Ford

Ford biler produseres i uttallige fabrikker over hele verden. Terjes biler omfatter innlegg om både klasssiske og nye Forder.

En helt unik Vedette

Posted 17/09/2018 by Terje Bjørnstad

En stilistisk «S» over «V» står som panserpryd. Det må bety Simca Vedette. Men i enkelte eksportmarkeder – som Norge – ble bilene solgt som Ford. Bilen på bildet ble solgt av daværende Ford-forhandler Finstads Autoco AS i Sandvika. Denne bilen er til salgs. Se kontaktinfo lenger nede i innlegget!

Solgt som Ford i Norge

Da Ford etter krigen ville etablere seg i Europa med en V8-basert bilmodell, valgte de Frankrike. Den helt nye europeiske Forden fikk navnet Vedette. Men da Frankrike – med flere – begynte å skattelegge hestekrefter tidlig på 50-tallet, valgte amerikanske Ford å trekke seg ut av det europeiske V8-prosjektet sitt. Fabrikken ble overtatt av franske Simca som videreutviklet V8’ern og lanserte sin første Simca-modell i 1954, samt en oppfølger i 1958. Siden Vedette allerede var etablert som Ford-modell, valgte Simca å fortsette og levere biler til Ford-forhandlere i visse land utenfor Frankrike, herunder Norge. Derfor kunne norske Ford-forhandlere i 1958 introdusere sin nye Ford Beaulieu, – en bil med moderne, Amerika-inspirerte linjer, V8-motor og 6 seter.

Simca ønsket egentlig ikke å fortsette å bruke modellbetegnelsen Vedette. Nye modeller skulle i stedet få navn fra franske slott – som det finnes uttallige av. Første serie fikk modellnavnen Trianon, Versailles og Marly (stasjonsvogn). Neste modellserie, som kom i 1958, fikk navn som Beaulieu (enkleste utstyrsgrad), Chambord og Marly (stasjonsvogn). Likevel ble bilene omtalt som Vedette – noe de gjør den dag i dag.

Komplett historikk

Bilen på bildet ble solgt av Finstads Autoco AS i Sandvika. Den ble registrert som Ford Beaulieu. Dagens eier arvet bilen av sin far, som i sin tid kjøpte den av sin svoger etter mange år på usaltede veier i Østerdalen. Gjennom flere år har faren til dagens eier jobbet med å bringe bilen til nybil-tilstand. Ny lakk og krom, samt nytrukne seter. Det er benyttet originale farger hele veien.

Du finner ikke så mange Vedetter i Norge. Jeg har sett 2 delebiler i Vestfold. Det finnes ikke mange i hjemlandet, Frankrike, heller. Det betyr ikke at den er ukjent – i hvert fall ikke for de som husker bilen fra sin egen ungdom. Jeg har sett stor entusiasme for en Vedette Beaulieu som dukker opp på månedlige biltreff i Syd-Frankrike. Bilen på bildet ble vist på et Veteranbiltreffet på Nesbyen i sommer, og fikk mye oppmerksomhet der.

Til salgs

Denne unike bilen er til salgs. Klikk på bildene for å se dem i større format. Biler i denne tilstanden går for 15 000 – 20 000 euro i Frankrike. Prisantydning er 100 000 kroner. Kontakt Nina på telefon 92240974, eller skriv en melding til terjesbiler.no så formidler vi kontakt via e-mail.

Send melding til Terjesbiler.no her
Se annonse på Finn.no her
Bilde av annen, norsk Beaulieu på Bilregisteret

Håper den blir i Norge …

Se bilder av en flott Vedette

Se også:

Amcars på Elvefestivalen

Posted 26/08/2018 by Terje Bjørnstad

I år ble Amcar-utstillingen holdt ved Nøsted Brygge foran Nøsted hallen sør for Drammen. Jeg tror ikke det var like mye publikum som i fjor, da utstillingen ble holdt i parken. Men lokasjonen passet godt til et arrangement som dette. Området var under ombygging. Fra å være et område med næringsvirksomhet skal bygningsmassen på Nøsted Brygge endres til luksusleiligheter – sannsynligvis uten amerikanske biler i bakgården.

Bli med og se på de flotte bilene!

Ford Mustang 6 med 2,3 EcoBoost. Låter bra og går bra med turbo.

Tøffe Dodge «Li’l Red Express Truck» ble tatt inn til Norge på slutten av 70-tallet. Jeg aner ikke hvor mange som har overlevd.

corvette c3 — Chevrolet Corvette C3 med flotte side pipes

Chevrolet Corvette String Ray Convertible med 327-motor

Brygga foran Nøstedhallen i Drammen. Chrysler Imperial fra tidlig 80-tall i forgrunnen.

