Artikkel

Ferdig bulket øvelsesbil

Posted 02/02/2014 by Terje Bjørnstad

Øvelsesbilen skal ha manuelt gir og felger som tåler å bli kantkjørt. Det er et ekstra pluss hvis den er ferdig bulket. Her er noen tips om å anskaffe øvelsesbil.

civic3

Det er ikke morsomt å øvelseskjøre med flunkende ny bil. Én kantkjørt felg takseres lett til 3 000 ved innbytte. Mange familier har ikke lenger tilgang til biler med manuelt gir. Det finnes da to alternativer. Du kan enten anskaffe en egen bil til øvelseskjøring, eller la den håpefulle kjøre alle timene på kjøreskole. Begge alternativene er like dyre. Da husets 20-åring kjørte opp for to år siden, greidde hun seg med et minimum av kjøretimer. Besparelsen er rundt regnet det samme som å kjøpe en eldre ferdig bulket småbil med omtrent 100 000 km på telleren til 20 000 kroner. Besparelsen får du først når nestemann skal øvelseskjøre. Han er allerede i gang.

De unge må selvfølgelig gjennom kjøreskolens program, men jeg ville aldri finne på å velge bort egen øvelseskjøring. Jeg vil så absolutt forsikre meg om at de lærer det jeg selv kan. Kjøreopplæring er egentlig såre enkelt. Det er 4 punkter som må innøves før du kan lene deg tilbake i passasjersetet og la den unge kjøre:

1. Venne seg til pedalene og greie å ha kontroll på bilen rundt på en parkeringsplass.

2. Innøve se-teknikk og bruk av speiler.

3. Forstå vikepliktsituasjonene, gi tegn og kjøre i rundkjøring, kryss og avkjøring til venstre.

4. Passe på dødvinkler ved feltskifte og kryss.

Så var det øvelsesbilen da. Vår øvelseskjøringsbil er en 1996 Honda Civic 1.6 DX med 105 HK (HR-V motoren). Den er bygget i Canada, ble registrert første gang i 1999 og tatt med i noens flyttelass til Norge. Bilen mangler hodestøtter i baksetet. Hverken ABS, ESP og servostyring heller. Den har heldigvis manuelt gir og aircondition. Den er fast og fin i alle ledd og fullstendig rustfri. Fra alle sider er den full av bulker. Vitner om skjødesløshet fra tidligere brukere. Undersiden, derimot, er helt plettfri. Det er den viktigste siden på eldre ungdomsbiler.

civic4

Når ikke Civicen benyttes som øvelsesbil, benyttes den av 20-åringen når hun er hjemme fra studier i utlandet. Ellers tar far en nostalgitur i ny og ne. Honda Civic er en velkjørende bil. Uten ESP kan man gjenoppfriske gamle kunster på vinterføre. Legge opp bilen forut for svingen. Bruke gass og ratt til å komme seg trygt gjennom. Gjerne fulgt av en kontrollert sladd. Kanskje utnytte kreftene i retursladden til å legge opp bilen til neste sving. Det er ikke bare moro å kjøre gammelbil, men det er en kunst som unge sjåfører dessverre går glipp av i dagens biler med elektronikk her og der.

Jeg har følgende råd til kjøp av øvelsesbil, førstegangbil, ungdomsbil, arbeidsbil, billigbil, gammelbil til rundt 20 000:

1. Velg et kurant merke med få feil og lite elektronikk. Her er tre driftssikre modeller: Toyota Corolla -1997 eller etter 2002, Toyota Yaris, Honda Civic 1996-2000.

2. Se etter modeller uten farlig rust. Hjulbuer bak er veldig utsatt.

3. Velg biler med lav km-stand fremfor moderne design eller farge. Det finnes flere eldre biler med km-stand rundt 100 000!

4. Må du bytte registerreim, koster det rundt 5 000-10 000. De fleste reimer byttes rundt 100 000 km eller hvert femte år.

