Mopar, Lincoln Mercury, Mustang, Corvette, Ford, GM …
Bilene er vel organisert på American Cars of Southern Norway‘s bilmønstring på Ekeberg Camping. Solen skinner mellom skyene. Campingstoler og picknic-kurver står mellom bilrekkene. Mange har funnet frem klær som matcher anledningen. Det er amerikansk som gjelder. Stil og kultur. Fra scenen strømmer det toner fra årene da doningene på plassen hadde sin første storhetstid.
Mopar
Det er imponerende å se standarden på bilene. Flere av dem er helt strøkne – kanskje bedre enn de var som nye. Jeg går rundt og titter. Noen er «gjengangere», like fine som alltid, – mens andre er nye – i hvert fall for meg. Jeg går først inn i Mopar Norway’s avdeling. En klassisk Dodge RAM står ved vimpelen. Ikke alt fra Dodge og Chrysler har vært like bra opp gjennom årene. Men de holder fremdeles stand som klassikere. Kjøper du en nyere Dodge RAM pickup med 5,7 liters Hemi V8-motor, får du en klassiker. Jeg merker meg en nyere Dodge Challenger parkert ved siden av to femtitallsklassikere, – Chrysler New Yorker og Dodge Custom Royal Lancer. Sammen med de andre klassikerne ser jeg hvor vellykket retrodesignet til Challenger 3 faktisk er. I R/T versjon med 5,7 liters Hemi og 372 hester må man legge igjen mange avgiftskroner til staten. Men Dodge’n kommer til å vare lenger enn dagens batteribiler.
Studebaker Avanti
En klassiker som skiller seg ut, er Studebaker Avanti avbildet her. Avanti fikk et kort liv ettersom Studebaker ble tvunget til å stenge portene. I ettertid kjøpte noen formene til Avanti fra konkursboet og fortsatte å produsere bilen i små serier til langt ut på 2000-tallet. Glassfiberkarrosseri på ramme egner seg godt til sånn produksjon. Bilene fra Avanti Corporation dukker opp i visse fora, men jeg har aldri sett noen i virkeligheten, – ikke engang i USA. Finner du en, kan du altså kjøpe deg en «ny» klassiker. Men her på Ekeberg sto faktisk originalen!
Jeg tror Avanti’en på mange måter kan sammenlignes med tidlige T-birds og Corvetter. Kompakte i formen, lette og komplett motorisert med V8’ere. Jeg forundrer meg over hvor enkle, nesten primitive, tidlige T-bird’er er, sammenlignet med moderne biler. Jeg synes T-bird’er som avbildet, virker sportslige. Men i realiteten handler det om stor motor plassert i en enkel bil som var rimelig for sin tid. Så rimelig – så god og så enkel at det ble solgt mange av dem. Det er sånn man skaper en klassiker.
Trunk’en teller
Jeg ser en flott ’55 Chrysler New Yorker med åpen trunk. Jeg tar bilde. Den er fotogen der den står på toppen av Ekeberg Camping. Jeg smiler når jeg tenker på hva jeg alltid hørte som guttunge: «Amerikanske biler er helt ubrukelige for det er så lite plass i bagasjerommet». New Yorker’en rommer i alle fall godt med campingutstyr selv om det vel befinner seg et reservehjul over bakakslingen et sted. Lastehøyden er i alle fall forbilledlig, selv etter dagens standard.
Jeg nevnte jo hvor god standarden på bilene er. Det gjelder ikke minst i bagasjerommet. Drar du på treff med en flott amerikaner, er det ikke bare motorrommet som bør være tipp topp. Et strøkent bagasjerom bidrar til å skape et godt inntrykk. En tidsriktig picknic-kurv er prikken over i’en. På femti- og sekstitallet, da amerikanerne dro på picknic, åpnet man gjerne både trunk og panser. Jeg vet ikke hvorfor man åpnet panseret. Var det kjøling? Var det å vise forbipasserende hva man hadde under der, tro? Uansett, ser det stilig ut, som denne ’58 T-bird’en med rutete innerkledning.
Lincoln Mercury
Jeg finner en annen flott doning med panser og trunk åpen. Denne ’59 Mercury Park Lane ligner på hva Lincoln bygde på samme tid. Selvfølgelig samlet under sin egen fane. Lincoln Mercury har egne forhandlere i USA, så hvorfor ikke samle seg her i Norge, også?
Jeg liker hvordan Ford-konsernet skapte egne design-varianter for Mercury, og ikke bare satte Mercury-logo på vanlige Ford’er. Ta for eksempel denne Mercury Monterey. Den har mye til felles med Ford Galaxie – åpenbart – men den har også sitt eget formspråk. Avslutningen av taket og bakruten. Denne Mercury’en har Breezeway bakrute som kan åpnes.
Hot Rods
På toppen av utstillingen sto førkrigsmodellene og hotrod’ene. Noen av bilene er bilbyggerier i en helt egen liga. Det er spesialbygg som ikke bare omfatter mekaniske modifikasjoner, men også design. Jeg har ingen idé om hva man må gi for å få en custombygg eller hotrod på veien, men de vekker garantert mer oppsikt enn de fleste biler rundt millionen. Dessuten er de udødelige, i hvert fall når det gjelder designet.
Jeg liker denne lille pickup’en. Den er som hentet fra en søvnig Amerikansk sørstatsby på femtitallet. Jeg ser for meg en slags «Driving Miss Daisy» setting. Denne pickupen vil forskjønne en hver gate og veistump den blir parkert i.
Jeg tar til slutt med noen bilder fra GM-divisjonen. Corvette, Cadillac og Bel Air.
Se også