Fascinert av en flott Ford Thunderbird convertible, kom jeg i snakk med en kar mens vi studerte bilene på Cars & Coffee på Øvrevoll Galloppbane utenfor Oslo.
-«Det er bilen til Henry Harrfelt», sa sidemannen, som var noe eldre enn meg. Jeg bet meg ikke noe videre merke i navnet, og fortsatte å prate om T-birden.
-«Vet du hvem Henry Harrfelt er?», spurte han.
-«Neeei…?»
Norsk motorsport har brakt frem flere store talenter. Brødrene Henry og Sverre Harrfeldt har begge hatt suksess som speedway-kjørere.
Tidligere på dagen hadde jeg vært innom NMK Drammens arrangement på Drammen Travbane. Det startet med en oppvisning i speedwaykjøring. Det brakte minner fra min egen barndom, da jeg sammen med andre guttunger så speedway på Jarlsberg Travbane. Etterpå trente vi på å «drifte» sideveis med tråsyklene våre på løsgrusen. En av gutta hadde speedway-styre. Men ingen av oss kjente navnene på de fremste speedwaykjørerne.
Egentlig var ikke speedway vårt førstevalg. Vi ville se Trond Schea briljere med Lotus Cortina, Escort Twincam eller Mustang. Ingen av oss hadde vel egentlig sett Trond Schea som noe annet enn en skygge inne i lederbilen. Likevel var han et idol for oss unge. Jeg hadde en poster på gutterommet av Scheas Ford Escort Mk1 Twincam Rally i luftig svev.
Jeg liker rallybiler som er bygget opp fra vanlige gatebiler, der for eksempel Volvo fremdeles er Volvo og Ford er Ford. Ikke som løpsbiler uten synlig forankring i noen av modellene man kan se langs veien. Jeg vet lite om bilsport. I så måte er jeg publikum med stor P.
Det var blant annet sånne som meg som NMK Drammen åpnet portene for, på Drammen Travbane sist helg. Der fikk jeg studere ekte speedwaysykler. Lavt tyngdepunkt, ingen bremser, kun ett gir. Sånn det skal være. Det var også nostalgiske motorsykler og biler – både utstilt og oppvist på banen. Jeg synes det var morsomt å se igjen eldre rallybiler, som Ford Escort mk1, mk2, mk3 og nye Focus RS og ST. Sistnevnte var ikke ute på banen mens jeg var der, men klubben stilte med flere strøkne utstillingsbiler. Jeg tror det har vært et godt Ford-miljø i Drammen.
Det var kanskje Trond Scheas opptredener med Ford som gjorde at min første bil faktisk ble Ford. En vanlig 70-modell Cortina mk2 med 1600 Kent-motor crossflow og 90 000 km på telleren. Etter kveldsskiftene, tok jeg lange omveier hjem og lærte meg å kjenne Cortina’en på svingete landeveier. Cortina’en var lett å legge opp før svingene så jeg deretter kunne gi gass så grusen skvatt ut i skogen. Det ble en del mekking – på egen og andres biler, blant annet en 1600 GT. En stund tror jeg sikkert at jeg kunne demontere og remontere Kent-motorer i blinde. Ford må ha gjort noe riktig i forhold til å vekke interessen for motorsport.
Mekke og kjøre – kjenner du deg igjen? Det å kunne gjøre dette under ordnete forhold er nok en god grunn til å melde seg inn i en motorklubb.
Eller kanskje man skulle ha tatt driftingen med sykkel til nye høyder?