5. Nylig EU-kontroll er helt avgjørende.

Når man tråler Finn.no etter slike biler, er det forbausende mange biler som fremdeles har mange år igjen – hvis noen gidder å holde de på veien. Hvis du trenger en arbeidsbil og akter å kjøre 100 000 km de nærmeste to EU-kontrollene med et minimum av driftsutgifter anbefales en bestemor-kjørt Honda Civic med lav km-stand. De holder følge med trafikken, de er relativt støysvake, de har gode kjøreegenskaper. Som min EU-kontrollør uttalte når jeg var på vei ut av verkstedet med min 17 års gamle Civic og null anmerkninger:

Da sees vi til ny kontroll om to år!

Godt levert?

Posted 01/02/2014 by Terje Bjørnstad

Har du opplevd at biler med ny motorteknologi kan oppleves som overraskende spreke på veien selv når motoren har lite slagvolum og relativt beskjedne ytelser? Med nye motorer er det viktigere enn noen sinne å få motorkreftene levert på en god måte.

I dag kjenner alle til hvordan turboteknologi har endret motorkarakteristikken fra å fokusere ensidig på hestekrefter til å fokusere på både hestekrefter og dreiemoment. Jeg liker å forklare de to begrepene på følgende måte:

Tenk deg at du skal dra slipestein. Armen din er hestekreftene, mens den roterende slipesteinen er dreiemomentet. Tenkt deg at du kan bruke to slipesteiner, – den ene laget av stein, den andre av isopor. Stein representerer en motor med høyt dreiemoment, mens isopor er lavt dreiemoment. Kraften i armen din er den samme. Tenk det nå at noen prøver å slipe ljåen sin mot den roterende skiva. Med stein i skiva merker du nesten ingen ting. Du trenger mindre kraft for å holde skiva i jevn bevegelse. Med isopor vil du merke mye større motstand og må bruke større kraft i armen for å holde skiva i jevn rotasjon.

turtallsområde Diagrammet viser hvordan dreiemomentet og hestekreftene utvikler seg med motorens turtall. Kurven gjelder den populære 2.0 TDI motoren fra Volkswagen med 110 hestekrefter. Denne motoren drar som et lokomotiv fra 1500 til 2500 omdreininger. Under kjøring oppleves motoren best på moderate turtall. Det er uvant hvis du kommer fra en konvensjonell bensinbil å ikke gire ned før forbikjøringen. Du bør heller vurdere å gire opp for at motoren skal være på sitt sterkeste. Under forbikjøringen er det viktig å være klar over at det giret du har ved inngangen av forbikjøringen, raskt tømmes. Da stanser akselerasjonen helt opp hvis du ikke er rask til å følge opp på med neste gir.

Hvis vi tar Volkswagens lille TDI motor som eksempel, ønsker vi å akselerere sammenhengende fra 50 til 120 km/t for å utføre trygge forbikjøringer under norske forhold. Med et effektivt turtallsområde på bare 1000 omdreininger betyr det at vi må bruke girspaken, og at utvekslingene i girkassa er utformet slik at motoren holder seg på optimalt turtallsområde under hele akselerasjonen.

Min beste erfaring med moderne dieselmotor og girkasse fikk jeg i en ny 2006 Volkswagen Passat med 1.9 TDI 105 HK pumpedysemotor. Den hadde en 5-trinns girkasse som hadde to viktige egenskaper: Man kunne gire raskt med den, og utvekslingene var optimale til å utnytte motorens relativt snevre turtallsområde helt optimalt. Denne – på papiret beskjedne motoren – ga trekkraft på høyde med de beste familiebilene, forutsatt at sjåføren brukte girspaken aktivt og korrekt. For en mindre aktiv sjåfør ville motoren ikke vært annet enn det den er på papiret.

For meg er dette ekte kjøreglede.

turtallsområde

Men man kan ikke regne med at alle nye biler med ny motorteknologi virkelig gir kjøreglede. Hvis samspillet mellom motor og girkasse ikke er optimalt, kan kjøreopplevelsen bli alt annet enn glede. Tenk deg at bilprodusenten hadde valgt å utstyre bilen med en girkasse som ikke harmonerer med motorkarakteristikken. Tenk deg at ett gir havner midt på ytelseskurven. Under akselerasjon opplever du at giret tømmes alt for raskt. Neste gang hopper du over dette giret, men opplever da å havne utenfor motorens ytelseskurve. Feil tenker du. Nei, dette er bilprodusenters hverdag når de setter sammen biler basert på hyllevare. VAG-konsernet leverer i dag en serie TDI motorer som ser identiske ut rent fysisk, men har forskjellige ytelser. Det er kostbart å utvikle nye komponenter. Da er det fristende å bruke samme girkasse på ulike motorer, selv om motorene har forskjellige ytelseskurver.

