Når Norsk Sportsvogn Klubb møtes på Sjøflyhavna kro ser det ut som et utested for rikinger – cirka 10 år tilbake i tid, eller noe sånt. Andre hverdager er det ganske rolig her. Bare en tom parkeringsplass ved siden av et industriområde.
Stemningen på bildene lyver. Det er ingen «Chillin’ out by the seaplane harbour». Bileierne ankommer til et avtalt tidspunkt, prater sammen et kvarter og avtaler en kjørerute sammen. Det hele skjer med militær presisjon. Jeg ankom akkurat da bilene forlot Sjøflyhavna en etter en.
Panorering
Med brukte mitt Sony RX100 III kamera til å panorere, – det vil si – bevege kameraet horisontalt i samme fart som bilene kjører. Selv om det var halvmørkt, var det nok lys til at lukkertiden sikret noenlunde skarpt fokus. Det er kjempefine lysforhold på Sjøflyhavna. Det er kanskje derfor et sted like i nærheten blir kalt for Lysaker.
Ordentlig kamera, takk!
Fordelen med «ordentlige» kameraer er at de har linser som slipper gjennom mer lys enn mobilkameraer. Mobilkameraene kompenserer manglende lys ved å øke ISO-graden. Det kan gjøre kveldsbilder kornete, spesielt om du viser bildene på stor skjerm, eller vil bearbeide dem.
Med mine grove hender kommer jeg nok aldri til å bli noen ekspert på å betjene mobiler.
Jeg har lastet opp bilder av sportsbiler fra Sjøflyhavna kro i det de skal svinge ut på veien. Statoil-bygget – eller Equinor som det heter nå – troner i bakgrunnen med sin mektige og mastodonte arkitektur. En flott bakgrunn for å ta bilde av fine biler.
Sportsbiler i bevegelse
Mercedes-Benz SL.
Senket BMW 5-serie E39.
Caterham Superlight L500.
Mazda MX-5 Miata
Klassisk – ’63 Stingray med delt bakrute og sidepipes.
Sistemann ut – Triumph (TR5) 250 og Porsche 928 S.
Equinor-bygget: Voldsom arkitektur fra en tid da oljeprisene var skyhøye.
En stilistisk «S» over «V» står som panserpryd. Det må bety Simca Vedette. Men i enkelte eksportmarkeder – som Norge – ble bilene solgt som Ford. Bilen på bildet ble solgt av daværende Ford-forhandler Finstads Autoco AS i Sandvika. Denne bilen er til salgs. Se kontaktinfo lenger nede i innlegget!
Solgt som Ford i Norge
Da Ford etter krigen ville etablere seg i Europa med en V8-basert bilmodell, valgte de Frankrike. Den helt nye europeiske Forden fikk navnet Vedette. Men da Frankrike – med flere – begynte å skattelegge hestekrefter tidlig på 50-tallet, valgte amerikanske Ford å trekke seg ut av det europeiske V8-prosjektet sitt. Fabrikken ble overtatt av franske Simca som videreutviklet V8’ern og lanserte sin første Simca-modell i 1954, samt en oppfølger i 1958. Siden Vedette allerede var etablert som Ford-modell, valgte Simca å fortsette og levere biler til Ford-forhandlere i visse land utenfor Frankrike, herunder Norge. Derfor kunne norske Ford-forhandlere i 1958 introdusere sin nye Ford Beaulieu, – en bil med moderne, Amerika-inspirerte linjer, V8-motor og 6 seter.
Simca ønsket egentlig ikke å fortsette å bruke modellbetegnelsen Vedette. Nye modeller skulle i stedet få navn fra franske slott – som det finnes uttallige av. Første serie fikk modellnavnen Trianon, Versailles og Marly (stasjonsvogn). Neste modellserie, som kom i 1958, fikk navn som Beaulieu (enkleste utstyrsgrad), Chambord og Marly (stasjonsvogn). Likevel ble bilene omtalt som Vedette – noe de gjør den dag i dag.
Komplett historikk
Bilen på bildet ble solgt av Finstads Autoco AS i Sandvika. Den ble registrert som Ford Beaulieu. Dagens eier arvet bilen av sin far, som i sin tid kjøpte den av sin svoger etter mange år på usaltede veier i Østerdalen. Gjennom flere år har faren til dagens eier jobbet med å bringe bilen til nybil-tilstand. Ny lakk og krom, samt nytrukne seter. Det er benyttet originale farger hele veien.
Du finner ikke så mange Vedetter i Norge. Jeg har sett 2 delebiler i Vestfold. Det finnes ikke mange i hjemlandet, Frankrike, heller. Det betyr ikke at den er ukjent – i hvert fall ikke for de som husker bilen fra sin egen ungdom. Jeg har sett stor entusiasme for en Vedette Beaulieu som dukker opp på månedlige biltreff i Syd-Frankrike. Bilen på bildet ble vist på et Veteranbiltreffet på Nesbyen i sommer, og fikk mye oppmerksomhet der.
Til salgs
Denne unike bilen er til salgs. Klikk på bildene for å se dem i større format. Biler i denne tilstanden går for 15 000 – 20 000 euro i Frankrike. Prisantydning er 100 000 kroner. Kontakt Nina på telefon 92240974, eller skriv en melding til terjesbiler.no så formidler vi kontakt via e-mail.
Komplett interiør som det var da bilen var ny. Jeg liker rattet med V8-emblem i midten. Rattgir – og hvis jeg ikke tar feil, styres blinklyset fra den lille bryteren på rattstammen. Klikk på bildet for å se det i større format. Foto: Nina Viko Eidsgård.Interiøret er trukket opp igjen. Klikk på bildet for å se det i større format. Foto: Nina Viko Eidsgård.Opplakkert i originale farger – grønn og beige. Klikk på bildet for å se det i større format. Foto: Nina Viko Eidsgård.
1977 Lincoln Town Car Presidential – i tilfelle presidenten kommer.
Presidentens bil
Skulle det ha kommet en president innom Billingstad utenfor Oslo sist helg, kunne han fått skyss hos RøhneSelmer. Der sto det nemlig en Lincoln Town Car Presidential utstilt på lørdag. En personlig hilsen på bagasjelokket fra selveste Bill Clinton vitner om hvilke celebre passasjerer som en gang har befunnet seg i baksetet.
