Når Norsk Sportsvogn Klubb møtes på Sjøflyhavna kro ser det ut som et utested for rikinger – cirka 10 år tilbake i tid, eller noe sånt. Andre hverdager er det ganske rolig her. Bare en tom parkeringsplass ved siden av et industriområde.
Stemningen på bildene lyver. Det er ingen «Chillin’ out by the seaplane harbour». Bileierne ankommer til et avtalt tidspunkt, prater sammen et kvarter og avtaler en kjørerute sammen. Det hele skjer med militær presisjon. Jeg ankom akkurat da bilene forlot Sjøflyhavna en etter en.
Panorering
Med brukte mitt Sony RX100 III kamera til å panorere, – det vil si – bevege kameraet horisontalt i samme fart som bilene kjører. Selv om det var halvmørkt, var det nok lys til at lukkertiden sikret noenlunde skarpt fokus. Det er kjempefine lysforhold på Sjøflyhavna. Det er kanskje derfor et sted like i nærheten blir kalt for Lysaker.
Ordentlig kamera, takk!
Fordelen med «ordentlige» kameraer er at de har linser som slipper gjennom mer lys enn mobilkameraer. Mobilkameraene kompenserer manglende lys ved å øke ISO-graden. Det kan gjøre kveldsbilder kornete, spesielt om du viser bildene på stor skjerm, eller vil bearbeide dem.
Med mine grove hender kommer jeg nok aldri til å bli noen ekspert på å betjene mobiler.
Jeg har lastet opp bilder av sportsbiler fra Sjøflyhavna kro i det de skal svinge ut på veien. Statoil-bygget – eller Equinor som det heter nå – troner i bakgrunnen med sin mektige og mastodonte arkitektur. En flott bakgrunn for å ta bilde av fine biler.
Sportsbiler i bevegelse
Se også:
