Biler fra Sovjetunionen var storselgere på 1950 tallet både til privatbruk og som yrkesbiler. Den viktigste grunnen var pris og tilgjengelighet.
Samarbeid med Ford
Produksjonen av biler i Sovjet startet for alvor i 1929 da ledelsen i Sovjetunionen gjorde en samarbeidsavtale med Ford. Denne avtalen åpnet mulighetene for delekjøp og teknisk assistanse fra Ford i en startfase. De første bilene var basert på Ford modell «A» både som personbil og som lastebil. I starten ble bilene produsert under merke NAZ men dette ble endret til GAZ etter kort tid. Den første modellen ble erstattet av en ny personbilmodell i 1936 basert på Ford modell «B». Fabrikken i Sovjet gjorde store endringer i forhold til den amerikanske konstruksjonen. Fjæring og design ble endret og forbedret. Samarbeidet med Ford hadde tilført den Sovjetiske bilfabrikken så mye erfaring og kompetanse at den i 1942 kunne presentere en egenutviklet bilmodell som kom i produksjon i 1942. Under krigen var arbeidet i gang med å utvikle nye modeller. Den nye modellen ble lansert i 1946 som GAZ M20 Pobeda.
GAZ M20 Pobeda
Den nye modellen var helt på høyden med biler produsert i Europa og USA da den kom på markedet i 1946. Europeiske og amerikanske bilmodeller var i stor grad oppdaterte 1940 modeller. I Europa var det bare England som kom i gang med normal bilproduksjon i 1946 mens Tyskland slet med krigsskader og deling av landet. Andre land slet med en håpløs valutasituasjon og mangel på råvarer. Pobeda fikk et godt fotfeste i Norge takket være byttehandel med varer og egne kjøpetillatelser som gjorde det mye lettere å kjøpe biler fra Østeuropa enn fra Vesteuropa og USA. Pobeda var også godt utstyrt og svært solid siden var tilpasset russiske veier. Designmessig lå den foran sine konkurrenter med et karosseri hvor forskjermene var integrert i fronten. Denne modellen så ganske lik under hele produksjonstiden bortsett fra endring av fronten i 1955.
I 1958 ble den avløst av en ny modell med betegnelsen Volga.
Data Pobeda 1950
Lengde: 466 cm
Bredde: 169 cm
Høyde: 164 cm
Toppfart: 105 kmt
Motor: 2120 ccm, 52 hk
Opel Mokka bygger på PSA-konsernets nyeste teknologi med et ungdommelig design basert på klassiske Opel-linjer.
Opel Vizor
Den får meg til å tenke: Hvorfor har ikke Opel gjort dette tidligere? Startet med blanke ark og tegnet en vakker bil? De gjorde det før – i 60-, 70- og 80-årene. Deretter endte Opel opp med modeller som ikke lenger apellerte til oss som likte Opel – og sendte Opel nedover på salgsstatistikkene. I dag ser det lovende ut. Opel har hentet linjeføringer fra klassiske Opel Manta A og kalt det Opel Vizor. Nye Mokka er den første modellen tegnet på dette temaet. Resultatet er meget bra.
Opel Mokka ser forbasket bra ut!
Fronten består av 4 design-elementer som former de 4 retningene i et kompass. Nord strekker seg som en markering midt på panseret. Syd er en liten kløft under Opel-logoen og Øst/Vest er kjørelysene formet som vingene på en skate. Også baklysene har fått samme form. Fronten er tøff – med et ganske rett panser som gir storbilfølelse. Linjene rundt taket er mer harmoniske og flyter bedre enn på Opel Crossland og forrige Astra stasjonsvogn. Cw-verdien er på 0,32. Det er på høyde med tilsvarende biler – men høyere enn for eksempel nye Astra stasjonsvogn som er nede på 0,25.
Innvendig
Nesten alt man kan ta på, er hard plastikk. Det går an å velge coole farger for dekor. Vår bil var grå. Men designet er coolt og fremstår som moderne. Det er altså designet som gjør det coolt – ikke materialvalget. Det passer godt til Mokkas ungdommelige preg. Instrumentbordet er digitalt og kan konfigureres. Infotainment-systemet fungerte alright. Jeg fant lett frem til min spanske favorittstasjon Radio Flaixbac og både radiostasjonen og naviasjonssystemet fulgte meg helt til Carcassonne i Frankrike.
Opel Mokka i Pyrenees-Orientales, Frankrike.
Innvendig plass er helt ok for størrelsen. Hvis to langbente personer skal sitte bak hverandre, kreves det litt samarbeid. Bagasjerommet er ganske lite. Det har en innleggsplate for å kunne laste inn uten lastekant. Med to store kofferter valgte vi å slå ned ett baksete.
Deler plattform med Peugeot 2008
Mokka produseres ved Poissy-fabrikken i Frankrike. Modellen deler plattform, drivverk mm. med blant annet nye Peugeot 2008. Her i Norge kjenner vi dem som Mokka-e og e-2008. Begge modellene produseres også med bensin- og dieselmotorer. Bensinmotorene baserer seg på PSA-gruppens «potetmotor» – 1,2 liters PureTech med 100 eller 130 HK. Vår motor har 100 HK. Dreiemomentet er det samme som 110-hesteren. Det dreiemomentsterke området ligger omkring 1750 og 2750 omdreininger. Den lille 3-sylindrede motoren drar fint fra 1500 omdreininger også, men avgir da litt vibrasjoner inn i kupeen. Selv om den drar bra, føles det naturlig å gire ned.
