eac

jeep — AMC Javelin (i forgrunnen) og Jeep J20 Pickup

Stort mangfold

American Motors Corporation (AMC) er et stykke bilhistorie med grener til Norge. Du skal være litt «oppe i årene» for å forstå hva dette er. Gremlin, Pacer, Hornet, Javelin, Matador, Concord, Eagle er noen av modellnavnene under AMC. AMC ble opprinnelig dannet i 50-årene på basis av Nash og Hudson. På veien hadde de blant andre tatt med seg Rambler. På 80-tallet ble Renault 5 «Le Car» solgt via AMC-forhandlere i USA. Renault hadde kjøpt seg inn i AMC. På 80-tallet leide jeg en gang en amerikansk versjon av Renault 9, kalt Alliance. Sammenlignet med Chevettene som den gang gikk som leiebiler i USA, var Renault’en et svært hyggelig bekjentskap. Det var første gang jeg kjørte Renault med aircondition og automat.

Oversikt over merker som «forsvant» – Eights Amcars Club (EAC)

Renault ut og Chrysler inn

Renault ble aldri noen stor hit i USA. Dessuten hadde de, som kjent, problemer hjemme i Frankrike. Enden på visa ble at Chrysler kjøpte seg inn og overtok det lille som var igjen av AMC. I dag er det bare merkenavnet Jeep som er bevart, og som nå vel er under Fiat.

Sjeldne biler

I dag er AMC «super rare» som en Instagram-follower kommenterte, da jeg postet bildet av AMC Concord. Jeg husker godt at AMC ble markedsført i Norge, men de fikk kun en liten markedsandel. Det er derfor gledelig at alle biler som er mulig å oppdrive av merket, er tatt vare på gjennom bilklubben Eights Amcars Club (EAC), som har til formål å bevare de amerikanske bilmerkene som ikke tilhørte de tre store blokkene, – GM, Ford og Chrysler Corp.

Da jeg passerte Eights Amcars Club i helgen, hadde de besøk av AMC’er, Rambler’e og Jeep’er. Det var to Javelins – som var AMC’s «Pony Car». Concord’en ligner på – eller var forløper til – senere Eagle, – den første SUV/Crossover som vi kjenner i dag. Det var en bil som ikke bare var forut for sin tid i mekanisk konsept og design, – men som også er ettertraktet i dag. Det var ingen Eagles å se på Sørum denne helgen, men flere flotte Rambler’e. Jeg husker at det gikk et par av dem som drosjer i min hjemby.

AMC for nordiske forhold?

Hollywood har alltid hatt et stereotypt forhold til biler. Gode, gudfryktige amerikanere kjører Oldsmobile eller Ford. Griske, usympatiske mennesker kjører gjerne Mercedes-Benz. Saab og Volvo kjøres av intellektuelle, – ofte med psykopatiske trekk. AMC/Jeep kjøres av skogens sønner i Kanada-skjorter. Sånne karer kjører gjerne Jeep Cherokee, Comanche, J2 eller AMC Eagle, eventuelt Concord eller Hornet.

Bilder

Se også:

nash healey — Nash Healey – et grenseløst samarbeid

Visste du at det finnes en egen bilklubb for amerikanske etterkrigsmerker som tapte kampen mot de 3 store – GM, Ford og Chrysler?

Eight Amcars Club (EAC) har som formål å redde så mange som mulig av disse merkene. Det er Packard, Kaiser, Studebaker, DeSoto, Henry J, Willys, Hudson og Nash. Ut over femtiårene gikk det hett for seg på det amerikanske bilmarkedet. Selv om folk kjøpte biler som aldri før, var det stor kamp om kundene. For å fange kundene, måtte man komme opp med en ny modell hvert år som både skulle overgå forrige modell og konkurrentene. Lengere, bredere, sterkere motor, mer utstyr, mer krom, og så videre – til lavest mulig pris. Konkurransen gjorde det vanskelig for alle produsentene å henge med i svingene. Det paradoksale var at det var ikke de beste bilene som vant. Det var de med mest kapital i ryggen.

Jeg har et gammelt fotoalbum hvor kjente og kjære familiemedlemmer står foran en bil. En bil jeg har sett på flere bilder. Den tilhørte en av onklene til moren min. Etter hva jeg har greidd å finne ut, må det være en 4-dørs Kaiser, kanskje en 1951-modell. Bildet er tatt på Nes i Romerike. Den rullet i samme område som EAC holder til i.

Amcar-folket snakker lett om røtter når de skal forsvare sin hobby. Kaiser’n i mitt familiealbum vitner om det. Men i jakten på en amcar er det lett å ta feil av hvilke modeller som representerer de ekte røttene. Jeg er selv født på 50-tallet og husker godt hvilke biler som rullet på veiene da. Jeg kan fortelle at det var veldig få Cadillac’er og Lincolns med continental kit bakpå. Bilene til EAC-medlemmene representerer norske røtter i langt større grad enn hva man ser av nyimporterte amcar-biler. Studebaker, for eksempel, var kjempepopulært i Norge.

Jeg vet ikke hvor utbredt Kaiser egentlig var i Norge. Jeg tok en tur til EAC for å se en med egne øyne. De hadde en tofarget Kaiser Manhattan i utstillingen, og en urestaurert 4-dørs Kaiser ute. Kaiser Manhattan må ha vært et ordentlig dollarglis da den rullet rundt på landeveiene på Romerike. Men når jeg ser nærmere etter, er den ganske enkelt utstyrt, og i følge spesifikasjonene har den en – for tiden – relativt ordinær sideventilert sekser. Det var en amerikaner for norske forhold. Nesten som en Tesla.

Mange mener at det er den mindre Tesla 3 som er best egnet for Norge. Kaiser-gruppen hadde også en mindre bil, kalt Henry J etter en av grunnleggerne. Du finner Henry J hos EAC, – en i utstillingen, mens en annen er under restaurering. Jeg synes de ser geniale ut i forhold til at de er produsert på første halvdel av 50-tallet. De hadde 4-sylindrede motorer og karosserier med god utnyttelse av den innvendige plassen. Men Henry J var nok minst 25 år forut for sin tid. Trenden ut over 50-tallet var ikke nøkternhet, – det var maksimalitet. Jeg tror de som ikke hadde råd til en ny fullsizer, heller kjøpte en brukt en, fremfor en ny Henry J.

Det som forundret meg mest, var å vite at det rullet Henry J på norske veier. Den utstilte modellen hadde norsk historie.