Artikkel

Toyota Yaris – bredere og coolere

Posted 21/05/2021 by Terje Bjørnstad

Nye Yaris ser cool ut. Stor akselavstand og sporvidde får den til å se ut som noe mer enn en «granny express». Jeg var nysgjerrig på kjøreegenskapene og om hybridløsningen er blitt mindre masete.

Husker du den aller første Yaris’en?

Den var et friskt pust fra Toyota. Ikke bare en småbil, men en cool bil. Designet vekket oppsikt da det ble presentert på Paris Motor Show i 1998. Yaris var ikke størst i klassen, men vant på andre kvaliteter. Etter flere runder falt Yaris inn under «det sikre – men akk så kjedelige«. Kjedelig å se på og kjedelig å kjøre. Nye Yaris, derimot, ser bra ut. Men hvordan er den å kjøre?

De vitale målene

Det er ikke vanskelig å se at Yaris har fått bredere sporvidde og lengre akselavstand. Det er de vitale målene som kan få småbiler til å føles som større biler på veien. Sånn sett er Yaris større enn Corolla og Golf var for 10 år siden. Yaris’ plattform er også større enn sine konkurrenter, men utviklingen går fort. Nye Skoda Fabia og kommende Volkswagen Polo ligger på samme nivå. I mine øyne er Yaris fremdeles en liten bil, men med bredere og lengre plattform, ser den virkelig ut som en kompetent kjøremaskin.

På veien

Nå skal det sies at jeg ikke har kjørt på noen racerbane, bare ført den rolig rundt på landeveier og småveier. Hybriddrivverket består av en 1,5-liter 3-sylindret motor på 92 HK og en elmotor på 80 HK. Samlet toppeffekt er likevel «bare» 116 HK, men dreiemomentet er supert. Det er krefter nok, også, – og de er der når du trenger dem. Motoren kommer kvikt «på banen» når det behøves. Styringen er lett. I fart kunne jeg ønsket litt mer styremotstand. Jeg likte hvordan understellet taklet ujevnheter i veien. Spesielt fartshumper, takket være den lange akselavstanden. Fjæringen føltes fast, – likevel komfortabel – men innbød ikke til sportslig kjøring. Da ville jeg ønsket bedre veifølelse når bilen legges litt hardt inn i svingene. Men jeg kan ikke beskylde Yaris’en for dårlig veifølelse før jeg har prøvd den med andre dekk. «Min» Yaris hadde nemlig piggfrie vinterdekk på 15 tommers felger.

Yaris foran Holmenkoll-anlegget og en kraftig regnværsbyge

Forbedret hybrid og CVT

Det er hevet over en hver tvil at Toyota har fått fikset tidligere irritasjon over CVT-girkassa som sendte turtallet til himmels uten grunn. Vi har tidligere konstatert tydelige forbedringer i nye Corolla og RAV4 – og nå – nye Yaris. Drivverket oppfører seg likevel annerledes enn hva vi er vant til fra små turbomotorer med dobbeltkløtsj og elbiler. Når bensinmotoren er aktiv, oppfører Yaris’en seg som om den hadde en tradisjonell automatkasse. Jeg vil karakterisere den som mer levende – og mer underholdende. For meg bringer det minner om fordums automatbiler jeg elsket å kjøre, vel vitende om at det ligger en hårfin nyanseforskjell mellom et levende og et masete drivverk.

3 sylindre med fint lydbilde

Motoren er 3-sylindret uten at det går ut over lydbildet. Mange 3-sylindrede motorer avgir et lydbilde som minner om scootere og påhengsmotorer. Dessuten har de en tendens til å sende vibrasjoner inn i kupeen når turtallet går ned mot tomgang. Dette elimineres i hybridbiler, da elmotoren tar over. Under vanlig kjøring tenker man ikke så mye på hvordan Yaris’en fordeler kraften mellom bensin- og elmotor. Inntrykket er at bensinmotoren alltid går når man gir gass, og «fade’r ut» når man letter benet fra gassen.

Innvendig kvalitetsfølelse

Knotter og hendler virker en halv klasse over tidligere modeller uten at man sitter igjen med noen premiumfølelse – i hvert fall ikke i «vår» utstyrsgrad. Men med lysautomatikk og regnsensor er det ikke så mange knapper man egentlig behøver å trykke på. Håndbrekket er elektromekanisk. Girvelgeren er «PRND» direkte – ikke «by wire». Setejusteringen er mekaniske, litt spinkle plasthendler. Setene er «helt alright» å sitte i, med høydejustering i bakkant og trinnvist regulerbart rygglene. Åpneren til bensinlokket er fremdeles en liten spak under setet.

Plass

Yaris er registrert for 5, men virker mer som en 4-seter for voksne passasjerer. Men 3 barn går selvfølgelig fint baki. Jeg kunne sitte helt alright bak meg selv, skjønt inn- og utstigningen var litt kronglete med mine lange ben. Jeg er 1,88 meter høy. Generelt kreves det gjensidig samarbeid for å få plass til 2 storvokste personer bak hverandre på biler som dette. Bagasjerommet er på 286 liter under hattehyllen. Det er normalt for klassen.

Sikkerhet

Alle modeller er utstyrt med Toyotas Advanced Driver Assistance Systems (ADAS). Lane Trace Assist, Emergency Steering Assist and Intersection Turn Assistance. Det siste skal oppdage om man er på kollisjonskurs med kryssende trafikk.

Standard på alle modeller er også 8 airbagger, herunder midt-airbagger som skal hindre at passasjerer på samme seterad «klinker» inn i hverandre ved sidepåkjørsel. NCAP testet systemet og det fungerte fint. Yaris fikk topp resultat ved sideveis kollisjoner og også med hensyn til whiplash. Alle biler har automatisk e-call system som ringer nødetat ved sammenstøt. Ved offset front kollisjon mot førersiden, fikk testdukken skader tilsvarende «marginal» i bena på grunn av sammenstøt med deler av dashbordet. Sammenlignet med konkurrentene, ble sikkerheten i Yaris vurdert på høyde med de helt nye modellene av Peugeot 208 og Opel Corsa.

Forbruk

Forbruk oppgitt fra fabrikken, er målt i ht. WLTP. I WLTP-testene kommer hybridbiler ofte langt bedre ut enn i virkeligheten, fordi en overveiende del av målingene skjer innenfor batterienes rekkevidde. Toyota oppgir WLTP forbruk ved blandet kjøring til å være 0,39 liter/mil og det tallet er faktisk reelt. Mitt forbruk i forsteder og landeveier ved utetemperatur på 10 grader – og diverse stopp underveis – endte på 0,34 liter/mil målt fra første kaldstart til bilen ble levert tilbake. Dette er ikke dårlig med tanke på bilen er ganske kraftig motorisert for sin klasse.