Vårt eget kongehus har ved flere anledninger valgt Lincoln. Da Kong Olav fylte 80 år fikk han en bil i gave fra det norske folk. Som tidligere, valgte han også nå amerikansk, – en kongeblå Lincoln Town Car. Den skal visstnok leve trygt og godt i Trøndelag et sted. La oss forresten heller ikke glemme kronprinsparet – som valgte en åpen klassisk Lincoln Continental som bryllupsbil.
Innredning for en president. Dette er ikke noen skoleball-limo.
Lincoln i Norge
Jeg var overrasket over å finne flere biler med norsk historie. Ikke vet jeg om det fantes noen organisert import av Lincoln på 70-tallet. Kanskje via Ford-systemet? Kanskje parallellimport av amerikanske biler? Lincoln er uansett basert på Ford. Det var en god grunn for RøhneSelmer Asker og Bærum til å invitere Lincoln & Continental Owners Club of Norway til å holde høsttreff hos seg. Da fikk de samtidig også vist frem noen lekre amerikanske pickuper, – og sin nye Focus.
De gamle er best
Det kommer til å skje store endringer innen bilteknologi og bilbransjen. Eksperter hevder at den siste som kommer til å ta førerkort i Norge, allerede er født. Mange trodde amerikansk bilindustri gikk rett vest fordi de ikke hoppet på «dieselbølgen» fra Europa. I ettertid har dette vist seg å ikke være så dumt. I dag er GM i tet med sin elbilteknologi, men har kvittet seg med Oldsmobile. Tesla er med tekologisk, men mangler historie og røtter. Som verdens nest eldste bilkonsern har Ford utvilsomt røtter. Lincoln Motor Company ble for øvrig stiftet i 1917. Kommer de til å være med Ford inn i fremtiden? Det tror jeg.
Hva skal man ellers frakte presidenter i?
Bilder
Klikk på bildene for å se de i større målestokk.
Få biler kler paradeflagg bedre …1979 Town Coupé.Continental Mark IV.Continental Mark IV.Nærbilde av Continental Mark IV.1995 Continental mk8.2007 Town Car med nye Ford Focus i bakgrunnen.Nyere Town Car i profil.Continental Mark IV Diamond Edition.Kronprinsparets kroningsbil var en åpen Lincoln Continental (arkivbilde – Foto: terjesbiler.no).
Se også:
Mustang-treff hos Røhne og Selmer.Fotolørdag – Mustang og Mercedes
I helgen besøkte jeg to biltreff – «Bilens dag på Romerike» og «Cars and coffe på Øvrevoll galopp», – eller «Cars, bikes and coffee» som det heter nå.
Bobler og I-Pace
Tett parkerte biler i skarp kveldssol og lange skygger gjorde det vanskelig å ta fine bilder. Denne gang ble det bilder av flere frittstående bobler. For første gang fikk jeg ta Jaguars første elbil, I-Pace, nærmere i øyesyn. To motorer – en foran og en bak. Førsteinntrykket var litt blandet. Jeg fant ikke noe ekstra med hensyn til «look and feel». En prøvetur ville kanskje vakt mer begeistring. I-Pace har 90 KWh batterier, motor foran og bak, og 400 HK. Prisene er ikke avskrekkende, – faktisk helt på samme nivå som nye helelektriske Audi e-tron. Audi scorer bedre på look-and-feel, men kommer neppe til å leveres med Windsor-røde skinnseter, – for de som liker dét.
Lexus, X-klasse og Touareg?
Siste bildet i bildeserien er fra Bilens dag på Romerike. Bilen er en Lexus LC500h. Et fantastisk design, – og vågal farge. Heller ikke her fikk jeg tatt noen brukbare bilder. Under mitt korte besøk konstaterte jeg at ny Mercedes-Benz X-klasse (pickup) og Nissan Navara deler plattform. Parkert side om side, var det lite som skilte dem. Jeg forsøkte å finne Volkswagens nye Touareg, men kunne ikke finne den. Kanskje den forsvant blant andre biler? For å være ærlig, synes jeg nye Touareg er blitt i overkant anonym.
Nyt bildene!
Ren og vakker 1969 Volkswagen med blanke kapsler og pynteringer parkert ved siden av en T2 van.1966 Volkswagen. Usikker på hva som skjuler seg i motorrommet…Cars and coffee, Øvrevoll galoppLexus RC300hLexus LC500hBMW E9En av de aller siste utgavene med B20 og «breifelger».Jaguar I-Pace oppført med et «Unrepaired Safety Call». Bilen er nylig vraket.
Bilindustrien har kommet langt i å skape selvkjørende og miljøvennlige kjøretøy. Men risikerer man ikke at kjøregleden forsvinner? Som å helle barnet ut med badevannet.
Noen hevder at livet er for kort til å kjøre kjedelige biler. Derfor søkte jeg delingstjenesten Nabobil.no for å finne en Mercedes-Benz CLA eller C-klasse med bra bensinmotor – en som ikke er kjedelig. Det er selvfølgelig i overkant optimistisk å få leid en bil blant privatpersoner sent fredag kveld for å kjøre tur allerede dagen etter. Først et par avslag, så fikk jeg aksept på å leie en velutstyrt C180 Coupé basert på W204. Få lager vakrere coupéer enn Mercedes-Benz (og BMW). Men hvor spennende er egentlig C180 Coupé?
Jeg la ut på tur til Drammen i forbindelse med Elvefestivalen, lokket av båtrace på elven og amcar-utstilling på Nøsted brygge tre kilometer syd for sentrum. Perfekte reisemål med en spesiell bil – en som ikke er som alle andre.
Cool bil
Palladium silver metallic, AMG spoiler, side-skirts og spoiler-leppe på baklokket. Breddede hjulbuer, 7-armede AMG-felger, LED kjørelys, panoramasoltak, AMG ratt med paddleshifts. Sort taktrekk, sportsseter, interiør sydd med rød søm og røde sikkerhetsbelter. Den tikker mange bokser. Coupé gir umiddelbar luksusfølelse. En mellomklassebil hvor innvendig plass er ofret for design og form – og sjåførens ve og vel. I mange kretser betraktet som politisk ukorrekt.
Panorama glasstak går i ett med bakvinduet. Spoiler-leppe på baklokket og side skirts (del av AMG-pakke).
