Ny tur med elbil til Sverige. Vi dro med god tro på at feil og mangler ved ladestasjonene var rettet opp siden vi var innom i august i fjor. Men det var ikke blitt bedre. Langt i fra.
Vi ankom Rasta i Värnamo hvor vi hadde bestilt rom og tenkte dette kunne ikke bli bedre! Utenfor sto det nemlig 4 ledige E.ON ladestolper. Da kunne vi koble på strømmen til vår nye Ford Mustang Mach-e.
Eller?
Først på én lader. Den fungerte ikke. Ikke noen av de andre heller. Ladestasjonen så ut til å være operativ, men tok likevel ikke bankkortet som vi kunne bruke over alt i Norden. Vi forsøkte også andre betalingskort. Ifølge bruksanvisningen på ladestolpen kunne man velge å betale med ladebrikke, bank- og kredittkort eller Easypark app. Bruksanvisningen forklarte at kortene ble lest ved hjelp av «tæpping», men dette fungerte altså ikke for oss, selv etter mange forsøk.
Siste utvei var å ringe E.ON sitt servicenummer. Der traff vi en hyggelig dame som het Olivia. Hun kunne ikke se hvorfor ladestolpen ikke skulle fungere, men resatte terminalen. Både hun og vi prøvde å få kontakt med den – fortsatt uten å lykkes. Systemet var med andre ord «Out of order». Det var det som sto på skjermen.
Ladeforviklinger i Sverige
Ingen kontakt med bilen
Ladestolpe med bruksanvisning
Out of order
Vel fungerte ikke ladestolpene, men vi var glade for at Olivia forsøkte å hjelpe oss og ikke som i fjor, da sentralen kun hadde service frem til klokken 17.00.
Ladestasjonen som nå var ute av drift, ligger på et meget sentralt sted ved Bredasten, rett utenfor Värnamo der E4 og Riksvei 27 krysser hverandre. Vi var ikke særlig optimistiske for turen videre til Malmø morgenen etter. Vi hadde jo dårlige erfaringer på samme strekning for ett år siden som jeg beskrev i den første artikkelen om ladeforviklinger i Sverige. Ladestasjonene er rett og slett ikke gode nok og man kan jo stille spørsmål om selskapene som leverer disse systemene, forstår hvor viktig dette er for alle som kjører elbil?
Heldigvis fantes det flere ladestasjoner på området. Ville de fungere? – Og ville det være mulig å få assistanse hvis vi fikk problemer? Klokken begynte å bli mange.
Vi fant en ledig Ionity ladestasjon i nærheten av Circle K som ikke bare virket, men ga bedre ladehastighet. Totalt sett, tapte vi derfor ikke så mye tid. Ladestolpen hos Ionity fungerte som den skulle. Den tok imot betalingen som forventet og startet lading. Da fikk vi heldigvis ikke behov for å teste assistanse på sentralen. Det var begynt å bli sent.
Lading fullført!
At både ABB og E.ON har sine logoer på 4 ladestasjoner som ikke fungerte utenfor Rasta, er ikke tillitskapende. Begge er solide, store aktører i dette markedet.
Skal du reise med elbil i Sverige, må du være forberedt på at ladesystemene ikke fungerer. RIktignok er ikke andelen av elbiler like høy som i Norge, men elbiler har jo trafikkert svenske veier i over 10 år. En av de vanlige innvendingene folk har til elbiler, er at de ikke får ladet underveis sånn at de kan komme trygt frem til sine reisemål. Hvis ikke leverandørene i Sverige sørger for at ladestasjonene fungerer langs veiene, kommer folk fortsatt til å være skeptiske.
Stemningsfullt hos Ionity – som for øvrig fungerte helt utmerket
Ett lite apropos er at undertegnede allerede for ca. 20 år siden hadde en samarbeidsavtale om å bygge opp en infrastruktur på ladestasjoner i Norge, da vi mente at en utbygget ladestruktur ville være en kritisk faktor for utbredelse av elbiler. Da var Oslo Energi, ABB og JCDecaux involvert i planleggingen av ladestruktur i Oslo og omegn under navnet Ladekraft.
Med XPeng G3 elbil i Sverige. XPeng fungerte bra, men svenske ladestasjoner er lite å skryte av. Hvis du skal kjøre elbil innover i Sverige, bør du lese dette innlegget. Se mer
Ladbare veier med induksjonNIO bytter batterier på 3 minutter
Opel Corsa-e er en elbil som «folk flest» kan kjøpe. Den ser bra ut, har brukbar rekkevidde og ladehastighet, – og koster ikke stort mer enn en brukt e-Golf.
Hvorfor Corsa-e?
Det var kona mi som bragte Corsa-e på banen. Kvelden før hadde jeg søkt etter biler på bildelingsportalen Getaround.no og i løpet av natten hadde det kommet inn en teaser på firma-mailen om å fullføre bestillingen av Corsa-e. Det fikk henne til å foreslå å leie en Corsa elbil til tirsdagen vi skulle på tur. Som damer flest, ønsker hun seg en snerten bil som er lett å manøvrere inne i parkeringshusene, men som er stor nok for et ektepar til å ta turer omkring i bygdene. Tidligere i våres hadde vi en Corsa bensinbil på spanske skilter noen uker. Kort oppsummert kan jeg si at den var «helt allright for sin prisklasse». Vil elbil-utgaven av samme bil være like ok med batterier og på norske veier?
Brukbar elbil
Det er ikke så mange brukbare elbiler å velge mellom i Corsa’s prisklasse. For oss betyr brukbar en bil med rekkevidde til å besøke venner i Tønsberg og dra tilbake til Oslo uten å lade underveis. Videre må den kunne tilby allright komfort og plass – være lettkjørt og ha trygge kjøreegenskaper. Konkurrentene heter Nissan Leaf, Renault Zoe, Opel Mokka, Hyundai Kona og Kia e-Soul. Betrakter vi modellene gjennom min kones kvinnelige øyne, ender Zoe og Corsa som klare favoritter. For mitt vedkommende forestiller jeg meg hvordan en hverdag bak rattet i Corsa-e vil fortone seg.
Gode erfaringer med bensinutgaven
Svaret vet jeg delvis allerede. Corsa fremstår ikke som noen drømmebil i mine øyne. Men Opel’s nye modeller ser bedre ut enn på lenge og du får en bil som ikke koster skjorta, som vil holde seg godt i pris og vil være billig å både eie og kjøre på grunn av avgiftspolitikken. Nye Opel Corsa PureTech fungerte fint da vi oppholdt oss i gjeterhytta vår i Syd-Frankrike. Der er bilparken eldre og består av mindre biler enn her. Bestselgerne er for tiden Peugeot 208, Citroen C2 og Renault Clio. Her hjemme er modellene i B-segmentet nærmest i ferd med å forsvinne fra salgslistene på grunn av at de ikke kan leveres som elbiler.
Corsa-e gjør seg fint i profil
Bygget over samme lest
Corsa-e er bygget på samme måte som en bensindrevet Corsa. Det er ingen synlige forskjeller mellom de to variantene. Begge har motoren foran og forhjulstrekk. Batteriene sitter i to banker – en under hver seterad. I tillegg er det plassert elektronikk under bagasjerommet. Jeg oppdaget det ikke ved første øyekast, men elbilen har mindre bagasjerom enn bensinbilen. Innvendig virker alt temmelig likt. Corsa-e har girspak med overføring forover og bakover «by wire», «Park» på egen knapp og elektromekanisk håndbrekk mellom setene.