Den manuelle 6-trinnskassa gjør det enkelt å holde seg innenfor det gunstige dreiemomentområdet. Man kan faktisk holde 130 km/t på franske motorveier og fremdeles kjøre på det gode dreiemomentet. Dreiemoment-sterke biler krever at du følger opp med nye gir når du akselererer. Lar du motoren ruse opp, forsvinner akselerasjonen og du sitter igjen med en litt pinglete motorlyd. Jeg har nylig kjørt PureTech-motoren både som 110-hester og som 130-hester. 100-hesteren fungerer til sammenligning meget bra.
Moderne digitalt interiør
På veien
På veien føles Mokka i det store og hele ganske lik Citroen C3 Aircross. Men de to modellene er ikke basert på samme plattform. Jeg liker Mokka bedre på svingete landeveier. Den ligger bedre i svingene selv når man kommer inn med litt for høy fart. Men Mokka svelger ikke unna ujevnheter i veien like bra som C3. Med 4 voksne i Mokkaen klaget baksetepassasjerene av og til over at det ble litt humpete. Det dreide seg om humper tilsvarende norsk telehiv. I fart er lydbildet veldig behagelig. Man hører lite til vind, vei og drivverk bortsett fra en svak hvining i motorveifart. Transmisjonsstøy – ikke irriterende – bare typisk fransk.
Forbruk
Blandet kjøring på landevei med økonomisk gassfot gir et forbruk på mellom 0,55 og 0,57. Det er faktisk helt i tråd med fabrikkens WLTP-målinger. Uten fokus på å spare bensin, havner forbruket lett på mellom 0,60 og 0,65 liter/mil. Målt på motorvei i 130 km/t endte forbruket på 0,85 mellom Perpignan og Carcassonne. Det er en strekning på 150 km med en del stigning. Samme vei tilbake ga 0,80 liter/mil.
Konklusjon
I Norge selges Mokka kun som elbil med 50 Kwh batteri. Plattformen deles ikke bare med Peugeot e-2008, men også e-208, Opel Corsa-e og nye Citroen C4 ë. Plattformen deles også mellom bensin- og dieselmodellene. Nye Mokka representerer en ny designmessig retning for Opel. Den fremstår som langt mer attraktiv enn Opel Crossland. Opel importeres til Norge gjennom Bertel O. Steen. Det er vanskelig å forstå at de velger å ikke ta inn Mokka med bensinmotor – men fortsetter å selge Opel Crossland. Crossland er bare et stort gjesp fra et hasteprosjekt for å lage en Opel-variant av Citroen C3 Aircross. Selv Opels nye front hjelper lite. Mokka, derimot, representerer noe nytt. En ny linje. Det er en Opel «vi som likte Opel» faktisk liker.
Jeg trodde aldri det skulle skje.
Baklysene formet som skatevinger
Fakta om Opel Mokka PureTech 100
Mål og vekt
Lengde, bredde, høyde: 415 / 179 / 153 cm
Akselavstand: 256 cm
Egenvekt: 1195 kg (uten fører)
Nyttelast: 430 kg
Maks hengervekt med bremser: 1200 kg
– uten bremser: 620 kg
Bagasjerom: 350 liter
– med nedslåtte seter: 1105 liter
Maks taklast: 70 kg
Drivverk
Motor: 1,2 PureTech 100 Start & Stopp
Antall sylindre: 3
Slagvolum: 1199 ccm
Effekt: 100 HK ved 5500 omdreininger
Dreiemoment: 205 Nm ved 1750 omdreininger
Girkasse: 6-trinns manuell
Forhjulstrekk.
Panhard PL 17 Relmax S – stor og komfortabel bil med en knøttliten 2-sylindret luftavkjølt motor foran.
Av og til kommer jeg over noe som er super-fransk. Ikke bare fordi det er gammelt, snålt og sjelden – men fordi det er fransk til fingerspissene – om man kan si det sånn.
Jeg bor for tiden i et utkantsområde av Frankrike. Det er et utmerket utgangspunkt for å studere fransk bilkunst. Jeg har sluttet å ta bilder av Citroen 2CV og Renault 4 fordi det er så mange av dem. Enda flere er det av små varebiler som Citroen Visa-baserte C15 og R5-baserte Renault Express. Av og til kommer jeg over noe som er super-fransk. Ikke bare fordi det er gammelt, snålt og sjelden – men fordi det er fransk til fingerspissene – om man kan si det sånn.
Panhard er et sånt merke
Det har eksistert fra de første bilene i verden ble bygget. Etter krigen bygget de biler i ren aluminium. Det ble dyrt. Så dyrt at selskapet ble tatt over av datidens Citroen. Produksjonen av personbiler ble lagt ned i 1967.
Panhard PL17 Tigre
La meg presentere Panhard PL17
Modellen ble produsert mellom 1959 og 1965. Det var en tid da franskmenn flest kjørte rundt i biler som Renault 4CV, Dauphine, Simca Aronde og Volkswagen 1200, for å nevne noen. Panhard stilte i en egen klasse. Den var registert for 6 personer og kunne visuelt måle seg mot Peugeot 403, Citroen ID/DS eller Simca Vedette.
Men Panhard var annerledes
Hele karosseriet er i aluminium. Støtfangere og pyntelister ser ut som matt chrome. Men det er ikke chrome – det er ubehandlet aluminium(!). For komme til motorrommet åpner man hele fronten som består av ett stykke aluminium. Interiøret er stilrent og oser komfort. Relmax S har ekte skinnseter som ligner de som sitter i Citroen DS. Utformingen av dashbordet og dørsidene er ikke bare stiling og fransk, de gir også god romfølelse.