Fornuftig teknikk
På papiret er «min» C180 BlueEFFICIENCY basert på en 1,6 liters turbomotor som yter 156 HK og et konstant dreiemoment på 250 Nm mellom 1250 og 4000 omdreininger. Automatkassa 7G-TRONIC Plus leverer kraften til bakhjulene. Samme drivverk går igjen i flere modeller, blant annet A200, CLA200, C180 og E180. Et godt alternativ med tanke på varslede dieselforbud i storbyene.
Automatkassa har en intelligent lock-up funksjon som låser motoren direkte til drivverket gjennom en fysisk clutch-løsning i alle trinn. I låst modus går motoren derfor like økonomisk som i en manuelt giret bil. Jeg er imponert over å ha godt dreiemoment i alle turtall jeg kjører i. Fra oppstart er kjøremodus satt i ECO modus. Hvis jeg prøver å trykke inn gassen for å gire ned på motorveien, er det som om programvaren holder igjen, som for å si: «- Eh, hadde du virkelig tenkt å gire ned, eller var du bare litt ustø på gassen?». Det er ingen problem å kjøre i ECO når bilen er tenkende. Man kan velge tre kjøreprogram – E(co), M(anuell) og S(port). «Sport» påvirker bare girskiftene, ikke dempere og styring. Bensinforbruket på blandet kjøring er omtrent 0,8 i følge bilens eier. Jeg har ikke målt selv, men er sikker på at jeg har ligget under det forbruket.
På veien
Blant bilens utstyrskoder finner jeg koder for blant annet sportsunderstell og sportsstyring. Understellet på denne bilen føles fantastisk både på motorvei og svingete landeveier. Etter min mening en god balanse mellom komfort og sport. Faktisk en tanke overvekt på komfort, i hvert fall i norske hastigheter. I autostradafart forestiller jeg meg at bilen presses mot veien sånn at understellet oppleves en tanke strammere, – en egenskap som er typisk for tyske kvalitetsbiler.
Turbomotoren bidrar ikke til å gi noen sportsbilfølelse. Den oppfører seg mer som en dreiemomentsterk diesel. Det mest sportslige er kanskje styringen. Det virker som det er færre omdreininger mellom ytterpunktene enn hva jeg er vant med. Styringen virker direkte uten å gå ut over komforten, og gir fantastisk tilbakemelding fra hjulene.
Jeg tok en tur innom Dikemark Sykehus for en photo shoot langs de verneverdige bygningene. Når du møter bussen i en av svingene over Slottsberget og legger deg helt inn i svingen, kan du føle eksakt hvordan forhjulet tar den avrundede asfaltkanten. Dette er kjøreglede.
På vei gjennom den gamle alléen langs veien mot Dikemark.
Ånder i skogen
Dikemark sykehus er et psykiatrisk sykehus i Asker. Sykehuset har i alle år vært eid og drevet av Oslo kommune, men er siden 2009 en del av Oslo universitetssykehus. Det sies at det spøker rundt bygningene. Jeg er fascinert av området – bygningene, skogen og vannene. Fantastisk vakkert, spesielt på høsten. Jeg kjenner området godt etter lange turer her med hundene, mens den hestegale datteren min var i en stall i nærheten. Det sies at det spøker. Ikke bare inne i bygningene men mellom dem – og i skogen. Ikke så merkelig når man tenker på stedets historie. Med åpent sinn har jeg aldri følt nærvær av ånder. Heller ikke da jeg svingte innom denne helgen.
Konklusjon
Mercedes-Benz C180 Coupé er kanskje mer en cruiser enn «fast and furious». Motoren bidrar til dette. Bilen er kapabel til å takle mer krefter, mer flærr. Men drivverket er langt fra dårlig. Velger du bensin i en Mercedes-Benz i dag, havner du sannsynligvis på samme – eller tilsvarende – drivverk. I likhet med bilindustrien for øvrig, holder Daimler AG på med å downsize motorene sine. Nye, downsizede motorer rulles nå ut sammen med nye A-klasse. Lyspunktet i denne utviklingen er lavere vekt, lavere utslipp og lavere engangsavgift.
C180 Coupé er ingen kjedelig bil, i hvert fall ikke når den er lastet med utstyr som i «min» bil. Bak rattet fornemmer jeg høy grad av feelgood. En slags tung Benz-følelse. Jeg fornemmer også et fenomen som også er til stede bak rattet på store Volvoer, – en følelse av anerkjennelse og respekt fra andre bilister. En Mercedes Coupé ser veldig bra ut på veien. Den er spesiell, ser dyr ut og oser klasse.
Fakta
Mercedes-Benz C-klasse Coupé basert på W204-plattformen dukket opp da C-klassen fikk en facelift i 2011. Modellen er produsert frem til 2015. Etterfølgeren, basert på W205, har mye til felles med forgjengeren, blant annet samme drivverk som i den omtalte bilen.
Motor: 1595 ccm, turbomatet, kode M274.
Ytelser: 115 KW, 156 HK, Dreiemoment 250 Nm mellom 1250-4000 omdreininger.
Girkasse: 7-trinns automat, 7G-TRONIC Plus, kode 722.9
Konkurrenter: Audi A5, BMW 3-serie Coupé
Bilen i dette innlegget tilhører en privat person og er leid gjennom delingstjenesten Nabobil.no.
Alle bilder vises i større format hvis du klikker på dem.
Dikemark-byen i bakgrunnen.
Sportsseter, rød søm (AMG) og røde belter.Nye frontlys ga faceliftede W204 mer moderne look enn forgjengeren. Coupéen beholdt denne fronten til 2015.Detaljer rundt A-stolpen.Moderne instrumentbord med digitale display og infotainment-system med velgerhjul på midtkonsollen. Paddles på rattet. Røde sømmer i interiøret.
I år ble Amcar-utstillingen holdt ved Nøsted Brygge foran Nøsted hallen sør for Drammen. Jeg tror ikke det var like mye publikum som i fjor, da utstillingen ble holdt i parken. Men lokasjonen passet godt til et arrangement som dette. Området var under ombygging. Fra å være et område med næringsvirksomhet skal bygningsmassen på Nøsted Brygge endres til luksusleiligheter – sannsynligvis uten amerikanske biler i bakgården.
Bli med og se på de flotte bilene!
