Artikkel

Fotolørdag – Mustang og Mercedes

Mustangtreff hos RøhneSelmer Asker og Bærum

Shelby Mustang GTE

 
Lørdager i juni er fine dager for fotografering. Da organiseres det biltreff nesten over alt. Dessuten er mange ute å lufter finbilen sin. Da legger jeg ut på tur, – enten i et motorisert kjøretøy, eller på tråsykkel, som nå. Jeg er bilentusiast, bilblogger og carspotter. På fine lørdager liker jeg å studere fine biler, ta bilder av dem og publisere bilstoff på nettet.
 
Første stopp var RøhneSelmer på Billingstad. De arrangerte Mustang-treff med country på musikkanlegget og pølser på grillen. Det er tredje året jeg var innom. Uten egen Mustang. Plassen utenfor ble fort fylt opp. RøhneSelmer har selv et par flotte biler de stiller ut. Shelby Mustang GTE og Super Snake. The Hottest Mustang Ever!
 
Shelbynorge.no
 
mustang
Shelby Mustang GTE hos RøhneSelmer på Billingstad

 
Det er en utfordring å ta bilder av blank lakk og krom på høylys dag. Man må finne en vinkel der solen ikke reflekteres og skyggene ikke blir for dominerende. En annen utfordring er å ikke få alt for mange mennesker på bildet, heller. De som likevel kommer med, bør fremtre i en positur og en mine de selv ville kunne nikke anerkjennende til. Av og til frykter jeg at jeg skal fotografere noen som er sammen med elskerinnen sin fra jobben, på et tidspunkt hvor han egentlig skulle ha vært på seiltur, – og at kona oppdager ham på terjesbiler.no. Uansett, håper jeg det ordner seg.

Super Mustang

Det er ikke hver gang man får studere en flunkende ny ShelbyMustang på nært hold. Jeg likte den avbildede GTE’en. Jeg synes Mustang 6 har fanget opp stilen fra Mustang 1 på en fin måte. Det har også Mustang 5. Dem finnes det noen fantastiske utgaver av. For eksempel den som ble kåret til publikums favoritt. En rød Cobra convertible. Ikke det verste kjøretøyet man kan ha når sommerferien står for døren.
 

mustang
Publikums Choice Pokal. Ford Mustang 5 på Mustangtreff hos RøhneSelmer Billingstad 2018.

 
mustang
Ford Mustang 6 detaljer.

 
Mange vil nok kåre Mustang 1 som den fineste Mustang-serien. Det er imponerende å se så mange deler som er tilgjengelig som nytt – eller nyprodusert. Den lyseblå ’67-modellen på bildene under, er bygd opp med nytt drivverk. Ford’s 427 (6,8) liters V8. Alt ser splitter nytt ut. Det er fascinerende å se hvor godt det over 50 år gamle designet har holdt seg, til tross for fravær av dataskjermer og touch-screen. Her er det analoge klokker som gjelder.
 
mustang
1967 Mustang 1 oppbygd med flunkende nytt drivverk. 427 V8.

mustang
Dette er en Ford Mustang 1 som oppfyller alle krav til en høyytelses bil, – fritt for digitale instrumenter og touch-skjerm.
mustang
Ford Mustang 6 i foliert matt sort.

 

En flott Ferrari 612

mustang
Ferrari 612

 
På vei utover mot Holmen fikk jeg øye på en praktfull Ferrari 612 på parkeringen utenfor AutoXO. Jeg har publisert flere bilder av Ferrari 612 på terjesbiler.no, men 612 er en såpass sjelden modell at jeg valgte å fotografere den igjen. Dessuten sto den flott «soloparkert» mot en rolig bakgrunn, – og belysningen stemte. Mens jeg stilte meg opp i skuddposisjon og gjorde kameraet klart, kom eieren. Jeg følte situasjonen litt pinlig. Hvorfor har en gråhåret syklist plassert seg rett foran bilen din på en tom parkeringsplass?
 
Eieren var gem og tilbød meg å ta bilder. Jeg tar meg friheten til å publisere det også. Jeg publiserer bare bilder av biler jeg liker. De beste. Og mens jeg dro videre mot Holmen tenkte jeg på at den vakre Ferrari’en fikk Mustang GTE’en til å ligne på en Tesla.

 

Veteranbiler på Holmen?

mustang
1955 Jaguar XK140 Roadster

 
Jeg hadde sett på Facebook at Holmendagen 2018 ble arrangert akkurat nå, og at det ville bli stilt ut noen veteranbiler. Holmendagen er en slags familiedag for beboere i vel’et. Veteranbilene var bruksbiler fra da jeg selv var ung, blant annet en Volvo Trygge med Frydenlutnd-dekor og en Bedford flatvogn. Det er samme type distribusjonsbiler jeg selv kjørte i yngre dager. Nostalgisk å se hvor primitivt det var inne i førerhyttene. Det var vanskelig å ta gode bilder.
 
Jeg tok likevel ett bilde av en flott Jaguar XK140 der. Det gir en helt spesiell følelse å sitte bak det store rattet på en sånn bil og skue fremover over motorhuven. Det er klasse.

 

Cadillac Style på Solvik

mustang
Cadillac DeVille 4

 
På vei tilbake mot Oslo kom jeg over en klassisk Cadillac ved Solvik Båthavn. Bilen manglet fender skirts, eller eieren hadde valgt å ta de av. Bortsett fra det, så den ut til å være i meget god stand og har sannsynligvis ikke gått særlig langt, heller. Jeg noterer en hvit Stetson-hatt på hattehyllen og forestilte meg 8-track kassetter med Ella Fitzgerald eller Patsy Cline.

 

Stjerneløpet – Mercedes-Benz ankommer Fornebu

mustang
Mercedes-Benz SLR McLaren

 
Når jeg er ute å sykler på fine lørdager, legger jeg turene innom steder hvor det kan stå parkert flotte biler. Området rundt det gamle flytårnet på Fornebu er et sånt sted. På lørdag ble Stjerneløpet 2018 arrangert, og Oslo fikk se flere klassiske Mercedes-Benz som rullet avgårde i finværet. På ettermiddagen samlet de seg i Kunstnergaten på Fornebu. Der ligger det flere kunstatelieer og museer. De gamle flyplassbygningene passer fint til de flotte Mercedes’ene.
 
Bildet over er en Mercedes-Benz SLR McLaren. 5,4 liters V8 med kompressor. En virkelig superbil. Jeg ser flere biler med bilskilter fra da bilene var ny. Flere av bilene har sannsynligvis tilhørt samme eier, eller samme familie over flere tiår.
 
mustang
Gjeller til utlufting og McLaren dekaler.

mustang
1962 Mercedes-Benz 220 sb
mustang
Mercedes-Benz 240D (W115) facelifted Version.
mustang
Mercedes-Benz 450 SE (W116).

mustang
Kulturgaten på Fornebu. Ankomst Stjerneløpet 2018.

 
Dagens lørdag brakte nye bilder som etter hvert skal finne veien inn i bildedatabasen på terjebiler.no. Og forresten, nå kan du klikke på bildene for å se de i større format.

 

mustang
Mustang-treff hos Røhne og Selmer.
mustang
Mercedes-Benz historie på Brooklands
Utflukt til Hadeland Glassverk

 

Tid for Porsche 944?

porsche 944
Forestill deg nyklassikeren Porsche 944 på vei ned til sjøen en varm sommerdag.

De har aldri vært mer tilgjengelige enn nå, – aldri billigere, og dessverre heller aldri i så dårlig forfatning.