Konklusjon

Toyota har laget en helt annen Yaris for «keen drivers». Den er kalt «GR Yaris» og yter 261 HK og vil koste nesten 600 000 kroner. Standardutgaven kan du få fra 260 – 280 000 kroner. Poenget er at en småbil som Yaris, ikke bør koste for mye. Da forsvinner prisfordelen man får ved å velge en mindre bil. Standard Yaris er lettkjørt og komfortabel, uten å appellere til «keen drivers».

Nye hybridløsninger kan bli kostbar moro for bileiere etter hvert som milene og årene ruller på. Den største fordelen med Yaris er at hybridløsningen er velprøvd og selges bredt over hele verden. Ingen overraskelser.

Download Euro NCAP report for 2020 Toyota Yaris

Bredere sporvidde og lengre akselavstand

Fakta om Toyota Yaris Hybrid (XP210)

Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 394 x 175 x 150 cm
Akselavstand: 256 cm
Sporvidde foran: 151,8 cm
Sporvidde bak: 151,4 cm
Egenvekt: 1085 kg (uten fører)
Nyttelast: 455 kg
Totalvekt: 1615 kg
Antall seter: 5
Maks hengervekt m/bremser: 450 kg
– uten bremser: 450 kg
Taklast: –

Drivverk
Bensinmotor: 1,5 liter (3 syl) VVT-iE
Effekt: 120 HK @ 5500 omdreininger
Dreiemoment: 120 Nm @ 3800-4800 omdreininger
Elmotor: 80 HK, 141 Nm konstant
Samlet effekt: 116 HK
Girkasse: e-CVT
Drift: Forhjulstrekk

Ytelser
Toppfart: 174 km/t
0-100: 9,7 sekunder

Elbil-egenskaper
Batteripakke: Litium-ion 4,3 amp/timer
Ikke plug-in ladbart

Forbruk
WLTP: 0,39 liter/mil blandet kjøring
Egen måling: 0,34 liter/mil blandet kjøring

Bagasjerom
Som femseter: 286 liter
Som toseter: 947 liter

Dekk
Dimensjon: 185/65R15
Type: Piggfri vinter
Merke: Nokian Hakkapelitta R3

Om bilen
Produksjonssted: Onnaing, Frankrike
Farge: Mica Metallic
Utstyrsgrad: Active
Pris: 279 600 kr
Eier: Europcar
Leid via appen Hyre
Modell: 2020
Km-stand: 10000
Km kjørt: 47
Kilde: Toyota.no, Vegvesen.no

toyota adas — Sørkedalen gjør det mulig å kombinere kjøretur og gåtur

Se også

auris — Reelle forbrukstall: Auris Hybrid.

17-mai krusing i Re

Posted 17/05/2021 by Terje Bjørnstad

Presis klokka 10 sto biler fra Re Motorklubb klare til å ta fatt på en 3 timers krusing i bygdene omkring. Arrangementet var godkjent av politiet og av Tønsberg kommune. Første stopp var helsehuset like ved, deretter bar det mot Ramnes, over mot Linnestad, oppover til Revetal igjen og videre til Undrumsdal og Våle. Når det er øs-pøs regnvær, er det kanskje ikke like fristende å ta ut finbilen. Men alle doningene så ut til å takle været fint.

Re motorklubb består av over 200 eiere av hobbykjøretøy. I år som i fjor drar de rundt i bygdene for å gjøre 17. mai hyggeligere for store og små.

Bildegalleriet innehoder 19 bilder. De behøver kanskje noen sekunder for å laste seg ned. Redaksjonen har flere bilder som ikke er publisert.

A-Ford. Hvem er vel mer naturlig til å etterfølge en T-Ford?

Sjelden bil. 1930 Marquette 4 dører. Marquette var et merke som vel hadde sitt opphav i Buick?

Tidlig Engelsk Ford, Ford Model Y fra 1934.

En av de mange fine folkevognene. Vi som har levd noen år, husker folkevogner som et kjent innslag på 17. maifeiringer.

Flott Opel Kadett City i en farge mange valgte på 70-tallet.

Tøff Tempo med flak i fantastisk fint skikk.

Til slutt ei boble som har pyntet seg skikkelig.

Re Motorklubb

Sannheten om TSI-motoren

Posted 17/05/2021 by Terje Bjørnstad

TSI-motorene har fått mange lovord. De er morsomme å kjøre – responsive, kraftfulle turbomotorer med fint lydbilde. Et godt eksempel på downsizing. Men de er ikke feilfrie. Advarslene er mange. Er det trygt å kjøpe en bil med TSI-motor?

Hvilke motorer dreier det seg om?

Nesten alle bensinmotorer produsert av Volkswagen-gruppen mellom 2009 og 2016 er berørt, nærmere bestemt motortype EA111 med registerkjede. Volumselgerne kan omfatte følgende motorer:
– 1,2 TSI med 85, 90, 105 eller 110 HK
– 1,4 TSI med 122, 140 eller 170 HK
– 1,8 TSI med 120 eller 160 HK
– I tillegg kommer tilsvarende motorer til Audi, Seat og Skoda. Audi kaller TSI-motorene for TFSI. Et raskt søk på Finn.no anslår at det for tiden er 752 biler som kan være utstyrt med angjeldende TSI-motorer. Da har vi ikke regnet med 1,4 og 1,5 TSI 150 HK som har registerreim – altså reim, ikke kjede.

*) Se eksempler på berørte modeller og produksjonsår

Det er nemlig registerkjedet som er kilden til problemet.

Det strekker seg. Til slutt greier ikke kjedestrammeren å stramme mer, og da kan kjedet ryke eller hoppe over noen tenner. Begge deler er fatalt for motoren. Det finnes mange historier om ulykkelige bileiere. Etter at to ansatte hos Teknikens värld opplevde motorras med sine TSI-modeller (1,4 og 1,2 TSI), gikk det anerkjente bilmagasinet ut med følgende advarsel: Varning – köp inte denna Volkswagen-motor! Kamkedjan från helvetet. Dette var i 2015.

Verdens beste motor?

Terjes biler har ved et par anledninger betegnet 1,2 TSI som verdens beste Polo-motor. På samme tid bredte motorhavariene seg og vi fikk bekymrede meldinger fra våre lesere. Vi visste at det var et problem med motorene, men vi kjente ikke omfanget. I dag vet vi mer. Sannheten kjenner bare Volkswagen-gruppen, – men jeg tror vi er nær.