Stilfulle detaljer. Det blanke er ubehandlet aluminium.
Spesielle motorer
Det er kanskje her det spesielt franske kommer inn i bildet. Når du løfter opp fronten på bilen, kommer et frontskjold til syne. Ingen radiator. Jeg har dessverre ingen gode bilder av dette, men studerer man motoren nærmere, ser man at det er en luftavkjølt, 2-sylindret motor med sylindrene liggende flatt mot hverandre – omtrent som i Citroen 2CV. Motoren fremstår som temmelig «pinglete» for en så stor bil! Et lydbilde som en knatrende – eller smatrende 2CV, passer heller dårlig i en bil som dette. Og hvor kommer luften inn? Ingen av PL17-modellene har noen synlig grill i fronten.
Fungerte overraskende bra
Den lille motoren er en 850 ccm som gir 50 HK på standardutgaven og 60 HK for Tigre. Med tanke på bilens lette vekt, er ytelsene slett ikke dårlige for sin tid. En standard PL17 veier bare 845 kg. Motorene måtte ha turtall for å gå, og de var turtallsvillige. Vel er det 2CV-lyd inne i motorrommet, men motorene var mye bedre dempet gjennom eksosen enn i 2CV’ene. Fra utsiden ble lydbildet tøffere – nesten som i en sportsbil. Panhard er kjent for sin gode komfort. Fjæringen var basert på bladfjærer foran (2 tverrstilte) og torsjonsstenger bak. Panhard er kjent for Panhardstaget – et krysstag som gir akslingen sideveisstøtte under fjæringsbevegelser.
Smakfullt interiør skapt for feelgood. En nikkende hund var tidstypisk, men en «Tigre» må selvfølgelig ha en tiger.
Hadde norsk representant
I Boken om Troll av Paal Kvamme, kommer det frem at Edward Sejerstedt Bødtger ønsket å få Trolls grunnlegger, Kohl-Larsen, til å bytte ut totaktsmotoren med en kraftigere motor fra Panhard. Sejerstedt Bødtger hadde nemlig agentur på Panhard i Norge gjennom sitt selskap DNA (Det norske Automobilkonsern). Før krigen ble Panhard tatt inn til Norge gjennom Bertel O Steen. Hvorfor Panhard aldri fikk fotfeste i Norge gjenstår som en gåte. Ble den for fransk? Eller kan det skyldes mangel på vinteregenskaper? Den lille luftavkjølte motoren ville neppe greie å varme den store kupéen i kaldt vintervær.
Panhard PL17
Fakta 1962 Panhard PL17 Tigre
Lengde, bredde og høyde: 458 x 169 x 141 cm
Akselavstand: 257 cm
Motor: 2-syl. bokser luftavkjølt
Slagvolum: 845 ccm
Transmisjon: 4 gir – forhjulsdrift
Toppfart: 145 km/t
Om Panhard PL17:
– Produsert fra 1959 til 1965
– Varianter besto av 4 dører sedan, 5 dører break og 2 dører cabriolet.
Kilder: automobile-catalog.com samt uttalelser i nedenstående YouTube-innslag fra Jay Leno’s Garage.
Panhard PL17 i Norge
I kjøretøyregisteret befinner det seg opplysninger om 7 PL17. I virkeligheten kan det ha vært mange flere PL17 i landet – uten å være innlemmet i dagens register. Uansett finnes det i dag kun én registrert og godkjent PL17. Det er en 1965-modell. Én bil er dessverre registrert vraket så sent som i 2013. De øvrige er for tiden avregistrert.
Panhard PL17 bilder
Stilfull front. Luftinntaket ser lite ut med tanke på at det sitter en luftavkjølte motor innenfor. Men motoren er liten. 850 ccm, 2-sylindret boksermotor, – som en forstørret Citröen Dyane motor.Panhard Tigre kunne nå en topphastighet på hele 145 km/t takket være lav vekt og lav luftmotstand.
Se også
Troll – the full storyDelahaye – fransk til fingerspissene
To fine franskmenn. Peugeot 205 Rallye ble bygget for homologisering i rallyklassen under 1400 ccm. Den ble også solgt her hjemme.
Gjennom en serie artikler har jeg presentert franske klassikere som jeg har kommet over på forskjellige biltreff i Frankrike. Det handler ikke bare om biler som er produsert i Frankrike – men også biler som franskmenn elsker.
Gjensyn med et lokalt biltreff
For første gang etter Covid har det vært mulig å besøke det lokale månedlige biltreffet i min del av Frankrike. Konseptet er det samme som Cars and Coffee – et arrangement som er åpent for alle kjøretøyer som eierne gjerne vil vise frem for likesinnede. Forskjellen fra våre egne arrangementer er utvalget av biler og publikum.
Stor bilinteresse
Man finner sjelden Volvo eller Saab her – ei heller like mange japsebiler som hjemme. Her ved Middelhavet er det latinske biler som dominerer med friske innslag av amerikanere. Amerikanske muskelbiler er likt over hele veden. Det jeg setter spesielt stor pris på, er alle som kommer innom kun som tilskuere. Bilen er en del av vår kultur og historie. Derfor synes jeg det er flott å se folk som tar bilder av familiemedlemmer foran lekre biler, bestefedre som forteller barnebarna om bilene fra gamle dager, og bilnerder som diskuterer detaljer med eierne. Det handler om en bred bilkultur.