 

Moter går i popularitetssykluser. Mens unge voksne arrangerer 90-tallsparties, samles foreldrene omkring 60- og 70-tallskulturen. Det glade 80-tallet faller mellom to stoler. Ikke gammelt nok til å ha samlerverdi og ikke ungt nok til å være coolt. Porsche 944 faller inn i 80-tallet som hockey-frisyre, skinn-slips, skulderputer og TV-ikonet Pat Sharp.

Da Porsche satte motoren foran

944 var en del av Porsches strategiske satsning på å lage en erstatter for 911. Etter Volkswagens braksuksess med boble-oppfølgeren Golf, satte Porsche i gang produksjonen av sin første bil med motor foran. Først 924 fra modellåret 1977, deretter 928 fra 1978. Porsche 944 kom først i 1982, som en oppfølger etter 924. Jeg har lest at Porsche seriøst vurderte å fase ut sine luftavkjølte, hekkmotoriserte modeller.
 
Porsche 944 er i ferd med å bli en klassiker. Er du på utkikk etter en hobbybil som kan registreres som veteran, er det ikke dumt å se nærmere på 944. Men vær klar over at det finnes gode alternativer. Toyota Supra og Nissan SX, eller Mazda MX-5. De er mer driftssikre, rimeligere å holde på veien og går bedre.
– Men de er ikke noen Porsche, vil du kanskje si.
– Men det er ikke Porsche 944, heller, vil andre hevde.
Vær forberedt! Du kan bli møtt med en kald skulder i visse snobbebil-miljøer. Det er ikke sikkert du får noen hånd over rattet når du møter 911-eiere langs landeveien.

 

porsche 944
Porsche 944 med amerikansk front med støtsabsorberende gummi.

 

To tidlige eksemplarer

Jeg har fotografert to tidlige eksemplarer av Porsche 944. De er begge til salgs. Begge sto ute i hele vinter og er langt fra strøkne. De trenger en grundig overhaling, avhengig av kjøpernes ambisjoner. Bilene er ikke brukt til rånekjøring. De virker heller ikke «skrudd i hjel» av overambisiøse hobbymekanikere. Det beste med bilene, er at de virker komplette, har skilter og kan kjøres for egen maskin. Dessuten er de veteranbiler.
 
Jeg kjenner de to bilene kun etter et visuelt inntrykk. Kontaktinformasjonen er formidlet nederst i innlegget for de som er interesserte. Den beige bilen har amerikansk front og skal selges gjennom et auksjonsfirma med utbudspris 59 000 kr + salærer og avgifter. Den blå bilen er utstilt foran et bilfirma, men har privat kontaktperson. Den ønsker selgeren 79 000 kr for. Den har relativt ny EU-godkjenning. Setter du av noen timers arbeid og et totalbudsjett på rundt 100 000 kroner tror jeg du kan rulle på treff med en av disse bilene allerede i løpet av sommeren.

 

porsche 944
Jeg tror dette var Porsches originalfelg. I 1983 kunne man bestille Fuchs-felger i klassisk Porsche-stil.

 

Porsche 944 i et nøtteskall

Porsche 944 er en 2+2 seter produsert mellom 1982 og 1991. Den har en frontmontert 2,5 liters rekkefirer og transaksel – bakmontert 5-trinns girkasse med drift rett på bakhjulene. Motoren yter 163 HK og har maksimalt dreiemoment på 205 Nm ved 3000 omdreininger. 0-100 er oppgitt til 8,3 sekunder og toppfarten er 222 km/t. Modellen fikk en facelift i 1985 med forbedret interiør og mer moderne dashbord. Modellprogrammet ble utvidet med en turboutgave. Senere, i 1987-89, kom 944 S med 190 HK. Deretter 944 S2 med 3 liter og 211 HK. Det er også produsert cabriolet-utgaver.

Priser

porsche 944
Antall biler fordelt på prisgruppe hentet fra «mobile.de». Blå søyler er basert på alle modeller (302). Røde søyler gjelder tidlige modeller (87) før facelift.
Det finnes ganske mange 944 til salgs. Som med flere andre veteranbiler, er prisene på kontinentet faktisk høyere enn i Norge. Prisskalaen er hentet fra den tyske bildatabasen mobile.de. Prisbildet i Frankrike er likedant. En betydelig andel av bilene befinner seg fremdeles i et prisskikt over 200 000 kr. Mange av dem er S2-modeller og cabrioleter, men også vanlige 944 II med og uten turbo. Når det gjelder serie 1-modeller, ligger de i hovedsak mellom 50-150 000 kroner avhengig av km og tilstand. Jeg tror de neppe noensinne kommer til å bli særlig billigere.

porsche 944
Interiør før facelift.

 

Se opp for…

Det heter seg at man skal kjøpe så dyr veteranbil man har råd til. Det blir dyrere å oppgradere i ettertid. Det gjelder ikke minst Porsche 944. Etter hva jeg kjenner til, er det ingen spesielle rustproblemer. Bilene er helgalvaniserte. Det kan imidlertid lett oppstå fuktproblemer, noe som bidrar til å ta knekken på elektronikk og elinstallasjoner. Det kan gi sur lukt i kupéen. For øvrig forekommer det ofte problemer med det relativt lille som finnes av elektronikk og kretskort. Et generelt problem for tidlige 80-tallsbiler. Ikke alle verksteder vil påta seg reparasjoner av Porsche 944. Du bør velge din mekaniker med omhu. Skifte av registerreim skal utføres ved hver 100 000 km. Motoren har 2 balanseaksler som ikke bør komme i ulage. Den spesielle plasseringen av girkassa kan visst også oppleves som trøblete.

 

porsche 944
Nærbilde. Amerikansk front med støtsabsorberende gummi.

Hvis du er på utkikk etter en Porsche 944, anbefaler jeg at du velger en med ikke alt for mange km på telleren, med drivverket så intakt som mulig. Facelifted modell anbefales på grunn av det oppgraderte interiøret. Det ser ut til å takle alder bedre enn tidligere utgave. Dessuten gir det høyere grad av Porsche-følelse. Gitt at man skal bruke bilen som hobbybil på et beskjedent budsjett, har man kanskje ikke noe stort behov for turbo. En slags «keep-it-simple» filosofi.

Ikke for å kjøre fort

Du kjøper nemlig ikke Porsche 944 for å kjøre fort. I dagens trafikk vil 163-hesteren bli forbikjørt av vanlige familiebiler og SUV’er. Det fine med 944 er at du ikke trenger å kjøre så fryktelig fort for å føle at du kjører fort. Lav sittestilling, god låt fra motor og eksosanlegg gir sportsbil-følelse. Vektfordeling på nesten 50/50 gjør at bilen ligger godt i svingene.
 
Veteran er ikke det første man tenker på når man får øye på en 944. Prisene på tyske og franske bilbørser er høyere enn i Norge. Det lover godt med tanke på at bilene kommer til å bli ettertraktede som veteranbiler. Det er kommende klassikere. Da går det an å spandere tid og penger på dem.

Din kommende hobbybil?

 

Annonser på finn.no:
Den blå 1985-modellen. Serie 1 med skinninteriør. EU til 09/2019. Finnkode 121146721
Den beige 1983-modellen. Serie 1 med skinninteriør. EU til 06/2018. Finnkode 121411633

 

porsche 944
Kanskje bilens fineste vinkel. Frontruten mer markert på pre facelift biler. Etter facelift ble rutene limt i flukt med karosseriet. Telefonnummeret i bakgrunnen er ikke tilknyttet bilen.

 
porsche 944
Ettermontert Momo-ratt. Pre facelift dashbord og utvendig antenne.

 
porsche 944
Sennepsgul skrift i instrumentklokker før facelift. Instrumentene ble betydelig modernisert etter faceliften.

 
porsche 944
Ikke bare sportsbil, men også en kombicoupé med overraskende god plass til bagasje. Bilens ordinære bagasjerom er 270 liter, men man kan laste opp til bakruta.

 
porsche 944
Amerikansk spec støtfanger bak med gummi. Baklys-arrangementet i typisk 80-talls stil.

 
porsche 944
Oppgraderte hjul og bra gummi.

 
porsche 944
Designet med den store bakruten stammer fra 70-tallet. Det fremhever et combicoupé-preg.

 
porsche 944
944 fikk bredere skjermer enn 924.