Se også

Nøsted Brygge

Fotolørdag – Mustang og Mercedes

Posted 18/06/2018 by Terje Bjørnstad

Mustangtreff hos RøhneSelmer Asker og Bærum

Lørdager i juni er fine dager for fotografering. Da organiseres det biltreff nesten over alt. Dessuten er mange ute å lufter finbilen sin. Da legger jeg ut på tur, – enten i et motorisert kjøretøy, eller på tråsykkel, som nå. Jeg er bilentusiast, bilblogger og carspotter. På fine lørdager liker jeg å studere fine biler, ta bilder av dem og publisere bilstoff på nettet.

Første stopp var RøhneSelmer på Billingstad. De arrangerte Mustang-treff med country på musikkanlegget og pølser på grillen. Det er tredje året jeg var innom. Uten egen Mustang. Plassen utenfor ble fort fylt opp. RøhneSelmer har selv et par flotte biler de stiller ut. Shelby Mustang GTE og Super Snake. The Hottest Mustang Ever!

Shelbynorge.no

Det er en utfordring å ta bilder av blank lakk og krom på høylys dag. Man må finne en vinkel der solen ikke reflekteres og skyggene ikke blir for dominerende. En annen utfordring er å ikke få alt for mange mennesker på bildet, heller. De som likevel kommer med, bør fremtre i en positur og en mine de selv ville kunne nikke anerkjennende til. Av og til frykter jeg at jeg skal fotografere noen som er sammen med elskerinnen sin fra jobben, på et tidspunkt hvor han egentlig skulle ha vært på seiltur, – og at kona oppdager ham på terjesbiler.no. Uansett, håper jeg det ordner seg.

Super Mustang

Det er ikke hver gang man får studere en flunkende ny ShelbyMustang på nært hold. Jeg likte den avbildede GTE’en. Jeg synes Mustang 6 har fanget opp stilen fra Mustang 1 på en fin måte. Det har også Mustang 5. Dem finnes det noen fantastiske utgaver av. For eksempel den som ble kåret til publikums favoritt. En rød Cobra convertible. Ikke det verste kjøretøyet man kan ha når sommerferien står for døren.

Mange vil nok kåre Mustang 1 som den fineste Mustang-serien. Det er imponerende å se så mange deler som er tilgjengelig som nytt – eller nyprodusert. Den lyseblå ’67-modellen på bildene under, er bygd opp med nytt drivverk. Ford’s 427 (6,8) liters V8. Alt ser splitter nytt ut. Det er fascinerende å se hvor godt det over 50 år gamle designet har holdt seg, til tross for fravær av dataskjermer og touch-screen. Her er det analoge klokker som gjelder.

En flott Ferrari 612

På vei utover mot Holmen fikk jeg øye på en praktfull Ferrari 612 på parkeringen utenfor AutoXO. Jeg har publisert flere bilder av Ferrari 612 på terjesbiler.no, men 612 er en såpass sjelden modell at jeg valgte å fotografere den igjen. Dessuten sto den flott «soloparkert» mot en rolig bakgrunn, – og belysningen stemte. Mens jeg stilte meg opp i skuddposisjon og gjorde kameraet klart, kom eieren. Jeg følte situasjonen litt pinlig. Hvorfor har en gråhåret syklist plassert seg rett foran bilen din på en tom parkeringsplass?

Eieren var gem og tilbød meg å ta bilder. Jeg tar meg friheten til å publisere det også. Jeg publiserer bare bilder av biler jeg liker. De beste. Og mens jeg dro videre mot Holmen tenkte jeg på at den vakre Ferrari’en fikk Mustang GTE’en til å ligne på en Tesla.

Veteranbiler på Holmen?

Jeg hadde sett på Facebook at Holmendagen 2018 ble arrangert akkurat nå, og at det ville bli stilt ut noen veteranbiler. Holmendagen er en slags familiedag for beboere i vel’et. Veteranbilene var bruksbiler fra da jeg selv var ung, blant annet en Volvo Trygge med Frydenlutnd-dekor og en Bedford flatvogn. Det er samme type distribusjonsbiler jeg selv kjørte i yngre dager. Nostalgisk å se hvor primitivt det var inne i førerhyttene. Det var vanskelig å ta gode bilder.

Jeg tok likevel ett bilde av en flott Jaguar XK140 der. Det gir en helt spesiell følelse å sitte bak det store rattet på en sånn bil og skue fremover over motorhuven. Det er klasse.

Cadillac Style på Solvik

På vei tilbake mot Oslo kom jeg over en klassisk Cadillac ved Solvik Båthavn. Bilen manglet fender skirts, eller eieren hadde valgt å ta de av. Bortsett fra det, så den ut til å være i meget god stand og har sannsynligvis ikke gått særlig langt, heller. Jeg noterer en hvit Stetson-hatt på hattehyllen og forestilte meg 8-track kassetter med Ella Fitzgerald eller Patsy Cline.

Stjerneløpet – Mercedes-Benz ankommer Fornebu

Når jeg er ute å sykler på fine lørdager, legger jeg turene innom steder hvor det kan stå parkert flotte biler. Området rundt det gamle flytårnet på Fornebu er et sånt sted. På lørdag ble Stjerneløpet 2018 arrangert, og Oslo fikk se flere klassiske Mercedes-Benz som rullet avgårde i finværet. På ettermiddagen samlet de seg i Kunstnergaten på Fornebu. Der ligger det flere kunstatelieer og museer. De gamle flyplassbygningene passer fint til de flotte Mercedes’ene.

Bildet over er en Mercedes-Benz SLR McLaren. 5,4 liters V8 med kompressor. En virkelig superbil. Jeg ser flere biler med bilskilter fra da bilene var ny. Flere av bilene har sannsynligvis tilhørt samme eier, eller samme familie over flere tiår.

Dagens lørdag brakte nye bilder som etter hvert skal finne veien inn i bildedatabasen på terjebiler.no. Og forresten, nå kan du klikke på bildene for å se de i større format.

Ford Capri – guttedrømmen

Posted 17/12/2017 by Terje Bjørnstad

Jeg tror alle gutter født på 50- og 60-tallet drømte om Ford Capri. Vel, egentlig drømte vi vel om Ford Mustang, men Mustang lå utenfor rekkevidde for de aller fleste, selv i drømmeland.

Capri, derimot, lå innenfor. Den kunne man kjøpe for Cortina-penger. For Capri delte nemlig det meste av mekaniske deler med Ford Cortina mk2.

Capri var ingen sportsbil. Mer en slags Cortina 4-seter Coupé. Biler til Norge ble levert med Kent-motorer på 1300 (52 HK), 1600 (75 HK) og 1600 GT (82 HK). Denne motorserien finner vi også i Escort og Fiesta. OHV med overliggende ventiler drevet av sideliggende kam og støtstenger. Crossflow med innsug og utblåsing på hver side for å skape optimal gjennomstrømming og forbrenning. Hjuloppheng og bremser var også hentet fra Cortina-hyllene. McPherson og skiver foran, – bladfjærer og tromler bak. Styringen, derimot, ble hentet fra Escort – i stedet for Cortina – fordi Escort, som hadde kommet året før, hadde fått tannstangstyring og sikkerhetsrattstamme.

Kunne motorene yte det sportslige utseende rettferdighet? 1600-motorene kunne det. Jeg har kjørt både vanlig 1600 og 1600 GT i Cortina mk2. Dette er motorer uten elektronikk og katalysator. Når du kicker på gassen, sørger den mekaniske akselerasjonspumpen for at motoren får en skikkelig dæsj bensin. I en bil på rundt ett tonn kommer kraften spontant ut til bakhjulene. De 4 girene sitter ganske tett, med et sprang mellom 2. og 3. gir. Kjøreegenskapene er enkle, men byr på gode muligheter for aktiv og sportslig kjøring, og er ganske underholdende på svingete bakveier. Du trenger ikke kjøre særlig fort for å ha det moro.

Ford Capri begynner å bli borte fra veiene. Det er sjelden de kommer for salg. Og når det skjer, er det ofte en bil med 1300-motor. Heldigvis er Ford takknemlige objekter for motoroppgraderinger. Teknisk sett kan du nesten sette inn hva som helst fra Ford, også moderne motorer. Den største Capri-motoren var en 3-liter V6, men den var sjelden å se i Norge.

Tysk V6 motor som også satt i datidens 20M, OSI og senere Consul/Granada.

Jeg parkerte ved siden av en 1971-modell 2300 GT for en stund siden og tok bilder av den. Den er bygget i Tyskland og har samme lille V6 som ble brukt i samtidens 20M og den sjeldne OSI-modellen, senere også Ford Consul/Granada. Den yter125 HK og må være ideell for Capri. Senere kom også 2600 GT, som jeg tror er den mest attraktive motorpakka. Jeg har lest at Capri med V6 kun fikk noen forsterkninger i framvogna og ellers var samme bil som de med 4-sylindrede motorer. Utvendig kan du spotte sekserne ved at de har en kul på panseret.

