Utstillingen dekker et bredt spekter av motorrelaterte områder. Bli med på en tur blant vakre og spesielle doninger!
En herlig Fastback
Jeg velger å bruke bildet av den gule Charger’n som hovedbilde. For det første er det imponerende å se en over 50-år gammel bil som er helt spotless. Podiet er lyst opp fra undersiden og skjuler ingen ting. Innvendig gir ikke fastback-fasongen særlig mye plass. Den store bilen er kun en 4-seter, og de to separate bakseteryggene kan slås ned som klappseter. Bak er det åpent bagasjerom.
Gatebiler som også kan fungere til daglig kjøring
V90 ser fantastisk bra ut. Den fungerer utmerket til alle daglige transportformål. Tenk deg at du kombinerer motorhobby med din daglige bil. Med et litt generøst budsjett kan du ende opp med en familiebil som dette.
Jeg hadde aldri gjettet at denne lekre gatebilen egentlig er en Hyundai Veloster. Ikke bare var den et blikkfang på messen, men kan kanskje også benyttes som daglig transportmiddel. Kjøretøy som dette, lyser opp triste og høstlig hverdager.
Er verdens vakreste bil en Ford?
Kanskje en av verdens vakreste biler? Italiensk design – Sergio Sartorelli. Produsert av OSI (Officine Stampaggi Industriali, Torino). All mekanikk er imidlertid levert av Ford i Köln, basert på hva de hadde i hyllene der. Det betyr at selv om bilen ser ut som den kunne tålt både 8 og 12 sylindre, så sitter det vanlige Ford-motorer i den. 2,0 – 2,3 – V6’er man fant i datidens Taunus 20M’er. Dette er meget sjeldne biler. Av 2200 produsert, finnes det knapt 200 igjen.
Apropos verdens vakreste biler, tror jeg OSI må dele tittelen med denne. Jeg er fristet til å kalle det et retro-design. Ford GT (2005-2006) minner utvilsomt om klassikeren Ford GT40.
Jeg skal ikke legge skjul på at det er klassiske biler og bilhistorie som fanget min interesse på utstillingen. Det er ikke hver dag man ser en Ford Cortina mk2 Crayford. Crayford var kjent for å konvertere blant annet Ford Cortina og BMW 02-serie og 3-serie til cabriolet’er. Den grønne Cortina-cabrio’en er en original Crayford, restaurert i Norge for ca 10 år siden.
Modige menn i skrøpelige farkoster
Norsk Vegmuseum var representert med blant annet en burgunderrød Troll og en Moskvitch 407. Troll-bilen var bygd med et komisk forhøyet tak, visstnok fordi eieren var usedvanlig høy. På siste tur hadde girkassa – eller differensialen kilt seg. Siden da ble bilen donert til museum. Trollhistorien er fascinerende. Jeg kjøpte «Drømmen om Troll» på messen av forfatteren Paal Kvamme. Jeg skal omtale boken her når jeg får lest den. Visste du at Troll-prosjektet møtte politisk motstand hos selveste Gerhardsen? Egen bilproduksjon kunne stikke kjepper i hjulene for handelsavtaler mellom Norge og Sovjet. I regjeringskvartalet var det så visst ikke Troll som skulle bli Norges favorittbil. Det var Moskvitch!
Det var gunstig å kjøpe Moskvitch rundt 1960. Jeg ble fascinert av 1961-modellen som var utlånt av Norsk Vegmuseum. Tidligere eid av et ektepar i Oppland som ikke selv hadde førerkort. De fikk en snill nabo til å kjøre seg, hver gang de trengte å bruke bilen opp og ned fra hytta på fjellet. Med kun et par tusen km på telleren ble Moskvitch’en etter hvert satt inn på låven tildekket med et tykt lag av filtpledd. Problemet med biler, som Moskvitch, var at ingen brydde seg om å ta vare på dem. Jeg husker godt Moskvitch 407. Faren min hadde en 1959-modell. En dag røk rattstammen. Ikke snekka – men selve stanga! Så fikk han tak i en kollisjonsskadet 1961-modell som han tok deler fra, før han solgte den videre. Jeg minnes at jeg som liten guttunge «kjørte» på gårdsplassen. Vrakbilen uten rattstamme var da blitt behagelig lett på styringa.
Klassiker, uansett
Hvis fremtiden blir ladbar, vil bilene være konstruert som elbiler fra grunnen av. Da kan man oppnå optimal plassutnyttelse og aerodynamikk. I dag er det kun Tesla som har gjennomført dette. Jeg tror bilprodusentene ikke våger å avvike fra dagens design-stil i frykt for å miste kjøpere. Det er akkurat som i bilens barndom. Da ble bilene nemlig bygget som hestevogner. Volkswagens nye ID.3 ser ut til å være første modell etter Tesla som tar dette steget. Blir ID.3 suksess? – Som Golf i sin tid ble? – Eller blir ID.3 en ny K70? K70 var nemlig planlagt med Wankel-motor, men fikk bensinmotor i stedet. Uansett blir ID.3 en fremtidig klassiker.
Bilene som skaper show
Mercedes-Benz W111 Coupe
Jeg avslutter omvisningen med nok en bil på underlyst podium. W111 er den interne betegnelsen for Mercedes-Benz modellen som også betegnes som «Grosse Heckflosse» – Mercedes-Benz med sekssylindrede motorer og finner. Den dukket første gang opp som ’59-modell og ble delvis avløst av W108 i 1965, da designet med spisse finner ikke lenger var moderne. Coupe-versjonen ble produsert fra 1961 helt frem til 1971. På andre halvdel av 60-tallet kunne man få den med V8-motorene på 3,5 og 4,5 liter. Den hører absolutt med i avdelingen for «Verdens vakre biler».
Se også
Pontiac hadde sett noe som resten av verden snart skulle oppdage. Pontiac Fiero var som skapt for replika-prosjekter. I dag kan det faktisk være vanskelig å finne en Fiero som ikke har fått nytt liv som donorbil til en replika av ett eller annet slag. 