Som bilkjøper er det umulig å lese seg til dette i brosjyrer og interaktive konfiguratorer. Det må prøves. Du må ta bilen ut på veien og prøve så lenge som mulig. Det tar faktisk et par måneder å venne seg til å bruke en ny bil optimalt. Føler du at du treffer feil gir til tross for at du girer oppover i en jevn akselerasjon? Det er den følelsen du får når motor og girkassen ikke harmoner. Det får størst konsekvenser i en motorsvak variant enn i en motorsterk variant.

Du kan finne plenty av kjøreglede i moderne, høyteknologiske biler. Det er ikke motorkraften som er viktigst, ei heller hvilke turtallsområde motoren jobber best innenfor. Det viktigste er samspillet mellom komponentene.

God prøvetur!

Se også

Et sabla godt drivverk

Posted 09/12/2013 by Terje Bjørnstad

Kan en SUV som bygges i Barcelona, baserer seg på Volkswagens 4-hjulstrekk (Haldex 5) og A6’ens drivverk egne seg i vinter-Norge? Det er tommel opp, særlig på vinterføre.

Look-and-Feel

Q3 har et utseende man kan elske eller hate. Uansett, ser den kostbar ut, – dyrere enn sin toeggede tvilling, Volkswagen Tiguan. Man setter seg ikke ned i denne bilen, men rett inn. Med Audis sportsseter i skinn/alcantara, aluminiumsinnlegg i interiøret, Bose-anlegg, utvidet interiørbelysning, og navigasjon faller inntrykket mot premium og luksus. Denne SUV’en har et par feminine trekk ved interiøret, nemlig et ratt som virker ganske lite, og et knøttlite, ovalt innerspeil. Det er sannsynligvis tilpasset den lille sikten man har ut gjennom bakruten.

På betjeningssiden er det et par minus å trekke. Knappene for defroster og bakrutevarmer er plassert alt for langt nede. Dette er tross alt knapper man bruker mye i Norge. Jeg kunne også tenke meg at betjeningshjulet for infotainment-systemet og navigasjon var plassert mellom setene i stedet for oppe på dashbordet.

audi q3 177-2 — Jeg synes Q3’s interiør er en tanke feminint.

Kjøreglede

Drivverket er ideelt for denne bilen: Common rail TDI på 177 hester og Audis S-tronic 7-trinns girkasse. Det er for øvrig en motorinstallasjon som også er å finne i nye A6. En glimrende pakke!

Når man kjører Q3’en minnes man på at man sitter høyt. Bilen krenger ganske lett, uten at det føles utrygt. Det er bare å holde seg fast. Men selv om man sitter i sportsseter føles det ikke sportslig. Det er faktisk mer morsomt å kjøre bilen aktivt i byen enn på svingete landevei. Man sitter, som nevnt, høyt i Q3’en. Høyere enn i konkurrenten BMW X1. Høyden gjør imidlertid bilen lett å manøvrere på trange steder, og sammen med automatgiret er den svært lettkjørt. På vinterføre og dårlig vei føles bilen perfekt. Helt perfekt.

En liten ting som trekker ned, er Start & Stopp-systemet. Dette fungerer utmerket på biler med manuelt gir hvor man aktiviserer motoren ved å trykke inn clutchen. I denne bilen aktiviseres motoren ved at man slipper opp bremsen. Problemet er at føleren starter når trykket på bremsepedalen løsnes, lenge før bilen ruller. Det gjør at man uforvarende starter bilen mange ganger i lyskryssene. Funksjonen kan – og må – slås av med egen knapp.