 

Se også

Flere bilder av Porsche 944
Porsche 968
porsche 944
Gjensyn med Porsche 928

 

Bilder fra Motangen

Ford Thunderbird mk3.

God dugnadsånd, god stemning og en helt fantastisk arena omgitt av skog og en rolig brun elv.

 

Jeg var på Motangen Park i Sørum kommune sist søndag. American Drivers Club Blaker arrangerte Blakertreffet 2018.

Omgitt av Amcars, amerikansk countrymusikk og laid-back atmosfære, fikk jeg følelsen av å være i South Carolina, eller der omkring. Det varme gode sommerværet bidro til Sørstats-følelsen. Foruten Blakertreffet benyttes Motangen Park blant annet til festivaler, hundeutstillinger, bilutstillinger, konserter og barnearrangementer.

Imponerende standard på bilene!

Trekronene ga behagelig skygge for solen, men gjorde det krevende å ta bilder. Skarpe solgløtt og skygger blir sjelden bra på film, skjønt det formidler en slags trolsk stemning av biler i skogen. Du vet, når du går i skogen og plutselig dumper over en bilkirkegård med gamle klenodier. Det var mange klenodier på treffet, men langt fra noen bilkirkegård.

 

Følg meg på en tur rundt i parken

Blakertreffet
Ford «Deuce» Roadster (Model B).

(bildet over) 30-talls Forder er interessante, fordi da ble Ford’s flathead V8 distribuert ut til folket. Jeg synes denne Roadster’en var utrolig flott. Standard motorisering var samme rekkefirer som satt i Ford Model A eller «flathead» V-8. I følge chassisnummeret er denne bilen produsert i Kanada med rekkefirer, men i likhet med flere er den sannsynligvis ombygd og godkjent med V-8.
 

Blakertreffet
Klassisk britisk Ford Corsair med 1,7 V4 (Essex).

 
Blakertreffet
1939/40 Chevrolet Pickup.

 

Svensk custombygg

Blakertreffet
Ombygd Pontiac Bonneville på svenske skilter. Tak-senkede biler blir vel sjelden godkjent av norske myndigheter.

 
Noen av de utstilte bilene var svenske, som denne ’66 Pontiac Bonneville, – customized ut over det som er vanlig å gjøre her til lands. Jeg mener å ha lest at norske myndigheter kategorisk sier nei til biler med senkede tak. Men jeg tror det var gjort mye mer arbeid på denne bilen enn å senke taket. Det virket som bakparten med innebygde fender skirts var glattet ut, skjønt det er vanskelig å se uten å sammenligne med en standardbil. Kult med innfelte antenner. Imponerende bilbyggeri.

Blakertreffet
Tak-senket kupé med Pontiac-høvdingen i rattet.

 
Blakertreffet
Glatte, stilrene flater.

 

Skipsreder-bil fra Vestfold

Blakertreffet
Humber Super Snipe ser ut som en amcar.

 
Besøk fra andre siden av Oslo-fjorden til Blakertreffet. Denne flotte Humber Super Snipe har norsk historie og tidligere eid av skipsreder Lorentzen i Vestfold.

Biler med stil – vogner med fres – fra Rootes Motors. Tidsriktig reklame fra Falken. Importør Colberg Caspary A/S. Men akkurat denne modellen ble solgt av Vestfold Auto, Tønsberg, (som solgte blant annet biler fra Rootes og Saab).

 
«Den nye Humber Super Snipe. En aristokrat blant biler – med uforlignelig komfort og rikelige krefter» Jeg noterer videre på reklameplakaten at Hillman Minx har 56,5 hester. Viktig å få med alle gampene, – også de halve 😀

Blakertreffet
Humber’n til tidligere skipsreder Lorentzen. Britisk luksus med et hint av amerikansk innflytelse – og norsk bilhistorie.

 
Tøff Ford Model A uten skjermer.

 
Volvo 142 og Chevrolet Malibu Sport Coupe

 
Dodge Challenger Convertible i forgrunnen og Ford Fairlane i bakgrunnen.

 
Blakertreffet
På ski i denne heten? Tidstypisk og velutstyrt Volkswagen 1302 S med takgrind, skiholder, sjalusi og «hold avstand» merke i bakruta.

 
1963 Buick Riviera i forgrunnen og 1965 Ford Thunderbird i bakgrunnen.

Buick’en på svenske skilter er lettere modifisert med rørgrill og fantastisk flott lakk.

 

Ford Thunderbird mk4 Coupe.

 

Se også

Bendix-treffet
Oslo-mønstringen

 

Skoda Rapid Spaceback

Skoda Rapid Spaceback
En fin søndag for utflukt til vanns og til lands.

 

Ved første øyekast kan Skoda Rapid Spaceback se ut som den er bygget på Golf-plattformen. Størrelse og visuelt inntrykk er akkurat som Audi A3 og Seat Leon. Men tar du bilen ut på veien, vil du fort merke at den er basert på en mindre plattform. Den føles mer som Fabia. Jeg har lest at framvogna er hentet fra Fabia og at bakhjulsopphenget stammer fra Roomster. Sporvidder foran og bak underbygger dette.

 

Rommer mye

Bilens største fortrinn er plass. Ved en tidligere anledning brukte jeg den som flyttebil – til alle tingene den store flyttebilen ikke hadde tatt med seg. Slår du ned bakseteryggene, får du et hav av plass. Bagasjerommet med oppslåtte seter er på 415 liter. Men takket være lang akselavstand er det mye plass i kupeen. Slår du ned setene kan du fint frakte ting som bokhyller, stålamper og lenestoler. Det er god plass til å feste bakovervendte barnestoler, også.
 
I fjor kom Rapid med en facelift. Et par små endringer i fronten for å få plass til LED-lys og avstandssensor. Bak er glasset i bakruten strukket over bagasjeluken. Sammen med panorama-glasstaket dannes det en effekt av sammenhengende glass over hele bilen. LED-lys og panorama-glasstak hever imagen. Den røde Spaceback’en tar seg godt ut.

 

Skoda Rapid Spaceback
Etter facliften strekker bakruten seg nå helt ned til låsen. Stilig sammen med panorama-glasstaket.

 

Er det rom for en modell mellom Fabia og Octavia?

Rapid ble ikke utviklet for å tette hull i eksisterende modellserier. Den var tenkt å dekke bilmarkedet i lavkostland, som de nye statene i gamle Sovjetunionen, og land som Kina, og der omkring. Et viktig konkurransefortrinn var pris. I Norge, hvor engangsavgiften beregnes etter vekt og utslipp, har ikke Rapid noen prisfordeler. Derfor har importøren vært nøktern med motorsortimentet. Med den minste motoren, 1,0 TSI 95 HK, faller Rapid Spaceback prismessig mellom Fabia og Octavia. I det skiktet kan den sikkert også fange kunder som synes Fabia blir for liten og Octavia blir for sedanpreget, – eller som kona mi ville sagt: «gubbete». Mange vil hevde at Rapid Spaceback ser bedre ut enn de andre Skoda’ene.

