norsk sportsvogn

Stor spennvidde i kjøretøy

Medlemmer av Norsk Sportsvogn Klubb hadde avtalt å møtes på Sjøflyhavna utenfor Oslo. Jeg liker mangfoldet i foreningen – på biler altså. Det kan være engelsk, italiensk, fransk, amerikansk, tysk eller japansk – dyrt eller billig – stor eller liten – ny eller gammel. Jeg vet ikke om foreningen egentlig har noen kriterier for hvilke biler som får være med, men jeg tror en av fellesnevneren for medlemmene er at de sier seg enige i foreningens motto:

Vi leker fortsatt med biler.

Bilder

Dette bildet viser noe av spennvidden mellom bilene. En Toyota MR2 mk1 ytterst til venstre, Ferrari 458 og Honda NSX med Mazda MX-5 mk1 i bakgrunnen – og noen fete tyskere til høyre.

porsche 997 — En Porsche 911 (997) GT-3 med stålbur er det vanskelig å gå forbi uten å se nærmere på.

bmw z1 — BMW Z1 er en ytterst sjelden bil. Det er forløperen til Z3 og Z4, og så videre, – men den er bygget helt annerledes. Mye mer vågalt – med glassfiberkarrosseri på stålrørsramme, dører som feller seg ned i karosseriet. Motoren er hentet fra datidens 3-serie E36. Jeg tror Z1 kun ble levert med rekkesekseren fra 325. Det er kun registrert 8 BMW Z1 i Norge. (uskarpheten ved lyktene skyldes dugg på innsiden av plexiglassene).

biturbo — Det var møtt opp to flotte Maserati Biturbo. Dette er en modell jeg forbinder med jappetiden på 80-tallet. En bil for de som syntes tyske biler ble for kjedelig. Biturbo var den første modellen som ble produsert med twin-turbo V6. Produksjonen skjedde i en turbulent periode i selskapets historie, og det ble meldt om ganske mange feil ved bilene. De ser fantastiske ut, og låter skikkelig bra. Jeg tror bilene trives bedre som entusiastbiler enn som leketøy for japper.

Maserati 3200 GT er undervurderte GT-biler som ble bygget med faglig assistanse fra selveste Ferrari.

Motoren er 3,2-liters twin turbo V8 32V – i standardutgave 370 HK. Denne klassikeren kan du nå importere uten engangsavgift på 20-årsregelen. Til venstre står for øvrig Maserati 228 – litt større enn standard Biturbo og med 2,8 V6 twin-turbo.

morgan plus 4 — Denne bilen ser splitter ny ut – fullstendig strøken. Er den ny? – eller restaurert? Det er det som er det fine med Morgan. Designet er tidløst og klassisk. Gir du bilen godt stell, har du sannsynligvis en bil du kan kjøre resten av livet.

Se også

Når Norsk Sportsvogn Klubb møtes på Sjøflyhavna kro ser det ut som et utested for rikinger – cirka 10 år tilbake i tid, eller noe sånt. Andre hverdager er det ganske rolig her. Bare en tom parkeringsplass ved siden av et industriområde.

Stemningen på bildene lyver. Det er ingen «Chillin’ out by the seaplane harbour». Bileierne ankommer til et avtalt tidspunkt, prater sammen et kvarter og avtaler en kjørerute sammen. Det hele skjer med militær presisjon. Jeg ankom akkurat da bilene forlot Sjøflyhavna en etter en.

Panorering

Med brukte mitt Sony RX100 III kamera til å panorere, – det vil si – bevege kameraet horisontalt i samme fart som bilene kjører. Selv om det var halvmørkt, var det nok lys til at lukkertiden sikret noenlunde skarpt fokus. Det er kjempefine lysforhold på Sjøflyhavna. Det er kanskje derfor et sted like i nærheten blir kalt for Lysaker.

Ordentlig kamera, takk!

Fordelen med «ordentlige» kameraer er at de har linser som slipper gjennom mer lys enn mobilkameraer. Mobilkameraene kompenserer manglende lys ved å øke ISO-graden. Det kan gjøre kveldsbilder kornete, spesielt om du viser bildene på stor skjerm, eller vil bearbeide dem.

Med mine grove hender kommer jeg nok aldri til å bli noen ekspert på å betjene mobiler.

Jeg har lastet opp bilder av sportsbiler fra Sjøflyhavna kro i det de skal svinge ut på veien. Statoil-bygget – eller Equinor som det heter nå – troner i bakgrunnen med sin mektige og mastodonte arkitektur. En flott bakgrunn for å ta bilde av fine biler.