Amcars på ElvefestivalenChevy 3100 1/2 ton stepside truck.Ford Mustang 6 med 2,3 EcoBoost. Låter bra og går bra med turbo.Tøffe Dodge «Li’l Red Express Truck» ble tatt inn til Norge på slutten av 70-tallet. Jeg aner ikke hvor mange som har overlevd.Chevrolet Corvette C3 med flotte side pipesChevrolet Corvette String Ray Convertible med 327-motor
Dodge Challenger 1
1971 Dodge Challenger.
Dodge Challenger 3Ferrari 430 SpiderBrygga foran Nøstedhallen i Drammen. Chrysler Imperial fra tidlig 80-tall i forgrunnen.
På lørdag var jeg innom utstillingsområdet på Hellerudsletta. Volkswagen Audi Club Norwegen (VACN) hadde leid den store hallen for å stille ut medlemsbiler og feire 25 år.
Hva skjedde egentlig for 25 år siden?
Året er 1993 – Golf III hadde vært i handelen i vel 2 år. Likeså Audi 80 (B4) og Audi 100 (C4). Den eneste «nyheten» dette året var Passat B4, – som egentlig ikke var noe annet enn en facelifted B3.
Flere av bilene fra tiden rundt 1993 var utstilt på treffet i helgen. Ta for eksempel C4-baserte Audi S4 og 4,2 V8. Datidens superbiler er fremdeles flotte kjøremaskiner. Dessuten ser de fantastiske ut – selv etter 25 år. I bunn og grunn tror jeg det er en viktig faktor til at så mange av disse bilene fremdeles ruller.
Audi 80 Competition (B4).
Audi 80 B4
Det er lett å glemme hvor bra Audi så ut i tiden før mono frame grillen ble lansert. Audi 80 Competition er en ganske sjelden spesialmodell av Audi 80 B4. Det mest iøynefallende er tåkelysene i støtfangeren og den fabrikkmonterte hekkspoileren. Standardmotoren i denne modellen var 2,0E 16V 140 HK, 5-trinns manuell girkasse og Quattro. 0-100 skal i følge fabrikkens spesifikasjoner gå unna på 9,8 sekunder. En skikkelig papparacer på 90-tallet!
Audi 80 2,3 cabrio (B4).
En annen B4 som fanget min oppmerksomhet, var en gul cabriolet med Audi’s 5-sylindrede 2,3-liter. Det flotte lydbildet fra denne motoren passer fint med taket nede.
Audi C4 med 4,2 V8.
Potente C4’er
Flott finish. Audi S4 (C4).For ca. 25 år siden var det Audi C4 som tente min interesse for VACN’s biler. I 1994 kunne du velge mellom to ratt, – ett med stor pute og airbag, eller et mer sportslig ratt uten airbag, – men med Audi’s Procon-Ten system som automatisk strammet beltene og flyttet rattet ut av støtsonen. Min C4 hadde airbag, aircondition, automat og 2,6 V6. Jeg kan med hånden på hjertet si at en 1994 Audi 2,6 i nybil-stand fremdeles ville vært bedre å kjøre enn mange av dagens fornuftige familiebiler.
Jeg vet ikke hvilken C4 som ville toppet listen av superbiler. Audi S4 med den 5-sylindrede 2,2 liters turbomotoren? – eller Audi’s V8 4,2 liter? Begge var utsilt på Hellerud. Jeg husker hvor imponerende det var å åpne panseret på min 2,6 og se det dekorative plastdekselet. Men 4,2-motoren er jo prikken over i’en – ikke minst visuelt.
Jeg husker at 2,6-literen avga ganske mye varme i motorrommet og håpet inderlig at ingeniørene hadde sørget for tilstrekkelig varmebeskyttelse av elektronikken i girkassa. Jeg antar at 4,2-literen avgir enda mer varme. Dessuten gir den mer tyngde foran – og tidlige 4,2-litere hadde jo ikke verdens beste rykte for holdbarhet.
V8 kontra mindre motor med turbo gir ulike kjøreopplevelser. I dag tror jeg kanskje at jeg hadde valgt 2,2-literen … skjønt det er jo bare et hypotetisk spørsmål.
Audi RS4 mk1 2,7 V6 biturbo bensin.
RS4
Jeg stanser også ved en RS4. De kom i 2001. Den råeste Audi på den tiden. Kun tilgjengelig som Avant. Maskinelt var det 2,7 liters V6 biturbo bensin 381 HK. Jeg sjekker brukte RS4 på Finn.no. Her starter prisene på 300 000 for B4-baserte biler og skvetter fort oppover mot 500 000. Superbiler for de som skjønner hva dette er.
Audi 80 1,6 GLS (B1 facelift).
Audi 80 B1
Audi 80 1,6 GLS (B1 facelift).
Audi 80 1,6 GLS (B1 facelift).
Identitet. Jeg har skrevet om Audi 80 B1 tidligere – Bilen som ga Audi identitet. Audis røtter var DKW og NSU, – og tidlige Audi’er bar preg av DKW. Audis nye form ble presentert høsten 1972. Den utstilte modellen er en facelifted modell med oppgradert front og daværende nye 1600 motor med 85-hester. Eieren hadde laget en fin utstilling med den originale salgsbrosjyren og utstyr bilister gjerne hadde med seg på 70-tallet.
Strøken Volkswagen Golf GTI 16V i racing green metallic.
Golf II
Modellen på bildet er en 1986-modell. Med sine 32 år er den forlengst blitt veteranbil. Når jeg ser bilen, tenker jeg ikke veteran. Den ser moderne ut. En bil man kan ta ut på veien uten at noen hever øyenbryn. Hadde vi byttet den ut med datidens konkurrenter – Ford Escort XR3 eller Opel Astra GSI, – tror jeg assosiasjonene til veteranbil ville vært sterkere.
Senket Volkswagen Golf 2 på stilige hjul.Volkswagen Golf 1 cabrio på flotte golden BBS felger.
Golf cabrio
Av en eller annen årsak ble det aldri laget noen cabriolet basert på Golf II. Den Golf I-baserte cabrioleten ble først erstattet med Golf III. Jeg lurer på hvor Karmann, som bygde cabrioletene, fikk tak i Golf I-karosserier i tiden fra 1984 til 1993, – mens fabrikken i Wolfsburg og andre steder var opptatt med å produsere Golf II?
