Stor spennvidde i kjøretøy
Medlemmer av Norsk Sportsvogn Klubb hadde avtalt å møtes på Sjøflyhavna utenfor Oslo. Jeg liker mangfoldet i foreningen – på biler altså. Det kan være engelsk, italiensk, fransk, amerikansk, tysk eller japansk – dyrt eller billig – stor eller liten – ny eller gammel. Jeg vet ikke om foreningen egentlig har noen kriterier for hvilke biler som får være med, men jeg tror en av fellesnevneren for medlemmene er at de sier seg enige i foreningens motto:
Vi leker fortsatt med biler.
Bilder
Dette bildet viser noe av spennvidden mellom bilene. En Toyota MR2 mk1 ytterst til venstre, Ferrari 458 og Honda NSX med Mazda MX-5 mk1 i bakgrunnen – og noen fete tyskere til høyre.
Huracàn LP 640-4 Performante med Equinor-bygningen i bakgrunnen. I følge regnr.info er det 38 Huracàn’er i Norge. Med Volkswagen-gruppen i ryggen finansielt og Audi-ingeniører i kulissene, er Lamborghini et safe valg – for de som har råd til en sånn bil.
En Porsche 911 (997) GT-3 med stålbur er det vanskelig å gå forbi uten å se nærmere på.
BMW Z1 er en ytterst sjelden bil. Det er forløperen til Z3 og Z4, og så videre, – men den er bygget helt annerledes. Mye mer vågalt – med glassfiberkarrosseri på stålrørsramme, dører som feller seg ned i karosseriet. Motoren er hentet fra datidens 3-serie E36. Jeg tror Z1 kun ble levert med rekkesekseren fra 325. Det er kun registrert 8 BMW Z1 i Norge. (uskarpheten ved lyktene skyldes dugg på innsiden av plexiglassene).
Dørene på BMW Z1 senkes ned i glassfiber-karosseriet.
Gult er coolt! BMW 2002 og Ford Mustang.
Klassisk Jaguar XJ6 med Rolfstangen i bakgrunnen. Denne veteranbilen er ofte å se på veiene i Fornebu-området.
Det var møtt opp to flotte Maserati Biturbo. Dette er en modell jeg forbinder med jappetiden på 80-tallet. En bil for de som syntes tyske biler ble for kjedelig. Biturbo var den første modellen som ble produsert med twin-turbo V6. Produksjonen skjedde i en turbulent periode i selskapets historie, og det ble meldt om ganske mange feil ved bilene. De ser fantastiske ut, og låter skikkelig bra. Jeg tror bilene trives bedre som entusiastbiler enn som leketøy for japper.
Motoren er 3,2-liters twin turbo V8 32V – i standardutgave 370 HK. Denne klassikeren kan du nå importere uten engangsavgift på 20-årsregelen. Til venstre står for øvrig Maserati 228 – litt større enn standard Biturbo og med 2,8 V6 twin-turbo.
Klassisk Morgan – klar til ferieturen? Det er kommet flere Morgan’er på veien i det siste. Håndbygde biler etter en lest fra 50-tallet. Det er selvølgelig utviklet nyere modeller – men alle i samme ånd. Det får meg til å tenke på at jeg snart må dra ut til Malvern for å booke en prøvetur. Morgan-fabrikken har nemlig gjort business på folk som drømmer om å kjøre åpen Morgan gjennom engelske landeveier.
Denne bilen ser splitter ny ut – fullstendig strøken. Er den ny? – eller restaurert? Det er det som er det fine med Morgan. Designet er tidløst og klassisk. Gir du bilen godt stell, har du sannsynligvis en bil du kan kjøre resten av livet.
Flere enn meg som kaller bagesjerommet for kofferten? Her ser dere hvorfor.
Se også
Sportsbiler ved Sjøflyhavna kro
Når Norsk Sportsvogn Klubb møtes på Sjøflyhavna kro ser det ut som et utested for rikinger – cirka 10 år tilbake i tid, eller noe sånt. Andre hverdager er det ganske rolig her. Bare en tom parkeringsplass ved siden av et industriområde.