Capri ble bygget flere steder i verden, blant annet i Storbritannia, USA og Tyskland. Og man brukte de motorene man hadde. Capri’er fra Storbritannia fikk Kent-motorene fra Cortina. Det var de som havnet i Norge. Capri kunne også leveres med en V4 fra Corsair, – og selvfølgelig toppmodellen med 3 liter V6. Biler fra Köln fikk V4-motorer fra 12M. Tyskerne hadde også sine fine små V6-motorer. Biler fra USA fikk Pinto-motorer. De kunne også utstyres med servostyring.

Er du på jakt etter en Capri, finnes det flere fine objekter i Mellom-Europa – men mange av dem har V4. Capri med V4 låter feil i mine ører. Heldigvis er det en smal sak å sette inn noe annet.

Kanskje en 2,3 Granada-motor?

GT har et, for tiden, rikholdig instrumentbord.

Interiør med originalseter. Mange bytter ut med Recaro-seter.

Et design som ser flott ut den dag i dag.

Se også

Capri Club Norge

Ford-entusiasme

Posted 02/10/2017 by Terje Bjørnstad

Ford Granada er grunnfjellet til norske Ford-fanatikere.

Ett av målene med «Terjes Biler» er å spre entusiasme for biler. Ikke bare superbiler, men også vanlige biler, den bilen du kjører til daglig. Entusiasme handler om å ikke bare velge bil med hodet, men også med hjertet.

Det er kanskje dette Ford-forhandlerne Røhne Selmer på Billingstad og Lillestrøm tenkte på, da de inviterte eiere av klassiske Ford-biler til Ford-treff. Skape entusiasme for Ford som bilmerke. Få folk til å si at «jeg valgte Ford, fordi jeg liker Ford», ikke bare på grunn av fornuft.

Få voksne mennesker kan passere en Escort Mexico, Ford Taunus P7A TS Coupé Hardtop, Lotus Cortina, Granada 2,8 Ghia eller Sierra Cosworth uten å kjenne at hjertet slår litt fortere. Dette var drømmebiler i sin tid. Det setter Ford i en spesiell posisjon som mange andre merker ikke har, – nemlig historikk. Bilmerker som Tesla, Lexus, Suzuki, Hyundai og KIA, for å nevne noen, mangler bilhistorikk. Her hører også bilmerkene som har historikk, men uten å være av særlig interesse for entusiaster.

Skoda, for eksempel. Eller husker du de fæle Subaru’ene på 70-tallet? Eller hva var Audi de første årene? Jeg sier ikke at Ford er bedre enn Lexus og Audi, – men de har noe i historikken sin som er unikt. Noe som er verdt å fremheve.

Hva har Ford å tilby på entusiastfronten i dag?

Ford F150 Shelby med 750 hester. Den ser stor og tøff ut og koster 1,5 million. Jeg vet ikke om baksetene er inkludert i den prisen, men regner med at den kan registreres under 3,5 tonn. De grove terrengdekkene er av typen man gjerne bruker ute i ørkenen eller over savanner, men vet ikke hvor effektive de er på asfalt. Bilen er høy og ser ut som en monstertruck, men dekorert som en bløtkake. Jeg er usikker på om fremkommeligheten i terreng er like god som førsteinntrykket tilsier. Likevel er det et kjøretøy jeg gjerne setter på listen over kjøretøyer man bør kjøre før man dør.

Mustang er en annen entusiastbil fra Ford. Du får den ikke bare med 5,0-liters V8, men også en 2,3 liters Ecoboost turbomotor med 317 hester. Samme Ecoboostmotor får du også i Focus RS, da med hele 350 hester. Ford leverer ingen ladbare hybrider, eller elbiler med konkurransedyktige rekkevidder. De har imidlertid interessante motorserier basert på turbobensin. En 1,5 liter på 182 hester tror jeg kan by på både kjøreglede og entusiasme.

For alle som i sin tid drømte om Escort mk1 RS.

Avbildede klassiske Ford’er var utstilt hos Røhne Selmer Billingstad og/eller Røhne Selmer Lillestrøm. De tilhører privatpersoner.