Ble fanget opp i forhandlernettet

For å spore opp omfanget av et bilrelatert problem, sjekker vi på Finn.no. Vi tar for oss privatsolgte biler med høyest kjørelengde. Merkeforhandlerne ønsker ikke å reklamere med at motor er byttet på grunn av en produksjonsfeil. Her må du spørre. Privatpersoner, derimot, har alt å tjene på å gi alle opplysninger. Det er ingen ting som tyder på at motorhavarier er et stort problem for eiere av TSI-biler. Det vi kan fastslå, er at det er skiftet mange registerkjeder. Sannsynligvis på garantien. Det ser derfor ut til at motorproblemene er løst gjennom forhandlernettet. Kanskje regningene ble sendt videre til Tyskland?

Et større problem i utlandet

Vi har sett noe lignende tidligere. Volkswagen T5 Transporter og Caravelle med 2-liters biturbo motor på 180 HK hadde en alvorlig produksjonsfeil som medførte høyt oljeforbruk og til slutt motorbytte. Vi skrev om det på Terjes biler. Lenge var Kontakt-siden vår rødglødende av engstelige bileiere – ikke bare i Norge, men også andre europeiske land, – og Australia. Da så vi at utenlandske bileiere med kortere garantitider ble møtt med en kald skulder hos sine forhandlere. I Norge, derimot, fikk kundene byttet motor på utvidet garanti. Vi tror forhandlerne her hjemme har «ordnet opp». På nettet leser vi fortsatt historier om utenlandske TSI-kunder som ble sendt hjem med beskjed om at ingen ting var galt til tross for konstant raslelyd i registeret. Så løper garantien ut og like etter havarerer kundenes motorer.

Kan bli kostbart uten garanti

Problemet med registerkjedene i TSI kan bli aktualisert på ny. Etter endt nybilgaranti må bileiere på annenhånds-markedet betale selv. Å skifte registerkjede er en dagsjobb for en mekaniker. Utføres jobben på et merkeverksted, kan regningen komme på 20 000 kroner. Å kjøpe en bil med TSI behøver ikke være utrygt, men det krever at man er nøye med å undersøke bilens historikk.

Vær grundig!

Det er gode nyheter hvis bilens historikk omfatter skifte av registerkjede. Skjønt vi har sett det før. Siden feilen skyldes dårlig komponent-kvalitet, vil feilen komme tilbake hvis den dårlige komponenten er byttet med en tilsvarende dårlig komponent. En reparasjon utført nylig, er derfor bedre enn en som er utført for noen år siden. En annen faktor som kan spille en rolle, er om reparasjonen er utført hos merkeforhandler. Et reparasjonssett for registerkjedet inneholder i tillegg til selve kjedet, glideskinner, kjedestrammer, tannhjul til kamakselen/-akslene – avhengig av om det er SOHC eller DOHC. Når kjedet utvider seg, slites tannhjulene kjedet går i. Det gjelder også tannhjulet på enden av veivakselen. Det går rundt dobbelt så fort som kamhjulene og er dermed mer utsatt for slitasje. I videoen nederst på siden, vises dette tydelig. Tannhjulet på veiva er dobbeltsporet, ett for kamkjedet og ett for kjedet som driver oljepumpa. Poenget her, er at hvis man ikke skifter alle tannhjulene kjedet løper i, risikerer man at det nye kjedet slites raskere. Hvis du skal selge eller kjøpe en TSI-bil med skiftet registerkjede, bør fakturaen for jobben følge med.

Bruk øret ved oppstart!

Rasle- eller raklelyd i registeret ved kaldstart er et vanlig tegn på at kjedestrammer må byttes. På biler med registerkjede, er ikke det uvanlig. På TSI-motorene er kjedestrammeren hydraulisk og avhengig av oljetrykk. Ved kaldstart vil det derfor ta 2-3 sekunder før det bygges opp nok trykk til at strammeren virker. Det kan høres som en raklelyd ved oppstart (kan minne om rådebank). Dette er helt normalt, men skal forsvinne etter 2-3 sekunder. Tar det lengere tid enn dette, har kjedet strukket seg. Med tanke på historiene om motorhavarier blant TSI-motoren, skal man ikke ignorere dette tegnet. Da må kjedet byttes.

Kaldstart er gull verdt

Kjøper du en TSI-bil, er første oppstart av vital betydning. Start gjerne med åpent panser og lytt mot høyre side av bilen. Tell sekundene til motorlyden forandrer seg. Hvis motoren nylig har vært i bruk, vil det ikke være mulig å fange opp denne kontrollen. Da må du stole på selgeren. Vær også oppmerksom på at hvis kjedet har strukket seg for langt, eller kjedestrammeren ikke virker, vil motoren rakle konstant. Det er vanskelig å oppdage hvis du ikke kjenner bilen fra før. Det finnes mange «lydprøver» tilgjengelig på YouTube.

vw beetle — Volkswagen Beetle er en ideell bil for TSI-motorer (source: FavCars.com)

Hva du kan gjøre for å unngå motorhavari

Hvis du eier en bil med TSI-motor, er det viktig å ha fokus på kaldstarts-raklingen. Dette er det eneste tegnet du får. Det er faktisk det eneste tegnet også mekanikerne får. Strukket kamkjede viser ikke nødvendigvis noen feilkoder. Ignorerer du varselet, kan motoren havarere. Konsulter en mekaniker hvis du er usikker. Husk også å skift olje senest hvert år. Volkswagens lange service-intervaller har bare forsterket problemene.

Skal vi ignorere skrekkhistoriene om motorhavarier?

Det sies at registerkjede aldri behøves å byttes. I dag vet vi at dette ikke gjelder TSI-motorene. Men en stund kan bilverkstedene ha trodd det. Ingen fare! Bare å kjøre! Det var vel det kapteinen på Titanic også tenkte? I dag er man mye mer forsiktig. Det er solgt millioner av biler med TSI-motorer, og veiene blokkeres ikke akkurat av havarerte TSI-biler.

Hva med bileiere som har byttet kjede mange ganger?

Dårlige komponenter i produksjonen havnet dessverre også ute på forhandlernes delelagre. Det finnes utallige eksempler på akkurat det. Hos «min» Møllerforhandler leveres reservedeler – som for eksempel byttesett for registerkjede – samme dag/dagen etter fra et sentralt lager (Sverige?). Foruten å spare forhandlerne fra å holde egne lagre, er det lettere å sikre tilførsel av «ferske» komponenter.

Konklusjon

Jeg er ikke enig i påstander om at det er utrygt å kjøpe TSI-motorer med registerkjede. Kjøper du bruktbil, bør du gjøre deg kjent med modellen på forhånd, for eksempel ved å søke opplysninger på nettet. Deretter må du være nøye med å sjekke historikken og gjøre nødvendige undersøkelser. Dette gjelder uansett hvilken bil du skal kjøpe.

