Nash

astra-gnome — Astra-Gnome i pressemelding fra Richard Arbib Company, 1956. Bildet tilhører Anders de Lange.

På midten av 50-tallet var amerikansk bildesign inspirert av romfartsteknologi. AMC laget en bubbletop-car som skulle ta pusten fra alle. Hils på Astra-Gnome!

Basert på Metropolitan

Egentlig skulle prototypen hete Metro-Gnome som på engelsk uttales «metronom». Men Metro-navnet tilhørte allerede International Harvester. Derfor valgte AMC i stedet navnet Astra-Gnome. Synd, fordi den fine bubbletop-bilen var nemlig basert på en 1955 Nash Metropolitan – som på folkemunne ble kalt Metro.

Designet av Richard Arbib

Navnet Metro-Gnome kunne ha knyttet prototypen til modellen som allerede var i produksjon. Men hensikten med Astra-Gnome var ikke å vise en eventuell ny generasjon av Metropolitan. Den futuriske bilen var laget for å representere AMC på New York International Auto Show i 1956. Det var Richard Arbib’s designstudio i New York som fikk i oppdrag å utvikle en spennende fremtidsstudie for AMC – ikke bare som et design eller tomt skall, men som en fullt kjørbar bil. Utformingen av karosseriet ble satt bort til Andrew Mazzara (NY). Richard Arbib hadde tidligere jobbet for blant annet GM og Packard – og nå AMC. Han brukte 6 måneder på å omvandle en Nash Metropolitan til Astra-Gnome og rakk så vidt å bli ferdig i tide til utstillingen.

Bilen eksisterer fremdeles

Den står på et privat museum i Los Angeles drevet av Metropolitan Pit Stop. Innehaveren Jimmy Valentine tar den av og til ut på veien hvor den naturlig nok vekker stor oppmerksomhet – selv i LA.

Les mer om Nash Metropolitan her!

Artige fremtidsvyer

Richard Arbib mente at bilene i år 2000 ville kunne se ut som Astra-Gnome. I USA kunne man på 50-tallet lese i blader som Popular Science, om at highway’ene i fremtiden ville få et magnetfelt som gjorde fremtidens biler selvkjørende. Overbygde hjulbuer var en del av Nash’ Airflyte-konsept. Ikke bare reduserte det luftmotstanden – det ga også ekstra stivhet i karosseriet. Dessuten ga delvis skjulte hjul en visuell effekt av å sveve over asfalten. Aluminiumsplatene på sidene kunne lett byttes ut og eventuelt leveres i farger. Glasstaket kan åpnes og lukkes av en elektrisk motor. Med taket åpent, kan man praktisk talt vandre oppreist inn i bilen og sette seg ned i de svingbare skinnstolene. Glasskuppelen gir, i følge Arbib, perfekt akustikk for lyden i hifi-radioen. Det mest imponerende med Arbib’s design – sett med dagens øyne – er at påbygget kun ga marginal vektøkning i forhold til den opprinnelige Metropolitan-modellen.

Småbilkonsept

Man kan vel trygt si at glasskuppel og tildekkede hjulbuer aldri ble noen slager i bilverdenen. Men siden Astra-Gnome var basert på en liten bil, kunne den fremheve positive sider ved småbiler og således gi positive signaler til Nash Metropolitan – donorbilen som var bare 3,80 meter lang og 1,45 meter bred. Astra-Gnome hadde økt lengden til moderate 4,20 og bredden til hele 1,83 meter uten å endre målene på Metropolitans opprinnelige understell. Richard Arbib hadde jobbet bevisst med å utnytte plassen optimalt. 6 spesialutformede kofferter som kun eksisterte på tegnebordet, skulle fylle opp hulrom i bilen, blant annet i bredden. Dermed ville den kunne romme like mye som en fullsize amerikansk bil, skjønt Astro-Gnome hadde bare 2 seter.

Inspirerte andre designere

Det er ikke vanskelig å se hvordan Astra-Gnome har inspirert amerikanske bildesignere – i hvert fall Bill Mitchell hos GM. Fronten på Mitchells 1963 Buick Riviera har store likhetstrekk med Astra-Gnome. Det er også lett å finne likheter mellom Astro-Gnomes bakre sidepaneler og de innfelte partiene langs bakre sider på 1958 Cadillac Fleetwood Sixty Special. Mitchell jobbet i Cadillac på den tiden.