Pluss for forhjulstrekk
Corsa-e har de samme gode kjøreegenskapene som bensinutgaven. På veien føles den som en bil i klassen over. Jeg merket at den lå litt tyngre – i positiv forstand. Elbilen veier da også 367 kg mer enn bensinbilen. Jeg noterte meg samme presise styring og fine veiholdning som bensinbilen. Det er også verdt å fremheve forhjulstrekket når vinteren kommer. I motsetning til meg liker ikke kona mi at bilen «danser cha-cha-cha» på snøføre.
Turen
Vi la ut på tur over Sollihøgda mot Sundvollen. Det var tid for lunsj på Vik Skysstasjon. Som vanlig god mat og god service. Det ble gjeddekaker på meg og Cæsar-salat på fruen. Ett av bordene med utsikt mot Steinsfjorden er vårt «stambord». Vi var på vei til et sted på andre siden, men tok den lange veien over nordsiden av fjorden. Dessert tok vi på Åsa Landhandleri hvor de selger softis. Plassen fremstår som en tidskoloritt fra 1980. En perfekt bakgrunn for photoshoot av biler fra samme epoke.
En stopp innom Åsa Landhandleri på Ringerike
Nostalgiske detaljer
Rekkevidde og forbruk
Opel deler batterier og drivverk med andre modeller på samme plattform fra Peugeot og Citroen med flere. Jeg har tidligere kjørt dette drivverket i Toyota ProAce Electric og konkluderte da med at batteripakken på 50 Kwh ga for snau rekkevidde til en såpass stor bil. For Corsa-e derimot, er rekkevidden mye bedre. «Vår» bil har en rekkevidde på 337 km målt etter WLTP kombinert. På biler produsert fra desember 2021 er rekkevidden økt til 359 km ved blant annet å optimalisere varmepumpen, endre girutvekslingen og mulighet til å velge dekk med mindre rullemotstand. Reell rekkevidde kan variere mye avhengig av føre, hastighet og temperatur. Mine egne erfaringer med el- og hybridbiler i daglig drift, er at reell rekkevidde ofte havner på 4/5-deler av WLTP-rekkevidden. For oppgraderte Corsa-e vil det innebære 287 km. På Opel’s hjemmesider finnes det en nyttig kalkulator for å beregne reell rekkevidde. Her er noen eksempler:
80 km/t ved 20 grader og aircon
311 km
110 km/t ved 20 grader og aircon
217 km
80 km/t ved 0 grader og varme
262 km
110 km/t ved 0 grader og varme
188 km
80 km/t ved -10 grader og varme
225 km
110 km/t ved -10 grader og varme
169 km
Beregnet rekkevidde basert på vår kjøring over en strekning på 115,6 km ville gitt mellom 335 – 345 km. Det er basert på ideelle forhold – rolig landeveiskjøring i temperaturer mellom 16-20 grader med innetemperatur på 21 grader og kjøremodus «Normal». Man kan velge «Eco» for optimal rekkevidde. Den gjør bilen treg og justerer inneklimaet. Corsa-e har varmepumpe så moderat bruk av kjøling og varme slår lite ut på rekkevidden ifølge Opel’s rekkeviddekalkulator. «Eco» bør kun velges ved akutt strømkrise.
Gjennomsnitlig forbruk på «vår» bil var ifølge kjørecomputeren 16,4 Kwt/100km målt siden bilen var ny.
Ved minnesmerket og fergeleiet til Utøya
Lading
Det snakkes mye om hurtigladere. Jo flere Kw, jo bedre. Men min erfaring er at jeg sjelden opplever å få det oppgitte antall Kw selv om bilen kan ta imot. Jo høyere Kw, jo større avvik. Corsa-e kan ta i mot anstendige 100Kw. Da kan man lade fra 0-80% på 30 minutter. Da jeg hurtigladet Corsa’en på en stasjon med «bare» 50Kw, tok den fort lading fra 59% opptil 90%. Omregnet ville tiden tilsvare ca 60 minutter for å lade fra 0-80%.
Da jeg ladet fra veggboks på 11Kw tok ikke bilen mer enn ca 3,6kw. Jeg forsøkte ved to tilfeller og begge ga samme resultat. Jeg antar at bilens Type2 kabel ikke tillot 32A. Men det kan også være andre årsaker i mitt ladenettverk. Veggladere bruker man som oftest mellom turene. Da spiller tiden mindre rolle. Corsa-e’s ombordlader kan ta 7,4Kw – men 11Kw ombordlader kan leveres som tilleggsutstyr. Med 11Kw skal bilen kunne lades full på ca 5,5 timer.
Plass
Med en lengde på litt over 4 meter er bilen ideell for gateparkering og manøvrering i trange parkeringshus. Men Corsa virker ikke utformet for å gi optimalt innerom innenfor de ytre målene. Det er kanskje prisen man må betale for et tiltalende ytre. En optimalt plassutnyttet bil ville vært mer «boxy» og kanskje mindre vakker. Da jeg tidligere i år skysset to røslige karer til jernbanestasjonen, måtte han som satt i forsetet sitte med knærne helt opp i dashen for at han som satt bak, skulle få plass. Kofferter krever at man slår ned ett av baksetene. Biler i B-klassen egner seg derfor ikke for familier som er avhengig av å bruke mer enn 3 sitteplasser. Benplassen i baksetet er på høyde med andre biler i samme klasse. Med to par i bilen fungerer det best hvis kvinner og menn sitter diagonalt. To menn i samme lengderetning krever samarbeid. Men storvokste personer vil kunne finne seg godt til rette bak rattet. Jeg er 1,88 meter høy og har skostørrelse 46 og satt helt utmerket.
Sikkerhet
EuroNCAP testet Opel Corsa i 2019 – 1,2 Edition. Der fikk nye Corsa bare 4 av 5 stjerner! Problemet for Opel er at hva som er standard sikkerhetsutstyr varierer mellom forskjellige land. Avdelingen som testet nye Corsa, lå i et land hvor midtplassen i baksetet manglet nakkestøtte i standardutstyret. Det står videre å lese i rapporten at testbilens sidekollisjonsputer kun ga beskyttelse for brystseksjonen og ikke bekkenet. Moderne sidekollisjonsputer er vanligvis todelte – en for bryst og en for bekken. Opels internasjonale brosjyremateriell bærer dessverre preg av å være et hastverksprosjekt. Verken brosjyrene eller websidene forklarer hva slags sikkerhetsutstyr som finnes i Corsa. Synd, fordi jo mindre en bilmodell er, jo viktigere er innebygde sikkerhetsmoduler.
Opel burde forstå at i 2022 er dagens småbilkunder mer opptatt av sikkerhetsutstyr enn fargen på setetrekket.
Ved å søke opp den tyske instruksjonshåndboken, har jeg funnet tekst som forklarer at sidekollisjonsputene i Corsa er todelt for å beskytte både bryst og bekken. Nyutviklede biler har i dag også midtkollisjonspute som hindrer at personer på samme seterad «klinker» hodene i hverandre ved sidekollisjoner. Dette var ikke vanlig utstyr på tidspunktet da dagens Corsa modell ble utviklet, og er derfor ikke installert.