*) Eksempler på berørte modeller

Berørte modeller med registerkjede har motortype EA111. Fra 2012 kom EA211 motorene i produksjon. De hadde registerreim – ikke kjede. Mange tror at problemet med registerkjedene forsvant i 2012. Det stemmer ikke. Det skulle gå flere år før EA111 motorene ble faset ut for alle berørte modeller.

For å belyse dette har jeg tatt utgangspunkt i biler til salgs og sjekket VIN/registreringsnummer mot kjæretøyregisteret på skruvat.no for å se hvor lenge motorkoder tilhørende EA111 faktisk var i produksjon. Dette er altså ingen fullstendig liste – bare basert på enkeltstående biler av noen berørte modeller.

BILER MED MOTORTYPE EA111:


VW Polo 1,2 TSI 90/110HK CBZC - Ut modellåret 2014

VW Beetle 1,2 105HK CBZB - Ut modellåret 2014

VW Golf 1,2 105HK CBZB - Ut modellåret 2013

VW Golf 1,4 TSI 122HK CAXA - Ut modellåret 2012

VW Passat 1,4 TSI 122HK CAXA - Ca. midtveis i modellåret 2015

Audi A1 1,2 TFSI 86HK CBZA - Ut modellåret 2014

Skoda Rapid SB 1,2 TSI 105HK CBZB - Ut modellåret 2015

Skoda Octavia 1,2 TSI 105HK CBZB - Ut modellåret 2013

Skoda Yeti 1,2 TSI 105HK CBZB - I læpet av eller ut modellåret 2015
BILER MED MOTORTYPE EA888 (MED REGISTERKJEDE):

Audi 1,8 TFSI 120HK CDHA - Ut modellår 2015

Se også

Teknikens värld 29.05.2015 – Varning – köp inte denna Volkswagen-motor!

seat leon — Kjøreglede på downsizingens alter?

Opel Astra F blir oldtimer

Posted 15/05/2021 by Terje Bjørnstad

Verdens mest solgte Opel fyller 30 år i år. I perioden 1991 til 1997 ble det solgt ufattelige 4,13 millioner Astra’er. Ingen annen Opel-modell har vært mer populær – noensinne.

Den omtales som Astra F til tross for at den er første modell med Astra-navnet. Modellserien begynte under navnet «Kadett» så langt tilbake som på 30-tallet. Modellbetegnelsene med bokstaver begynte ikke før på 60-tallet da Kadett A dukket opp i 1962. Navnet «Kadett» ble beholdt frem til 1991 da Opel valgte å erstatte utgående Kadett E med Astra F.

Historien om Astra begynte med Kadett D

Opel Kadett D dukket opp som 1980-modell. Det var den første Kadetten med tverstilt motor med forhjulstrekk og 3/5 dører kombi som standard. Dette var nødvendig for at Opel skulle kunne konkurrere med Volkswagen Golf. Etter det har Golf og Kadett/Astra figurert i toppen av salgslistene. Da Golf II kom som 1984-modell, ble Kadett E lansert. Likedant i 1991 da Golf III dukket opp, kom nye Astra F ut på markedet bare et par måneder senere. Sånn har det fortsatt.

Den evige toer

I Norge har salgstallene til Golf hele tiden vært høyere enn konkurrenten fra Opel. Opel Kadett E var ikke dårligere biler enn Golf II. De var forskjellige på flere områder, men likevel svært jevnbyrdige. Det samme kan man si om Astra F i forhold til Golf III. Aldri har Golf og Astra vært mer jevnbyrdige. Likevel beholdt Golf overtaket på salgslistene.

Sikrere

En av Astras store fordeler i forhold til forgjengeren Kadett E og andre samtidige konkurrenter, var høy passiv sikkerhet. Fra første stund kom Astra med beltestrammere som standard. Fra 1993 kunne man velge airbag på førersiden som ekstrautstyr. Fra 1994 kom airbag begge sider foran som standard. Også nakkeputer i baksetet var standard. Setene hadde en skinne som hindret folk fra å skli under beltene ved kollisjon. For 30 år siden var stålbjelker i dørene en stor sikkerhetsfordel. Astra fikk 2 stålbjelker i hver dør.

astra f interiør — Standard interiør i 1992-modellen uten airbag

Større

Ved å flytte A-stolpene lengere frem fikk Astra både mer romfølelse og bedre plass enn forgjengeren. Astra viste at biler i kompaktklassen dugde som fullverdige familiebiler. Astra stasjonsvogn konkurrerte med modeller i mellomklassen med hensyn til plass til tross for at den bare var 4,28 meter lang.

astra f caravan — Opel Astra F Caravan etter facelift

Mer gjenvinnbar

Opel Kadett E (1984-1991) var tidlig ute med å benytte gjenvinnbare materialer i interiøret og utvendig plastikk – blant annet i støtfangerne. Ulempene var at en del av interiøret kunne føles som pappmasjé og at utvendig plastikk ble misfarget etter kort tid. Opel Astra skulle være enda mer gjenvinnbar. Heldigvis føltes interiøret mer solid enn i forgjengeren. Tidlig på 1990-tallet var gjenvinnbarhet ett av de viktigste argumentene for å fri til miljøbevisste kunder.

Astra F i forhold til Kadett E

Jeg husker godt min første kjøretur med Opel Astra. Det var prøvekjøring av en ny stasjonsvogn med 1,6 litersmotor. Jeg likte godt følelsen av en solid bil – en slags sikkerhetsfølelse. Den virket tyngre enn Kadetten (E) jeg hadde eid tidligere. Lydbildet virket hardt ved akselerasjon, og drivverket ga vibrasjoner inn i kupeen. Sammenlignet med Kadett E og Nissan Sunny – som jeg kjørte i på det tidspunktet – virket styringen i Astra’en livløs. Pluss for servostyring. Min konklusjon var at dette ikke var noe kjøretøy for «keen drivers». Likevel bestilte vi en svart metallic Astra 1,6 sedan med «Young» utstyrspakke. Den besto av manuelt soltak, oppgradert setetrekk, grønne striper og egne hjulkapsler. Med nytt hus og familieforøkelse på vei, ble plass og sikkerhet utslagsgivende. Dessuten var det en meget vakker bil. Vakrere enn Golf III. På samme måte som Opel, følte jeg at Volkswagen Golf III hadde blitt tyngre, mindre dynamisk og mindre morsom å kjøre enn forgjengeren Golf II.

Veteranstatus?