Ingen plagsomme trommelyder

Jeg var spent på hvordan 1.0 TSI med 95-hester og 7-trinns DSG-kasse ville fungere på veien. Jeg liker ikke lyden fra 3-sylindrede motorer, spesielt ved gasspådrag. 3-sylindrede motorer på høyt turtall låter som et lite trommeorkester. Sjarmerende i begynnelsen, men enerverende etter en stund. Ett av reisemålene mine denne søndagen var amcar-utstillingen på Blaker i Akershus. Jeg tenkte det ville være en fin anledning til å påkalle trommelyden i Røde Skoda, men der tok jeg feil.

 

Skoda Rapid Spaceback
Et veldig ryddig instrumentbord i kjent stil fra VAG.

Maks dreiemoment nås allerede ved 1500 omdreininger. Så lenge jeg ikke var for hard på gassen, sørget girkassa for å holde motoren rundt dette turtallet, også ved akselerasjon. Fra stillestående jobbet DSG-kassa seg effektivt gjennom alle girene mens motoren putret mellom 1400-1600 omdreininger. Hvis bilen er tungt lastet eller du befinner deg i en spansk storby og trenger å kjøre litt aggressivt, kommer nok trommelyden til å bryte gjennom. Men i den søndagsfredlige trafikken i østre Akershus, glimret de med sitt fravær.
 
Den 3-sylindrede motoren gir en del vibrasjoner på lave turtall. Det gjør at man merker girskiftene bedre enn på mer kultiverte motorer. Spesielt nedgiringer hvor motoren kanskje er nede på rundt 1400 omdreininger. Det positive er at man blir mer bevisst på girskiftene, og kan holde motoren på forbruksvennlige turtall. Målt forbruk ble 0,48 liter/mil på vei opp og 0,42 på vei tilbake. Forbedringen på hjemturen skyldes nok at jeg var mer oppmerksom på å holde gunstige gir. Når man blir vant til drivverket er det nok mulig å komme under 0,40 på mila, men trolig ikke på en så varm dag som det var på søndag.

På veien

Jeg nevnte innledningsvis at Rapid føles som en mindre bil enn Golf på veien. Det gjelder først og fremst stabilitet og veigrep når man kaster bilen inn i svinger. Rapid’en ruller mer enn standard Golf, men er langt fra noen dårlig bil å kjøre. Jeg liker spesielt godt den elektromekaniske styringen. Den føles helt perfekt. Akkurat så direkte som jeg liker, og med akkurat passe tilbakemelding fra hjulene. Det kan hende at hardheten kan justeres, men jeg syntes den var passe.

Komfort

Jeg liker det vaffelrutede setetrekket i sportssetene som følger med utstyrsgraden Emotion. De virket kjølende i varmen. Men jeg greidde ikke å finne en optimal sittestilling. Det greidde jeg ikke forrige gang jeg kjørte Rapid, heller, – da i utstyrsgraden Style. Problemet er at jeg ikke får setevinkelen korrekt sånn at jeg får støtte til lårene. Jeg kan kompensere med å sitte høyere eller trekke setet lenger tilbake, men ingen av delene føltes optimalt.
 
De faste nakkestøttene som er inkorporert i seteryggen, ser fine ut, men gjorde at jeg ble sittende med hodet litt fremoverbøyd. Jeg er 1,88 høy.

Skoda Rapid Spaceback
Setene ser kanskje bedre ut enn de egentlig er. Jeg liker trekket. Det passet godt på en varm dag, men selve setet virker som det er skåret ut av ett stykke plastmateriale.

Setene er utvilsomt enkle og billige. Det er mye hardplast i interiøret. Men alt ser uforskammet bra ut. Dessuten tror jeg interiøret tåler røff behandling. Jeg følte meg hjemme i bilen fra første sekund. Her er alt der du forventer å finne det. Så tysk – så typisk Volkswagen. Etter et par timer bak rattet sitter jeg med samme inntrykk som forrige gang. Det er ikke perfekt, men i grunnen helt alright.

Sikkerhet

Rapid 4-dørs sedan ble testet av NCAP i 2012 med maksimum score for frontkollisjon og sidekollisjon. For sideveis kollisjon mot stolpe ble det gitt «adequate» score for skader mot bryst og «good» for øvrige kroppsdeler. Det mest kritiske i rapporten var fare for whiplash. Her ble karakteren «marginal» benyttet. Etter hva jeg kan bedømme, må sportssetene i Emotion-utgaven gi topp beskyttelse mot whiplash. Automatisk nødstopp for fotgjengere og hindringer innenfor 30 km/t er for øvrig kommet til som standardutstyr etter NCAPs test.
 
Sikkerhetsmessig havner Rapid i samme bås som Volkswagen Golf. Begge modeller scorer nemlig likt i NCAP-testene fra 2012 med unntak av beskyttelse av barn. Her havner Rapid litt under Golf, men fremdeles meget bra. Rapporten peker heller ikke på noen svakheter.

 

Skoda Rapid Spaceback
På amcar-treffet parkerte jeg ved siden av denne flotte Hotrod’en, som for øvrig også gikk meget bra.

 

Økonomi

Når jeg summerer sammen fra Møller’s prisliste, havner jeg på cirka 290 000 for min Skoda før vinterdekk og årsavgift. Du kan spare 20 000 på å velge utstyrsgrad Style i stedet for Emotion. Da må du gi avkall på blant annet panoramataket og sportssetene. Du må også ta til takke med 16 tommers lettmetallfelger i stedet for de sortlakkerte 17 tommerne som sitter på «min» bil. Du kan også spare 14 000 på å velge 5-trinns manuell girkasse i stedet for 7-trinns DSG, men DSG er vel anvendte penger, både med tanke på kjøreglede og annenhåndsverdi.
 
Jeg tror Volkswagens 1.0 TSI kommer til å bli konsernets nye «potetmotor». En motor som går igjen i flere modeller. Populært som nytt blir også populært som brukt. 95-hesteren egner seg fint for Rapid Spaceback. 110-hesteren vil også egne seg bra. Men etter hvert som du går opp i motorstørrelse, vil prisen bevege seg over mot Octavia og Golf, som ligger en halv klasse over.

Konklusjon

«Du trenger ikke velge mellom kombi og stasjonsvogn», sier importøren på sine hjemmesider. Det er ganske korrekt. Jeg ville kanskje tilføyd: «med nedslåtte seter«, for akkurat den plassen er imponerende. Skoda Rapid Spaceback er først og fremst en kombi, med mulighet til å ta med mer bagasje enn de fleste andre kombiene – som to-seter. Som 5-seter er den som familiebiler i Golf-klassen. Men Rapid befinner seg teknisk sett ikke helt i Golf-klassen. Den er en halv klasse mindre, – og bør ha tilsvarende lavere prislapp. Det med prislappen gjelder kun hvis du velger en nøktern motor. Med større motor, vil motorvalget dominere avgiftene og sluttprisen. En-litersmotoren på 95 hester fungerer bedre enn jeg trodde. Spesielt med DSG.