Rapporten fra EuroNCAP viser imidlertid at både fører og passasjer kom godt ut ved alle typer sammenstøt. Det eneste kritiske punktet er stor fare for whiplash-skader både i forsetene og baksetene.
instrumentene skiller seg ikke vesentlig fra bensinvarianten
Økonomi
Opel Corsa-e er en av de aller rimeligste modellene av «brukbare» elbiler på markedet, det vil si tilfredsstiller minimumskrav med hensyn til rekkevidde og plass. Innkjøpspris og driftskostnader er ett av modellens viktigste fortrinn og kommer til å spille en mer avgjørende rolle for «folk flest» nå som vi går inn i vanskelige tider. For øyeblikket finnes det gunstige kampanjepriser for biler med utstyrspakker.
Bruktimport
I øyeblikket kan det virke som bruktmarkedet domineres av bruktbiler tatt inn fra utlandet. Ved sammenligning av priser på brukte biler må du regne med at bruktimporterte biler ofte mangler vinterdekk noe forhandleren neppe opplyser om før du er klar til å skrive kontrakt. Husk også at Corsa-e produsert fra desember 2021 har utvidet rekkevidde på ca 359 km. Jeg nevner det fordi en forhandlerkjede annonserer brukte importbiler på Finn.no som 2022-modeller uten å opplyse når de er førstegangsregistrert.
Populære biler i B-klassen har generelt hatt gode innbyttepriser. Det tror jeg også elbilene i denne klassen vil dra fordel av. Ett av spørsmålene man kan stille seg, er hvordan Opels popularitet vil være om noen år. Merket er nå en del av gigantkonsernet Stellantis som kommer til å bruke øks på ulønnsomme prosjekter. Ifølge elbilstatistikk.no ligger Corsa-e på 40. plass over solgte elbiler i Norge med 1995 biler hittil i år. I Tyskland ligger Corsa-e på 6. plass over solgte elbiler første halvår med 6531 biler – faktisk én plass foran VW ID.3. Det er også verdt å merke seg at årets mest populære elbil i Tyskland er Fiat 500-e. Fremtiden for elektriske småbiler ser foreløpig lys ut.
Smilefjes og surfjes
🙂
Økonomisk i innkjøp og drift
Trygge kjøreegenskaper med forhjulstrekk
God rekkevidde og ladehastighet
🙁
Ikke spesielt god plassutnyttelse
Bagasjerommet i Corsa-e er 42 liter mindre enn i bensinvarianten
Fakta Opel Corsa-e
Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 406 x 177 x 144 cm
Akselavstand: 254 cm
Egenvekt: 1457 kg (uten fører)
Nyttelast: 388 kg
Antall seter: 5
Maks hengervekt m/bremser: ikke mulig
– uten bremser: ikke mulig
Taklast: ikke mulig
Drivverk
Motor: Elektrisk plassert foran
Effekt: 136 HK
Dreiemoment: 260 Nm > 0 omdreininger
Girkasse: 1 trinns automat
Forhjulstrekk
Ytelser
Toppfart: 150 km/t
0-100: 8,1 sekunder
Batteripakke
Produsent: CATL
Type: Li-ion
Plassering: To-delt under setebenkene
Temperaturstyring: Væskebasert
Total kapasitet: 50 Kwh
TIlgjengelig kapasitet: 46,3 Kwh
Rekkevidde og forbruk
WLTP før des.2021: 337 km (kombinert)
WLTP fra des.2021: 359 km (kombinert)
Beregnet rekkevidde av vår kjøring: 335 – 345 km (tørr vei, 16-20 grader, aircon, rolig landevei)
Oppgitt forbruk WLTP: 16,9 kwh/100 km (brosjyre nov.2022)
Målt forbruk: 16,4 kwh/100 km (målt siden ny)
Lading
Kontakter: Type2 og CSS
Ladetid Type2 32A, 11Kw (tilleggsutstyr), 0-100%: 5,5-8 timer
Ladetid CSS, 100Kw, 0-80%: 30 min.
Vår lading via veggboks og Type2 20A: 20 km pr time
Vår lading 50Kw 0-80%: 62,4 min (beregnet)
Priser
Pris: 282.900 (Edition)
Lakktillegg: 4.000
11kw ombordlader: 5.000 (anbefales)
Ryggealarm og -kamera: 3.500 (anbefales)
El-vinduer bak og midtarmlene: 3.500
LED-lys pakke: 5.900 (anbefales)
Adaptiv fartsholder m.m.: 5.900
Om bilen
Produksjonssted: Zaragoza, Spania
Farge: Kristall Silber/Sort
Utstyrsgrad: Ukjent
Leid av Getaround
Eier: Privat
Modell: 2022
Km-stand: 9140
Km kjørt: 132
Kilde: opel.no, opel.de
Koblet til vegglader
Se også
Opel Corsa 1,2 T PureTech
Trenger man en unnskyldning for å velge en bil som ikke går på strøm? Vi som skriver om biler, ser at fossildrevne kjøretøy ikke samler like mange lesere som tidligere, selv om bilen er helt OK. Se mer
Vi er i London for å tilbringe noen dager sammen med vår datter og hennes samboer i Greenwich. Egentlig sto ikke carspotting på programmet, men da de andre valgte å besøke Harrods, valgte jeg å tråle gatene etter fine biler inntil vi igjen kunne møtes til lunsj.
Svart belte i carspotting
London carspotting byr på mange interessante foto-objekter. I de sentrale bydelene er det generelt få muligheter for «off street parking» da bygningene er satt opp før massebilismen. Dessuten, som en konsekvens av de høye eiendomsprisene, er mange gamle staller og verksteder omgjort til boliger – ikke garasjer. Ta i tillegg med at mange er megarike og eksentriske – og foretrekker kjøretøy som ingen andre har. Carspotting er ikke bare for «geeky» guttunger. Selv er jeg 63 år og vandrer rundt med et journalistkamera og knipser og prater med likesinnede. De fineste bilene er godt kjent blant carspottere. De mest seriøse legger ut bilder på egne nettsteder med alle opplysninger. Her er historiene om 5 biler som jeg fant på min runde med London carspotting og søking på nettet.
Jeg måtte gå på nært hold for å finne ut at det var en McLaren. Det er i grunnen lite ved McLaren GT som oser merketilknytning. Her finnes ingen ting uten at det har en funksjon.
Generelt om McLaren GT
Drivverk: 4,0 liter V8 motor med el-aktivert twin scroll turbo, dry sump. 7 trinns SSG (Seamless Shift Gearbox).
Ytelse: 620 HK
Dreiemoment: 630 Nm
Den er tidligere annonsert til salgs for £162.950 gjennom en McLaren forhandler i nærheten av Southampton. De opplyser at bilen er fra 2019 (september i ht. registreringsnummeret). Miles-telleren viste 8250 miles. Annonsen er ikke datert, men flere carspotters opplyser å ha sett bilen i London og Syd-Frankrike i løpet av 2021. Jeg tipper at bilen ble solgt omkring årsskiftet 2020/2021. Utstyrslisten består blant annet av:
Elite Namaka Blue lakk
MSO Bright Pack (blank list over sidevinduene, blank svart diamantskårete, smidde felger og polerte enderør av titan).