Dagens favoritter
Jeg kjente igjen flere av bilene fra tiden før Covid. Om jeg skulle peke ut noen vinner i mine øyne, måtte det bli Renault Dauphine Cabriolet signert Henri Chapron. Om jeg kunne velge en bil til min egen garasje, måtte det være Simca Rallye 2. Svogeren min likte to strøkne Chevy Corvette C3 fra 70-tallet spesielt godt – for mange den fineste modellen. Vi fikk også studere to nye Corvetter i C7-serien på nært hold. Man kan si at GM har vært tro mot konseptet. C7 er en verdig arvtager etter klassikere som C3. Den helt nye Corvette C8, derimot, har midtplassert motor. Det er derfor ikke umulig at C7 kan få status som «den siste ekte Corvette»?
.
Om treffet
Møtestedet er området omkring kjøpesenteret Chateau Roussillon utenfor Perpignan. Treffet er åpent for alle entusiaster av gamle, sjeldne eller spesielle kjøretøyer. Man møter opp søndag i hver måned – offisielt fra klokka 9.00 til 12.00. I praksis kommer de fleste omkring 10 og drar presis 11 for å rekke tilbake til lunsj. Søndags-lunsj med storfamilien er nemlig høydepunktet for mange franskmenn.
For å se de offisielle bildene på foreningens hjemmeside, må du scrolle langt ned på siden – helt til du kommer til bildet av en grå Renault 10. Klikk på bildet så kommer du inn på foreningens Flickr-side.
Bildene
Bildene her på Terjes biler blir etter hvert lagt ut på omtalene av de respektive bilmodellene i Bilkatalogen. Det gjelder også noen bilder som ennå ikke er publisert. Bildene kan forstørres ved å klikke på dem.
Alpine A310 er som vanlig et blikkfang
En hyggelig 2CV
Den siste ekte Corvette?
Chevrolet Corvette C7
Chevrolet Corvette C7
Chevrolet Corvette C7
Renault Dauphine
Renault Dauphine Cabriolet par Henri Chapron er noe man ikke ser hver dag
Renault Dauphine med Cabriolet bygget av Henri Chapron
Nostalgi
F.v. Renault 4CV og etterfølgeren Renault Dauphine (t.h.)
Renault Dauphine interiør
Simca Rallye 2 (siste serie)
Renault 16 TX – flott bil med motor som gikk usedvanlig pent
Baur
BMW TC Baur – cabriolet
Baur har bygget BMW cabriolet’er i mange år
Utpregede franske biler
Matra Murena. En seterad med 3 seter.
Panhard PL 17 Relmax S – stor og komfortabel bil med en knøttliten tosylindret luftavkjølt motor foran. Typisk fransk.
Citroen Ami 8
Peugeot 403 – en av verdens mest holdbare biler. Populære drosjebiler. Mange endte opp i Afrika.
Omarbeidet front, nye felger og ny grafikk på bakre sidevindu
Fronten er blitt tøffere, mer maskulin, mer aggressiv og mer mainstream. C3 Aircross fremstår fremdeles som en praktisk og ujålete bil – en høybygd småbil med familiebil-egenskaper.
SUV og livsstil
La meg sitere hva jeg skrev om forgjengeren:
Citroen har bygget noe som ser ut som en stor lekebil, – uten spor av eleganse og prestisje. Det er en bil man kjøper fordi man trenger en høybygd småbil – og ønsker at den skal se ut som nettopp det.
Det var positivt ment. Mange ønsker nemlig en praktisk og usnobbete bil – et kjøretøy som utstråler livsstil. Dagens modell har ikke lenger noe lekebil-preg. Citroen har skapt et mer modent SUV-design. Dermed appellerer bilen til en større gruppe kjøpere. Det finnes fremdeles muligheter for å spesifisere farge på tak, og kontrastfarge på speilhus, grafikk på bakre sidevindu og deler av frontspoileren.
Med hunden på tur
Nyhetene i et nøtteskall
De største endringene ligger i fronten. Ellers er det få endringer å melde om. Jeg legger merke til ny dekor på bakre sidevindu og nye felger – sannsynligvis avhengig av utstyrsgrad. Innvendig er det kule håndbrekket fra forgjengeren blitt erstattet med en vanlig håndbrekkspak. Infotainment-skjermen er større enn før. Deler av førerassistanse-systemene er også forbedret. De er på høyde med hva man finner i «alle» nye familiebiler i dag. Motorer og girkasser er de samme som tidligere. Jeg noterer meg at 1,2 PureTech 110-motoren ikke lenger tilbys med automatgir. Det kan nå kun kombineres med 130-hesteren.
Facelift har resultert i oppgradert infotainment-system og konvensjonell håndbrekkspak
Motorisering
Bilen tilhører min svoger, Henrich. Den er utstyrt med PureTech-motoren på 130 HK og automatgir (EAT6). Utstyrsgrad er Shine Pack med blant annet panorama soltak og de beste setene. PSA-gruppens 3-sylindrede motor avgir et ganske markant 3-sylindret lydbilde når den presses, men det behøves sjelden med 130-hesteren. Automatgiret holder turtallet nede på det dreiemomentsterke turtallsområdet. Motoren føles kraftfull og man hører kun en behagelig, svak brumming. Drivverk som dette, innbyr ikke til høye turtall og sportslig kjøring – selv ikke når girkassa girer i sportmodus. Men C3 Aircross er langt fra noen sinke når man skal raskt opp i fart, som for eksempel å akselerere inn på en motorvei.