På tyske bilbørser har man begynt å legge ut Astra F som samlerbiler. I Tyskland kan biler førstegangs registrert i 1991 registreres som «oldtimer» med en «H» bakerst på skiltet. Det gir skatte- og forsikringsmessige fordeler. I likhet med andre volummodeller kan det ta tid før Astra F blir noen samlerbil. Legger man ut en rustfri Astra med lav km-stand i dag, risikerer man at den blir kjøpt som bruksbil. Det er vanskelig å forestille seg Astra F som bevaringsverdig. Samtidig kjøper forhandlere av klassiske biler over hele verden nå inn velholdte eksemplarer av Golf III. Den er allerede blitt en klassiker.

Atter ser det ut som om Astra blir en toer. Men en annen Opel-modell feirer 30-årsjubileum i år. Det er Opel Calibra. Utvilsomt en klassiker.

Fakta om Opel Astra F

Om modellen
Produksjonsår: 1991-1996
Modellår: 1992-1997
Produksjonssted (norske biler): Bochum, Tyskland
Facelift: 1994 med ny grill og bakparti, lakkerte støtfangere og oppgraderte Ecotec motorer. Airbag fører og passasjerside standard.
Vauxhall: I Storbitannia gikk man over til benytte navnet «Astra» allerede fra 1980 ved introduksjonen av biler med forhjulstrekk. Forgjengeren til britiske Astra’er var Vauxhall Viva. Astra’ene til det britiske markedet blir produsert ved Ellesmere Port i nærheten av Liverpool.

Mål og dimensjoner
Lengde høyde bredde
– 3/5 dører: 405 x 169 x 141 cm
– Sedan: 424 x 169 x 141 cm
– Stasjonsvogn m/takrails: 428 x 169 x 153 cm
Akselavstand: 252 cm
Bagasjerom
– 3/5 dører: 360 liter
– Sedan: 500 liter
– Stasjonsvogn: 500 liter

Motorisering/ytelser
1,4 Ecotec 90 HK
– Toppfart: 178 km/t
– 0-100: 13 sekunder
1,6 Ecotec 101 HK
– Toppfart: 190 km/t
– 0-100: 11,5 sekunder
1,8 Ecotec 116 HK
– Toppfart: 200 km/t
– 0-100: 9,5 sekunder

Kilde: ultimatespecs.com

Se også

Citroën GS – en svært avansert familiebil

Posted 09/05/2021 by Anders de Lange

Den hadde strømlinjet karosseri, hydraulisk fjæring og luftavkjølt boksermotor produsert av lettmetall med overliggende kamaksler.

Franske biler var helt fra bilens barndom kjent for eleganse og fremtidsrettet teknikk. Et av de bilmerkene som bidro til dette var Citroën.

Tidlig historie

Historien startet i 1919 da André Citroën startet sin egen bilfabrikk. Med god erfaring fra annen industriproduksjon og flere studiebesøk hos andre bilprodusenter i USA lå alt til rette og den første modellen ble lansert i 1919. Den ble svært godt mottatt siden den både var solid og velutstyrt og ga bilkjøperne god valuta for pengene. Nye modeller ble lansert samtidig som Citroën som en av de første bilprodusentene bygget ut et stort forhandlernett. Resultatet ble at fabrikken allerede 10 år etter oppstart ble Frankrikes største bilprodusent, Men ekspansjonen kostet og nye kapitalsterke eiere måtte inn for å avhjelpe den kritiske situasjonen. Det hjalp og den nyutviklede modellen Traction Avant kunne settes i produksjon. Modellen var i produksjon helt frem til 1957. I 1948 kom den nye lille modellen 2 CV som ble en favoritt blant den som ville ha en rimelig og ukomplisert bil. DS19 var en bil, som da den kom i 1955, var langt forut for sin tid. I 1960 kom den lille modellen Ami 6 på markedet. Det var en liten familiebil med et nokså sært utseende takket være det skråstilte bakvinduet.

Skapte en ny modellrekke

En kjent Citroën modell var GS som ble lansert i 1970. En meget avansert familiebil som skulle fylle tomrommet i en modellrekke hvor det manglet mellomstore familiebiler. Den nye GS modellen var svært avansert teknisk og med et strømlinjeformet karosseri var den et hestehode foran sine konkurrenter. Men en liten luftkjølt motor gav verken høy fart eller behagelig klima inne i bilen. Motoren var svært avansert og produsert av lettmetall med overliggende kamaksler. Bilen ble belønnet med tittelen «årets bil» i 1971. En av grunnene til denne belønningen var et ekstremt strømlinjeformet karosseri som plasserte bilen helt på topp når det gjaldt lav luftmotstand. Den avanserte hydrauliske avfjæringen var noe helt nytt og sørget for en behagelig biltur uansett veistandard. I tillegg til standardversjoner kom det flere påkostede varianter. Etter hvert kom det også større motorer på programmet. 1979 var året hvor det skjedde store endringer med denne modellen. De aller viktigste var nok at den fikk dør bak og ble en skikkelig 5-dørs med kombiløsning. I 1986 ble Citröen GS avløst av Citröen BX.

Data Citroën GS 1015

Lengde: 412 cm
Bredde: 160 cm
Høyde: 135 cm
Toppfart: 147 kmt
Motor: 1015 ccm, 55 hk

citroen annonse — Citroën GS konkurrerte blant annet med Audi 80, Austin Maxi, Ford Taunus, Peugeot 304, Renault 12, Saab 96 og Volkswagen 1303 S.

Se også

Spennende bilhistorie fra Anders de Langes arkiver

2CV – elbil på 20 timer

Posted 07/05/2021 by Terje Bjørnstad

r-fit — 2CV ombygd til elektrisitet. Samme motorkraft, samme vekt, men uten motorlyd (Source: rfitvintage.com)

Selv om Citroen 2CV ikke lenger er i produksjon, holdes bilene i live av entusiastiske bilklubber. En av de mest betydningsfulle, er 2CV Méhari Club i Cassis, Syd-Frankrike. De har blant annet overtatt støpeformene til Méhari, som jo er laget av plast. Bedriften forsyner hele Frankrikes 2CV-miljø med nye og overhalte deler. Nå har de fått godkjent et kit for å konvertere 2CV’er til elektrisk drift.

Prosessen tar 20 timer

R-FIT består av en elmotor, batteripakke, styringsboks, lader og arbeid. Det siste er vesentlig. Kit’et er kun godkjent når det er installert av godkjent mekaniker. Det tar 20 timer fra fossilbilen kjører inn, til den kan rulle ut som elbil. Foreløpig er det bare mekanikere i Cassis som kan utføre konverteringen, – men siden løsningen nylig er godkjent, er det duket for eget forhandlernett over store deler av Europa. Dessverre er ikke Norge med på kartet – ikke ennå.