Antatt verdi på denne superbilen er 3,0 til 3,5 millioner USD! Bilen er fløyet inn fra Kuwait mens eieren oppholder seg på ett av Londons luksushoteller.
Generelt om Bugatti Chiron Sport
Drivverk: W16 motor med quad-turbo.
Ytelse: 1500 hk
Dreiemoment: 1600 Nm @ 6000 omdreininger
Toppfart: 420 km/t
0-100: 2,4 sekunder
Vekt kjøreklar u/fører: 1977 kg
Om denne bilen
Antatt registreringsår er 2018 basert på registreringsnummeret. Bilen er venstrerattet og hjemmehørende i Kuwait. Den er fløyet inn til London under eierens opphold her.
Den vakreste XJ-modellen er uten tvil denne lekre coupé-varianten uten midtstolpe. Den er basert på XJ med kort akselavstand. Årsmodellen er 1975 – ett år før den ble erstattet av XJS.
Generelt om Jaguar XJ12 5.3C
Drivverk: V12 5,3 liter med 3 trinns automat
Ytelse: 254 HK
Dreiemoment: 408 Nm @ 3500 omdreininger
Toppfart: 225 km/t
0-100: 7,9 sekunder
Vekt kjøreklar u/fører: 1835 kg
Om denne bilen
Jeg fant en annonse på nettstedet Car-from-UK. Der sto bilen til salgs i Cheshire som et uferdig restaureringsprosjekt. Arbeidet så OK ut på bildene. Ifølge selger gjensto det å friske opp interiøret, bytte taktrekk og gi bilen ny lakk. Sannsynligvis en hel del mer som ikke er nevnt. Bilen var ikke MOT-godkjent og måtte hentes med henger. Originalt var bilen rød. Prisen var satt til £5.850, men jeg vet ikke når annonsen ble lagt ut. En japansk carspotter la ut bilder av samme bil i november 2021, da i samme British Racing Green farge og med samme felger. Et innvendig bilde viser at de originale setene er beholdt. Et bilde fra en useriøs, afrikansk side viser samme bil i svart lakk. Det er uvisst om dette er «photoshopped» eller om bilen først ble omlakkert i svart.
Bilde fra tidligere annonse (Kilde: car-from-uk.com)
En gang i tiden kunne jeg overhale Kent-motorer med bind for øynene. Da en Ford Cortina mk2 1600E kom seilende forbi utenfor Harrods, var jeg ikke sen om å ta bilder!
Jeg så bilen like utenfor Harrods sist fredag. Da jeg søkte på sidene til firmaet som fraktet den, fant jeg først ingen ting – ikke før 4 dager senere. Bilen hadde nemlig akkurat blitt hentet i London. Til helgen skal den auksjoneres bort – i Pickering, ca 5 timers kjøring nordover fra London. Men man kan legge inn bud via nettet også. Bilens miles-teller viser 38700 miles og årsmodell er 1969. Det er ikke gitt noen prisestimater, men normalt omsettes disse bilene for mellom £7.000 og £15.000 i England. Bilen virker å være grundig rustbeskyttet gjennom Ziebart, skjønt flere stoler ikke på denne rustbeskyttelsen. For meg virket bilen så bra som en urørt mk2 Cortina kan bli, men det skal godt gjøres å finne en helt rustfri Cortina.
«Lovely color», kommenterte en forbipasserende da jeg tok bilder. W114/W115 er ganske vanlige å se i London. Fargen gjør denne bilen enestående.
Generelt om Mercedes-Benz 230.4
Drivverk: 2,3 liter rekkefirer med 4 trinns automat
Ytelse: 110 HK
Dreiemoment: 186 Nm
Toppfart: 170 km/t
0-100: 13,7 sekunder
Vekt kjøreklar u/fører: 1350 kg
Om denne bilen
Bilen har vært i samme familie siden 1982 – hjemmehørende i Hertfordshire utenfor London. Før dem har det vært én eier. Den er tørrlagret i 17 år. Lakken er original Silberdistel Metallic. Opplysningene er hentet fra en annonse i Car & Classic hvor bilen ble presentert og åpen for nettauksjon. Auksjonen ble avsluttet i mars 2021. Vinnerbudet var £13.000.
I London kan shopping og spotting gå hånd i hånd. Her noen forslag:
Shopping – Westfields
Spotting – Holland Park, Kensington Nord
Lunsj – I gågaten foran Westfields
Westfields shopping centre ligger ved stoppestedet Shepherds Bush langs Central Line. Det finnes et Westfields i Stratford ved Olympiaparken også, men det er ikke like stort – og egner seg ikke for carspotting. Området vest for Holland Park er et fint spotting area. Får du tid, bør du også søke på nedsiden av Kensington High Road. I dette området plasseres ofte fine «youngtimers» foran boligene.
Shopping – Portobello Road
Spotting – Portobello Road og sidegater
Lunsj – I Portobello Road, Portobello Ristorante Ladbroke Rd.
Central Line til Notting Hill Gate. Området er en kombinasjon av små sjapper og gatemarked. Mye å se på her. I områdets sidegater kan du finne fargerike og morsomme biler.
Shopping – Harrods
Spotting – Knightsbridge, South Kensington, Belgravia
Lunsj – Harrods
Stoppested Knightsbridge langs Picadelly Line. Rundt Harrods står det alltid noen ekstremt kostbare biler. Knightsbridge og Kensington South er fine områder for spotting. I Knightsbridge står en del biler tilhørende ambassader og konsulater. Langs Old Brompton Road finnes flere eksklusive bilforhandlere. Belgravia er et område hvor det finnes kostbare biler tilhørende pengesterke arabere, konsulater og ambassader.
Shopping – Kings Road, Chelsea
Spotting – Chelsea
Lunsj – Rundt Sloane Square
Chelsea er ikke så godt dekket av undergrunnsstasjoner. Hvis målet er Kings Road, kan man ta Circle eller District Line til Sloane Square. Hvis du befinner deg langs Themsen, anbefaler jeg å ta en Uber-ferge (betales som undergrunnen med Oyster eller andre kort). Fergen tar deg til Battersea Power Station. Da kan du gå over broen rett inn i Chelsea. Dette er et velstående område hvor man kan finne en del klassiske engelskproduserte sportsbiler – ofte parkert i sidegatene til handlestrøkene.
Shopping – Oxford Street
Spotting – Marylebone og Mayfair
Lunsj – I sidegatene til Oxford Street
Marylebone på nordsiden av Oxford Street er et boligområde for businessmennesker og «young professionals». Det er lett å finne nyere Porsche, Lambo og Ferrari der, – men ikke så mange eldre, klassiske biler. Mayfair ligger på sydsiden av Oxford Street. Der finnes det pengesterke arabiske rikinger, ambassader og ekslusive hoteller. Høy andel Rolls-Royce og Bentley tjenestebiler, samt dyre superbiler.
Se også
Bilene i KensingtonLondon Classis Car ShowLondon Concours 2019Mercedes-Benz World
Det finnes mange fine parker i England. Se for deg en parkering full av biler som Ford Anglia, Morris Minor og Triumph Herald, – fargerike parasoller, boder som selger slush og sukkerspinn, picnic og folk i kø foran iskrembilen.
