestillingssystem — Tesla – eneste bilmerke uten bilselgere men med mangler i bestillingssystemet

Å kjøpe bil er en tillitssak. Det gjelder også når alt ordnes på nettet.

Å kjøpe bil hos Tesla fortoner seg annerledes enn hos andre bilforretninger på godt og vondt. I Tesla-lokalene treffer du veiledere, ikke selgere. Bestilling ordner du selv på nettet. Konfigurasjonen er enkel. Farge? Drivverk? Sorte eller hvite seter? 19-tommers felger? Hengerfeste? Vinterdekk? Ingen symbolske rabatter, ingen trynetillegg og ingen selgerprovisjon. Prisen vises på skjermen.

Ingen innbyttebiler, takk!

Tesla tar ikke imot innbyttebil. I stedet kan man legge ut bilder av kjøretøyet sitt for profesjonelle oppkjøpere. Løsningen mangler mulighet til å oppgi tilleggsopplysninger, som for eksempel at bilen nettopp har vært inne til stor service, eller har nye vinterdekk. Tesla lover at du skal få bud i løpet av 24 timer. Vi fikk ingen bud på vår 4 år gamle innbyttebil. Heldigvis fikk vi solgt den raskt på Finn.no til antatt oppkjøperpris. Hvis den nye bilen kommer før man har solgt den gamle, kan mange få problemer med å stille egenkapital. Dette vet oppkjøpere å utnytte.

Ikke stol på Teslas innbytte-løsning. Selg bilen selv!

Finansiering og registrering fungerte bra

Begge deler utføres på tilbydernes egne nettsteder. Vi benyttet DnB, og de leverte tilbud kjapt. Vegvesen.no er blitt en super løsning for å ordne alt som har med myndighetene å gjøre. Begge tjenestene er godt tilrettelagt for netthandel. Teslas bestillingssystem kvitterte med å huke av både finansiering og registrering som «utført» på listen over ting man må gjøre i bestillingsprosessen. Bra!

Listen som bare forsvant

Vårt siste uavkryssede punkt på listen var innbyttebil. Siden vi solgte innbyttebilen selv, krysset vi av for «ingen innbyttebil». Da forsvant punktlisten fra skjermen! Vi kunne ikke lenger se hva som var gjort. Punktlisten var erstattet av et generelt informasjonsskriv. Samme informasjon ble sendt i gjentatte meldinger på mobilen med beskjed om at alt måtte utføres snarest. Måtte vi gjøre alt på nytt? Vi følte oss kastet ut i ingenmannsland.

Hadde Tesla mistet dataene våre? Hadde vi trykket på feil tast? Var Teslas hjemmesider blitt hacket?

Amatørmessig landing

I 2020 kan systemer – som Teslas bestillingssystem – automatisk sjekke betalinger, finne ut om et kjøretøy er registrert og hente informasjon om forsikring. De norske tjeneste er tilpasset for integrasjon med eksterne systemer. Kundene skal ikke behøve å bli purret om ting som allerede er utført. Tesla har åpenbart valgt en snarvei for å slippe å utvikle programvare som integrerer mot norske aktører. Jeg har lest at Ryanair lenge tilbød et undermåls bestillingssystem for å spare penger. Jeg mistenker at Tesla følger samme strategi.

Du kan annulere under hele prosessen

Skulle du få kalde føtter mot slutten av Tesla-bestillingen, kan du avbryte det hele. Det eneste du taper, er de 1000 kronene du ble trukket for ved bestilling. Du kan faktisk trekke deg innen 10 dager etter at bilen er hentet. Rent juridisk regnes kanskje Tesla-salget som nettkjøp – og må følge lovgivningen for dette, med angrefrist og returrett.

Konklusjon

Foreløpig er ikke bilkjøp på nettet særlig utbredt. Det begrenser mulighetene for å sammenligne tjenester mellom ulike aktører. Vi har derfor sammenlignet Teslas «nettbutikk» mot vanlig personbasert bilhandel. I fremtiden vil alle biler selges over nettet, men det krever omorganiseringer og utvikling av nye prosedyrer og tjenester. Nye merker som Tesla og Polestar, har fordelen at de startet på «blanke ark». Jeg mistenker at Tesla valgte nettsalg kun for å spare kostnader, ikke for å gi kundene en bedre opplevelse. Systembaserte tjenester skal, i likhet med personlig service, skape tillit gjennom kjøpsprosessen. Teslas system for å bestille og kjøpe bil begynner lovende, men feiler alvorlig i sluttfasen. Kundene skal ikke på noe punkt i prosessen føle at salgsfirmaet har mistet dataene. For vår del ble løsningen å kontakte en veileder hos Tesla. Den personlige service’n fungerte utmerket hos Tesla hele veien.

Vegvesen.no og DnB har meget gode nettløsninger. De åpner muligheter for at flere aktører kan selge bil på nettet. Som for eksempel Polestar. Håper deres løsning er bedre enn Teslas.

Se også

Visste du at du kan kjøpe en Fiat 500 med skinninteriør og lettmetallsfelger på nettet? Tjenesten leveres av bilforhandlerkjeden RSA Bil og Santander Consumer Bank.

Tør du kjøpe bil på nett?