Ettermontert ekstrautstyr
Moderne drivverk
Nesten alle bilprodusenter tilbyr nå samme type bensinbasert drivverk som sitter i Henrichs bil. Kraftfull motor, lite slagvolum, turbo og automatgir. En typisk karakteristikk ved 3-sylindrede motorer er vibrasjoner på lave turtall og på tomgang. Start & stopp-systemet gjør at motoren fader ut når man står stille. Det er ingen merkbar turbolag ved normal igangkjøring. Drivverket fungerer forbausende smooth så lenge bilen følger programmerte kjøremønstre, men det kan lett komme i ulage. Tenk deg at du skal ut i en rundkjøring – nøler et kort øyeblikk før du velger å gi gass rett foran et kryssende kjøretøy. Da vil drivverket lett kunne henge igjen – bruke et par sekunder på å bestemme seg – før den får opp dampen. Irriterende – men typisk for drivverk av denne typen.
Utenfor KFC i Perpignan
Masse SUV-følelse
Citroen kaller C3 Aircross for SUV – ikke crossover. Jeg er enig. På veien føles bilen nemlig som en ordentlig SUV – større enn hva den egentlig er. Jeg sitter høyt, har god romfølelse og et understell som elegant fanger alle ujevnheter. Jeg er generelt skeptisk til stabiliteten ved høye, lette biler som dette, men C3 AIrcross føles helt trygg. Styringen er ikke superskarp. Det føles som man sitter et stykke unna hjulene (økt SUV-følelse), men jeg har likevel alright styrefølelse. Som mange av SUV’ene jeg har kjørt i det siste, gjelder det å kunne kjøre litt aktivt på svingete og kuperte veier, – ikke komme for fort inn i svingene – sånn at man kan gi gass på vei ut. Hvis ikke kan bilen lett begynne å rulle. På landevei og spansk motorvei i 120 km/t er komforten fantastisk god. En milsluker av klasse!
Colonel Sanders skuffer aldri!
Familepakke
Forrige gang jeg skrev om C3 Aircross, la jeg vekt på bilens egenskaper som familiebil. Det er allsidigheten og plassutnyttelsen jeg tenker på. Baksetene kan skyves frem for å få mer bagasje. Passasjersetet har nedfellbart rygglene. Bagasjerommet med oppslåtte seter, er ikke enormt, – men 410 liter er meget godt for en bil som kun er 4,15 meter lang. Ved å skyve frem baksetene kan bagasjerommet økes til 520 under hattehyllen. Med maksimal taklast på 40 kg egner den seg imidlertid ikke for alle type takbokser.
Raho-sjøen
Konklusjon
Citroen C3 Aircross har 2 konkurrenter fra samme bilkonsern – Opel Crossland og Peugeot 2008. Alle er prisgunstige og trygge kjøp. Valget vil kanskje falle på look-and-feel – og hvilken bil man ønsker å bli sett i? Den eplekjekke Peugeot’en? Eller den sidrumpede Opel’en? Da vil jeg gjerne gjenta hva jeg tidligere har skrevet om Citroen C3 Aircross: Det er en bil man kjøper fordi man trenger en høybygd småbil – og ønsker at den skal se ut som nettopp det.
Praktisk og ujålete SUV med familiebil-egenskaper.
Om bildene
Bildene er tatt på en liten utflukt til Lac-de-la-Raho i Pyrenées-Orientales, Frankrike. Innsjøen er kunstig demmet opp og er omgitt av en gangvei som måler 6150 meter. Den tilbakela vi på 1 time og 20 minutter i 25 varmegrader og en del motvind. Etter turen dro vi innom KFC i Perpignan for en bøtte med sprøstekte kyllingbiter. Colonel Sanders skuffer aldri!
Fakta om Citroen C3 Aircross PureTech 130
Mål og vekt
Lengde, bredde, høyde: 416 / 177 / 164 cm
Akselavstand: 260 cm
Egenvekt: 1205 kg (uten fører)
Maks nyttelast: 555 kg
Maks hengervekt med bremser: 840 kg
– uten bremser: 600 kg
Bagasjerom: 410-520 liter
Maks taklast: 40 kg
Drivverk
Motor: 1,2 PureTech 130 Start & Stopp
Antall sylindre: 3
Slagvolum: 1199 ccm
Effekt: 130 HK ved 5500 omdreininger
Dreiemoment: Maks 230 Nm ved 1750 omdreininger.
Girkasse: 6-trinns automat (EAT6)
Forhjulstrekk.
Litt show, litt sirkus, fulle gatekaféer med glade mennesker, høy musikk og mye folk.
To år siden sist
Covid satte en stopper for arrangementet i fjor. I år var arrangementet tonet ned – fra et helgetreff til et én-dags evenement begrenset til 150 biler. Arrangøren, Amics del Volkswagen de Catalunya, hadde fått tilgang til byens hovedgate. Der skulle utstillingen foregå med salgsboder på sidene, samt akselerasjons-konkurransene. Om det var frykt for Covid eller misnøye med nedskaleringen av arrangementet vites ikke – men årets arrangement ble bare en skygge av tidligere arrangementer. Likevel var det større enn noe annet Volkswagen-treff jeg har sett i Norge.
Tossa de Mar
Tossa de Mar er en liten by på 5600 innbyggere ved kysten rett utenfor Girona. I feriesesongen er det langt flere her. Byen besøkes år etter år av faste ferierende – majoriteten spanske. Innbyggere som ikke jobber med turister, pendler sannsynligvis cirka 2 mil til Girona. Jeg tror Tossa er et bra sted å bo. Lav puls og senkede skuldre med mange muligheter for friluftsinteresser til lands og til vanns.