Family Funday
Morden Park ligger ikke så langt fra Wimbledon. Parken har blant annet vært innspillingssted for det populære BBC-programmet Antiques Roadshow. På søndag ble «Morden Family Funday» arrangert med aktiviteter for barna, og muligheter for å familier til å kose seg i parken. Ett av innslagene på dagen var utstilling av nostalgiske «vintage cars» som besteforeldre kjørte i for 50 og 60 år siden. Den gang da engelskmenn flest foretrakk engelske biler.
Ford Cortina 1600E
Ford Cortina 1600E
Mk2 Cortina var en toppselger også i Norge. De fleste av oss som kjørte Cortina, hadde enten Deluxe eller Super – og noen hadde GT. De færreste hadde hørt om «E» – Executive – toppmodellen for britiske salgssjefer. Cortina 1600E hadde nøttetre i interiøret og alt man kunne drømme om av utstyr på den tiden. Motoren var «Kent» 1600 crossflow motor trimmet fra 75 HK til 82 HK med samme forgasser og eksosmanifold som i Cortina GT. En liten detalj man kan merke seg, er det snobbete emblemet på C-stolpen som danner en fin dekorasjon spesielt på biler med vinyltak. Det var to flotte eksemplarer av vakre 1600E på treffet. Den ene var produsert så sent som i 1971. Da var allerede Cortina mk3 i produksjon. Sannsynligvis må det ha vært fortsatt god etterspørsel etter den «gamle» executive-modellen.
Cortina «Executive» med valnøttre innfellinger og GT-instrumentene bygget inn dashbordet.
ExecutiveEn av de siste mk2 Ford Cortina laget. Motor trimmet av Harris Performance til 105 HKFord Cortina 1600E
Stilig med crome og matt svart felt mellom baklyktene.
Da England produserte egne biler
På engelske bilutstillinger er det stor entusiasme rundt Forder som er produsert i England. På det meste jobbet det 40 000 mennesker i Ford of Britain – de fleste tilknyttet anlegget i Dagenham, Kent. Engelskmenns sympati for Ford handler nok derfor ikke bare om biler. I dag lages det ikke lenger biler ved anlegget i Dagenham. Der produseres det nå kun motorer, og bemanningen er ikke lenger hva det en gang var, hovedsakelig på grunn av roboter. Bilproduksjonen i England er fortsatt betydelig, men i dag styrt av internasjonale selskaper som produserer biler uten engelske særtrekk som man finner på Triumph Herald – ei heller biler med bakruter som Ford Anglia 105E og Consul 315.
Ford Consul 315En iskrembil – en varm sommerdag
Engelske iskrembiler
Om sommeren kan man se iskrembilene i England over alt der folk ferdes, i parker og ved ulike arrangementer, som i Morden Park. Akkurat nå, under hetebølgen som herjer i London, har det dukket opp iskrembiler mange steder. For bilinteresserte kan bilene være av like stor interesse som iskremen, spesielt tidlige biler fra 50- og 60-årene. En av de minste modellene til dette formålet var Anglia-baserte Ford Thames, produsert gjennom flere generasjoner. Der var det knapt plass til å stå oppreist for én mann. Den fløteis-fargede «Mr. Whippy» Ford Transiten på bildet over gir ikke mye albuerom. Her lages det soft «whipped ice cream» ombord som tilbys i kjeks eller beger med et utvalg av «sprinkles» til å strø på toppen. – Velbekomme!
Flere bilder
Ford Escort mk3Ford Escort XR3iTriumph Herald 13/60 CabrioletTriumph Herald 13/60 tilhørte siste modellserie
Oppstilt i Morden Park, London
Message on this Dodge Charger: «Not for Sale – Too fast for you anyhow».
Oversikt over bilene med en flott Sunbeam Talbot Drophead Coupé i forgrunnen
Sist søndag arrangerte American Cruisers Club Eidsvoll og Romerike Gammelbilklubb et biltreff ved kafeen ved Nebbenes nordgående. Det var grill, musikk og fine biler, selvfølgelig.
Nostalgi på E6
Jeg stakk innom Nebbenes på vei oppover E6 for et nødvendig ærend på hytta. Bilene fra 60- 70- og 80-årene vekket minner fra ferietrafikken som jeg husker det på 70-tallet. Ingen hadde klimaanlegg i bilen. Saktegående campingvogner kunne derfor få noen og enhver til å se rødt i sommerheten, for det var langt mellom trygge forbikjøringsluker.
Tenk så mye sikrere dagens E6 er blitt! – bilene også.
Mens jeg suser av gårde på autopilot i 110 tenker jeg på hvor mye mer underholdende det var å kjøre bil i gamle dager.
Lykken var å vite om en liten strekning bak svingen, hvor det var mulig å kjøre forbi – bare man hadde gjort nødvendige forberedelser – lagt opp ekstra god avstand til vogntoget foran, giret ned og bygget opp forbikjøringsfart. Så i det veien åpnet seg, sto man foran ett av to valg – full oppbremsing og legge seg inn eller «to indre og vekk me’n» 😀
Stilfullt til minste detaljMange har gjort «mye rart» med PV’er opp gjennom årene – men egentlig er de finest i original tilstand. Fint med Volvos breifelger da!
Det første som slår meg, er hvor lik den er ID.3. Men Cupra Born har et tøffere utseende og virker mer påkostet innvendig. Det merkelige er at den ikke koster mer enn ID.3. Hvem vil kjøpe ID.3 når man kan få denne til samme pris?
Et nytt bilmerke
Cupra har i flere år vært en betegnelse på trimmede, sportslige bilmodeller fra SEAT. Nå er Cupra registrert som eget bilmerke, som et sportslig alternativ til SEAT. Modellutvalget består av elbilen Born, hybridbilen Formentor, samt senkede, sportslige utgaver av eksisterende modeller som Ateca og Leon. Cupra Leon er altså bare en sportslig utgave av SEAT Leon. I Norge selges kun Formentor og Born – og det er utvilsomt Born som har best muligheter til å lykkes.
Ifølge VIN-nummeret på «vår» Cupra er bilen produsert på samme sted som ID.3 – ved Volkswagens Zwickau-anlegg i Tyskland – sannsynligvis på samme samlebånd.
Samme layout som i ID.3 men bedre «look and feel». Infotainment-systemet krever tilvenning.
Et bedre sted å være
Det er ingen tvil om at kupéen i Cupra oppleves som et bedre sted å være enn i ID.3. Veldig gode helstøpte, el-justerbare sportsseter gir perfekt kjørestilling. Bilen virket bedre lydisolert enn ID.3 som vi kjørte for snart to år siden. I hvert fall er den innvendige akustikken lunere, takket være mer påkostede overflater. Da vi kjørte ID.3 for første gang, oppfattet vi den som politisk korrekt – en kontrast til alle luksusbilene som snyltet på statens avgiftslette. Cupra ser til sammenligning langt mer snobbete ut – men er egentlig like politisk korrekt som ID.3.
Plass
Størrelsesmessig har Cupra samme lengde og bredde som Golf 7, Audi A3 (8V) og SEAT Leon mk3, – bare noen cm høyere. Den ser imidlertid mye større ut enn de nevnte modellene. Formen på karosseriet med de fremskutte A-pillarene bidrar nok til å gi et mer svulstig preg, men praktisk utnyttbar plass er den samme som de nevnte modellene. Plassen i kupéen er god i alle retninger. Bagasjerommet tar 385 liter, som er bra for klassen, men i minste laget som fullverdig familiebil. Dessverre er det ikke mulig å montere verken takboks eller hengerfeste.
