henry j

Fra krig til fred

kaiser-frazer
Sportsbilen Kaiser Darrin ble introdusert i 1954. En av de aller første bilene med plastkarosseri.

Dette er en bilhistorie som startet da verden falt til ro etter at krigen sluttet i 1945. Mange så store muligheter i et verdensmarked som hadde behov for det aller meste i de første fredsårene. Spesielt de fabrikkene som produserte biler og transportmateriell så for seg mange gode år. Med dette som bakgrunn ble det etablert en rekke nye bilfabrikker i årene 1945 – 1947.

 

Kaiser-Frazer

En av de nye produsentene som kom på banen i denne perioden var Kaiser-Frazer som i dag er historie og stort sett helt glemt av de aller fleste. Men historien er spennende og omfatter alt fra store drømmer og ambisjoner til en lang kamp for å overleve. La oss starte med personene som startet det hele. Bilmannen Joseph Frazer hadde lang erfaring fra bilproduksjon. Han kjente bilindustrien fra innsiden og hadde vært med på utvikling av mange kjente bilmodeller for en rekke produsenter. Da USA kom med i krigen i 1942, var han sjef for bilprodusenten Graham-Paige som i 1939 hadde presentert den fremtidsrettede modellen “Hollywood”.

Henry J. Kaiser var en industrimann med bred erfaring fra produksjon og industriutvikling. Under krigen stod skipsverftene hans delvis bak utviklingen og produksjonen av de velkjente “Liberty” skipene.

I 1945 besluttet disse to å starte bilproduksjon i stor skala. Planen var i utgangspunktet å produsere 2 forskjellige bilmerker. Kaiser skulle bli en litt rimelig familiebil for det store markedet. Frazer derimot var planlagt som et bilmerke med mer vekt på luksus. Allerede i 1945 ble det hos Kaiser tatt frem en prototype på en rimelig bil utstyrt med plastkarosseri og forhjulsdrift. Ambisjonene var store og den store flyfabrikken “Willow Run” ble overtatt for å forvandles til en virkelig kjempestor bilfabrikk.

Da fabrikken startet introduksjonen av 1947 modellene, var bilmerkene Kaiser og Frazer ganske like å se på men forskjellen lå på det tekniske. Kaiser skulle lanseres som en moderne forhjulsdrevet modell mens Frazer ble en mer tradisjonell luksusmodell med bakhjulsdrift. Men planene ble endret rett før den første bilen skulle trille av samlebåndet. Den forhjulsdrevne Kaiser modellen ble stoppet på grunn av tekniske vansker og høy produksjonspris og den ble derfor bare en rimeligere versjon av Frazer.

Spesielt Kaiser solgte bra fordi den var en av de første bilmodellene som kom på markedet etter krigen. Ny spennende design og lekre farger falt i smak hos bilkjøperne. Kaiser og Frazer delte karosseridesign helt frem til 1951 som var introduksjonsåret for den helt nye og moderne modellen fra Kaiser. Men salget fortsatte å stupe selv med en ny billigmodell (Henty J) og produksjon i flere land. Kaiser forsøkte å selge fabrikken men forgjeves. Da produksjonen i USA tok slutt etter at ca 750 000 biler var produsert, ble karosseripresser og utstyr overført til Argentina. Her ble Kaiser modeller produsert frem til 1962 av IKA som også produserte Renault og Alfa-Romeo på lisens. I USA konsentrerte Kaiser seg nå om de store aluminiumsverkene sine og arbeidet for at aluminium skulle brukes mer i bilindustrien. I den forbindelsen ble det tatt frem flere futuristiske designforslag for å påvirke bilindustrien. Men det ble med dette siste forsøket og resten er historie.

Kaiser var virkelig et bilmerke som kunne fått plass på markedet slik den gode starten indikerte. Men fabrikken klarte ikke å møte konkurransen fra de andre større produsentene i USA og freden senket seg over bilproduksjonen hos Kaiser.

 
kaiser-frazer
Kaiser-Frazer introduserte en helt ny biltype i 1948. I dag er slike kombinasjoner vanlige.
kaiser-frazer
Modellutvalget fra Kaiser i 1961 var en blanding av modeller utviklet på begge sider av Atlanterhavet.

kaiser-frazer
Den gamle flyfabrikken “Willow Run” i Michigan hvor produksjonen startet i 1947.


kaiser aluminium
Kaiser Aluminium viste frem flere spennende prototyper på biler basert på aluminium i 1958.
 


Henry J. Kaiser solge unna sine bilmerker (Kaiser og Jeep) i 1955 for å konsentrere seg om produksjon av aluminium. Kaiser mente at bilindustrien burde bruke mer aluminium i nye biler. For å overbevise de store bilprodusentene engasjerte han en kjent bildesigner som fikk oppdraget med å designe flere spennende prototyper som skulle produseres i aluminium. Source: Bilhistorie.no

 
aluminiumsbiler
Kaiser-Frazer. Da bilmerkene ble introdusert i 1947 var forventningene store.
 