Komfort

På den testede bilen er det lagt vekt på komfort – ikke sportslighet. Det er mulig å velge en svært komfortabel sitteposisjon foran. Bilens understell tar unna store og små ujevnheter, selv når vi ruller på 18 tommers felger. Det er lite støy i kupeen. Sittekomforten er god også i baksetet.

Plass

Q3 er basert på karosseriformen til A3 sportsback. Den er ingen stor bil, men det merkes ikke i kupeen. Det er god benplass over alt, selv når jeg med mine 1,88 sitter bak meg selv og førersetet i laveste høyde. Der det kan skorte på plass er i bagasjerommet, fordi bakruten skråner slik at det er vanskelig å frakte en normal reisekoffert stående. Bagasjerommet gjør at Q3 egner seg best for små familier som ikke behøver å frakte barnevogn.

Selv om det stjeler plass, liker jeg den skrånende bakruten. Den bringer minner om tidlige Avant’er.

Sikkerhet

Man føler seg svært sikker når man kjører denne bilen. Med fete SUV-dekk fungerer bremsene bra. Med 4-hjulsdrift er man sikret stabilitet og fremdrift på dårlig vei. I det hele tatt er den aktive sikkerheten svært god. For ordens skyld nevner jeg at Q3 ikke benytter Audis permanente Quatro system selv om den har et Quatro-merke i grillen. 4-hjulsdriften baserer seg på Haldex 5, som er siste versjon av et system som kobler inn bakhjulene ved behov, – eller, vi kan si, like før hjulene er i ferd med å slippe taket. Dette er for øvrig samme løsning som Volkswagen og Skoda benytter, og fungerer glimrende.

Man sitter høyt over mindre biler. I tillegg har selvfølgelig Audi bygget inn alt av moderne sikkerhet. Q3 kan bestilles med adaptiv cruise control, feltskiftevarsler og blindsonevarsling. Dette var ikke installert i testbilen.

Økonomi

Skal du kjøpe en Q3 må du ut med mye penger. Glem innstegsmodellen uten 4-hjulsdrift. Vil du spare tillegget for 4-hjulsdrift bør du i stedet vurdere Volkswagen Tiguan. I tillegg må du regne med å legge igjen 50-100 000 kroner for nødvendig ekstrautstyr. Du må regne med et relativt høyt verditap de første årene.

En positiv ting å nevne om Audi/Volkswagens 2.0 TDI’er er at motorstyrke ikke påvirker dieselforbruket. De 177 hestene er rimelige i kosten, for å si det sånn.

positive1

Fantastisk drivverk
Svært lettkjørt og oversiktlig
Høy aktiv sikkerhet

Start & Stopp fungerer dårlig med automatgir

Bilder

Plassforhold som i sine konsernbrødre. Biler uten firehjulstrekk får ca. 20 liter mer bagasjerom. Men jeg ville aldri bestille en Q3/Tiguan eller Ateca uten firehjulstrekk.

Se også

Audi.no

A4 med den minste TDI

Posted 08/12/2013 by Terje Bjørnstad

I Audi A4 har ikke kravene til plass tatt overhånd. Det er en svært vakker bil som er lav og bred. Den ligger svært godt på veien og hjelper føreren i alle situasjoner, men ikke ha for store forventninger til drivlinjen med 120 hesters TDI!

Look-and-Feel

Den umiddelbare følelsen man får av Audi A4 er nøktern og solid kvalitet uten dilldall og krimskrams. Lav og bred med sidespoilere (standard på biler levert i Norge) og fancy Xenon-lys gir signaler om sportslighet. Seter i skinn/alcantara, også kledt på innvendige dørsider, Audis infotainment-system med stor og liten fargeskjerm, navigasjon, betjeningshjul på midtkonsollen og knapper på rattet gir signaler om at man befinner seg i en dyr bil. Setene er ikke spesielt myke. Med uttrekkbare lårstøtter og justerbar korsryggstøtte forstår man at vekten er lagt på det sportslige og ikke det komfortable. Men bilen scorer høyt på look-and-feel faktoren.