ID.3 og Cupra Born bygger på Volkswagens MEB-plattform som også benyttes av trekløveret ID.4, Skoda Enyac og Audi Q4. Disse ligger en størrelsesklasse over Cupra. Alle modellene deler motorer og batteripakker, men Cupra og ID.3 kan ikke leveres med 4×4.
Med 18 tommers aerdynamiske Cyclone felger
e-Boost
Cupra kan leveres i dyrere versjoner med «e-Boost» – en knapp på rattet som øker effekten sånn at man kan ta en rask forbikjøring eller komme først ut av krysset på grønt lys. Da økes effekten fra 204 HK til 231 HK. Fordelen er at sprekere motor ikke trekker unødvendig strøm når man ikke trenger alle kreftene. Likevel ville jeg ikke brukt ett øre på boost-funksjonen. – Det er mer enn nok krefter i denne bilen.
Trenger Cupra virkelig mer kraft?
Etter å ha gjort kjørt noen ærend sammen med kona, tok jeg Cupra’en ut på egen hånd. Det hadde kommet et realt regnskyll. Når veibanen bløtes opp etter en tørkeperiode, kan den bli glatt selv når vannet er i ferd med å tørke opp. På vei ut av en bred rundkjøring fikk jeg hjulslipp på bakhjulene. Helt udramatisk hentet inn av ECC, men det føltes uvant å kjøre med bakhjulsdrift og lett kunne provosere bakhjulsslipp. Jeg tok Enebakkveien mot Ytre Enebakk og Skiveien mot Ski. På de svingete veiene og underlaget hadde Cupra’en mer enn nok krefter til at jeg kunne fått bakhjulene til å slippe ved å dra på ut av svingene. Jeg står ved det jeg tidligere har skrevet om MEB-plattformen, – at vektfordelingen gir godt veigrep. Cupra Born er litt mer sportslig enn de andre bilene på denne plattformen. Den føltes skarpere på styringen og fastere i understellet enn ID.3 – men langt fra like fast som Tesla Model 3 eller Polestar 2. Dessuten er den noe senket i forhold til ID.3. Skal man gjøre Cupra Born mer egnet for aktiv, sportslig kjøring, ville jeg ønsket meg 4-hjulstrekk fremfor mer krefter.
Cupra. Tøff logo
Rekkevidde
Jeg blir aldri helt klok på fabrikkens rekkeviddetall. Etter å kjørt rolige 103 km i hastigheter mellom 50 og 100 km/t hadde batteriene kun mistet 23%. Med samme kjørestil skulle jeg altså kunne tilbakelegge over 440 km før batteriene var tomme. Fabrikkens tall målt etter WLTP kombinert, er 417 km. Tallene mine stemmer godt med målingene jeg gjorde med ID.3. Det beviser at lavt forbruk er like viktig som batterikapasitet. Reelle tall vil alltid variere med vær, vind og hastighet. På de franske websidene for Cupra fant jeg en nyttig rekkeviddekalkulator. Den gir følgende kalkulerte rekkevidder basert på at klimaanlegget er i bruk og at det er 15 grader utenfor. Hastighetene angir franske fartsgrenser.
100% Motorveikjøring i 130 km/t
324 km
100% Landeveiskjøring i 80 km/t
381 km
100% Bykjøring
440 km
Regenerativ bremsing
Cupra kan ikke kjøres med «e-pedal» – det vil si å både gi gass og bremse med samme pedal. Elbiler fra Volkswagen-konsernet har en alternativ, intelligent løsning hvor bilen selv finner ut hvordan den skal dosere regenerativ bremsing. Den sjekker veiens beskaffenhet i henhold til navigasjonskartet og bruker data fra bilens adaptive fartsholder til å gi optimal nedbremsing. Hvis du slipper opp gassen på fri vei, kan bilen fortsette å rulle fritt i samme fart ganske lenge hvis forholdene ligger til rette for det. Men hvis du slipper opp gassen inn mot en rundkjøring, vil bilen bremse ned automatisk – først litt, deretter mer. Dette fungerte fint på min reiserute, men systemet er avhengig av at kart og terreng stemmer overens. Kjører du på veier under ombygging, kan systemet opptre irriterende uforutsigbart. Dessverre er det jo mye veiarbeid og omkjøringer i sommer-Norge.
Cupra Born. Stemningsfullt i garasjen
Cupra Born. Opplyste dørhåndtak i mørket
Bestilling
Cupra er ikke bare et nytt bilmerke. Den representerer også en ny salgsmodell for Volkswagen-gruppen basert på nettbestilling uten stedlige forhandlere. Det er åpnet ett enkelt utstillingslokale i Harbitzalleen på Skøyen i Oslo hvor du kan beskue bilene. Hensikten er at du bestiller selv på nettet direkte til fabrikken. Prøvekjøring kan enten bestilles fra lokalet på Skøyen eller du kan få bilen levert hjem for en halvtimes prøvetur. Bor du i nærheten av Oslo, anbefaler jeg å bruke noen hundrelapper på å leie en Cupra Born via Hyre. Da kan du hente en fulladet bil og kjøre rundt i timevis – eller en hel dag eller to – ikke bare en halvtime. Hvis du ikke tidligere har hatt elbil, gir dette en fin mulighet for å teste ut hvordan elbil fungerer til daglig. Bestilling og betaling ordner man selv på web – og bilen får du levert fraktfritt på døren. Service og reparasjoner utføres på utvalgte Volkswagen-verksteder. Det er kun ett minus – leveringstiden er for øyeblikket 12 måneder.
Smilefjes og surfjes
🙂
Innvendig «look and feel»
Formstøpte sportsseter
God balanse mellom komfort og sportslighet
🙁
Infotainment skjermen krever tilvenning – mye sveiping
Verken hengerfeste eller taklast er mulig
På veien stakk jeg innom Havaristen – varehuset som selger varer fra havarerte varepartier. Jeg lot meg friste av en pakke med sokker og en sixpack med Estrella Damm fra Cupra’s hjemby Barcelona.
Konklusjon
Cupra er et nytt bilmerke som er havnet midt i en sverm av nye, ukjente bilmerker fra hele verden. Cupra Born er i utgangspunktet en Volkswagen ID.3 med høyere premiumfølelse i kupeen, skarpere styring og fastere understell. Den er bedre enn ID.3 på alle måter – også med hensyn til pris. Selv om det er nødvendig å legge til en del ekstrautstyr, får man mye kjøreglede og rekkevidde for pengene. Det er også interessant at bilen kan bestilles på nett på tilsvarende måte som Tesla, Polestar og NIO. Det ser ut til at Volkswagen-gruppen har pekt ut Cupra som forsøkskanin til sitt nye salgskonsept, skjønt Born er ingen forsøkskanin. Den bygges nemlig i Tyskland – sammen med ID.3. Og nå må vel fabrikken ha fått fikset alle igangkjørings-problemene?