Bilentusiaster og deres klokker

Har du lagt merke til at folk som liker eksklusive biler ofte også tiltrekkes av vakre ur? Richard Arbib elsket klokker og har blant annet utformet en spesiell urkasse for Hamilton Electric Watches. En av nyhetene på Astra-Gnome var en høyt senterplassert klokke-enhet av typen Hamilton Celestial Time Zone Clock. Dette var et meget avansert apparat som kunne ha vært installert i et jetfly. Form og plassering bidro til å skape en illusjon av fremtid. Kanskje Arbib så for seg nåtidens midtplasserte infotainment-skjermer?

Fakta om Astra-Gnome

Kilde: Pressemelding fra RIchard Arbib i 1956 delt av Anders de Lange.

Understell: Nash Metropolitan
Motor: Austin A40 4-sylindret
Vekt: ca 900 kg
Akselavstand: 216 cm
Lengde: 419 cm
Høyde: 134 cm
Bredde: 183 cm
Diameter på glasskuppel: 165 cm
Karosseri: Hel aluminium bygget av Andrew Mazzara
Utstyr: Aircondition, hi-fi radio, 4 hovedlykter
Dekk: Goodyear 5,90 x 13
Interiør: Skinn levert av Leather Upholstory Group

«In spite of the advanced nature of the Astra-Gnome’s styling, it is a car that with very few changes could be produced and would offer the public a host of practical mechanical and safety innovations» – Richard Arbib

Fra Metropolitan Pit Stop. Source: metpitstop.com

Astra-Gnome i pressemelding fra Richard Arbib Company. Bildet tilhører Anders de Lange.

Se også

YouTube-kanalen «The Vintage Vehicle Show» besøker Jimmy Valentine på The Metropolitan Pit Stop Museum i Los Angeles, USA.

nash metropolitan — Amerikan Motors på Sørum

I dag er det vanlig at mange produsenter samarbeider om nye bilmodeller. Slik var det ikke tidligere. Nash Healey er et tidlig eksempel på et slikt samarbeid. Europeisk design og solid amerikansk teknologi lå bak denne sportsvognen.

Nash var en amerikansk bilprodusent som ble grunnlagt i 1916 av Charles W. Nash. Han ønsket å produsere enkle og solide biler for det amerikanske massemarkedet. Bilene var både solide og prisgunstige og salget var godt. Sikkerhet var et viktig salgsargument og Nash var blant de aller første rimelige amerikanske bilene som fikk bremser på alle 4 hjul. På 1930-tallet innførte Nash mange tekniske nyheter. En av disse var «Bed-In-A-Car» hvor hele bilens interiør kunne gjøres om til «sovekupe». Nash er vel mest kjent for de nye strølinjeformede modellene som kom i 1949 med betegnelsen «Airflyte». Konkurransen mellom bilfabrikkene i USA ble tøff på 1950 tallet Nash fusjonerte derfor med Hudson i 1954. Det nye firmaet fikk navnet AMC (American Motors Corporation). 1957 var det siste året hvor Nash navnet var i bruk og fabrikken valgte å samle alle merkene under «Rambler» navnet.

Nash Healey

Sportsbilen Nash Healey ble produsert mellom 1951 og 1954. Bilen ble betegnet som den første amerikanske sportsbilen produsert etter 1945. Grunnlaget ble lagt da Donald Healey møtte Nash direktør George W. Mason hvor de begynte å diskutere sportsbiler. Resultatet ble et samarbeid hvor Nash leverte motorer og drivverk. Healey designet det nye aluminiumskarosseriet og sto ansvarlig for sluttmonteringen av bilen. Prototypen ble presentert på bilutstillngen i Paris i 1950. Allerede i 1952 ble det gjort endringer både i design og produksjon. Pinin Farina fikk i oppdrag å tilpasse bilens design til de andre modellen fra Nash. Resultatet ble en elegant bil med en utrolig komplisert produksjon. Motor og drivlinje ble produsert av Nash i USA og sendt til England. Dette ble montert i en ramme produsert hos Healey og videresendt til Farina i Italia hvor alt ble montert i et elegant karosseri og sendt tilbake til USA. Sluttresultatet ble en elegant bil som var svært kostbar med minimalt salg. Totalproduksjonen ble bare 507 biler på 4 år.