Fakta Skoda Rapid Spaceback Emotion 1,0 TSI 95 DSG

Skoda Rapid Spaceback
SOS-funksjon
Mål og vekt
Lengde (cm): 430
Bredde (cm): 170
Høyde (cm): 145
Sporvidde foran (cm): 145
Sporvidde bak (cm): 149

Akselavstand (cm): 260

Bagasjevolum med oppslåtte seter (liter): 415
Bagasjevolum med nedslåtte seter (liter): 1381

Egenvekt (kg): 1124

Tilhengervekt med bremser (kg): 1000
Tilhengervekt uten bremser (kg): 590

Skoda Rapid Spaceback
Søppelboks i passasjerdør
Ytelser
Akselerasjon 0-100 (s): 11,3
Toppfart (km/t): 186

Forbruk
Bykjøring (l/mil): 0,55
Landeveiskjøring (l/mil): 0,41
EU-forbruk (l/mil): 0,46

Priser og ekstrautstyr
Selve bilen: 273 500,-
Lakktillegg (Corrida red): 1 500,-

Ryggekamera med spyler: 2 750,- (anbefales)
Parkeringssensor foran: 3 050,-
Nøkkelfri start: 4 050,-
Kromlist under vinduer: 1 200,-

Om bilen
Leid av Hyre.no
Eier: Møllerbil Oslo Vest
Kilde: www.skoda.no

 

Skoda Rapid Spaceback
På tilbaketuren havnet vi på 0,42 liter pr mil i snittforbruk.
Skoda Rapid Spaceback
På Øvrevoll senere på dagen parkerte vi ved siden av et «familiemedlem» – Octavia RS.
Skoda Rapid Spaceback
Halvliters Cola passer fint i døra.
Skoda Rapid Spaceback
Bagasjerommet er på 415 liter med setet oppslått. Det er todelt, med et ekstra rom under platen.
Skoda Rapid Spaceback
I profil kommer det stasjonsvogns-aktige preget tydelig frem. Slår du ned baksetene får du seriøst mye plass.

 

Se også

Skoda Rapid Spaceback
2014 Skoda Rapid Spaceback
motordilla
Skoda Rapid (Garde)

Fransk V8

memorylane1

Den så ut som bilen til Spøkelseskladden eller B-gjengen. Den hadde en røff, ukultivert motorlyd. Ikke like lun som Buick’en jeg nylig hadde vært på tur med.

Simca Beaulieu
Simca Beaulieu V8.

 

Beskrivelsen av Simca Vedette er hentet fra min egen erindring som guttunge omkring 1970. En nabo passerte huset vårt daglig med sin Simca V8. Forfra kunne man høre motoren godt. Den hadde et skarpt og ukultivert lydbilde – som lyden av en veteranbil.
 
Jeg kunne kanskje ha tilføyd: – Som en gammel Ford.
 
Simca V8 handler nemlig om restene etter at amerikanske Ford hadde forsøkt å etablere seg på fransk jord like etter krigen. Motoren de hadde tatt med seg til prosjektet, var en nedskalert variant av Ford’s sideventilerte flathead V8 fra tidlig på tredvetallet. En historisk motorlegende. Da Simca overtok boet etter Ford i 1954, videreutviklet de motoren, blant annet ved å øke slaglengden og høyne kompresjonen. Med 2,4 liter (143 cubic inches) og 84 hester regnes den fortsatt som en av verdens minste serieproduserte V8’ere. På samme tid i USA, leverte Ford nå biler med den nye V8-motoren, den såkalte Y-blokk-motoren, med overliggende ventiler (OHV).

Fransk bilhistorie

Bilene på bildene er Simca Vedette serie 2 som kom i 1958. Simca innførte nye, helfranske modellnavn som Beaulieu og Chambord. De ble prestisjebiler på linje med de dyre Citroën DS-modellene. Det ble til og med laget en egen presidentutgave. Alt i alt ble det produsert 62 000 Vedetter mellom 1958 og 1961. Så ble V8-prosjektet stanset – for godt. V8’ere skulle aldri komme til å dominere Europeiske bilparker.

Jeg så den burgunderrøde Beaulieu’en på et biltreff i Canet-en-Roussillon sør i Frankrike. I denne regionen er Vedetter like sjeldne som her hjemme. Mens jeg tok bilder, kom en gråhåret herre gående mot bilen med bestemte skritt. Han kikket på modellbetegnelsen på bakskjermen og utbrøt gledesstrålende:
 
«- Ahh, Beaulieu!!!»
 
De to patinerte bilene i billedgalleriet står på privat grunn på Sando i Holmestrand kommune. Tidligere lå det en gammel bensinstasjon der. Tipper at bilene har vært tilknyttet stasjonen.
 

– Levninger etter tiden da det fantes Vedetter på norske veier.

 

Simca Beaulieu i bilder

 

Simca Beaulieu
Et komplett instrumentpanel med V8-emblem i rattnavet og terninger under speilet.
Simca Beaulieu
Et nesten komplett dashbord.
Simca Beaulieu
Vakkert skue med utsyn mot fjorden og Kommersøya.
Simca Beaulieu
Med N-merke bak og souvenir fra Sverige på bakruten, kan man vel konkludere med at denne bilen må ha gått i Norge.
Simca Beaulieu
Emblemet: Beaulieu. Mange vitale detaljer intakt.
Simca Beaulieu
«Beaulieu». Simca Vedette serie 2.
Simca Beaulieu
Fordums franske stoltheter i et vakkert norsk landbrukslandskap.
Simca Beaulieu
Det virker som bilen i bakgrunnen er delebil Den har en skade i fronten og mangler glass, men har detaljer som «hovedbilen» mangler.

 

Fakta om Simca Beaulieu

Om modellen
Produksjonsår: 1958-61
Lengde: 4,70 meter
Bredde: 1,77 meter

Motor
Sideventilert, V8.
Slagvolum: 2351 ccm / 143 ci
Hestekrefter: 84 ved 4800 omdreininger
Dreiemoment: 152 Nm ved 2750 omdreininger

 

Denne Simca Vedette Presidence har tilhørt General De Gaulle. Bilen har vært benyttet av blant annet dronning Elisabeth, shahen av Iran og John F. Kennedy. Her bys den frem på auksjon i Paris i 2013. Franske myndigheter krevde at det historiske kjøretøyet skulle forbli på fransk grunn. Og tilslaget? Det ble på 117 900 € (Fransk tale).

 

Chrysler 2 litre
En helt unik Vedette
Simca Ariane

 

Bendix-treffet

Bendix-treffet
Fin dag i mai.

 

Hvert år samles bilentusiaster rundt en meieribygning på Hadeland. Lunner Meieri holdt til der frem til syttitallet. 70-tallsarkitekturen danner en fin tidskapsel rundt bilene. Bendix-treffet er oppkalt etter arrangøren, Terje Bendiksen, som overtok bygget og har nå fylt det med gjenstander knyttet til amerikansk bilkultur. Man kunne vel nesten kalle det Hadeland Kulturhus, eller noe sånt.

Sentral beliggenhet

Allerede fra Gjelleråsen får jeg øye på en Dodge 4-dører Coronet på vei nordover riksvei 4. Lunner høres kanskje ikke så sentralt ut, men hvis du slår en sirkel rundt med en times kjøring, dekker du sentrale deler av Østlandet. Oslo – Lillehammer langs Riksvei 4-aksen, og Drammen – Kongsvinger på kryss. En drøy times kjøring hver vei, på rolige landeveier, er ideelt for en søndagstur. Jeg ligger som bil nummer to bak Coronet’en i jevnt driv oppover. Været gjør at det er deilig å kjøre med åpent soltak. Vel fremme vinkes Coronet’en inn til høyre, mens jeg parkerer på jordet til venstre sammen med en blanding av publikumsbiler og klassiske europeiske biler. Jeg tenker: «Søren òg – at jeg ikke vasket bilen!»

Høy standard

Man kan vel si at folk bruker mer penger på hobbybilene sine i dag enn tidligere. Kanskje et tegn på økt levestandard? Mange av bilene er profesjonelt renovert, eller ekte low-milere. Både amcars og europeiske biler. Jeg noterte meg to flotte Saab Sonett’er, et par strøkne Opel’er og flere flotte Forder fra de gylne sytti- og åttiårene. Bendix-treffet tiltrekker en bred gruppe bilentusiaster. Da får man anledning til å kikke på biler som ikke dukker opp på de vanligste treffene.