Stemningen på bildene lyver. Det er ingen «Chillin’ out by the seaplane harbour». Bileierne ankommer til et avtalt tidspunkt, prater sammen et kvarter og avtaler en kjørerute sammen. Det hele skjer med militær presisjon. Jeg ankom akkurat da bilene forlot Sjøflyhavna en etter en.
Panorering
Med brukte mitt Sony RX100 III kamera til å panorere, – det vil si – bevege kameraet horisontalt i samme fart som bilene kjører. Selv om det var halvmørkt, var det nok lys til at lukkertiden sikret noenlunde skarpt fokus. Det er kjempefine lysforhold på Sjøflyhavna. Det er kanskje derfor et sted like i nærheten blir kalt for Lysaker.
Ordentlig kamera, takk!
Fordelen med «ordentlige» kameraer er at de har linser som slipper gjennom mer lys enn mobilkameraer. Mobilkameraene kompenserer manglende lys ved å øke ISO-graden. Det kan gjøre kveldsbilder kornete, spesielt om du viser bildene på stor skjerm, eller vil bearbeide dem.
Med mine grove hender kommer jeg nok aldri til å bli noen ekspert på å betjene mobiler.
Jeg har lastet opp bilder av sportsbiler fra Sjøflyhavna kro i det de skal svinge ut på veien. Statoil-bygget – eller Equinor som det heter nå – troner i bakgrunnen med sin mektige og mastodonte arkitektur. En flott bakgrunn for å ta bilde av fine biler.
Sportsbiler i bevegelse
Se også:
Sjøflyhavna – møtested for bilentusiaster
Da Oslo sjøflyplass ved Gressholmen ble for liten, vedtok staten å etablere en ny flyplass på Fornebu. Et anlegg for å betjene fly både til lands og til vanns. Det som i dag er Sjøflyhavna Kro, ble bygget i 1939 som en ekspedisjonsbygning for å betjene sjøflytrafikken. Den gang trodde man at amfibieflyene skulle dominere luftrommet. Pan Am’s flyvebåter hadde begynt med transatlantiske flyvninger. Så vidt jeg vet, kom aldri noen av dem til Fornebu.
En tidskoloritt
Sjøflyhavna Kro, med sin enkle funkisstil, er en typisk tidskoloritt for 30- og 50-årene. Stilen er ikke typisk norsk. Den kunne ligget hvor som helst i verden. Dessverre er ikke stedet tilrettelagt for fritidsbåter, men desto mer populært for landbaserte fritidskjøretøy.
Det er ikke bare selve bygget som skaper tidskoloritten. Også plassen rundt. Det lille havneanlegget bidrar positivt. Men jeg savner den gamle sjøsettingsrampa, der kommunens brannbåt nå ligger fortøyd. En sjøsettingsrampe ville skapt mer liv. Kanskje kunne vi sett interessante båtprosjekter? Heldigvis er ikke plassen bygget ut med moderne bygninger. Stedet ser fremdeles ut som en sjøflyhavn.
Akvarieplaner
Selvaag Bolig, oppkjøper og utbygger av Fornebu Sentrum på Koksaområdet, har lansert planer om å bygge et stort akvarium utenfor Sjøflyhavna. Funkisbygningen er fredet, men vil trolig forsvinne visuelt i den nye bygningsmassen. Det prestisjetunge akvariet skal se ut som en ny operabygning. Det kan bli en riktig flott turistattraksjon, men bilentusiastene må nok se seg om etter et nytt samlingssted.
Fine biler
Sjøflyhavna befinner seg i mitt nærområde. Jeg passerer ofte der når jeg lufter de to dachsene mine. Ganske ofte strømmer det til andre som lufter de flotte bilene sine. Kanskje bare en kort rekognoserings-runde for å se etter kjente? Kanskje for en kopp kaffe og noe å bite i? Mens de nyter forfriskninger og matretter på kroa, kan det hende de får se en gråhåret hundeier med to hanndachser på slep. En pose med hundelort i den ene hånden, og et kamera i den andre. Hvis bildene blir bra, havner de kanskje på Instagram eller her på Terjesbiler.no.
Lurer du på hvor du skal ta finbilen i helgen?
Sjøflyhavna Kro, så klart!
Bilder fra Sjøflyhavna torsdag kveld 5. juli 2018
Klikk på bildene for å se dem i større format.
Sjøflyhavna Kro