På en liten avstikker fra min franske tilværelseGult er kult – spesielt når det er en 1303 SNår motorrommet ser like fint ut som et kunstverk av Salvador DaliBilene ble nøye «læinet» opp
Bobler og busser
Jeg kjenner igjen flere av bilene fra forrige gang. De var flottere enn noen sinne. Det er vanskelig å ta bilder på grunn av folketrengsel, men samtidig er det hyggelig å se så mange entusiaster i alle aldre. I år som i fjor, parkerte alle personbiler på den ene siden av gaten og busser og pickuper på den andre siden. Det er vanskelig å fatte at flere av de utstilte bussene trolig er verdt mer enn 1 million norske kroner – også i billandet Spania.
Føl stemningen!
Selv tok vi turen fra Frankrike. En av de premierte bilene – en nydelig Karmann Ghia – var faktisk fransk. Etter hva jeg kunne se, var det den eneste franske bilen som deltok i år. Jeg har fanget noen av bilene «på film». Bli med en tur oppover byens hovedgate som for anledningen var tildelt venner av Volkswagen!
Bilder fra Aircooled Tossa
Tidlig 50-talls Hebmüller – cabriolet med spesiell linjeføring. Etter 1953 ble cabriolet’ene bygget av Karmann.Karmann Ghia i flott fargekombinasjonHvorfor ikke overnatte?En stilig Karmann Ghia på besøk fra Frankrike. Her ble det premie.Arrangørens bil og stand (Aircooled Tossa)De eldste samlet. Den svarte folkevognen i bakgrunnen er en «zwitter». De andre har ovalt bakvindu.T3 Caravelle Westfalia ser helt moderne ut, men er faktisk både veteran og klassikerEn campinginnredet T1 byr på mange muligheterType 3 Fastback- den eneste av sitt slag på treffet1303 S i Cal LookVakker folkevogn som kan minne om bilene som fortsatt ble produsert i Brasil.Vakre tidskoloritter for hhv 70-tallet (t.v.) og 60-tallet (t.h)Singelkabinere er sjeldne. Her en T2.Oval-vindu folkevogn gjør seg fint i profil60-talls bobler i meget god tilstandKlarere kan det ikke sies – «Don’t worry – be hippie»
Se også
Herbie i Tossa de MarVolksWorld Show 2017.Folkevogn-samling på Folkemuseet.
Når man leier bil, hender det at man får stifte bekjentskap med en modell som overrasker positivt – en som man ellers aldri ville sett to ganger på. Nye Audi A3 8Y er en sånn bil.
Dalende popularitet?
Audis modell 8Y erstattet 8V i 2020 og deler plattform med nye Golf 8. Foregående A3 modell ble populær i Norge som avgiftsgunstig ladbar hybrid, men den nyeste modellen har ikke slått særlig godt an. I første halvår ble det solgt kun 55 biler – nesten alle som ladbar hybrid.
Anonym
At A3 blir oppfattes som en uinteressant bil i Norge, skyldes konkurransen – først og fremst fra rene elbiler – men også fra nye, større ladbare hybrider. Man kan vel også tilføye at A3 oppleves som en tanke anonym, selv om den har fått Audis nye front og enda skarpere profiler i karosseriet. Kjøper du en ny standard A3, kommer du neppe til å få mange misunnelige blikk.
Sportslighet og komfort
Leiebiler gir mulighet til å prøve ut nye biler på en grundig måte – ikke bare en halvtimes tid rundt en bilforhandler. Det gir også en mulighet til å sammenligne kjøreopplevelser mellom flere modeller. Det er her nye A3 imponerer. Det ligger en fin balanse mellom sportslighet og komfort. Audi A3 har en helt perfekt balanse. Selv om mange biler gir mulighet til å velge mellom komfort og sport, blir det sjelden helt perfekt. Mange av bilene jeg har kjørt i det siste, har etter min mening vært dominert av komfort. Så mye at jeg av og til lurer på hvor kapabel de vil være i krevende situasjoner.
En spanskregistrert tysker i Frankrike
Trygge kjøreegenskaper
I nye Audi A3 føler jeg med én gang full kontroll. Jeg har tilbrakt mye tid i forrige A3-modell – 8V – med forskjellig drivverk. En del av godfølelsen skyldes nok at jeg kjenner disse bilene bedre enn mange andre biler. Men, likevel, via veisystemet Ronda de Dalt rundt Barcelona, deretter nordover på Autopista 7 mot Francia, føltes alt helt perfekt. Fartsgrensen på AP7 er 120 km/t. Det kan virke som veien ble bygget for akkurat denne fartsgrensen. Kjører man fortere, kan man føle at bilen vil dra ut i dårlig doserte svinger. Jeg har kjørt strekningen utallige ganger – med forskjellige biler. Nye Audi A3 ligger eksemplarisk godt på veien.
Flott innstegsmotor
Vår A3 er en 2,0 TDI 116 HK – på Audis språk kalt 30 TDI. Det er en nedtunet versjon av 35 TDI 150 HK. Jeg synes Audis nye motorbetegnelser kan være ganske forvirrende. Det finnes to modeller med «30» i motorbetegnelsen – «30 TFSI» og «30 TDI» – sånn at man kunne tro det handler om likedanne motorer. Det er ikke tilfelle. 30 TFSI gir kun en middelmådig kjøreopplevelse. 30 TDI, derimot, gir en overraskende god kjøreopplevelse. Den er responsvillig, støysvak og kraftfull. Det er dreiemomentet som skaper kjøregleden. 300 Nm mellom 1600 og 2500 omdreininger. 6-trinnskassa er godt tilpasset for å utnytte det gode turtallsområdet.
Gunstig forbruk
I Norge selges dieselbiler nå nesten utelukkende som bruktbiler. Det handler om Audier, BMW’er og Mecedeser som dagens Tesla-eiere tidligere kjørte rundt i. Avgiftspolitikken her hjemme gjør at Audi A3 kun tilbys som ladbar hybrid – også til kunder som aldri lader. Det er synd, fordi TDI-varianten har verken høyere forbruk eller forurensning sammenlignet med den over 200 kg tyngre ladbare hybriden 40 TFSI e. Etter 15 mil på spansk motorvei stabiliserte forbruksmåleren seg på 0,40 liter pr mil. Det har skjedd mye med dieselmotorer de siste 5 årene. Dagens 30 TDI er på alle måter en langt bedre motor for A3 enn 1,6 TDI 110 motoren vi kjørte for 5 år siden i foregående A3-modell.
Audi-følelsen
Vår Audi er i basis-trim. Den har tilleggsutstyr som flat-bottom sportsratt, navigasjon, adaptiv cruisekontroll, digitale instrumenter og sort taktrekk. De flate standard-setene er helt ok, men bidrar ikke til å skape noen Audi-følelse. Oppgraderte seter anbefales sterkt. På veien kjenner jeg igjen de samme gode kjøreegenskapene forgjengeren hadde. Audi A3 er en av bilene på markedet som forbedres litt for hver generasjon, uten å skape store overskrifter. Mitt inntrykk er at 8V og 8Y er like store både utvendig og innvendig, men i følge tallene er den nye modellen 2 cm bredere samt litt bredere sporvidde foran og bak.
Konfigurerbart digitalt instrumentbord
Taper for et teknologisk skifte
Nedtunede, dreiemomentsterke turbodiesel-motorer er ikke lenger avgiftsvinnere. Volkswagen-gruppens 2-liter TDI selges derfor kun som 150 HK i Norge. Den kan blant annet leveres til Audi Q2, Q3 og A4 – men ikke Audi A3. Den tas nå kun inn med ladbare hybriddrivverk. Batterikapasitet og rekkevidde er utvidet og skyldes i følge Audi forbedret celle-kjemi. Men avgiftssystemet gjør at A3 konkurrerer i pris med nye Audi Q4 e-tron. Uansett hva man måtte mene om elbiler, gir Audi Q4 e-tron mer bil for pengene enn A3-modellene.
Liker du å kjøre bil og tilfeldigvis skulle komme over den nye Audi A3 (8Y) med TDI, blir du neppe skuffet.
Smakfullt instrumentbord med futuriske linjer. Miks av infotainment og faste knapper som krever tilvenning.
Fakta Audi A3 30 TDI
Mål og vekt
Lengde, bredde, høyde: 434 x 182 x 145 cm
Akselavstand: 264 cm
Egenvekt: 1345 kg (uten fører)
Totalvekt: 1905 kg
Antall seter: 5
Maks hengervekt m/bremser: 1500 kg
– u/bremser: 710 kg
Bagasjerom: 380 liter
– m/nedfelte seter: 1200 liter
Bensintank: 45 liter
Taklast: 75 kg
Drivverk
2,0 TDI Common rail
Effekt: 116 HK ved 2750 – 4250 omdreininger
Dreiemoment: 300 Nm ved 1600 – 2500 omdreininger
Motor: Frontplassert
Girkasse: 6 trinns manuell
Forhjulsdrift
Ytelser
Toppfart: 206 km/t
0-100: 10,1 sekunder
Forbruk:
WLTP blandet kjøring: 0,48 – 0,44 liter/mil
Målt forbruk 1: 0,40 liter/mil (15 mil på motorvei)
– forbruk 2: 0,43 liter/mil (7 mil motorvei/forsteder)
– forbruk 3: 0,51 liter/mil (alle leietakere siste 700 mil)
Dekk
Dimensjon: 225/45R17
Type: Sommer
Merke: Pirelli Cintaurato P7
Pris
Selges ikke i Norge med TDI
Om bilen
Produksjonssted: Ingolstadt, Tyskland
Eier: Sixt España
Modell: 2021
Km-stand: 25303
Km kjørt: 275 km (hittil)
Kilde: audi.de
Bilder av Audi A3 30 TDI
Bagasjerommet tar 380 liter varer fra super’nPå 17 tommers felgerByens gamle vinkorkfabrikk
Snart bestiller vi biler selv på nettet. Da forsvinner bilselgerne. Kommer vi til å savne dem? Her er noen selgere som vi ikke kommer til å savne.
Steinsprut!
Selgeren pekte bryskt på de hvite spottene på panseret av den sorte Opelen min. Den hadde stått parkert under et tre utenfor kontoret samme formiddag. En rund hvit flekk omringet av små prikker. Jeg vætet en finger med spytt og gned ut prikkene på det nypolerte og ellers plettfrie panseret.
Se! Det er bare fugleskitt.
Men det hjalp ikke. Selgeren erklærte høyt at «Det panseret må omlakkeres!»
Han fikk siste ord.
Jeg takket for meg og kjørte tilbake til kontoret mens jeg tenkte «Stakkars fyr! Han kan neppe selge mange biler når han forøker å lure kundene». Senere leste jeg i Toyotas kundeavis at «min» selger nettopp var kåret til beste Toyota-selger det året!
Er Toyota-kunder mer lettlurte enn andre?
Forhandlingskortet
Hun ringte meg opp på jobben. Dagen før hadde jeg snakket med en av hennes yngre kolleger om en ny Passat. «Det er meg du må kjøpe bil av», kvitret hun innyndende. Vi hadde tross alt kjøpt to biler av henne tidligere.