Skal vi sette fingeren på noe, så må det være at alt som gir premiumfølelse er ekstrautstyr. Dette utstyret må du ha i din A4! En annen detalj som trekker litt ned på premiuminntrykket er den simple blikkplaten som omkranser den øverste delen av instrumentpanelet. Denne er ikke av samme kvalitet som de elegante aluminiumsinnleggene som er brukt andre steder, som i midtkonsollen og i dørene. Dette synes å være forbedret i den faceliftede modellen fra 2013.

Kjøreglede

Den testede bilen har en common rail TDI motor med 120 hestekrefter. Spørsmålet er om dette er nok til å gi kjøreglede. I utgangspunktet behøver man ikke flere hestekrefter, og bilen tilfredsstiller i de fleste situasjonene. På ett punkt følte jeg imidlertid at bilen sviktet mine forventninger: Akselerasjoner fra 80-100 km/t, – altså forbikjøringer på landeveien. Her er det nærmest ingen hjelp å få fra noen av de seks girene. Det virker rett og slett som om girkassen ikke er tilpasset TDI med 120 hester. De svake forbikjøringsegenskapene legger demper på kjøregleden.

Landeveiskjøring på motorvei og landevei fungerer for øvrig bra. Bilen ligger svært stabilt og godt på veien, selv på dårlig vinterføre. Bremseegenskapene er fenomenale.

Komfort

Selv med fabrikksenket understell på 2 cm og sportseter, føles bilen komfortabel. Til sammenligning har en A4 med S-line sitt understell senket med 3 cm og er stivere. Testbilens sportslige egenskaper går ikke ut over det komfortable. Foran sitter man kongelig, med to sones klimaanlegg, uttrekkbare lårstøtter, justerbar korsryggstøtte og armlene. I baksetet sitter man ikke like godt. Sitteputen er for kort og lav for voksne personer. Selv om det er tilstrekkelig benplass, er sittestillingen ukomfortabel. I tillegg finnes det ingen klimakanaler til baksetet. Dette må bestilles som tilleggsutstyr (3-soners klima).

Bilen er normalt godt lyddempet fra motor, understell og veibane.

Plass

A4 er 10 cm kortere enn en VW Passat. Dette merkes i baksetet og i bagasjerommet. Størrelsesmessig tilbyr A4 tilstrekkelig plass til en 5-seter. Bagasjerommet i sedan og Avant er ikke spesielt stort, men er stort nok til en liten familie. Jeg liker biler som ikke ensidig fokuserer på plass.

Sikkerhet

Alt relevant sikkerhetsutstyr er på plass, og i modeller fra 2013 kan man under «førerassistanse» bestille sikkerhetsutstyr som adaptiv cruise control, active lane assist (filskiftevarsling) og side assist (varsle trafikk i dødsonene i sidespeilet). Det er i tillegg verdt å nevne A4 svært trygge kjøreegenskaper som hjelper føreren å holde bilen på veien.

Økonomi

Audi reklamerer med relativ lav innstegspris for Audi A4. Slike priser er ikke korrekte, fordi du må regne med å bestille ekstrautstyr for mellom 50-100 000 kroner. Verditapet er høyt, – ikke fordi A4 faller mer enn andre biler, men fordi innkjøpsprisen er høy. Det selges relativt mange A4 som firmabiler, noe som gjør at det er ganske mange nyere brukte Audier på markedet. Det er således mye å hente på å kjøpe din A4 brukt.

Driftsutgiftene blir noe høyere enn Volkswagen fordi originaldelene er dyrere for Audi enn for Volkswagen.

De nye TDI common rail motorene bruker svært lite diesel.

positive1

Vellykket utseende
Infotainment-systemet med navigasjon

6-trinns girkassen harmonerer ikke helt godt med 120-hesteren

Den lille Golfen

Posted 08/12/2013 by Terje Bjørnstad

2010 Volkswagen Polo Comfortline 1.4 86 HK DSG

Dagens Polo er størrelsesmessig mellom Golfs utgave nr 2 og 3. Selv om bilene er skrudd sammen i Spania, gir de samme kvalitetsinntrykk som Golf. Etter å ha testet ulike Poloer over lange strekninger, er det overraskende store forskjeller mellom å kjøre Poloer med de små 3-sylindrede motorene og de med 4-sylindrede motorer.