Fakta om Cupra Born 58 Kwh
Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 432 x 181 x 154 cm
Akselavstand: 277 cm
Egenvekt: 1787 kg (uten fører)
Nyttelast: 398 kg
Antall seter: 5
Bagasjerom: 385 liter (ingen «frunk»)
Henger ikke mulig
Taklast ikke mulig
Drivverk
Batteripakke: 58 Kwh Li-ion, vannavkjølt, plassert under kupéen mellom akslingene
Motor: Elektrisk, plassert i bakakslingen
Effekt: 204 HK
Dreiemoment: 310 Nm
Girkasse: Trinnløs.
Bakhjulstrekk
Ytelser
Toppfart: 160 km/t
0-100: 6,6 sekunder
Rekkevidde og forbruk
WLTP: 417 km (kombinert)
Beregnet av vår kjøring i 20 grader: 440 km
Oppgitt forbruk WLTP kombinert: 15.7 – 18.0 Kwh/100 km
Målt forbruk: –
Lading
Kontakter: Type 2 og CSS
Oppgitte ladetider (0-100%)
… 11 Kw – 6 t 15 min
Oppgitt ladetid (0-80%)
… 120 Kw – 35 min
Dekk
Dimensjon: 215/55 R18 95T
Type: Sommer
Merke: Bridgestone Turanza
Cupra Born er senket 1 cm bak og 1,5 cm foran i forhold til ID.3
Vribryter for girvalg som Volkswagen ID.3.
Cupra Born. Bagasjerom med skjult rom til ladekabler og lignende under
Se også
ID.3 – Politisk korrekt
Jeg forestiller meg at politikernes formål om å fjerne engangsavgift og mva på elbiler var å fremme modeller som ID.3. Ikke for dyr, ikke for stor, men likevel stor nok for mange familier. Se mer
De så ut som amerikanske 70-talls-biler, gjerne lakkert i coole farger. I flere år var modellen blant de mest solgte. Så ble de borte fra veien.
De coole 70-årene
Taunus får frem minner fra 70-tallet. Sist helg hadde Ford Taunus Klubben treff med utstilling av biler på Hunderfossen – den ene flottere enn den andre. Den gule 1600 L på bildet under vekket minner. Faren min kjørte maken med firmalogo på siden. Ikke Coupé – som på bildet – men Turnier. Det er hva Ford i Köln kaller sine stasjonsvogner. En gul Taunus 1600 L er som hentet fra 1973 med flashbacks til Derrick, Les Humpheries Singers, slengbukser, platåsko, Puch Maxi og smultstekt broilerkyllling med kinakål.
Original looking serie 1 Coupé
Mange varianter
Taunus-familien besto av følgende karosserivarianter: 2- og 4-dører sedan, 5-dører stasjonsvogn og 2-dører Coupé. I Norge kunne du også få den som 2-seter varebil med vinduer. De mest solgte motorvalgene var 1300 og 1600, mens de gjeveste var V6’erne fra M-serien: 2000 og 2300. Fra årsmodell 1977 kunne man også velge 2-liters rekkefirer-motoren fra Granada. På utstyrssiden kunne man velge L, XL, GT og GXL. En GXL med skinnseter, vinyltak, lettmetallsfelger og V6 var en skikkelig direktørbil. Men 1600 OHC motoren, som de fleste kjøpte, var ikke noe dårlig valg. Ifølge data fra automobile-catalog.com hadde man 72 HK, nok til å dra fra 0-100 på 14,8 sekunder og nå en toppfart på 150 km/t.
1977 1,6 L i tidstypisk farge
Modelloppfølgning
Fra høsten 1967 droppet Ford betegnelsen «Taunus» fra M-serien. Ford Taunus 12M ble bare Ford 12M. Modellnavnet «Taunus» skulle dukke opp noen år senere – som 1971-modeller. Den første serien fikk en midtlivs facelift for modellår 1974. Da fikk alle modeller plastgrill og det særegne nedsunkne dashboardet ble erstattet av noe mer konvensjonelt. For modellåret 1977 kom Taunus ut som ny modell – mk2. Den fikk skarpere linjer og en ny front uten den spesielle opphøyningen – «nesen» over panseret. Fra 1980 fikk modellen en siste endring før den ble faset ut som 1982-modell. Hvem vet? Kanskje Ford en dag oppkaller en ny modell etter sine vakre, tyske fjellområder – Taunus.
Ford Taunus 2000 V6 GLX t.v og Taunus mk2 t.h.
1973 Ford Taunus 2.0 GLX – Detaljer ved avslutning av vinyltaket
Taunus 2000 GLX serie 1 interiør med automatgir
Vinyltak og serie 1 modellens flotte, nedsenkede dashboard.
Omsider bevaringsverdige
Ford Taunus Klubben er et forum for eiere og entusiaster. Det er lett å overse verdien av tidligere utbredte, vanlige bilmodeller som Taunus. Når man etter hvert innser verdien i å ta vare på dem, kan det være for sent. Når sant skal sies, var Taunus, som andre biler på 70-tallet, svært utsatt for rust. Mange ble kjørt langt og endte opp som sønderskrudde ungdomsbiler, eller i bilcross-miljøene. Derfor var det hyggelig å se disse flotte eksemplarene på veiene rundt Hunderfossen i helgen.
Finnes det flere eksemplarer av denne bilen i Østfold enn andre steder?
Det er en kjent sak at østfoldinger liker amerikanske biler. Men grunnen til at det finnes flere Chevrolet Trax i Østfold enn andre steder, kan henge sammen med at importøren holdt til der – inntil GM valgte å trekke Chevrolet ut av Europa.
Uten forhandere i Europa
– Denne er det ikke mange av i Norge – og de fleste går faktisk her i Østfold.
Eieren, Jonny Bunæs, er klar over at bilen hans er sjelden – en modell som fikk alt for kort karriere i Norge. Vi lurer på om eiere av Chevrolet Trax risikerer å oppleve negative erfaringer som følge at det ikke lenger finnes noen forhandlere her?
I fjor oppdaget eieren av en Chevrolet Spark at varsellampa for airbag lyste. Han fikk skiftet styreenheten, men verkstedet manglet koder som var nødvendige for å konfigurere enheten – koder som bare autoriserte forhandlere hadde. Feilen medførte at den da 6 år gamle bilen ikke kunne EU-godkjennes. Saken ble omtalt i TV2 Broom.
Chevrolet Trax og Opel Mokka ble begge utviklet av Opel i Tyskland og satt i produksjon i Sør-Korea. Samtidig ble Trax produsert i Mexico for det amerikanske markedet. Det dreier seg altså ikke bare om en bil for østfoldinger, men en skikkelig verdensbil!
Fargen Deep Espresso Brown Metallic kler bilen godt
Kan eiere av Chevrolet – som er både utviklet og bygget sammen med Opel Mokka – få problemer som ikke lar seg løse av norske verkstedkjeder?
Store likheter
Bilen til Jonny har samme motorkode som finnes i Opel Mokka og Opel Astra. Det er en av Opels mest populære: 1,6 ecoTec 115 HK. GM produserer dem både i Ungarn og i Sør-Korea. Mokka og Trax med firehjulsdrift ble levert med en annen, velkjent Opel-motor, nemlig 1,4 Turbo 140 HK. I tillegg kunne de også leveres med Opels 1,7 turbodiesel. Når jeg søker etter vitale deler på skruvat.no, finner jeg ingen vesentlige forskjeller mellom Chevrolet og Opel. En av de største visuelle forskjellene er utformingen av instrumentene og infotainment-skjermen. Computeren som styrer tekniske funksjoner, fungerer likt for de to modellene. Det gjelder blant annet kalibrering av dekktrykkssensorene som kvitterer med å tute høyt i hornet.