Jeg tok flere bilder til billedarkivet her på terjesbiler.no. Jeg legger ut noen stemningsbilder med biler og folk. Takk for et bra arrangement!

 

Bli med på visning!

Bendix-treffet
Stemning fra nedre platå.
Bendix-treffet
Nedre platå.
Bendix-treffet
På baksiden sto Harley’ene og Peterbilt’ene linet opp.
Bendix-treffet
Elvis not left the building yet.
Bendix-treffet
Fairlane i tidsriktig kulør.
Bendix-treffet
Gjennomført og delikat.
Bendix-treffet
Knudsen-Taunus coupé ligger designmessig veldig nær en amerikaner.
Bendix-treffet
Ford Escort mk1 Cosworth.
Bendix-treffet
BMW 5-serie

 

(oa.no 13.10.2013) Les mer om gründeren av treffet og hva bygget benyttes til i dag.

 

Se også

Blaker-treffet
Oslo-mønstringen

 

Amcars i alle varianter

Oslomønstringen
Oslomønstringen på Ekeberg.

 

Mopar, Lincoln Mercury, Mustang, Corvette, Ford, GM …

Bilene er vel organisert på American Cars of Southern Norway‘s bilmønstring på Ekeberg Camping. Solen skinner mellom skyene. Campingstoler og picknic-kurver står mellom bilrekkene. Mange har funnet frem klær som matcher anledningen. Det er amerikansk som gjelder. Stil og kultur. Fra scenen strømmer det toner fra årene da doningene på plassen hadde sin første storhetstid.

Oslomønstringen
Hovedkvarteret til Mopar-divisjonen med klassisk Dodge RAM Truck foran teltet.

 

Mopar

Det er imponerende å se standarden på bilene. Flere av dem er helt strøkne – kanskje bedre enn de var som nye. Jeg går rundt og titter. Noen er «gjengangere», like fine som alltid, – mens andre er nye – i hvert fall for meg. Jeg går først inn i Mopar Norway’s avdeling. En klassisk Dodge RAM står ved vimpelen. Ikke alt fra Dodge og Chrysler har vært like bra opp gjennom årene. Men de holder fremdeles stand som klassikere. Kjøper du en nyere Dodge RAM pickup med 5,7 liters Hemi V8-motor, får du en klassiker. Jeg merker meg en nyere Dodge Challenger parkert ved siden av to femtitallsklassikere, – Chrysler New Yorker og Dodge Custom Royal Lancer. Sammen med de andre klassikerne ser jeg hvor vellykket retrodesignet til Challenger 3 faktisk er. I R/T versjon med 5,7 liters Hemi og 372 hester må man legge igjen mange avgiftskroner til staten. Men Dodge’n kommer til å vare lenger enn dagens batteribiler.

Oslomønstringen
Dodge Challenger R/T

 

Studebaker Avanti

En klassiker som skiller seg ut, er Studebaker Avanti avbildet her. Avanti fikk et kort liv ettersom Studebaker ble tvunget til å stenge portene. I ettertid kjøpte noen formene til Avanti fra konkursboet og fortsatte å produsere bilen i små serier til langt ut på 2000-tallet. Glassfiberkarrosseri på ramme egner seg godt til sånn produksjon. Bilene fra Avanti Corporation dukker opp i visse fora, men jeg har aldri sett noen i virkeligheten, – ikke engang i USA. Finner du en, kan du altså kjøpe deg en «ny» klassiker. Men her på Ekeberg sto faktisk originalen!

Oslomønstringen
1963 Studebaker Avanti

Jeg tror Avanti’en på mange måter kan sammenlignes med tidlige T-birds og Corvetter. Kompakte i formen, lette og komplett motorisert med V8’ere. Jeg forundrer meg over hvor enkle, nesten primitive, tidlige T-bird’er er, sammenlignet med moderne biler. Jeg synes T-bird’er som avbildet, virker sportslige. Men i realiteten handler det om stor motor plassert i en enkel bil som var rimelig for sin tid. Så rimelig – så god og så enkel at det ble solgt mange av dem. Det er sånn man skaper en klassiker.

Oslomønstringen
1955 Ford T-Bird

 

Trunk’en teller

Jeg ser en flott ’55 Chrysler New Yorker med åpen trunk. Jeg tar bilde. Den er fotogen der den står på toppen av Ekeberg Camping. Jeg smiler når jeg tenker på hva jeg alltid hørte som guttunge: «Amerikanske biler er helt ubrukelige for det er så lite plass i bagasjerommet». New Yorker’en rommer i alle fall godt med campingutstyr selv om det vel befinner seg et reservehjul over bakakslingen et sted. Lastehøyden er i alle fall forbilledlig, selv etter dagens standard.

Oslomønstringen
Chrysler New Yorker Deluxe

Jeg nevnte jo hvor god standarden på bilene er. Det gjelder ikke minst i bagasjerommet. Drar du på treff med en flott amerikaner, er det ikke bare motorrommet som bør være tipp topp. Et strøkent bagasjerom bidrar til å skape et godt inntrykk. En tidsriktig picknic-kurv er prikken over i’en. På femti- og sekstitallet, da amerikanerne dro på picknic, åpnet man gjerne både trunk og panser. Jeg vet ikke hvorfor man åpnet panseret. Var det kjøling? Var det å vise forbipasserende hva man hadde under der, tro? Uansett, ser det stilig ut, som denne ’58 T-bird’en med rutete innerkledning.

Oslomønstringen
1958 Ford Thunderbird

 

Lincoln Mercury

Jeg finner en annen flott doning med panser og trunk åpen. Denne ’59 Mercury Park Lane ligner på hva Lincoln bygde på samme tid. Selvfølgelig samlet under sin egen fane. Lincoln Mercury har egne forhandlere i USA, så hvorfor ikke samle seg her i Norge, også?

Oslomønstringen
1959 Mercury Park Lane ved siden av Mustang-avdelingen.

Jeg liker hvordan Ford-konsernet skapte egne design-varianter for Mercury, og ikke bare satte Mercury-logo på vanlige Ford’er. Ta for eksempel denne Mercury Monterey. Den har mye til felles med Ford Galaxie – åpenbart – men den har også sitt eget formspråk. Avslutningen av taket og bakruten. Denne Mercury’en har Breezeway bakrute som kan åpnes.

Oslomønstringen
1963 Mercury Monterey med en Cougar i bakgrunnen.
Oslomønstringen
Dashen i Mercury Monterey

 

Hot Rods

På toppen av utstillingen sto førkrigsmodellene og hotrod’ene. Noen av bilene er bilbyggerier i en helt egen liga. Det er spesialbygg som ikke bare omfatter mekaniske modifikasjoner, men også design. Jeg har ingen idé om hva man må gi for å få en custombygg eller hotrod på veien, men de vekker garantert mer oppsikt enn de fleste biler rundt millionen. Dessuten er de udødelige, i hvert fall når det gjelder designet.

Oslomønstringen
Ford pickups, A-Ford-basert til venstre og Ford 11C til høyre.

Jeg liker denne lille pickup’en. Den er som hentet fra en søvnig Amerikansk sørstatsby på femtitallet. Jeg ser for meg en slags «Driving Miss Daisy» setting. Denne pickupen vil forskjønne en hver gate og veistump den blir parkert i.

Oslomønstringen
Ford 11C 1/2 Ton Stepside Pickup Truck
Oslomønstringen
Etter hvert begynte noen på hjemveien.

Jeg tar til slutt med noen bilder fra GM-divisjonen. Corvette, Cadillac og Bel Air.