Løsningen i et nøtteskall

Det er lagt vekt på spesielt to ting: Motoreffekten skal ikke endres og vekt/vektfordeling skal opprettholdes. Batteripakken plasseres bak der bensintanken satt. I motorrommet settes det inn en liten elmotor som passer inn i svinghjulhuset. Dermed går kraften gjennom bilens originale girkasse. Man kan altså fortsatt gire med det karakteristiske paraplygiret. Batteripakken er på 10,2 kwh. Motoren yter beskjedne 20 Kw og rekkevidde WLTP er 90 km. I Frankrike er prisen på kit’et 14 000 euro (vel 140 000 NOK). Er man bosatt der, kan man få trukket fra en miljøbonus.

Bil eller firehjulssykkel?

R-FIT er nylig godkjent for 2CV6 i Frankrike. Kontrollorganet er UTAC (l’Union Technique de l’Automobile, du motocycle et du Cycle). Franske UTAC er store på kjøretøykontroll, blant annet kontrollorgan for EU-kontroller og har forgreninger til kontrollselskaper i andre europeiske land. Siden nyheten om godkjennelsen akkurat er sluppet, kjenner vi ikke detaljene. Men i Cassis har man i et par år drevet produksjon av lette elbiler basert på karosseriformene til den opprinnelige Méhari. Elmodellen kalles «Eden». Det dreier seg ikke om ombygde Méhari’er – det er nye biler produsert i lav skala. Prosjektet kan sammenlignes med nyproduksjonen av elektriske Mini-Moke. Eden er godkjent som «quadricycle lourd électrique» – tung firehjuls elsykkel med 4 seter – også kalt L7e. Egenvekt uten batterier er bare 448 kg. Batteriene veier 142,6 kg. Den elektriske to-seteren Renault Twizy går også under samme type sertifisering i Frankrike.

eden — EDEN er nyproduserte elbiler med Méhari-karosseri

Dokumentasjon for godkjennelse i Norge?

Franske myndigheter tar ikke lett på ombygginger av elbiler. Det gjør man som kjent heller ikke i Norge. Vegvesenet har laget et eget skriv til de som vil bygge om eldre elbiler, for eksempel installere batteripakke i kjøretøyet. Det kan være svært vanskelig å få godkjent hvis man gjør det selv. Det kreves at ombyggingen er dokumentert. Foreløpig er det et åpent spørsmål om dokumentasjonen fra produsenten og sertifiseringen fa UTAC er tilstrekkelig for å få elektrifiserte 2CV’er gjennom godkjennelses-prosedyren i Norge. UTAC har hatt fokus på de samme tingene som norske myndigheter har, blant annet vurdering av brannsikkerheten ved litiumbatteriene.

Forhandlere i Norge?

I Norge finnes det 16 kjøretøy registrert som Citroen Méhari. Eierne av disse kan nyte godt av Méhari-klubben i Cassis, som selger «alt» en Méhari-eier måtte ønske. 2CV-eiere også. Dem er det langt flere av. Men norske bileiere er neppe tjent med å ta med sine kjøretøy ned til Syd-Frankrike for å bytte til eldrivverk der. Det er likevel ingen tvil om at franske R-FIT kan bli populært i Mellom-Europa – spesielt Nederland, Belgia, Storbritannia og Tyskland. Kanskje også Danmark – og elbillandet Norge. Først og fremst er man avhengig av at en eventuell representant for R-FIT får løsningen godkjent av norske myndigheter, – eller at en «ildsjel» prøver å få sin elkonverterte 2CV godkjent i Norge.

Aktuelt for flere modeller

Foreløpig er altså elbilløsningen fra 2CV-Méhari-klubben godkjent brukt i Eden (elektrisk Méhari) og som ombyggingssettet R-FIT for 2CV6 – altså 600-kubikkmotorene. Disse er benyttet i en rekke andre bilmodeller:

Citroen Ami/Ami Break
Citroen Dyna/Acadiane
Citroen LN/LNA
Citroen Visa

visa — Mange Citroën Visa serie I ble levert med samme motor som 2CV6. Modellen var tross alt oppfølgeren til Citroen 2CV og Dyna.

Det «ligger i kortene» at også eiere av andre luftavkjølte 2-sylindrede Citroen-modeller skal få tilbud om et kit for elbilkonvertering. Sett med franske øyne, må dette være av stor interesse, ettersom varebilen Acadiane, basert på Dyna, fremdeles er i bruk mange steder i Frankrike. Ombyggingskit’et kan også gi liv til Citroen Visa med 2CV-drivverk. De har motoren langsstilt på samme måte som 2CV, mens Citroen Visa med andre motoralternativer har motoren på tvers. Luftavkjølte 2CV-motorer var ikke særlig populære blant norske Visa-kunder, med tenk hvor coolt det ville vært å hatt en Citroen Visa med elmotor!

Finnes det noe marked?

Man kan spørre seg om 2CV-entusiaster er villige til å ofre den karakteristiske motorlyden med svak hvining fra elbilmotoren, kanskje i harmoni med hviningen fra girkassa? I det norske entusiastmiljøet vil man kanskje betrakte elbilkonverterte 2CV’er som uekte – en smule kastrerte? I Frankrike finnes det fremdeles mennesker som kjører 2CV til daglig. Noen biler er eid av flere generasjoner i samme familie. Disse eierne vil ha glede av å konvertere til elektrisitet, men det spørs om de er villige til å betale 14 000 € for det. Da blir det kanskje mer fristende å sette fra seg 2CV’en bak garasjen og kjøpe en nyere bil?

Fakta

R-FIT for ombygging av 2CV4 til eldrift

Batterikapasitet: 10,2 KW
Motorkraft: 27 HK
Rekkevidde: 90 km basert på WLTP måling utført at UTAC. I følge produsenten ligger reell rekkevidde mellom 80-100 km.
Lading: Kun mulig via ordinær 240v stikkontakt.
Ladetid: 3,5 timer.
Gjenvinner strøm når man letter på gassen.
Pris ombygging: 14 000 €

EDEN (Méhari med eldrivverk)

Motorkraft: 21 HK
Rekkevidde: Opp til 130 km
Toppfart: 80 km/t
Pris komplett bil: 24 000 € + ekstra utstyr. En brukt Méhari i god bruksstand med bensinmotor må man i dag gi 15 000 € for.

Se også

Montering av elmotor og batterier (Source: Une émission du France 3)

R-FIT hjemmeside
EDEN hjemmeside

Alpine – Friske Franske Fraspark

Posted 03/05/2021 by Anders de Lange

Bilkjøring og motorsport har alltid vært populært i Frankrike. Slik har det vært helt fra bilens barndom og frem til i dag. Det praktiseres både på lukkede baner og til dels blant ivrige franske bilister på vanlige veier.