Trygge bruktbiler
Da GM endret navn fra Daewoo til Chevrolet, hadde de store planer for å erobre Europa. Det finnes derfor mange Trax-biler, spesielt i Tyskland, men jeg har ikke funnet noen historier på nettet lik den TV2 Broom rapporterte om. Både Chevrolet Trax og Opel Mokka fremstår i dag som trygge valg på bruktmarkedet. Mokka fikk en facelift for 2017-modellen og produksjonen ble flyttet fra Sør-Korea til Zaragoza, Spania.
Chevrolet har valgt en annen urforming av dashboardet enn Opel
Opel Mokka eller Chevrolet Trax?
Biler av modellår 2013 og 2014 er utenfor all nybilgaranti. Chevrolet er helt uten forhandlernett i Europa, mens Opels ettermarked er overført til andre forhandlere etter å ha blitt kjøpt opp av Stellantis. Opels gamle forhandlernett er borte. Prisene taler i Chevrolets favør. De ligger i dag cirka 20 000 kr lavere enn tilsvarende Opel. Opel har et mer påkostet instrumentbord og interiør som gir høyere premium-følelse.
Hvilken modell bør du kjøpe?
Modellene med Haldex-3 firehjulsdrift og 1,4 turbomotor gir mer kjøreglede og egner seg bedre til lange turer og motorveier. Da vi testet motorene i Opel Astra J, ga vi tommel opp for 1,4 T 140 HK – og tommel ned for 1,6 ecoFlex 115 HK. Sistnevnte oppleves som treg i vanlig trafikk og surrer fælt på motorvei. Men i dagens bruktmarked sparer man tross alt 20-25 000 kr på å velge biler med det enkle drivverket. Det kan derfor være et alright alternativ hvis man søker en bil-nummer-2 i familien.
2022 Chevrolet Trax
Chevrolet Trax i resten av verden
Etter at GM sluttet å levere Trax-biler til Europa, ble bilene fra Sør-Korea skipet til USA. Der selges modellen fremdeles, kun med små forandringer og én facelift siden modellen ble introdusert for 2015. De fleste kundene velger 1,4 Turbo med firehjulstrekk og automatgir. Modellen er også blitt solgt som Buick Encore. Fabrikken i Mexico leverer Trax til flere land på det amerikanske kontinentet. Enkelte steder med portugisisk og spansk språk kalles modellen for Tracker siden Trax visstnok betyr kvinnebryst – eller noe sånt. I Australia selges Trax under GMs merkenavn Holden. I løpet av 2022 skal det komme en helt ny modell av Trax, men den kommer neppe til Europa.
Opel Mokka facelifted model
2013 Opel Mokka Cosmo. Europeisk design gir mer premium-følelse
Priser
Gjennomsnittspriser på 2013/2014 årsmodeller basert på salgsannonser på Finn.no:
Chevrolet Trax 1,6: kr 80 000
Chevrolet Trax 1,4 T 4×4: kr 100 000
Opel Mokka 1,6: kr 100 000
Opel Mokka 1,4 T 4×4: kr 125-130 000
Nybilpriser 2013:
Chevrolet Trax 1,6 LS: kr 219 990
Chevrolet Trax 1,6 LT: kr 259 990
Chevrolet Trax 1,4 T 4×4 LT: kr 299 990
Opel Mokka 1,6 ecoFlex Essensia: kr 239 900
Opel Mokka 1,6 ecoFlex Enjoy: kr 262 900
Opel Mokka 1,4 T 4×4 Enjoy: kr 307 900
Opel Mokka 1,4 T 4×4 Cosmo: kr 339 900
(Kilde: Skatteetaten)
Antall Chevrolet Trax i Norge: 482
– med Østfold-skilter: 82
– med Haugesund-skilter: 65
– med Oslo-skilter: 60
– med Egersund-skilter: 39
– med Bærum-skilter: 27
Plymouth Special Deluxe ved siden Ford pickup og Chevrolet Corvette C1
Sjøterrassen ligger idyllisk til ved skjærgården i Bamble. Lørdagens motorshow var ett av flere arrangementer som samler fastboende og hyttefolk. Jeg antar at de fleste bilene som kom innom i løpet av dagen, tilhørte medlemmer av Grenland Veteranvognklubb eller Amcar Grenland.
Amerikanere og mopeder
Invitasjonen gjaldt alle kjøretøyer med motorer som går på fossilt drivstoff uansett type eller merke. Spennvidden på motorstørrelsene var stor. En Dodge Charger Coupé stilte seg opp på den private «burne-plassen» og røykla området til lyden av en murrende V8. Skiltet hadde «440» i seg, så det er ikke utenkelig at det sitter en 440-motor i bilen. Om det var treffets største motor vet jeg ikke. Ikke vet jeg hvilket kjøretøy som hadde den minste motoren heller. Kanskje var det en Tempo Corvette moped eller en rød «trehjuling» nede der bilene sto?
Jeg beundret den H-registrerte Plymouth’en på bildet over. «Pløymot» var populære biler i Norge i årene like før og like etter krigen. De solide og romslige bilene var et vanlig syn på veien i 60-årene. Cadillac Eldorado Biarritz, derimot, var nok ikke like vanlig – ei heller i dag. 1956-modellen er en av mine favoritter. Sammenlignet med andre biler på den tiden, må den ha fremstått som et vidunder fra en annen planet. Overdådig luksuriøs. Jeg vet ikke hvor mange som fantes i Norge i 1956. I kjøretøyregisteret finnes det kun 4 biler av samme type på norske skilter.
Chevrolet Eldorado Biarritz Convertible
Cadillac style
Fiat Barchetta
Ford Taunus fra begynnelsen av 70-årene
Taunus – Amcar Light
Etter å ha droppet Taunus-navnet fra Ford M-serien høsten 1967, kom det i bruk igjen da den nye versjonen ble lansert for modellåret 1971. Det forundrer meg hvor få av disse bilene som er igjen med tanke på hvor populære de var – og vakre. Like fine som de amerikanske bilene.
Det var en fin blanding av kjøretøy å kikke på da vi var innom. Som disse to røde doningene på bildet under. Fiat 600 D kjenner vi godt. Mye bil for pengene på 60-tallet. Men den andre, røde, var ukjent – i det minste for meg. Derfor har jeg søkt informasjon på svensk Wikipedia.
Shopping-bil for mor?
En W123 Mercedes-Benz TDT i veteranklassen
Norsjö Shopper ble produsert i Sverige fra 1964 til 1988. Avbildet årsmodell er 1965. De første mopedbilene fikk en liten Husquarna-motor, men senere Saxonette (Sachs) med automatgir. Norsjö Shopper – ikke Chopper 🙂 – var laget som shopping-biler for husmødre. Derfor ble de også etter hvert utstyrt med el-start. Svenska Transportstyrelsen ga dispensasjon fra hjelmpåbudet under forutsetning av at føreren benyttet sikkerhetsbelte.
Det er for øyeblikket to Norsjö Shopper til salgs på svenske Blocket.se. Den ene selges for 11 000 SEK og den andre for 17 000. På tide å dra på svenskehandel!