Ford F150 Shelby ser uvirkelig diger ut sammen med de parkerte bilene. **Se flere bilder av Ford F150 Shelby**

Ford OSI – en ekstremt sjelden bil som det opprinnelig ble produsert ca 2200 eksemplarer av, men som det nå kun finnes 200 igjen av. **Les mer om Ford OSI**

Enkel sammenligning av standard 17M og 20M RS, begge P7A. **Les mer om Ford P7A**

Ford Taunus 20M TS Hardtop Coupé 2,3 V6 med flott vinyltak.

Interiør fra P7A RS-modellen. Standardmodeller hadde ikke trepanel og turteller.

Ford Granada mk2 2.8 Ghia. **Se flere Granada’er**

Ford Anglia 105E van og estate. **Se flere Anglia’er her**

1964 Ford Cortina mk1 1500 GT. **Les mer om Ford Cortina mk1**

1969 Ford Capri mk1 med 1600 GT-motor på 82 HK.

Mange linjer i fronten på denne Ford F150 Shelby med 750 HK.

Se også

Mustang-treff hos Røhne og Selmer, 2017.

Ford 17M/20M P7A

Posted 30/09/2017 by Terje Bjørnstad

Gikk Ford for drastisk til verks da de utformet sin nye 17M/20M for 1968?

1967 må ha vært et hektisk år for Ford. De hadde lansert sin nye modell 17M, internt kalt P7, som etterfølger etter Taunus P5. Omtrent samtidig hadde Opel lansert sin nye Rekord C, en klar konkurrent til Ford 17M. Nye Rekord tok Europa med storm. Jeg har lest et sted at dette utløste hyppige møteaktiviteter hos Ford. Her måtte det forandringer til, – aber schnell!

p7a — Så kom Opel ut med denne lekre saken…

Det skulle gå bare 4 måneder før Ford bestemte seg for å endre.

Fords hastig omarbeidede modell, P7B, var teknisk sett ikke noe annet enn en facelift. Den fikk samme kontur og samme understell som første modell. I ettertid kan man spørre seg om Ford prøvde å gjøre nye sin 17M mer lik Opel Rekord C? – Eller kanskje de ønsket å gjøre den nye modellen mer lik sin egen forgjenger? Suksessmodellen P5 ble i sin tid markedsført under slagordene «Die Linie der Vernuft». Den omarbeidede modellen, P7B, fikk flere trekk fra P5, som den rette midjelinjen og støtfangerhjørnene som krummer opp på sidene.

Lå godt på veien

Jeg var en guttunge på 10 år da P7A kom. Faren min kjørte 17M P7A. I vognkortet sto det at den var registrert sent i 1967, men jeg antar at den ble markedsført som 1968-modell. Det var en lyseblå 1700 S Turnier, 3 dørers stasjonsvogn, med V4, rattgir og firmalogo på sidedørene, – varebil uten bakre sidevinduer og baksete. Jeg fikk av og til være med på jobbturer da vi fløy i lav høyde over Haukeli mellom Østlandet og Vestlandet. Jeg husker at nåla dro opp til 140 km/t ved flere anledninger. Faren min sa at 17M’en lå bedre på veien enn andre biler.

Et stykke bilhistorie

I Norge solgte P7A relativt godt. Det ser ut som den solgte like godt som modellen før og etter. P7A ble produsert fra høsten 1967 til sommeren 1968. Avløseren, P7B, ble produsert helt frem til den ble erstattet av Consul/Granada våren 1972. 17M/20M/26M basert på P7B er den mest populære modellen i Fords M-serie i Norge. Likevel – til tross for kort produksjonstid – finner forbausende mange P7A-modeller veien til bilsamlinger og treff.

Ikke bare er P7A sjeldnere enn P7B, men etter dagens smak er den utvilsomt også tøffere, spesielt modeller med falskt luftinntak på panseret. Smak og behag, selvfølgelig, – men jeg synes at P7A’s utforming, med sine skarpe linjer og amcar-stil har tålt tidens tann bedre enn sin etterfølger, P7B.

Fakta

P-betegnelsen er en intern betegnelse som ble benyttet av Ford, Köln. Det står rett og slett for «prosjekt». Nummerserien er regnet fra slutten av andre verdenskrig. Seriene 12m/15m og 17m/20m bruker begge disse prosjektbetegnelsene, men det er ikke alltid annen hver gang de veksler nummer. Den første serien heter heller ikke P1 men G13 og G4B.

P5 er forgjengeren til P7-serien. Det veksles på bruk av betegnelse P7a og P7/1. Man kan ikke si at det ene er feil og det andre er riktig, for begge betegnelsene har vært i bruk lenge. Og P6? Det er 12M/15M produsert i samme periode som P7-serien.