En rekke franske bilprodusenter har utviklet og produsert biler som tilfredsstiller alle behov fra racerbiler til kjappe personbiler. Før 1940 fantes det flere bilmerker som selv i dag gir entusiaster våte blikk. Bilmerker som Bugatti, Hotchkiss, Delahaye og Delage vekker gode minner om fart og luksus. Men krigen som startet i 1939 gjorde slutt på de gamle gode dagene. Når verden skulle starte på nytt i 1945 var det dårlig økonomi og oppbygging etter krigens ødeleggelser som hadde første prioritet. Bilkjøring og annen luksus ble nedprioritert og små spartanske biler sto på ønskelisten hos folk flest.

Jean Rédélé

Mens bilsporten lå og ventet på bedre tider begynte de mest utålmodige franskmennene å konkurrere med sine små og motorsvake biler. En bilmodell som klarte seg spesielt bra var den lille Renault 4CV. Den ble oppdaget av flere førere og spesielt av en fører med navnet Jean Rédélé. Han var født inn og oppvokst i bilbransjen siden faren var en stor bilforhandler som solgte Renault. Unge Jean kombinerte arbeid og fritid i sin fars firma samtidig som han planla sin egen fremtid. Han deltok ivrig i billøp med sin Renault og skjønte hvilke krav som måtte settes til en god sportsbil. Første forsøket med eget bilmerke var en liten sportsbil med navnet Marquis som var basert på Renault 4cv og som skulle selges i USA. Den kom aldri i produksjon men ga nyttig erfaring. Jean Rédélé hadde nå erfaring både som bilsportsutøver og som konstruktør.

Et nytt bilmerke ble skapt

Rédélé startet et nytt firma som skulle produsere en liten sportsbil delvis basert på sin første konstruksjon. Navnet ble Alpine og en kommende stjerne var født. Med en ny bilmodell og en liten motor på 747 ccm med ganske få hestekrefter var starten for det nye bilmerket ganske puslete. Men det hjalp at nyskapningen virkelig så ut som en riktig sportsvogn. Med et meget lett karosseri av glassfiber ble den nye bilen en vinner i mange konkurranser. Etter hvert klarte fabrikken å dra flere hestekrefter ut av den lille maskinen slik at det øket fra 21 til 43 hester på den kjappeste modellen. Selv om denne modellen ble videreutviklet skjønte ledelsen i fabrikken at det måtte en ny modell til for å sikre fremtiden.

Alpine A110

Samarbeidet med Renault medførte at Alpine fikk tilgang til den nye Renault 8 som ble introdusert i 1962. Teknikken fra den nye Renault 8 passet perfekt sammen med en videreutviklet Alpine. Dermed var den nye Alpine A110 skapt. Den nye modellen ble produsert i mange varianter og kunne leveres med flere motoralternativer hvor den kraftigste standardmotoren virkelig satte fart i den lekre sportsbilen.

Konkurrent til Porsche

Innen bilsporten ble denne modellen også en vinner med seire i en rekke betydningsfulle løp som blant annet Rallye Acropolis i 1973. Et annet viktig løp var Rally Monte-Carlo hvor det ble 3 dobbelt seier i 1973. Dette skjedde samme året som Renault overtok fabrikken. Alpine hadde allerede startet utviklingsarbeidet på etterfølgeren til A110 i 1968. Den nye modellen skulle flyttes oppover i markedet og i 1971 ble Alpine 310 presentert. Den fikk senere en V6 motor som gav bilen en toppfart på 230 kmt. Nå ble Alpine en konkurrent til Porsche. Alpine forble helt til sin slutt en liten bilprodusent hvor årsproduksjonen ikke kom stort over 1000 biler pr. år. I 1994 rullet den siste Alpine av samlebåndet.

Spesifikasjoner Alpine A110 1600S

Motor: Renault 1565 cc 125 hk
Lengde 405 cm
Bredde 150 cm
Toppfart 210 kmt

Se også

renault — Alpine A110 og den nye modellen i bakgrunnen.

marquis — Da franskmennene utfordret Porsche

Låvebiler på auksjon

Posted 03/05/2021 by Terje Bjørnstad

Ett av vårens vakreste eventyr er når patinerte samlerbiler dras ut av gamle låver for å gå under hammeren. Flere av bilene kan ha steget betraktelig i verdi siden de ble kjørt inn på «langtidsparkering».

Jeg har studert vårens auksjonsoversikt til franske Interencheres. Der fremheves for øyeblikket to langtidslagrede franske perler. En skikkelig låvebil – Delahaye 135 cabriolet og en spanskbygget versjon av Alpine A110 – eller Alpine Fasa 1300 som de kalles. Sistnevnte bil er estimert til rundt 80 000 euro. Delahaye’n forventes å gå for litt over 100 000 euro – og tro det eller ei, det er faktisk billig!

Delahaye 135

På 60-tallet var ikke biler i førkrigsdrakt særlig attraktive. Så i 1965 ble denne vakre Delahaye 135 rygget inn i en kjellergarasje. Nå skal 1949-modellen under hammeren. Etter 66 år er alt intakt, urørt, rustfritt og patinert. Cabriolet-løsningen er signert Chapron, som bygde cabrioleter blant annet for Citroën. Giroverføringen er preselector av typen Cotal. Man velger neste gir via girspaken på rattet. Selve girskiftet skjer når man clutcher. Cotal-løsningen hadde elektromagnetisk clutch hvor man bare såvidt trengte å tøtsje clutchen.

Historien til Delahay’en forteller at bilen ble restaurert i 1956 i forbindelse med et videresalg hos en forhandler. Da fikk den ny, sprekere motor – samme som satt i den litt mer sportsligere Delahaye 135 MS. Bilen fikk da også ny lakk – kanskje for å «pynte brura». Alt ble utført hos en da kjent «garage» som spesialiserte seg på Delahaye.

De beste låvebilene er de som aldri har vært restaurert og som fremdeles er nærmest rustfrie.

Prisgunstige låvebiler

Ikke alle auksjonsobjektene er nedstøvete låvebiler. Flere private samlinger – omtalt som amatørsamlinger – skal også under hammeren, blant annet en i Grenoble og én i Maine-et-Loire. I disse samlingene finnes det biler som verken er sjeldne eller verdifulle. En rustfri Peugeot 304 med ekstremt lav km-stand og soltak er et eksempel på en bil som ikke koster all verdens. Her er en liste over biler vi følger – og som vi etter hvert kan oppsummere de reelle salgsprisene på:

Auksjonsbiler på Interencheres som vi alle ha råd til. Bilmerke og pris estimert av fagkyndige. Salgspriser blir tilføyd etter hvert. Biler uten salgspris kan søkes i Interencheres’ auksjonskalender for mai og juni. Prisene er eks. mva (tva) *) og salær.