Look-and-Feel

I denne klassen er det få biler som slår Polo på look-and-feel. Det snusfornuftige Golf-aktige utseendet gir den type signaler og utstråling en slik bil skal ha. Lyden når du lukker døren og de solide hendlene for å justere setet i lengde og høyde gir kvalitetsfølelse. Dører med innvendig dørbekledning og plasseringen av hendler ved armlenet gir en snev av luksus. Rattet kan justeres i alle retninger. Modellene i utstyrsvariant Trendline Plus har skinnratt og radiobetjening på rattet. Instrumentpanel og brytere er oversiktlig plassert og krever ingen tilvenning.

På ett punkt føler jeg at nye Polo har et minus sammenlignet med forrige modell (2002-2009): Tidligere hevet motorpanseret seg med en gassfjær som på de større Volkswagen-bilene. I dagens modeller holdes panseret åpent med et stag. Ikke veldig viktig, men trekker litt ned når man inspiserer bilen for første gang.

Kjøreglede

Biler med 4-sylindrede motorer er utstyrt med skivebremser bak. De har også bredere dekkdimensjon og strammere fjæring enn biler med små motorer. De små Poloene har 3-sylindrede motorer og trommelbremser bak. De har et mykere understell som gjør at den duver og krenger mer på veien. Det er såpass store forskjeller, at det ikke bare kan tilskrives dekkene som har stått på bilene.

Forskjellen merkes best når man fyller opp bilen med passasjerer og bagasje. Tenk deg en svær hump i veien like før en litt krapp sving. Den store Poloen føles mye tryggere enn den lille Poloen over et slikt veiparti. Det er uten tvil langt morsommere å kjøre den store Poloen. Trygg, forutsigbar, men ikke utpreget komfortabel.

Det 7-trinns DSG-giret fungerer utmerket. Den er både lettkjørt og morsom å kjøre. I forhold til et konvensjonelt automatgir, stjeles ingen kraft fra motoren, – og akselerasjonen går derfor svært hurtig. Full gass fra stillestående til 100 km/t oppleves helt uten dramatikk. Ingen rykk og napp, – og med et fint lydbilde.

Av de små motorene virket bensinmotoren overraskende kvikk. Kanskje fordi forventningene ikke var så høye? Begge de små motorene føles av og til litt motorsvake i motorveihastigheter.

Karakter for kjøreglede gjelder for «stor» Polo med DSG-gir.

Komfort

Selv om Poloer med små motorer har et understell med mykere fjæring, øker det ikke komforten hverken for fører eller passasjerer. Det er de «store» Poloene som oppleves mest komfortable. Vår avbildede testmodell hadde midtarmlene, høydejusterbare seter foran og justerbart ratt. Det er mulig å finne en behagelig kjørestilling. Biler med DSG-gir scorer høyere på komfortskalaen enn sine brødre med manuelt gir.

Lydbildet i «stor» Polo er mer behagelig enn i Poloer med 3-sylindrede motorer. 3-sylindrede motorer gir kanskje ikke særlig mye høyere lyd enn i 4-sylindrede motorer, men klangen er enerverende på lange turer. Dette gjelder både for bensin og diesel. Med en gang man starter opp låter motoren nesten sjarmerende, og bringer tankene til påhengsmotorer og motorsykler. Etter to timer på veien er jeg derimot møkk lei av lyden!

Totalt sett er det ikke på komfort at Poloen scorer høyest. Karaktergivningen gjelder for «stor» Polo med DSG-gir.

Plass

Dagens Polo er størrelsesmessig mellom Golf MkII og MkIII. Det er mulig å tilbakelegge en lengere tur med 4 storvokste karer i bilen. Siden Polo leveres uten reservehjul, er bagasjerommet todelt slik at man kan bruke det nederste rommet til bagasje også. Mellomleggsplaten kan tas helt ut og legges igjen hjemme. Til tross for dette, rommer ikke bagasjerommet særlig mye bagasje. Det er omtrent midt på treet i denne klassen.

Sikkerhet

Det er Volkswagen og det er tysk, altså ikke bare høy sikkerhet, men også følt sikkerhet. Alt relevant sikkerhetsutstyr er på plass. Det er utsjaltbar kollisjonspute på passasjersiden, og Isofix til barneseter.

