105E

En Ford Anglia ved et spisested langs veien vekker mange gode minner. Det var sånn det var før. Bilene var stiligere og folk stanset gjerne ved en veikafé.

Det er utrolig og tenke på at den vakre bilen med kontinental-kit er 60 år. Man behøver ikke være bilentusiast for å gjenkjenne bilen med skrå bakrute. I 1960 ble bilsalget sluppet fri. De som hadde råd, kunne kjøpe seg en folkevogn eller Anglia og dra land og strand rundt på bilturer.

Original bil

Jeg oppdaget den flotte bilen på plassen utenfor Furuly Spiseri på Hvittingfoss. Den er en 1961-modell i original «Savoy Black» farge med rødt interiør. Samme engelske rødfarge på stoff og kunstskinn som man finner i engelske sportsbiler fra samme tid. Eieren, Steinar Granli, forteller at bilen er original. Original lakk med unntak av framskjermene som er byttet. Bilen har beholdt sitt opprinnelige registreringsnummer fra Gjøvik. Dette er ikke en ren utstillingsbil som er fullrenovert og satt på lager. Anglia’en til Steinar er bare pent behandlet, godt vedlikeholdt og blir kjørt med. På siste, nylige EU-kontroll bemerket mekanikeren hvor fin bilen var under og kvitterte med «Ingen anmerkninger».

En moderne Ford

Ford 105E etterfulgte den populære 100E. Den nye Anglia’en som kom i 1959, fikk et utseende som brøt helt med forgjengerens avrundede ponton-stil. Linjelekker med strømlinjeformet front som endte opp i diskrete finner bak. Skrå bakrute som skulle hindre at regn og skitt festet seg – og gi bedre plass i baksetet. Ny OHV motor på 1,0 liter og 4-trinns girkasse. Hjulopphenget med MacPherson uavhengig fjæring foran og bladfjærer bak. Dette konseptet ble videreført til Cortina. Den litt større Cortina fikk nemlig samme type motorer bare med større slagvolum – 1200 og 1500. Kent-motoren var gode motorserier som skulle følge Ford i flere tiår – som altså ble lansert først i Anglia.

Ford Anglia som hobbybil

Det finnes tre gode grunner til å anbefale Anglia som hobbybil. For det første, er det mulig å skaffe seg et godt eksemplar uten å sette seg i bunnløs gjeld. For det andre finnes det fremdeles deler å få tak i. Skaffer du en Anglia, må du melde deg inn i Norsk Ford Anglia Register. Foruten å treffe andre Anglia-eiere finner du et forum for å utveksle erfaringer, løse problemer, og skaffe deler.

Norsk Ford Anglia Register – hjemmeside
Norsk Ford Anglia Register på Facebook

Anglia’en til Steinar er også å finne på arrangementene til Larvik – Sandefjord Veteranvognklubb. Her finner man i tillegg til gamle, fine bruksbiler også skikkelig eksklusive klenodier. Se bildegalleriene på sidene!

Larvik – Sandefjord Veteranvognklubb – hjemmeside
Larvik – Sandefjord Veteranvognklubb på Facebook

La meg også nevne den tredje grunnen til at Anglia egner seg som hobbybil:

Selv etter dagens standard er de lettkjørte og holder følge med trafikken. Trives best på gamle landeveier.

Fakta om bilen

1961 Ford 105E Anglia Deluxe
I produksjon: 1959 – 1967
Produksjonssted: Dagenham, UK
Lengde, bredde, høyde: 390 x 146 x 140 cm
Akselavstand: 230 cm
Egenvekt uten fører: 737 kg
Motor: 997 ccm firesylindret OHV «Kent»
39 HK ved 5000 omdreininger
69 Nm ved 2700 omdreininger
4-trinns girkasse
Bakhjulstrekk
Hjuloppheng foran: Uavhengig MacPherson
Hjuloppheng bak: Stiv bakaksel, bladfjærer
Bremser: Hydrauliske, tromler foran og bak
Dekk: 165/70R13 T, Point S Summerstar 3
0-100: 30 sekunder
Toppfart: 117 km/t
Kilde: Vegvesen.no, Automobil-catalog.com

Bilder av Ford Anglia

anglia — Flott – og helt original fargekombinasjon

105e — Original bruksbil man kan se langs fine Vestfoldveier

Se også

Ford Granada er grunnfjellet til norske Ford-fanatikere.

Ett av målene med «Terjes Biler» er å spre entusiasme for biler. Ikke bare superbiler, men også vanlige biler, den bilen du kjører til daglig. Entusiasme handler om å ikke bare velge bil med hodet, men også med hjertet.

Det er kanskje dette Ford-forhandlerne Røhne Selmer på Billingstad og Lillestrøm tenkte på, da de inviterte eiere av klassiske Ford-biler til Ford-treff. Skape entusiasme for Ford som bilmerke. Få folk til å si at «jeg valgte Ford, fordi jeg liker Ford», ikke bare på grunn av fornuft.

Få voksne mennesker kan passere en Escort Mexico, Ford Taunus P7A TS Coupé Hardtop, Lotus Cortina, Granada 2,8 Ghia eller Sierra Cosworth uten å kjenne at hjertet slår litt fortere. Dette var drømmebiler i sin tid. Det setter Ford i en spesiell posisjon som mange andre merker ikke har, – nemlig historikk. Bilmerker som Tesla, Lexus, Suzuki, Hyundai og KIA, for å nevne noen, mangler bilhistorikk. Her hører også bilmerkene som har historikk, men uten å være av særlig interesse for entusiaster.

Skoda, for eksempel. Eller husker du de fæle Subaru’ene på 70-tallet? Eller hva var Audi de første årene? Jeg sier ikke at Ford er bedre enn Lexus og Audi, – men de har noe i historikken sin som er unikt. Noe som er verdt å fremheve.

Hva har Ford å tilby på entusiastfronten i dag?

Ford F150 Shelby med 750 hester. Den ser stor og tøff ut og koster 1,5 million. Jeg vet ikke om baksetene er inkludert i den prisen, men regner med at den kan registreres under 3,5 tonn. De grove terrengdekkene er av typen man gjerne bruker ute i ørkenen eller over savanner, men vet ikke hvor effektive de er på asfalt. Bilen er høy og ser ut som en monstertruck, men dekorert som en bløtkake. Jeg er usikker på om fremkommeligheten i terreng er like god som førsteinntrykket tilsier. Likevel er det et kjøretøy jeg gjerne setter på listen over kjøretøyer man bør kjøre før man dør.

Mustang er en annen entusiastbil fra Ford. Du får den ikke bare med 5,0-liters V8, men også en 2,3 liters Ecoboost turbomotor med 317 hester. Samme Ecoboostmotor får du også i Focus RS, da med hele 350 hester. Ford leverer ingen ladbare hybrider, eller elbiler med konkurransedyktige rekkevidder. De har imidlertid interessante motorserier basert på turbobensin. En 1,5 liter på 182 hester tror jeg kan by på både kjøreglede og entusiasme.