* 1949 Delahaye 135 – € 100 000 – 120 000
1957 Renault Dauphine – € 4 000 – 6 000
1969 Autobianchi Panoramica – € 3 600 – 5 000
* 1971 Alpine-Fasa 1300 – € 79 000 – 89 000 (tilslag € 73 000)
1973 Ford Escort 1300 GT – € 2 000 – 8000
1973 Opel Manta 1600 – € 3 000 – 4 000
1974 Peugeot 304 Coupé – € 2 000 – 3 000
1975 Peugeot 504 Coupé – € 8 000 – 10 000
1976 Peugeot 304 – € 1 000 – 2 500
1980 Matra Murena – € 6 800 – 9 500
1980 Renault 5 TX – € 3 400 – 5 900
1988 Lancia Delta HF 4WD – € 10 000 – 12 000

Bildene er hentet fra auksjonslistene til Interencheres.

Spanskbygd Alpine A110

Hva er det med Alpine A110? Et glassfiberkarosseri på rørramme med mekanikk fra hekkmotoriserte Renault 8. Lav vekt, sofistikert understell, små trimmede motorer med – for sin tid – høye ytelser. Dette er biler som hører hjemme på svingete fjellveier i Alpene og Pyreneene. De går bra, høres bra og – ikke minst – ser fantastiske ut – i all enkelhet. De er relativt sjeldne, med lavt produksjonsvolum. I Norge er det bare registrert en håndfull. Vi fant en Alpine i Interencheres’ auksjonslister. Det handler om en Alpine Fasa 1300 – en spanskbygget versjon av Alpine A110. Det er samme bil som ble bygget i Frankrike. Årsaken til at de også ble bygget i nabolandet var for å gjøre bilene mer prisgunstige for spanske kjøpere. Dette var i tiden før EU med proteksjonistiske skatter og avgifter.

Estimert pris fastsatt av auksjonshusets bilfaglige ekspert, er € 79 000 – 89 000. Med mva og salær er det ikke usannsynlig at prisen bikker over en mill norske. Dette er i tråd med – om enn i overkant av – hva bilene ligger ute for på europeiske bilbørser. Noe som gjør dette objektet spesielt, er den kun er gått 37250 km og er original – til og med originalmontert radio. Håper at den kjøpes for å kjøres med – ikke for lagring.

Auksjon appellerer til profesjonelle oppkjøpere. Om ikke du og jeg kjøper, er det en trøst at disse bilene en dag kan komme til en bilforhandler i nærheten.

Praktiske opplysninger

Auksjoner i Frankrike er rammet av Covid-restriksjoner som overalt ellers. Hver aksjon har et tak på hvor mange deltakere som kan være fysisk til stede. Kommer du uanmeldt, kan du bli nektet adgang. Heldigvis kan man by via nettet – akkurat som norske nettauksjoner hvor du har registrert deg på forhånd. Du kan legge inn maksimumsbud eller følge det hele online fra hjemmekontoret. De store auksjonene tillater at bilene står på eget ansvar inntil 12-14 dager. Deretter må du betale et sted mellom 150 og 450 kroner pr dag. Husk at biler som har stått i flere år, heller ikke kan tas rett ut på veien selv om de ser fine ut. Hvis du ikke stiller med egen henger, er det ofte oppgitt et firma som kan foreta transport. Det er ikke fryktelig dyrt – i hvert fall til et annet sted i Frankrike.

*) Merverdiavgift

Når du studerer en bil hos Interencheres vil det stå «TVA récupérable» hvis mva kan trekkes fra etter eksport – eller ved fremleggelse av eksportbevis. Dette er mest vanlig på auksjoner over nyttekjøretøy, firma- eller leiebiler. Ved enkelte auksjoner opplyser de at mva tilbakebetaling kun tillates ved fremvisning av eksportbevis. Andre auksjonsobjekter tilbys under forutsetning at mva refundering ikke er mulig. Det betyr jo ingen ting når du er ute etter en rustfri Peugeot 304 til 10 000 kroner, men sikler du på Delahay’en, bør du få et skriftlig svar på forhånd.

Video fra en amatørs bilsamling i Grenoble. Alt skal under hammeren den 29 mai 2021.

Se også

Her finner de Delahaye’n etter 60 år (Youtube fransk tale)

Delahaye – fransk til fingerspissene

Posted 25/04/2021 by Anders de Lange

Franske biler var en gang i tiden biler som var spesielle på de fleste områder. Enten elsket man bilen eller så fikk man fort et anstrengt forhold til den.

Fransk bilindustri besto en gang i tiden av mange mindre frittstående bilfabrikker. Delahaye var en slik fabrikk. Den var også en av de eldste bilfabrikkene i Frankrike og viste frem sin første bil i 1895. Som de fleste bilprodusenter på den tiden var billøp viktig for å gjøre merket kjent. Bilene fra Delahaye vant svært mange løp og ble kjent for gode fartsressurser og meget gode kjøreegenskaper. Det gjorde fabrikken til en av landets mest betydningsfulle tidlig på 1900 tallet. Delahaye produserte også yrkesbiler og den produksjonen varte til langt ut på 1950 tallet. Bilmerket ble en favoritt blant den øvre middelklassen siden den var litt rimeligere enn Panhard men hadde høy status på grunn av sine resultater i billøp.

Delahaye 235

Det tok tid før produksjonen av luksusbiler kom i gang etter at freden i 1945. De første nye modellene ble stilt ut i Paris i 1946. Modellutvalget var stort sett moderniserte førkrigsmodeller. På bilutstillingen i Paris i 1951 presenterte fabrikken sin nye modell «235». Det var en videreutviklet modell basert på modellen «135» som ble produsert før krigen. Det var en vakker og kraftig bil som virkelig vekket oppsikt på utstillingen. Mest på grunn av sine nydelige linjer og flere elegante spesialmodeller produsert av frittstående karosserifabrikker. Men det lekre utseendet kunne ikke skjule det faktum at bilen var svært gammeldags teknisk og det gjorde den svært tungsolgt. Skattesystemet for bilavgifter i Frankrike var også svært lite gunstig for kjappe luksusbiler. Resultatet ble at denne modellen fra Delahaye kostet fem ganger så mye som en Citröen «Big Six» og dobbelt så mye som en Jaguar XK120. På fabrikken innså man at dette ikke kunne gå bra i lengden og produksjonen stoppet i 1954.

Fakta Delahaye 235

Lengde: 465 cm
Bredde: 173 cm
Toppfart: 170 kmt
Motor: 3577 ccm, 152 hk