Fords M-serie mistet Taunus-navnet høsten 1967. Alle P5-er heter derfor Taunus, men ingen P7 har det navnet selv om det ofte blir brukt. 12m/15m P6 mistet navnet etter ett år i produksjon.

Ønsker du å lese mer om Ford M, finnes det en bok som heter «Et evig liv med Ford M». Denne tar for seg hver enkelt M-modell og historien rundt disse bilenes popularitet i Norge. Boken kan bestilles på Ford M Klubbs hjemmeside.

Ford M Klubb

Ford M Klubb er den største interesseklubben for Ford M i verden per i dag. Det er et lite paradoks med tanke på det lille markedet som var, og er, her til lands. Med Ford M menes da modellene 12m, 15m, 17m, 20m, 26m Ford OSI 20m TS og billigutgaven 12 utviklet av Ford i Köln og produsert i perioden 1952 til 31.12.1971.

Innlegget er oppdatert

Dette innlegget er postet på nytt da det tidligere inneholdt flere faktafeil. Derfor en stor takk til Matias Wilhelmsen som har bidratt med faktaopplysninger til dette innlegget. Matias kjenner Ford M historikk og Ford M-miljøet i Norge svært godt. Han eier den flotte, hvite 20M hardtop’en (P7A) som er avbildet lenger nede i innlegget. I tillegg eier han en 17M P5, like strøken som 20M’en.

Bildata på Terjesbiler.no skal selvfølgelig alltid være hundre prosent korrekt.

Bilder fra Ford-samling hos RøhneSelmer Asker og Bærum

p7a — Enkel sammenligning av standard 17M og 20M RS. Bonnet scoop’et er falskt.

p7a — Interiør fra P7A RS-modellen. Standardmodeller hadde ikke trepanel og turteller.

p7a — Ford Taunus 20M TS Hardtop Coupé 2,3 V6 med flott vinyltak.

p7a — Flott kombinasjon svart vinyl over hvit med detaljer i krom. Ved siden av kan vi skimte «gjellene» på Ford OSI.

Se også:

Veteranbildag hos RøhneSelmer Lillestrøm

Speedway og gamle Forder

Posted 19/09/2017 by Terje Bjørnstad

Fascinert av en flott Ford Thunderbird convertible, kom jeg i snakk med en kar mens vi studerte bilene på Cars & Coffee på Øvrevoll Galloppbane utenfor Oslo.

-«Det er bilen til Henry Harrfelt», sa sidemannen, som var noe eldre enn meg. Jeg bet meg ikke noe videre merke i navnet, og fortsatte å prate om T-birden.

-«Vet du hvem Henry Harrfelt er?», spurte han.

-«Neeei…?»

Norsk motorsport har brakt frem flere store talenter. Brødrene Henry og Sverre Harrfeldt har begge hatt suksess som speedway-kjørere.

Tidligere på dagen hadde jeg vært innom NMK Drammens arrangement på Drammen Travbane. Det startet med en oppvisning i speedwaykjøring. Det brakte minner fra min egen barndom, da jeg sammen med andre guttunger så speedway på Jarlsberg Travbane. Etterpå trente vi på å «drifte» sideveis med tråsyklene våre på løsgrusen. En av gutta hadde speedway-styre. Men ingen av oss kjente navnene på de fremste speedwaykjørerne.

Egentlig var ikke speedway vårt førstevalg. Vi ville se Trond Schea briljere med Lotus Cortina, Escort Twincam eller Mustang. Ingen av oss hadde vel egentlig sett Trond Schea som noe annet enn en skygge inne i lederbilen. Likevel var han et idol for oss unge. Jeg hadde en poster på gutterommet av Scheas Ford Escort Mk1 Twincam Rally i luftig svev.

Jeg liker rallybiler som er bygget opp fra vanlige gatebiler, der for eksempel Volvo fremdeles er Volvo og Ford er Ford. Ikke som løpsbiler uten synlig forankring i noen av modellene man kan se langs veien. Jeg vet lite om bilsport. I så måte er jeg publikum med stor P.

Ikke Audi Quattro’ene du ser på vei til jobben …

Det var blant annet sånne som meg som NMK Drammen åpnet portene for, på Drammen Travbane sist helg. Der fikk jeg studere ekte speedwaysykler. Lavt tyngdepunkt, ingen bremser, kun ett gir. Sånn det skal være. Det var også nostalgiske motorsykler og biler – både utstilt og oppvist på banen. Jeg synes det var morsomt å se igjen eldre rallybiler, som Ford Escort mk1, mk2, mk3 og nye Focus RS og ST. Sistnevnte var ikke ute på banen mens jeg var der, men klubben stilte med flere strøkne utstillingsbiler. Jeg tror det har vært et godt Ford-miljø i Drammen.