Flere biler fra Volkswagen-gruppen
Volkswagen Corrado fremst og Scirocco mk1 i bakgrunnen.Skoda Superb 2,0 TDI 190 HK.Trivelig motorrom.
Bærum Radio Service
Bil med lokal historie. Bærum Radio Service holdt til i Sandvika (Bærum). Trengte du en strømtransformator eller byttet et radiorør, var det bare og ringe!
Utklipp fra «Radioforhandleren» 1947.Jeg ser for meg følgende reklamesnutt fra begynnelsen av 60-tallet. – Hvem skal De ringe hvis fjernsynsapparatet Deres ikke virker som det skal?
– Bærum Radio Service i Sandvika, så klart!
Denne bilen var et lokalt skogsvrak. Den ble tauet inn, fikset opp og registrert. Utrolig nok. For den hadde ligget over på siden (andre siden enn den som vises på bildet). Denne er helt brun og hullete etter langvarig kontakt med skogbunnen. Bilen er ikke bare autentisk. Den er også naturlig patinert.
Et flott utstillingsobjekt og lokalhistorie.
Audi 80 GTE (B2).
Bilene på utsiden
Majoriteten av besøksbilene stammet forståelig nok fra Volkswagen-gruppen. Jeg tok bilder av tre biler som skilte seg litt ut – i positiv forstand. Klikk på bildene for å se dem i større format.
Audi 80 GTEAudi A4 2,0 TDI (B7).Volkswagen Bora.
Se også:
Ingen vanlig Golf.VolksWorld Show 2017.Folkevogn-samling på Folkemuseet.Bilder fra Oslo Motor Show.
Fine sommerdager i Syd-Frankrike har resultert i bilder av noen spesielle biler. Velkommen til det andre innlegget i serien «Franske klassikere»!
Renault Vel Satis
Det mest kontroversielle på Vel Satis er bakruten og knekken på bakluken.Den er større enn man skulle tro. Renault Vel Satis er en fullsize europeisk executive car. De ytre målene er som følger: Lengde 4,86, bredde 1,86 og høyde 1,58. Det er høyden som får bilen til å se mindre ut enn den egentlig er. Den er designet som en kompakt kombikupé og skalert opp til E-klasse. Et franskt forsøk på å redesigne prestisjeklassen.
Når statseide Renault lager en prestisjebil, lages det naturligvis også en bil til presidenten. Den siste president som benyttet Vel Satis, var Nicolas Sarkozy frem til 2010 da produksjonen ble innstilt. Da hadde modellen vært i produksjon siden 2002 med en facelift i 2005. Den avbildede bilen er før facelift, – etter min mening den vakreste, med vertikale skråstilte ribber i grillen. Etter facelift ble fronten gjort enklere, mer anonym og pregløs. Det hjalp lite med kromlister i grillen, forkrommede dørhåndtak og to separate eksosrør.
Jeg så to Vel Satis under siste opphold i min franske region. Den avbildede bilen i fargen Bleu Azur og en facelifted bil i en rødlig oransje farge. En kombinasjon som absolutt fjernet det lille denne modellen har av prestisje. Og mangelen på prestisje er kanskje den største innvendingen mot Vel Satis. Ingen dårlig bil, bare litt spesiell, – men ikke spesiell nok, kanskje? En fransk klassiker som absolutt hører hjemme blant fornemme sommerhus i nærheten av min søvnige Middelhavsby.
Synd at man må oppsøke den lokale bilskroten for å beundre en Citroën XM.
Citroën XM
Store personbiler har aldri vært spesielt attraktive i min sydlige del av Frankrike, helt mot den spanske grensen. Dels på grunn av at det ikke bor så mange rikinger her, og dels fordi gatene i de gamle byene er temmelig smale. En av våre lokale drosjeeiere suser rundt i en svart Citroën C6. Han er et unntak. Store Citroën’er er sjeldne. CX’er og XM’er har jeg bare greidd å finne på bilskroter. Til og med C5 er et sjeldent syn, da ofte med skilter fra andre, mer velstående regioner av Frankrike. Jeg tok bilde av denne sølvgrå XM utenfor et lite bilverksted jeg passerer på sykkelturene mine. Vakre, patinerte delebiler står spredt omkring i verkstedeierens hage og ut over jordet.
Peugeot 305 Break med utsikt ut over Raho-sjøen og badestranda der.
Peugeot 305 Break
Peugeot 305 er et sjeldent syn, trass i at den var mega-populær i sin tid.Tro meg når jeg sier at Peugeot 305 er i ferd med å få kultstatus. Feberen har begynt å spre seg her i Frankrike. Jeg kom over en velholdt stasjonsvogn ved Raho-sjøen sør for byen Perpignan. Det forundrer meg hvor godt den ser ut med sine tidstypiske, stramme Peugeot-linjer og «skjeve» frontlys. De aller fleste 305’ene går nå som veteraner og har begynt å dukke opp på bilsamlinger.
Den ekte Land Cruiseren er den såkalte J40-serien. Jeg tror dette er en sjelden J46.
Toyota Land Cruiser BJ46
Jeg er nokså sikker på at Toyota aldri har produsert Land Cruiser’e i Frankrike. De er likevel svært populære her, – spesielt i fjellområdene ved Pyreneene hvor kjøreforholdene kan sette vanlige biler på prøve. Det er spesielt Land Cruiser’s 70-serie det går flest av. De første Land Cruiser’ne, 40-serien, er et sjeldent syn. Tidlige biler led ofte av rustproblemer, skjønt i denne delen av verden er klimaet så tørt at rusten sjelden får feste. Og som alle vet, – hvis du kan holde rusten borte fra en Land Cruiser, så har du bil for livet.
Den avbildede Land Cruiser’en er en forlenget utgave på kort akselavstand. Det er trolig en versjon fra begynnelsen av 80-tallet. Jeg har problemer med å finne lignende biler på nettet. Spesielt plasseringen av de bakre side-vinduene. Jeg fant maken til salgs på en fransk nettside. Det var en 1983-modell BJ46. Tidlige Land Cruiser’e ble bygget som åpne jeep’er, hvor de lukkede modellene fikk montert en glassfiber-topp. Jeg tror den spesielle toppen kan være spesiell for biler levert her i Frankrike, eller at den er ettermontert. Med tanke på hvor bra den avbildede bilen ser ut, har den sikkert gjennomgått en grundig renovering.