Økonomi

En «stor» Polo faller prismessig inn i Golfens prisliste. Men innbytteverdien på en Polo holder seg minst like bra som en tilsvarende priset Golf. Driftskostnader for øvrig er det lite å utsette på. Alle Polo-modeller har et gunstig drivstoff-forbruk. Suverent best ut her kommer testbilen med den lille TDI-motoren med et forbruk få biler kan matche. Den avbildede modellen med 1.4 liters 86 HK motor og DSG hadde høyest forbruk. Med bykjøring uten tanke på å spare drivstoff kan forbruket lett komme opp i trekvart liter på mila. Dagens modeller med 1.2 liters 90 HK motor har lavere forbruk.

Polo er svært økonomiske biler, men får likevel ikke toppkarakter. Over bilens totale livsløp kan normale vedlikeholdskostnader tidvis bli ganske høye. Møller tar for eksempel 10 000 kroner for å skifte registerreim. Det er hovedservice hver 30 000 km eller annet hvert år.

positive1

Morsom og lettkjørt med DSG
Føles som en kvalitetsbil

Enerverende motorlyd i de 3-sylindrede motorene

Se også:

Vellykket facelift, men ny modell er rett rundt hjørnet.

Klassens mest komfortable?

Posted 04/08/2013 by Terje Bjørnstad

Det er ikke veldig mye som skiller Citroën C4 fra konkurrentene i denne klassen. Med PSA-gruppens suverene e-HDI drivlinje, høyt utstyrsnivå og sikkerhetsnivå hører C4 hjemme i klassens tetgruppe. C4 oppleves som en komfortabel bil – kanskje klassens mest komfortable?

Look-and-Feel

Jeg har alltid likt designet på den nye C4’en. Den forrige modellen var en god bil, men den hadde noen designmessige snodigheter. Her i nye C4 er alt like standard som en Volkswagen. Kommer du rett fra en Golf eller Passat, finner du overraskende mange likhetstrekk. Samme kvalitetsfølelse. Samme elektroniske håndbrekkløsning. Blått lys i dashbordet – som Volkswagen for øvrig har gått bort fra… Setene ser ut som Volkswagen, men de lyse delskinn-setene i Exclusive-versjonen føles litt mer komfortable.

Inne i bilen legger jeg merke til store vindusflater, bortsett fra sikten bakover som er like dårlig som alle biler av denne typen.

Jeg har fått prøvekjøre en versjon med GPS. Materialvalg i dashbord og paneler, samt den store skjermen bidrar til å gi god kvalitetsfølelse.

Minus for kraftig gjenskinn i instrumentene. Hovedinstrumentet med speedometer er fullstendig uleselig på høylys sommerdag med mye sol.

Kjøreglede

C4’ens motor/drivlinje er basert på siste versjon av PSA-gruppens HDI-satsning. En e-HDI på 90 hestekrefter er mer enn nok til å kjøre uanstrengt over alt. Girkassens fem trinn dekker de norske hastighetsområdene fint slik at motoren kan gå på gunstige turtall over alt. Motoren drar kjempegodt på lave turtall. Ved langkjøring på utenlandske motorveier følte jeg ikke noe behov for et sjette gir.

Bilens understell er mer komfortabel enn sportslig. Men det føles likevel som bilen er fullt kapabel til å håndtere alle ekstremsituasjoner hvis det skulle behøves. Girkassen er presis men ikke klikk-klakk, og innbyr ikke til sportslig kjøring. Heller ikke styringen innbyr til sportslig kjøring. Dette er en bil for landeveis-cruising.

Komfort

Setene i Exclusive-versjonen er komfortable. De er litt mykere enn mange konkurrenter, men gir likevel tilstrekkelig sideveis støtte. Understellet er en tanke komfortabelt satt opp, men ikke så mye at det går ut over kjøreegenskapene. Man får faktisk litt storbilfølelse når bilen er i fart.