Noen uker senere hadde vi et nytt møte med samme selger. Vi hadde bestemt oss for å bestille bil nummer fire av henne – en splitter ny konebil. Men vi hadde ikke rukket å taksere innbyttebilen ennå – en 4 år gammel bil med lav km-stand. «Dumt», tenker du kanskje. Da fraskrev vi oss et viktig forhandlingskort.
Som tidligere kunde visste jeg at bilfirmaet brukte én takstmann og ett takstpapir. Jeg traff ham da han kom. Han er en «Kiwi-Bob» – kjent i vide kretser for å finne absolutt alt. Resultatene blir sendt i klar tekst til selgerne.
Så ringte bilselgeren for å fortelle hvor mye hun ville gi for innbyttebilen. Etter å ha oppgitt beløpet, gjorde hun en pause for å lodde stemningen. Kona mi i andre enden forholdt seg taus. Da begynte selgeren å snakke sitt eget bud nedover ved å late som hun hadde oversett noe – vente – og benytte tausheten til å fortsette ordspillet. Kona mi synes oppførselen var aggressiv og merkelig – og valgte å forholde seg taus. Det var åpenbart at selgeren lot seg beruse over at kunden ikke hadde noen forhandlingskort. Omsider kunne kona mi skyte inn å fortelle at bilen allerede var solgt til en venninne til en grei pris for begge parter. Vel, selgeren dummet seg ut og mistet en kunde og flere etterfølgende salg.
Hun hadde gode forhandlingskort men spilte dem feil.
Hva skjer når en bilselger slutter?
Da overføres vel kundene til andre selgere? Ikke sant? Sånt inngår i det som kalles Customer Relation Management. En salgssjef bør sørge for at dette er på plass.
Vi bestilte en helt ny bilmodell hos en forhandler på Oslo vest. Siden modellen ennå ikke var kommet i produksjon, kunne ikke bestillingen effektueres i fabrikken før etter noen uker. Ventetiden på et halvt år ville begynne å løpe først når selger hadde trykket knappen for bestilling. Vår selger lovte å følge opp.
Noen dager senere sluttet selgeren vi hadde skrevet kontrakt med. Ingen ga oss beskjed. Ingen fulgte opp. Ingen trykket på bestillingsknappen. Tabben skulle koste oss ett ekstra halvår med venting. Da vi kontaktet bilfirmaet for å høre om bilen snart kom, havnet saken hos salgssjefen. Han sendte den ikke videre til en selger, men til damen i resepsjonen.
Da jeg omsider fikk mail fra damen i resepsjonen om å hente bilen, lå det to enslige nøkler – uten nøkkelringer på skranken. Damen der ante ikke hvor bilen sto – eller hvem jeg var, for den saks skyld. Hun brydde seg ikke. Jeg tok nøklene, fant den kostbare SUV’en med fire ringer i grillen innerst i en krok i kjelleren og kjørte ut. Salgssjefen var forduftet.
Fin dress og hvite tenner? Jobben som salgssjef er din!
Det hører med til historien at vi også har kjøpt biler av svært dyktige selgere. Det disse har til felles, er kunnskaper, interesse og entusiasme for biler og respekt. Har du noen gode selgerhistorier? Del de her i kommentarfeltet eller benytt Kontakt-siden.
Det er hyggelig å få besøk av venner – ekstra hyggelig når de ankommer i en klassisk Cadillac Convertible med taket nede. Vi befinner oss i Gudbrandsdalen. Basis temperatur ligger på 14 grader, men solen steker ennå. I dag er det mange som kjører med toppen nede.
Møtested
Vi ble enige om å møtes for lunsj på Cadillac Diner på Tretten i Gudbrandsdalen – et naturlig stoppested når man kjører Cadillac Eldorado Convertible eller et annet entusiastkjøretøy. Kafeen er dekorert av memorabilia knyttet til Cadillac og nostalgisk amerikansk 50-tall. Utenfor står det en Mack Cabover trekkvogn. Flere andre gjester hadde ankommet i biler med taket nede, blant annet en Austin Healey 3000, Plymouth Special Deluxe og en Ford Mustang. Alle tok seg fint ut i det fine høstværet.
En rast på Cadillac Diner er obligatorisk for mange i bil- og motormiljøet. Stikker du innom for en matbit, kan det hende det dukker opp noen flotte entusiastbiler på utsiden.
Ingen kjede
Vårt bord valgte hamburger med fries, amerikanske pannekaker og bacon – samt Cola servert på glassflasker. Hamburgeren var meget bra – akkurat som min mormor lagde dem. Det utgjorde et komplett lunsjmåltid for meg. Cadillac Diner ble gjenåpnet i sommer. Brittirèn Bjerkestuen har gått i kompaniskap med Stavsplassen SA og fører således livsverket til sin far, Trond Bjerkestuen, videre.
I dag er nesten alle spisestedene langs veien franschise-steder. Jeg foretrekker steder som drives uavhengig – sånn som Cadillac Diner.
Det gir mening til statuen av Liberty Bell på utsiden.
Cadillac veiskilt, frihetsgudinnen, det amerikanske flagg og Cadillac Eldorado
Bilder fra Cadillac Diner
Plymouth Special DeluxePlymouth Special Deluxe Convertible med toppen nedeUSA-nostalgiInteriør i 40-talls stil med forkrommet radio/høyttaler i dash’enInnredet i amerikansk 50-talls stilFord Mustang 289 V8 ConvertibleMercedes-Benz 220S «Ponton»Stemning på parkeringenNikkende hund i et bakvindu gir også høy nostalgi faktor