Det var kanskje Trond Scheas opptredener med Ford som gjorde at min første bil faktisk ble Ford. En vanlig 70-modell Cortina mk2 med 1600 Kent-motor crossflow og 90 000 km på telleren. Etter kveldsskiftene, tok jeg lange omveier hjem og lærte meg å kjenne Cortina’en på svingete landeveier. Cortina’en var lett å legge opp før svingene så jeg deretter kunne gi gass så grusen skvatt ut i skogen. Det ble en del mekking – på egen og andres biler, blant annet en 1600 GT. En stund tror jeg sikkert at jeg kunne demontere og remontere Kent-motorer i blinde. Ford må ha gjort noe riktig i forhold til å vekke interessen for motorsport.

Mekke og kjøre – kjenner du deg igjen? Det å kunne gjøre dette under ordnete forhold er nok en god grunn til å melde seg inn i en motorklubb.

Eller kanskje man skulle ha tatt driftingen med sykkel til nye høyder?

Ford Sierra i oppvisning på Drammen Travbane.

Engebråten med Volvo 240 i oppvisning på Drammen Travbane.

Ligner på Trond Scheas Ford Escort Twincam.

Ford Focus ST 250 med originalt 250 HK og matchende gule plastdeksler i motorrommet.

Mer proff motorsport. VW Polo 1600 med 230 HK.

BMW M3 og Volvo S40 i oppvisnings-race på Drammen Travbane.

Godt at det sto en solid servicebil i nærheten 🙂

Grombilen er amerikansk

Posted 11/09/2017 by Terje Bjørnstad

1954 Buick Super med den karakteristiske grillen. Et skikkelig dollarglis.

Oslo Grombil & MC 2017 på Ekeberg Camping

Hva er en grombil?

Det som er grombil for noen, er kanskje ikke det for andre. Er for eksempel AMC Pacer noen grombil? Bilen alle har mobbet siden den dukket opp på syttitallet? Bilen som aldri fikk noen helterolle i Hollywood?

Selvfølgelig er Pacer en grombil, – hvis du eier en, vel og merke. Pacer vil for alltid være et stykke bilhistorie. Den forandret ikke verden, men den ble et ikon på hvordan fremtiden kunne bli, sett med amerikanske øyne. Pacer ble i sin tid solgt gjennom forhandler i Norge, sammen med AMC Hornet og Javelin. Jeg lurer på om det finnes noen opprinnelige, norske Pacer’e med skilter?

Grombil? AMC Pacer. Tja … 🙂 Utvilsomt en historisk bilmodell som det alltid vil være en viss etterspørsel etter. En well-kept Pacer vil alltid finne en kjøper, – og, by-the-way – denne var faktisk til salgs.

Over gressmattene på Ekeberg Camping var det ikke vanskelig å finne grombiler. Corvette, Camaro, Trans-Am, Mustang, T-bird vil alltid være grombiler. De er nærmest som ikoner å regne. Men amerikansk bilindustri har mye annet å by på, enn disse. Jeg møtte mange av dem på vei opp til Ekeberg. Dessverre kom jeg meg ikke så tidlig av gårde som jeg hadde tenkt. Jeg behøvde cash til inngangsbilletten, og hvem har cash i dag? Minibankene på veien var enten nede, eller aksepterte ikke banken min. Heldigvis greidde jeg å skrape sammen skjulte midler fra bunnen av en dameveske.

Skal du på bilsamling, må du være tidlig ute, særlig når Yr.no har meldt regn. Det var få biler igjen da jeg omsider ankom. Som hobbyfotograf er det fint å kunne fotografere bilene når de står spredt, – soloparkert, som om de var den eneste bilen i parken den dagen.

Arrangøren, ACSN, hadde invitert også ikke-amerikanske grombiler. Jeg så en nyere Audi RS6. Men hvor var de andre? Innenfor rammen av amerikansk bilkultur er det plass til luftavkjølte folkevogner, busser og Porscher. For ikke å snakke om stylede Honda Civic’er og CRX’er, og Subaru WRX’er.

– Følg meg med på jakten etter grombiler!

Grombil? Interiøret til Buick Super er vakkert skulpturert som et kunstverk.

Grombil? ’72 Chevy Corvette Stingray C1. Alle Corvetter er selvfølgelig grombiler.

Grombil? 1969 Dodge Charger R/T scorer full pott.