Oslomønstringen
Parti fra Corvette-avdelingen
Oslomønstringen
1957 Cadillac Eldorado Biarritz
Oslomønstringen
Chevrolet Bel Air
Oslomønstringen
Buick Wildcat med nydelige wire wheels

Se også

Oslomønstringen
Grombilen er amerikansk

 

Freude am Fahren på Bjerke

bjerke bmw
Et rikt spekter av ulike modeller.

 

Freude am Fahren. Det statement’et sier noe om eiernes holdning til sine biler. BMW er ikke bare et transportmiddel, – det er en kjøremaskin. BMW vil aldri ofre kjøregleden. Du vil aldri komme tilbake etter en prøvetur og si at «dette var en døll bil». Det gjelder i3 såvel som nye 5-serien.

BMW-treff på Bjerke

På søndag arrangerte BMW Car Club Norway BMW-treff på Bjerke Travbane. Jeg var til stede mens nye doninger ankom oppstillingsplassen. For meg er lyden av BMW’s rekkeseksere noe av det vakreste som finnes. Men en stund var det V8’erne som dominerte lydbildet på Bjerke. Vakkert – både for ører og øyne.

Men BMW’s arv er også lette farkoster. Motorsykler, Isetta, Glas, – og den lekre 02-serien. Min favoritt er 1502 som kom i 1975. Det var en innstegsmodell som ble presentert året før hele 02-serien ble erstattet av 3-serien (E21). Den hadde 1,6 liters motor, som 1602, men BMW hadde tatt ut færre hester samt fjernet noe krom. BMW 1502 ble en ny innstegsmodell for potensielle BMW-kjøpere. Kanskje noen av BMW-eierne på Bjerke opplevde sin første BMW-tur i baksetet på en 1502?

02-serien

Jeg tok bilder av en flott BMW 1502 midt på oppstilligsplassen. Utvilsomt en klassiker. Den var i en grønnfarge som jeg tror bilen i sin tid ble presentert i. I dag er jeg ikke i stand til å skille mellom 1502 og 1602 kun ved å studere det visuelle. Det kan virke som om både 1502 og 1602 er nesten borte fra veien. Jeg lurer på om de er blitt forvandlet til – eller blitt donorbiler til 2002-prosjekter?

BMW-treff bjerke
Nesten umulig å se forskjell mellom BMW 1502 og 1602.
BMW-treff bjerke
Den litt rimeligere BMW 1502 var populær i Norge.
bjerke
BMW 2002 på BBS-felger

 

Sharknose

En annen stor BMW-klassiker er de store, grasiøse 2-dørs coupéene som fikk tilnavnet «Sharknose» (hai-nese). Jeg tok bilder av en 3.0 CS i tidsriktig farge. Den har samme kontur som det opprinnelige Karmann-designet fra 1968, men fronten er mer lik dagens BMW’er.

bjerke
BMW 3,0 CS. Kanskje den vakreste BMW ever made?

 

Z1

En BMW man ikke ser så ofte, er Z1. Etterfølgende modeller i Z-serien, fra Z3 og oppover fikk ganske stor popularitet, men ikke Z1 – i hvert fall ikke her hjemme. Kanskje for spesiell med karrosseri i kunststoff over ramme, og dører som senket seg ned i stedet for å slå ut. Jeg synes Z1 ser morsom og rampete ut med sine korte overheng. Motoren er rekkesekseren fra 325i. Med egenvekt på 1250 kilo skulle det holde til å gi en skikkelig Freude-am-Fahren opplevelse.

bjerke
BMW Z1 med rekkesekseren fra 325/525 og dører som felles ned i karrosseriet
BMW-treff
Futuristisk. Dører som felles ned i karrosseriet og det korte overhenget bak.

 

3-serien

BMW må ha hatt Freude am Fahren i tankene da de skapte de første 3-seriebilene (E21 og E30). I dag fremstår de som vakre, enkle og velkjørende. Skjønt, det er kanskje noe usikkert med de bilene som er senket mest, og fått brede hjul som subber oppi skjermbuene. I tillegg har jo mange E30’er rundet 30 år på veien. Uansett, høres det bra ut og ser flott ut.

Bilder

bjerke
Mange eiere av The Ultimate Driving Machine hadde funnet veien til Bjerke Travbane denne søndagen.
bjerke
BMW 323i var E21-seriens toppmodell.
bjerke
Nesten alle fete E30’er var senket og hadde sånne hjul. Det ser veldig bra ut!
bjerke
8-serien fikk man enten med V8, – eller som her med V12.
Bbjerke
Spoiler med klar beskjed: «Don’t step on me».
bjerke
M3 med smakfull spoiler.

 

Se også

BMW på Terjes bler
M Town
Bilene i M Town

 

Volvo V90 T8 Twin Engine

Volvo V90

thesundaydrive1

Egentlig ingen søndagstur. Vi tok turen på lørdag. Fruen hadde ytret ønske om at neste tur … Den tar vi til Oslo Fashion Outlet på Vestby sør for Oslo.

 

Store forventninger

Jeg kjenner få mennesker som er kritiske til kjøretøy som henne. Derfor var jeg spent på hvordan hun ville reagere på en Volvo V90. Kun det beste er bra nok.
 
For min egen del, kan jeg ikke skjule at jeg liker Volvo bedre enn mange andre bilmerker. Hertz Bilpool har nylig plassert fire Volvo V90 T8 Twin Engine AWD på strategiske steder i Oslo. Det er et hybridkonsept med to motorer, – en supercharged turbo bensinmotor foran og elmotor bak. Bensinmotoren yter 320 HK og har et dreiemoment på 400 Nm omtrent fra tomgang. Elmotoren yter 87 HK og har et dreiemoment på 240 Nm fra stillestående. Alt i alt snakker vi om 407 HK og et dreiemoment på 640 Nm. Krefter nok.

Ingen racerbil

Volvo’en er ingen racerbil. Ikke misforstå. Du kan akselerere fra 0-100 på 4,7 sekunder og oppgitt toppfart er 250 km/t. Nok til å danke ut det meste på veien, – også sportsbiler. Men bak rattet følte jeg ikke noe behov for å teste grensene. Det holder med det gode dreiemomentet. Bilen duvet majestetisk avgårde. Man sitter kongelig. Den brede, litt lave frontruten forsterker følelsen av å kjøre en bil som ruver litt på veien. Jeg liker den maffige, aggressive fronten. Styringen ga meg assosiasjoner til BMW 5-serie. Kanskje ikke så merkelig. I rolig bykjøring kjører vi jo faktisk med bakhjulsdrift.

Volvo V90
Ny generasjon Volvo-interiør. Borte er den skulpturøse midtkonsollen og knappe-clusteret.

 

Gjøre seg kjent med bilen

Som gjestekjører for én dag er det begrenset hvor mye av kjøretøyet man rekker å utforske. Egentlig ønsket jeg bare å komme meg av gårde med én gang, men trengte et par minutter for å studere det mest elementære. Start- og stoppknappen, for eksempel. Den skal vris som en nøkkel. Girspaken må dyttes en gang for hvert steg man ønsker (R-N-D-B). Det blir to dytt forover fra Drive til Revers. Så to dytt bakover tilbake til drive igjen. Park er på egen knapp. Håndbrekket er elektromekanisk.
 
Man kan også stille styring, gasspådrag, bremsing og klima i infotainment-systemet. Jeg innså at jeg ikke hadde tid til å prøve alle innstillingene. Ikke hadde jeg tid til å lade, heller. Fra litt under kvartfulle batterier kunne jeg ha ladet fullt på under to timer i garasjen (type 2 kabel, 16A, 3,7 KW). Da kunne jeg fått en teoretisk rekkevidde på 4,4 mil.