Jeg synes bilene i 40-serien er knalltøffe. De er også kostbare. En kultbil for de som vet hva dette er. Utvilsomt en klassiker. Ikke helt fransk, – men lurer på om ikke toppen kan være laget i Frankrike – eller spesielt for det franske markedet.
Renault Caravelle . Lokal bil som er pent restaurert og en ordentlig blikkfanger i byen Céret.
Renault Caravelle
Det var tidlig fredag kveld. Noen hadde tatt turen inn til byen med sin nyrenoverte røde Renault Caravelle. En perle som så ut som den kom rett ut av et håndkolorert fransk postkort fra 60-tallet. Med hekkmotor er det ikke så vanskelig å forestille seg slektskapet til Renault Dauphine og R8.
Renault Gôelette forkledt som tønnebilDen røde tønnebilen er en rullende kampanjebil for Byrrh – produsenten av den legendariske rødvinsbaserte aperitif som er produsert siden 20-årene, og som figurerer på reklameplakater over hele Frankrike. Nå reklamerer Byrrh for guidede turer rundt i sine historiske vinkjellere i byen Thuir. Det mest spektakulære skal være turene som arrangeres klokken 8 på kvelden og som avsluttes med prøvesmaking.
Bilen er basert på en 1961-modell Renault Gôelette. Jeg har studert detaljene i dashbordet, og kan bekrefte at det utvilsomt er Gôelette. Det skal være laget en håndfull lignende tønnebiler til andre vinprodusenter, men aner ikke om de fremdeles er i live. Byrrh-bilen er så absolutt i live, der den dundrer gjennom trange landsbygater med gjallende musikk og høyttalere som sprer det glade budskapet. Alt låter som det gjorde tidlig på 60-tallet, – i høyttalere uten bass. Ingen moderne russebuss-lyd her, nei!
Reanult Gôelette [go-e-lett] var populære nyttebiler her hjemme. I følge Club Renault Norvège skal de i sin tid ha vært brukt av Televerket og Postverket. Lurer på om det hadde vært mulig å få godkjent en Gôelette vintønne-bil i Norge?
Ford Transit mk2 som fullt fungerende camper? Her nede finnes det flere av dem!
Ford Transit mk2 Camper
Jeg tipper at Transit’en på bildet er produsert i Tyskland. Jeg har ikke greidd å finne ut hvem som har produsert påbygget. Kanskje det er franskprodusert? Jeg har sett britiske Transit-campere, men de har andre påbygg enn de jeg ser i Frankrike. Jeg har nemlig sett flere velfungerende campingbiler basert på Ford Transit mk2. Dette er langt i fra noen museumsgjenstander. De benyttes til ordentlig camping.
Den avbildede modellen er observert flere steder i byen. Også på en kommunal parkeringplass med campingstoler utenfor. I småbyer tror jeg ikke det er noe problem å overnatte noen dager i bobilen, men på badestrendene er det innført fysiske hindere for å unngå invasjon av campingbiler.
Som klassikere tror jeg Transit-campere kan få økt popularitet i kjølvannet av Volkswagen-campere basert på T1 og T2. Dette er skikkelig retrocamping!
En Citroën Méhari vakkert parkert foran den gamle bymuren i Céret.
De udødelige franske
Jeg tror den lengstlevende franske klassikeren kommer til å bli Citroën Méhari laget i mykplast med motor fra Citroën Dyane. Karosseriene kan støpes på nytt, og man kan faktisk kjøpe helt nye og ubrukte motorinstallasjoner basert på den luftavkjølte 602 ccm motoren. Mange benytter Méhari til lokale turer, – til byen, til butikken og til stranden. Kan du hoste opp 15 000 euro, får du et flott eksemplar.
Under udødelige franske hører også Citroën 2CV og Renault 4. Mange av disse bilene er fortsatt i drift i daglige transportformål. Jeg ser likevel en trend til at stadig flere unge kjøper disse bilene. Cool’ere bil er vanskelig å oppdrive på et ungdommelig budsjett. Bilene er gjerne kostemalte eller «stylet» på annen måte. Bilene blir jo tatt vare på, men kan aldri slå en originalt patinert bil!
Citroen «deuche» 2CV i flott fargekombinasjon.
Klikk på bildene under for å se de i større format.
Citroën 2CV til salgs for NOK 59.000.Denne Renault 4 står ofte parkert i Céret. Fargene matcher godt de gamle byggene i bakgrunnen.Renault 4 TL, ca 1977 med tidsriktige, svarte skilter.
Velutstyrt Renault 4 GTL med lettmetallsfelger, skvettlapper, hengerfeste og nakkestøtter.
Utsikten fra den Pyreeneiske fjellandsbyen Saint-Laurant-de-Cerdans blir finere med en Renault 4 «Sixties» i forgrunnen.
Se også
Franske klassikere 3Franske klassikere 1Bil-reisebrev fra Katalonia.
Volkswagen Polo 6 er ganske fin i Reflex Silver Metallic.
En gåtur rundt Raho-sjøen, en enkel lunsj i Perpignan og hjemtur over vinmarkene til tonene av Volkswagens en-liters motor. Den uten TSI.
Den aller minste motoren
Nye Polo 6 har vært i handelen i ett års tid, men først nå er den tilgjengelig med Volkswagens aller minste motor. En-literen yter 65 HK og har et dreiemoment på 95 Nm fra 3000 omdreininger. Det er en oppgradering av 60 HK-motoren vi kjenner igjen fra Up! og Polo 5. Naturlig aspirerende, 3 sylindre med Multi Point Injection og 4 ventiler pr sylinder.
På tur
Vi har et lite hus i den lille byen Céret i Syd-Frankrike på grensen til Spania. Byen er blant annet kjent for kirsebærene sine, og kunstnerne Pablo Picasso og George Braque, som en gang bodde her. På søndag gjør vi som mange franskmenn, – vi drar på tur og spiser lunsj. Selv om det er ganske mye trafikk, går det pent og pyntelig for seg. Det er tross alt søndag. Man har hele dagen foran seg. Den lille Polo-motoren henger med. Jeg girer raskt opp og holder bilen på lave turtall for at lyden av den 3-sylindrede motoren ikke skal bli alt for enerverende. I motsetning til den turbomatede 1.0 TSI (95 HK) kreves det mer turtall, spesielt ved akselerasjon. Da kommer man ikke utenom den irriterende, harde, trommende motorlyden. Det er likevel nok krefter til å følge søndagstrafikken.