Grombil? Alle Mustanger er grombiler, spesielt 1967-modellene.

Grombil? Early T-bird interiør. Enkelt, ungdommelig, – og, – for sin tid – futuristisk.

Gromsykkel? Flott motivlakk på Honda Goldwing.

Grombil med litt dårlig plåt? Det ble faktisk solgt flere Grand Marquis’er som nybiler i Norge – som grombiler. Jeg likte dem da og jeg liker dem nå. Flott amcar.

Grombil med skjulte lykter? Ford Mustangs søstermodell – Mercury Cougar.

Grombil? Nyere Lincoln Town Car mk3 Presidential Edition. Original og uvanlig bil i Norge, og i en uvanlig utførelse.

Vinylbelagt bakre sidevindu for mer privatliv. Gromt for presidenter.

Grombil? Pontiac Trans-am første type var alle gutters drømmebil.

Grombil? Parkert på utsiden – og ikke amerikansk, men definitivt noens grombil.

Mustang-treff hos Røhne og Selmer

Posted 17/06/2017 by Terje Bjørnstad

Hvordan skape merketilhørighet

I USA har det alltid hersket en rivalisering mellom Ford-eiere og Chevy-eiere. Det er nesten som religion eller politikk. Enten er du republikaner eller demokrat. Enten drikker du Coca-Cola eller Pepsi. Enten kjører du Ford eller Chevy.

Jeg har kjørt Chevy et par år mens jeg var i utlandet. Jeg ville aldri byttet min Chevy Silverado mot Ford. Jeg elsker Cadillac, ikke Lincoln. Jeg synes Impala/Caprice er greie biler som jeg har kjørt mye som leiebiler. Jeg har ingen tilsvarende forhold til Ford. Men når det gjelder Camaro eller Mustang, er jeg ikke tvil. Det må bli Mustang – originalen på Pony Cars.

Det handler om følelser. Som det engelske fotballaget du velger å følge. Er det mulig å danne følelser for Ford?

– Yay, jeg har kjøpt meg ny Focus, liksom.

Jeg var innom Røhne og Selmer på Billingstad på lørdag. De arrangerte Mustang-treff. Jeg ble møtt med country-toner fra «Alabama» og en rad med klassiske og nye Mustanger. De fleste nordmenn, meg selv inkludert, er jo «skap-amerikanere». Hvis du er litt glad i biler, kan du ikke la dette passere deg. Mustang har vært tro mot Henry Fords grunnfilosofi om å bygge enkle, vakre biler for folket. Vel, en ny Mustang med 5,0 V8 koster vel omtrent 1,2 millioner, eller noe sånt, men da får du en bil du kan kjøre med verdighet resten av livet.

Midt på plassen står «Lillegul» fra Burning-filmene. Eieren, Richard Andersen, er der også og jeg tror han signerer plakater. Køen av håpefulle voksne og barn begynner å bli lang. Jeg kikker på bilene. Jeg er fascinert av Mk6, den nyeste modellen. Den gule, som er den samme som var ustilt i fjor – er fortsatt til salgs. Den fremstår som en ny utgave av «Lillegul». Jeg stanser også ved en blå metallic cabriolet. Jeg hører flere kommenterer den flotte fargen. Jeg finner, som vanlig, flere Mk1 som er oppbygd på helt nye deler. Motorrom som ser helt nye ut. Seter og inventar – alt nytt. Dette er mulig, fordi alle disse delene kan kjøpes nye. Mk1-eiere har en fin hobby.

I en tid hvor aller biler ser helt like ut, kan det være vanskelig å skape merketilhørighet. Det blir som bensin. Vi velger den billigste eller nærmeste bensinstasjonen, og gir blaffen i hvilken logo som står på pumpene. Når Ford-forhandleren, Røhne og Selmer Billingstad, arrangerer Mustang-treff annonserer de at det er de som står bak Mustang. Et forsøk på å unngå at merkevaret Ford skal forsvinne i mengden …

Mustang er ikke et hvilket-som-helst bilmerke.

Mk3 stammer fra tiden da amerikanske biler ble nedskalert, men har lagt på seg litt i forhold til Mk2 fra oljekrisen.

Dette er nesten Ford Mustang. Merket heter riktignok Zimmer og faller i kategorien replika-byggeri, – og som mange lignende replikaer er motoren en 5 liters Ford – akkurat maken til den vi finner i samtidens Mustanger. – Og hvis registreringsskiltet er korrekt, er kjøretøyet første gangs registrert sommeren 1988.

Se også

RøhneSelmer.no