Kjøre uten å lade

Crux’et med å kjøre hybrid er at du kan kjøre på elektrisitet til daglig så lenge du har lademuligheter hjemme og/eller på jobben. Likevel kjenner jeg flere som aldri lader sine ladbare hybridbiler. De bare kjører. Da er det viktig at bilen greier å gjenvinne elektrisitet gjennom vanlig kjøring, sånn at den faktisk kan fungere som hybridbil. Jeg satte girspaken i «B» for å gjenvinne energi fra den kunstige motorbremsen. Den er ikke særlig kraftig, men gir likevel en svak lading. Jeg merket at bilen gikk fint på elektrisitet fra igangkjøringer og når motoren går ledig. En fin balanse mellom bensin og elektrisitet.

På tur

Etter å ha fått hjelp til å stille inn passasjersetet, nikket kona mi anerkjennende. Innvendig var V90’en godkjent, skjønt hun hadde ikke særlig mye til overs for dekoren i brunt treverk. «Gubbete dekor», kommenterte hun tørt – og så på meg med granskende øyne: «Du liker det, ikke sant?» Sist vi bestilte ny bil, vurdererte jeg med interesse tre-innfellinger i interiøret. Men kona mi valgte et annet dekormateriale. «Hi-tech metall selger bedre på annenhåndsmarkedet, – ikke treverk. Likevel virker det mer naturlig å omgi seg med skogsmaterialer i en Volvo enn i en Audi. Jeg likte treverket, men sa ingen ting til kona mi.

Volvo V90
Oslo Fashion Outlet på Vestby.

 

Oslo Fashion Outlet

Oslo Fashion Outlet er et shoppingsenter for merkevarer av klær. Butikkene her skal være billigere enn andre butikker. Jeg fant straks et par jakker til nedsatt pris hos Gant. I følge nå-pris og før-pris sparte jeg et par tusenlapper. Deretter slappet jeg av på en solrik benk ute i atriumet mens kona mi søkte gjennom alle de andre butikkene. Deretter tok vi en bedre lunsj før vi bega oss videre.
 
Veien fra Oslo Fashion Outlet til Vestby sentrum er som en sammenhengende handlegate med varehus som enhver amerikansk småby ville elsket. Vi svingte innom Vestby Storsenter før vi tok den lange veien hjem. Kroerveien mot Ås og Kongeveien videre mot Ski.
 
Like før Nordby stanset vi på Riis Gård. En flott herregård hvor fjøset er gjort om til en klesforretning for merkeklær. Britiske, franske og tyske kvalitetsklær som man ikke finner i billigkjedene, ei heller på Vestby. Tunet foran butikken danner er en fin ramme for klesstilen innenfor – og Volvo’en utenfor. Jeg konstaterer at V90 er dagens «herregårdsvogn». Betegnelsen som har gått i arv helt siden Volvo Amazon.

T8
«Butiken på landet» selger kvalitetsklær av britiske, franske og tyske merker.

Feelgood

Om jeg kunne formidle bare ett ord fra cockpiten i V90, måtte det være «velvære», – eller feelgood som jeg kaller det. Verdens mest komfortable bilseter for høyvokste nordboere, head-up display, digitale instrumenter, dempet lydnivå, premium lydanlegg, den gode praten og et flott bunndrag i motoren. Sånn forsvinner milene raskt.
 
Litt minus på komfortsiden er at de 18-tommers piggfrie vinterdekkene avgir en del støy, – ikke spesielt kraftig, men i et irriterende toneleie – i visse hastigheter. På 19-tommers sommerdekk vil lyden sannsynligvis være sterkere, men kanskje i et annet toneleie? Jeg noterte meg også at under rolig oppbremsing hugget bremsene den siste meter eller to, som om håndbrekket automatisk gikk på mens hjulene ennå roterte. Jeg burde ha studert innstillingene i infotainment-systemet. Dessverre er det begrenset hvor mye man rekker i løpet av én dag og 15 mil på veien, når man er star struck etter sitt første møte med V90 – og samtidig skal fylle bilen med handleposer.

Økonomi

Jeg har inntrykk av at store, tradisjonelle stasjonsvogner etter hvert taper markedsandeler til SUV’er. For V90 er det nye XC60 og XC90. På grunn av myndighetenes avgiftslette på ladbare hybrider havner T8-drivverket på en mer attraktiv pris her i landet, enn andre steder i verden. Jeg vil likevel minne om at man kommer 150 000 kroner billigere ut ved å velge diesel. D3 på 150 HK vil fungere utmerket i V90. En rask sjekk på Finn.no viser at av 200 tilbudte V90 og Cross Country, er mer enn 3/4 med diesel. I et økonomisk perspektiv vil hybrid være tryggere med hensyn til bruktsalg i Oslo-området. Hybrid er også fordelaktig hvis du har anledning til å lade hjemme og/eller på jobben. Hvis kjøringen din i hovedsak faller utenfor batterienes rekkevidde, kan du oppnå bedre drivstofføkonomi med diesel. En annen faktor man bør tenke på, er at T8-drivverket består av mange komponenter vi ennå vet lite om med tanke på levetid og vedlikeholdskostnader.

Mindre risiko ved leasing

Det er all grunn til å ha en viss skepsis til ny teknologi, spesielt hvis man legger mange penger i bil. Det gjør at mange i dag velger leasing fremfor kjøp. Jeg ville valgt leasing til min T8, eller – hvis du ikke trenger stor bil til daglig, – booke en på Hertz Bilpool når du har behov for en herregårdsvogn, eller bare har lyst til å kjøre en ordentlig fin bil. Er du heller på utkikk etter en D3 eller D4, så finner du flere gode eksemplarer på Finn.no.

Søk Finn.no etter V90 D3 og D4
Les mer om Hertz Bilpool

Volvo V90


Fakta om Volvo V90 T8

Volvo V90Drivverk:
Motorvolum: 1969 ccm (bensin).
Krefter: 407 (320 bensin + 87 el).
Dreiemomenter: 640 (400 Nm bensin + 240 Nm el).
Girkasse: 8-trinns automat.
Drift: 4-hjulsdrift via control-by-wire mellom bensin (foran) og el (bak).

Mål og vekt:
Lengde: 493 cm
Bredde: 189 cm
Høyde: 147 cm
Akselavstand: 294 cm
Bagasjerom under hattehylle: 560 liter
Tankvolum: 50 liter
Egenvekt: 1975 kg
Maks tillatte hengervekt med bremser: 2100 kg
Maks tillatte hengervekt uten bremser: 750 kg

Priser:
Pris: 710 900,-
Teknikkpakke: 16 900,- eller Teknikk PRO: 26 900,-.
Teknikkpakke er et «must have» fordi den inneholder blant annet LED og NAV. Teknikk PRO inneholder blant annet head-up display.
Lakktillegg metallic: 9 900,-
Tonede vinduer fra B-vinduer og bakover: 4 100,-
Krom enderør og diffuser: 7 295,-

Kilde: Volvocars.com

Volvo V90
Bagasjevolumet på 560 liter er det samme for alle V90-modellene. Under platen ligger ladekabel. Under der igjen, befinner det seg en elmotor.
Volvo V90
Et interiør som dette skaper høy feelgood-faktor.
Volvo V90
Hel-digitale instrumenter.
Volvo V90
Et dashbord som forbinder moderne digitale skjermer med tradisjonell stil.

 

Se også

Siste kapittel for herregårdsvogna?
Volvo V90
Volvo V40 Cross Country D2
Volvo V90
Volvo XC60