Annonser
bilhistorie
Spennende bilhistorie fra Anders de Langes arkiver

Amerikanerne som forsvant

To Hudson’er. Den nærmeste er en Super 6, eller “Hudson-limpan” , som svenskene kaller den.

Visste du at det finnes en egen bilklubb for amerikanske etterkrigsmerker som tapte kampen mot de 3 store – GM, Ford og Chrysler?

Eight Amcars Club (EAC) har som formål å redde så mange som mulig av disse merkene. Det er Packard, Kaiser, Studebaker, DeSoto, Henry J, Willys, Hudson og Nash. Ut over femtiårene gikk det hett for seg på det amerikanske bilmarkedet. Selv om folk kjøpte biler som aldri før, var det stor kamp om kundene. For å fange kundene, måtte man komme opp med en ny modell hvert år som både skulle overgå forrige modell og konkurrentene. Lengere, bredere, sterkere motor, mer utstyr, mer krom, og så videre – til lavest mulig pris. Konkurransen gjorde det vanskelig for alle produsentene å henge med i svingene. Det paradoksale var at det var ikke de beste bilene som vant. Det var de med mest kapital i ryggen.

Familiefoto.
Jeg har et gammelt fotoalbum hvor kjente og kjære familiemedlemmer står foran en bil. En bil jeg har sett på flere bilder. Den tilhørte en av onklene til moren min. Etter hva jeg har greidd å finne ut, må det være en 4-dørs Kaiser, kanskje en 1951-modell. Bildet er tatt på Nes i Romerike. Den rullet i samme område som EAC holder til i.

Amcar-folket snakker lett om røtter når de skal forsvare sin hobby. Kaiser’n i mitt familiealbum vitner om det. Men i jakten på en amcar er det lett å ta feil av hvilke modeller som representerer de ekte røttene. Jeg er selv født på 50-tallet og husker godt hvilke biler som rullet på veiene da. Jeg kan fortelle at det var veldig få Cadillac’er og Lincolns med continental kit bakpå. Bilene til EAC-medlemmene representerer norske røtter i langt større grad enn hva man ser av nyimporterte amcar-biler. Studebaker, for eksempel, var kjempepopulært i Norge.

Urestaurert Kaiser.
Jeg vet ikke hvor utbredt Kaiser egentlig var i Norge. Jeg tok en tur til EAC for å se en med egne øyne. De hadde en tofarget Kaiser Manhattan i utstillingen, og en urestaurert 4-dørs Kaiser ute. Kaiser Manhattan må ha vært et ordentlig dollarglis da den rullet rundt på landeveiene på Romerike. Men når jeg ser nærmere etter, er den ganske enkelt utstyrt, og i følge spesifikasjonene har den en – for tiden – relativt ordinær sideventilert sekser. Det var en amerikaner for norske forhold. Nesten som en Tesla.

Henry J var Kaiser’s kompaktmerke.
Mange mener at det er den mindre Tesla 3 som er best egnet for Norge. Kaiser-gruppen hadde også en mindre bil, kalt Henry J etter en av grunnleggerne. Du finner Henry J hos EAC, – en i utstillingen, mens en annen er under restaurering. Jeg synes de ser geniale ut i forhold til at de er produsert på første halvdel av 50-tallet. De hadde 4-sylindrede motorer og karosserier med god utnyttelse av den innvendige plassen. Men Henry J var nok minst 25 år forut for sin tid. Trenden ut over 50-tallet var ikke nøkternhet, – det var maksimalitet. Jeg tror de som ikke hadde råd til en ny fullsizer, heller kjøpte en brukt en, fremfor en ny Henry J.

Det som forundret meg mest, var å vite at det rullet Henry J på norske veier. Den utstilte modellen hadde norsk historie.

Her snakker vi “røtter”.

Enkelt, men veldig trivelig interiør i Henry J.
Forut for sin tid. Henry J kunne virkelig ha slått godt an i Norge hvis produksjonen ikke ble stanset.
Packard Wagon.
I verkstedet står denne pampige DeSoto’en. DeSoto’er er store, flotte biler.
Nash 600. 1949-modell langt forut for sin tid med sitt strømlinjeformede ponton-karosseri. Lang er den også.
Denne Henry J er under restaurering. Jeg liker den fargeavstemte polstringen øverst på dash’en.

Hjemmesidene til Eight Amcars Club (kafé og utstilling er åpen mellom 12.00-17.00 på søndager).

eac-1977.com: Historien om bilmerket Henry J.