Kommer til kort på motorveien
På den spanske «autopista’en» dagen før, følte jeg det annerledes. Når to vogntog ligger side om side i 100 km/t må man helt over i venstre felt for å kjøre forbi. Da tvinges man til å dra på til minst 130-140 km/t for ikke å irritere Audi’ene i det fjerne bakfra. Å akselerere på motorveien er ikke «bare-bare». Jeg prøvde meg frem, men kunne ikke bestemme meg for hvilket gir som dro best. Når turtelleren passerte 4000 omdreininger, føltes det som om det ikke var noen krefter igjen. I praksis betyr det hastigheter over 120 km/t.
Akselerasjonen er kjappest mellom 3000 – 4000 omdreininger på motoren. Utenfor dette området skjer det ikke så mye.
På vanlig landevei, derimot, fungerer den lille Poloen godt. Den ligger godt på veien, som forrige Polo gjorde. Jeg liker den elektromekaniske styringen godt. Jeg fant en komfortabel sittestilling, takket være høydejusterbart sete og justerbart ratt. A/C er uten automatisk temperaturkontroll, men fungerte fint i 30 grader. Vi kjenner Polo 6 bedre enn mange andre biler. Det har aldri vært noe problem å skifte til en nyere modell. Ei heller denne gang. Alt befinner seg der du forventer det. Ingen overraskelser. Super lettkjørt.
Det er lenge siden jeg kjørte en ny bil uten skinnkledt ratt med multifunksjoner, – men dette funker alright. Jeg får hjelp av fruen i passasjersetet til å betjene radioen.
Trim før maten
Lac-de-la-Raho ligger noen km sør for byen Perpignan. Det er en kunstig oppdemmet innsjø som skal forsyne distriktet med vann. Et rekreasjonsområde med bading, strand og turer – et fint alternativ til strendene som ligger få minutter unna. Sjøen har en også funksjon som vannreservoir. Hvis det skulle oppstå skogbrann i nærheten, kommer brannslukningsflyene (Canadair’ene) hit for å fylle opp. Da må folk som går rundt sjøen, passe seg, ellers får de snauet hårluggen sin – bokstavelig talt. Turen rundt sjøen er på nøyaktig 6 150 meter. Vi fullførte på 1 time 20 minutter i vanlig, norsk søndagstur-fart. Da hadde vi nok forbrent såpass mange kalorier at vi kunne unne oss et måltid på det svært «ufranske» KFC (Kentucky Fried Chicken). Synd at ingen i Norge har funnet det lønnsomt å starte opp denne fastfood-kjeden. En bøtte smultstekte, griljerte kyllingbiter er kanskje ikke det sunneste man kan spise, men kyllingkjøttet er av god kvalitet.
Raho-sjøen er kunstig demmet opp. Det er tilrettelagt for at man kan gå eller sykle rundt. Det er nøyaktig 6 150 meter. Turen gir en fin naturopplevelse av å befinne seg i et åpent landskap omgitt fjellmassivene Alberès (i bakgrunnen) og Canigou. Det finnes flotte muligheter for picknic (franskmennene elsker det) og karpefiske. Det kan ta opptil en halv time å lande en skikkelig fisk.
Bon appétit!
For franskmenn flest, er søndagslunsjen ukas store måltid. Ikke bare god mat og godt drikke, men også det sosiale samværet med familie og venner. Da er det lett å drikke for mye vin. Jeg stoler aldri på at medtrafikantene ligger innenfor promillegrensen på vei hjem fra søndagslunsjen. Promillegrensen i Frankrike er 0,5 og 0,2 for de som har hatt førerkort mindre enn 3 år.
Vi tar småveiene hjem. Pittoreske bygdeveier som passerer vinmarkene og binder de små landsbyene sammen. Det er dessverre sånne veier folk benytter når de har drukket. På veien hjem, passerte vi to ferske, forlatte bilvrak. Den ene var en KIA som hadde slått flere kollbøtter langt inn på vinmarkene. Den andre, en rød Peugeot 207 var smadret til det ugjenjennelige. Typiske ungdomsbiler som sannsynligvis hadde forulykket i løpet av natten. Singelulykker med unge sjåfører bak rattet.
Mørke baklys er standard på alle nye Polo’er. Landsbyen i bakgrunnen heter Pontella.
Trendline
Jeg stanser langs vinrankene for en liten photo shoot. Det er lenge siden jeg så en splitter ny bil på 14 tommers stålfelger, hjulkapsler og plastikkratt uten betjeningshendler. Utstyrsmessig er ikke Trendline noe dårlig valg. Du får Climatic, elektriske vinduer, høyderegulerbare forseter og et alright infotainment-system. Det du virkelig trenger, er delt nedfellbart baksete. På «vår» bil måtte du slå ned hele baksetet, – og da blir bilen en to-seter. I følge opplysninger fra den norske importøren er delvis nedfellbart baksete inkludert, men jeg anbefaler å få dette bekreftet før eventuell bestilling.
Med et par rimelige 15-tommers lettmetallsfelger ville bilen sett veldig bra ut. Jeg liker fargen. Reflex Metallic har eksistert hos Volkswagen i flere tiår. Fargen får frem linjene i Polo 6 på en fin måte. 65-hesteren fåes kun i Trendline, men det er ikke utstyrsnivået som er det første man trenger å oppgradere. Det er motoren. I prislisten er det i dag et hopp på 31 100 kroner fra innstegsmodellen til neste modell, 1.0 TSI 95 hK Business. Denne modellen har altså ikke bare en tilfredsstillende motor, – den har også et litt bedre utstyrsnivå.
P-plassen er gratis for alle som vil benytte seg av å tilbringe en dag ved sjøen. Vi parkerte ved siden av en Citroën C2 med sykkelstativ.
Sikkerhet
Sikkerheten er målt av Euro Ncap i 2017. Der fikk nye Volkswagen Polo topplassering i sin klasse. God score i alle disipliner. Selv den billigste Polo 6 leveres standard med automatisk varsling hvis noe skulle dukke opp foran bilen, og automatisk brems i hastigheter under 30 km/t.
