Nash Ambassador er en av de lengst levende bilmodeller. Fra 1927 til og med 1957 har den vært produsert i flere serier som luksuriøse full-size biler.
Airflyte
Nash innførte mange tekniske nyheter. En av disse var «Bed-In-A-Car» hvor hele bilens interiør kunne gjøres om til «sovekupe». Nash er vel mest kjent for de nye strølinjeformede modellene som kom i 1949 med betegnelsen «Airflyte» der hjulbuene var dekket til for å gi bedre aerodynamikk og et stivere karosseri. Nash Ambassador representerte denne stilen frem til og med 1956.
Konkurransen mellom bilfabrikkene i USA ble tøff på 1950-tallet. Nash fusjonerte derfor med Hudson i 1954. Det nye firmaet fikk navnet AMC (American Motors Corporation). 1957 var det siste året hvor Nash navnet var i bruk og fabrikken valgte å samle alle merkene under «Rambler» navnet.
Twin Torpedoes
Twin Torpedoes som hood-ornamenter, Scenoramic panoramaruter og Jetfire motor var typiske betegnelser for 1950-tallet. Likevel fremstår Nash som mer nøkternt utformet enn de tre store bilprodusentene.
Motorisering
Både 1955- og 1956-modellen kunne leveres med 4.1 liter Jetfire rekkesekser med 135 hk. Det fantes også en LeMans Dual Jetfire motor med to forgassere. V8-alternativet var for 1955 en 320 V8 – og for 1956 en 352 V8. Begge disse motorene stammet fra Packard. I 1956 kunne noen varianter leveres med en AMC 250 V8.
Nash Ambassador ble laget i følgende varianter: Super var en 4-dørs sedan med 6-sylindret motor, Custom var enten en 4-dørs sedan eller en 2-dørs Hardtop – begge med V8 motor. Transmisjon via 3 trinns manuell girkasse eller Twin Ultramatic Drive automat.
Om bildene
Bildene av den norske bilen er tatt ved klubblokalene til EAC (Eight Amcars Club) på Sørum. Den blå bilen er en 1956 Ambassador Six med 4.1 liter rekkesekser. Den grønne bilen er fotografert ved et lokalt biltreff på Daytona Beach, Florida (Foto: adifferentbrian).
Klikk på et bilde for å se i et større format.
Copyright notice
Se også