I skrivende stund fant jeg en bilforhandlerkjede, RSA Bil som selger enkelte lagerførte Fiat-modeller via en nettbutikkløsning laget av Santander Consumer Bank. Jeg følger veiledningen på nettet og plukker ut en Fiat 500 Twinair med 85 hesters motor. Jeg kan velge samme utstyrsvariant i tre farger. Jeg velger svart. Utstyrslisten forteller at jeg blant annet skal få 15’’ lettmetallsfelger og skinnseter, men ingen bilder viser meg hvordan felgene ser ut, ei heller hvilken farge det er på interiøret. Modellen på det knøttlille bildet ser for øvrig ikke ut til å ha lettmetallsfelger i det hele tatt. Utstyrslisten gir heller ingen mulighet for å velge vinterhjul. Hvorfor er det ikke lagt ut en bildeserie av de tre fargealternativene? Siden det dreier seg om lagerførte biler, burde ikke det være så vanskelig.

Finansieringssiden fungerer godt. Jeg tror sikkert jeg kunne fått samme pris, 199 900, hvis jeg oppsøkte en av forretningene. Internettkunder kan imidlertid få bilen levert på døra. Hvis du bor i grisgrendte strøk, kan det vel betraktes som en slags internettrabatt?

Handle-bil-på-nett-tilbudet fra RSA bil og Santander er langt fra perfekt, men likevel et prisverdig forsøk.

Mye snakk – lite ull

Når jeg søker opp emnet på nettet får jeg inntrykk av at «alle» ønsker å kaste seg på bølgen og selge biler på nett. I praksis ser jeg svært få nettløsninger som virkelig lar deg fullføre bilkjøpet. De beste bilkonfiguratorene tar deg et stykke på veien, men du må besøke en fysisk forretning for å close deal’en, selv om du kjenner bilmodellen godt og ikke har behov for prøvekjøring. Dessuten er bilkonfiguratorene utviklet i utlandet, der ingen tenker på norskmontert utstyr, som vinterhjul og motorvarmer. Ikke alle har fått lagt inn norske priser, heller, – men det kommer nok.

Skal jeg handle bil på Internett vil jeg være sikker på at jeg kan finne laveste pris, akkurat som når jeg leter etter billige flyreiser. Prisen er ikke bare på-ruten-priser, men den du reelt får når du ser en bilselger inn i øynene og ber om rabatt. Kravet om rabatt er viktig for bilkjøpere, selv om det kun dreier seg om symbolske beløp som kanskje allerede er innkalkulert i salgsprisen. Hvis bilkjøpere tror de kan oppnå lavere sluttsum ved fysisk oppmøte, vil ikke Internett-salg fungere.

Internett-vegring?

I dag er det teknologisk mulig å foreta elektroniske signaturer som er juridisk like gode som de man skriver med blekk. Men selv om de teknologiske mulighetene er til stede, kan mange få mental sperre av tanken på å gjennomføre prosessen. Dette gjelder både selger og kjøper. Hvem har vel ikke opplevd å bruke tid på å fylle ut et kundeskjema og saksfremstilling på nett, for så å bli oppringt dagen etter? Saker som tas på nettet, skal fullføres på nettet så sant det lar seg gjøre. Hadde jeg villet bruke telefonen, ville jeg ikke tatt meg bryderiet med å registrere opplysninger på nettet. Likevel er det naturlig å være bekymret over å levere en splitter ny bil kun basert på elektroniske signaler.

Gjør nettbutikker bilforretningene overflødige?

Tenk deg at du akkurat har konfigurert din nye Audi – eller BMW, og signert alle papirene – her, her og her – elektronisk selvfølgelig, og deretter klikker du den store knappen «Bestill direkte fra fabrikk». Deretter følger du bestillingen din på nettet helt til den dagen bilen står klar til avhenting på et sted nær der du bor. Slike løsninger vurderes for tiden av flere europeiske bilprodusenter, og det er ikke spørsmål om hvis, men når en slik løsning blir tilgjengelig. Det ligger i kortene at bilkjøperne skal tjene på netthandel i kroner og ører, og ikke minst bekvemmelighet.

Dette kan selvfølgelig ikke gjennomføres uten at det får konsekvenser for forhandlerne.

Ingen bør kjøpe bil uten å ha beskuet den i virkeligheten, – prøvd setene, vurdert plassforholdene og tatt en liten kjøretur. Det kan du ikke gjøre på nettet. Nettkunder trenger et sted hvor de kan se, ta på og prøve varene. En av netthandelens største utfordringer er at potensielle kjøpere bruker de vanlige forretningene til å presentere og prøve varene, – og så fullfører de handelen på nettet. Kanskje vi i fremtiden må finne vår neste bil utstilt på flyplasser og kjøpesentre?

I dag lokker bilbransjens internettsider kjøpere til å fysisk besøke sine forskjellige forretningssteder. Om få år er jeg sikker på at «alle» kjøper bil på nettet på samme måte som vi i dag kjøper flybilletter og hotellrom. Jeg ser for meg et salgssted som befinner seg i cyberspace, et formelt firma registrert på Malta, et kundesenter i India og en fabrikk i Tyrkia. Teknologien finnes, men kan ikke gjennomføres i praksis før bilbransjen får gjort nødvendige forandringer i sine organisasjoner, – endringer som naturlig nok vil møte motstand i egne rekker.