Det er bra.
Men jeg skulle ønske at Volkswagen hadde kostet på seg skivebremser også på bakhjulene. I dag har alle 1.0-liters motorer trommelbremser bak, mens større motorer (diesel og GTI) får skivebremser helt rundt. Jeg er ikke sikker på hvilke andre forsakelser som er gjort på Polo’er med små motorer. I Spania ble Polo 5 med 1.0 motorer solgt under betegnelsen Polo A på grunn at de hadde et noe enklere understell. Man kunne merke det på hvordan bilen krenget når du kastet bilen inn i en serie med simulerte unnamanøvrer. Større Polo’er, – de som for eksempel hadde den 4-sylindrede 1,2 liters-motoren med 90 HK, oppførte seg merkbart stødigere i samme manøver. Jeg føler at «vår» nye Polo oppfører seg som en «stor» Polo 5, verken mer eller mindre. Jeg har ennå ikke kjørt større utgaver av Polo 6, og kan derfor ikke uttale meg om de er blitt tilsvarende bedre.
Pris og konkurrenter
Innstegsmodellen til nye Polo 6 koster 207 900 kroner. Jeg anbefaler å oppgradere til 1.0 TSI. Den motoren gir langt bedre kjøreglede, mer komfortabelt lydnivå fordi motoren jobber på lavere turtall, – og følgelig lavere forbruk. Jeg innser at prisforskjellen på 31 100 er mye penger. Oppgraderer du innstegsmodellen med lettmetallsfelger og multifunksjonsratt, får du i alle fall en bil som ser bra ut og som du får god betaling for, ved innbytte.
Av konkurrenter til omkring 200 000 finner vi blant annet Skoda Fabia, nye Citroën C3 og Peugeot 208. Fabia’en tilbyr en bedre motor, 1.0 TSI med 95 HK. Citroën C3 og Peugeot 208 er begge utstyr med PSA-gruppens 1,2-liter med 82 hester. Den er litt sprekere, men den 3-sylindede motoren har en røffere og mer gjennomtrengende lyd ved gasspådrag. Og den krever at du bruker gassen flittig.
Rolige turer på landeveier. Her i skogen mellom de knøttsmå landsbyene Torderés og Llauro.
Forbruk
Jeg har ennå ikke målt forbruk fra full tank. På bilens innebygde kjørecomputer havner vi omkring 0,48 liter pr mil i noenlunde jevnt landeveistempo. Det er ikke så lett å holde jevnt tempo. Både Frankrike og Spania elsker rundkjøringer. De ligger gjerne tett i tett langs veier med fartsgrense på 90 km/t. Da må man stadig hente opp farten fra 30 km/t.
I det vi begir oss over små fjellområder i de nedre delene av Pyreneene, dras forbruket lett opp mot 0,65-0,70 liter pr mil. Årsaken er at sånne veipartier krever at motoren får godt med turtall, gjerne mellom 3000-4000 omdreininger.
Fabrikkens forbrukstall er 0,41 på landevei, 0,59 i by og det såkalte EU-forbruket er på 0,47. Siden motoren krever en del turtall for å dra, tror jeg det i praksis vil være vanskelig å komme ned mot det oppgitte landeveisforbruket.
Konklusjon
Med hovedfokus på kjøreglede, kan vi trygt si at 65-hesteren egner seg dårlig for raske motorveier, sydlansk bykjøring og fjellstrekninger. Man kommer alltids frem, men neppe med et smil, – og bensinforbruket blir heller ikke noe å skrive hjem om. Dette er ingen «keen driver’s» bil. Det er en bil for å komme fra A til B. Det lille man finner av kjøreglede, er i måten bilen håndterer veien på, og hvor lett den lar seg kontrollere under krevende forhold. La oss heller ikke glemme at Polo 6 i følge Euro NCAP er klassens beste med hensyn til sikkerhet.
Fakta
Mål og vekt
Lengde/bredde/høyde i cm: 405/175/144
Akselavstand i cm: 255
Tankvolum i liter: 40
Bagasjerom i liter: 351 (71 mer enn forgjengeren)
– med nedslåtte seter: 1125
Egenvekt: 1030
Totalvekt henger med bremser: 800
– uten bremser: 550
Motor
3-sylindret.Multi Point Injection. 12 ventiler. Euro 6.
Motorkode: CHYC
Slagvolum motor i ccm: 999
Effekt HK/KW: 65/48
Dreiemoment i Nm: 95 ved 3000-4300 omdreininger
Girkasse: 5-trinns manuell
Priser og ekstrautstyr
Innkjøpspris inklusiv levering: 207 900,-
Lakktillegg metallic: 4 100,-
15-tommers lettmetallsfelger: 4 400,- (anbefales)
Liten skinnpakke (skinnratt og skinnkledt girspak og håndbrekk): 1 900,-
Lys- og siktpakke (regnsensor, automatisk lysbryter og avblendbart speil): 2 500,- (anbefales)
Elektriske vinduer bak: 1 300,-
Adaptiv Cruise Control: 2 200,- (anbefales)
Parkeringssensor foran/bak: 4 500,-
Mørke ruter bak: 2 500,-
Konkurrenter
Skoda Fabia 1.0 TSI 95 HK (NOK): 210 500,-
Citroën C3 1,2 PureTech 82 HK (NOK): 209 900,-
Peugeot 208 1,2 PureTech 82 HK (NOK): 199 900,-
Skarpe profiler er fint, men jeg er redd parkeringsbulker kommer til å bli veldig synlige. Vinrankene i bakgrunnen tilhører en lokal vinbonde og selges under «Appelation Roussillon».
Dette er et forbilledlig dashbord-layout. Velger du en dyrere Polo, skal du selvfølgelig velge Active Display. Det er ikke tilgjengelig i Trendline.Ikke lett å fange interiøret i et bilde. Setet og setetrekket ser enkelt ut, men gir utmerket sittekomfort.Raho-sjøen med Canigou-massivet i bakgrunnen.
Se også
Volkswagen Polo 1,0 TSI 95Vellykket facelift.2016 Volkswagen Polo 1.0Farvel til verdens beste…Peugeot 208 1,2 PureTech