Lavt støynivå i alle fartsområdene bidrar til den gode komfortfølelsen. Likeså utstyrsnivået med to-sone automatisk klimaanlegg, lysautomatikk, regnsensor, innfellbare speil – for å nevne noe.

Plass

I baksetet får jeg følelsen av sitte litt høyt, men det kan også være at de store sidevinduene lurer meg. Benplassen i baksetet er god, selv når jeg sitter bak et førersete som er innstilt etter en person på 1,88 meter.

Bagasjerommet er lett å utnytte og føles rommeligere enn det faktisk er.

Sikkerhet

Passiv sikkerhet er på øverste nivå. Standard på Exclusive-versjonen er også blindsonevarsling i sidespeilene samt setebeltevarslere for baksetet. Avstandsvarslere foran og bak er koblet til den store skjermen og gir visuell varsling om parkeringsavstandene rundt bilen.

Du kan også bestille din C4 med høyteknologiske adaptive lykter og AFIL-systemet som vekker deg dersom bilen skifter fil uten å bruke blinklys.

Økonomi

Meget lave driftskostnader. Lavt drivstofforbruk. Du kan bestille en servicepakke som gir full oversikt over vedlikeholdskostnadene. Innkjøpspris i prisklassen 250-300 000 er det ikke noe å si på etter som dette er meget velutstyrte biler. Citroën har ikke tradisjon for å holde høye innbyttepriser, men siden C4 deler drivlinje med Peugeot, Volvo og Ford med fler, tror jeg innbytteprisene vil holde seg på et akseptabelt nivå. C4 fortjener en femmer her!

Komfortable seter og hjuloppheng
Lavt støynivå

Kraftig gjenskinn i dashbord-klokker

Bilder

Se også

citroen.no

Hva skjer med Opel?

Posted 03/08/2013 by Terje Bjørnstad

I likhet med mange, har jeg eid flere nye Opeler. Den siste ble anskaffet for litt over tyve år siden. Jeg hatt anledning til å anskaffe flere nye biler de siste årene, men aldri vurdert å kjøpe Opel. Jeg tror jeg vet hvorfor.

Opels markedsandel i Norge har gått jevn og trutt nedover og er fortsatt fallende. Hva har skjedd med Opel siden de gode sytti-, åtti- og tidlige nitti-årene? Årsaken til nedgangen er at jeg – og flere med meg – ikke lenger velger Opel når vi kjøper ny bil og neppe ville vurdert Opel hvis vi skulle kjøpe ny bil i dag. Men det store spørsmålet er selvfølgelig: Hvorfor velger vi ikke Opel?

Jeg sitter å blar i en produktoversikt for 2013 som er laget av Opel Norge AS. Jeg blar uten å lese. Øynene hviler ikke på noen ting. Jeg innser at jeg like gjerne kunne ha lest en brosjyre over kontorrekvisita.

Det er ikke det at jeg ikke liker bilmerket. Tvert imot. Jeg har nylig kjørt en helt ny Astra 1.4 Turbo, 140HK, 5-dører, med den siste faceliften. Den kjører veldig bra – både på motorvei og i by. Den har god benplass. Den er komfortabel. I stasjonsvognutgave er det en fullverdig familiebil. Turbo-bensinmotoren leverer krefter på samme måte som en moderne turbodiesel og sjettegiret fungerer fint på landevei. Jeg tenker: Det skal vanskelig gjøres å finne en større eller bedre utstyrt, motorisert og velkjørende bil til trehundre tusen.

Når jeg har parkert bilen på gaten, rett bak en ny Skoda Octavia, fornemmer jeg hva Opels problem er. Selv med fine 17 tommers lettmetallfelger og flott mørkegrå perlemorsfarge, blir Astraen anonym bak Skodaen. Det kan nesten se ut som om noen har forsøkt å designe bort merke-identiteten. Følelsen av manglende merke-identitet får man også når man sitter bak rattet i Astra.

Det som bør være en tankevekker for Opels internasjonale ledelse, er at det anonyme designet påvirker deg kun når du skal kjøpe bil, ikke i daglig bruk. Alle med interesse for bil vet at Opel er en god bil. I brosjyren, derimot, – og på gaten, parkert bak Skodaen, er det ingen som legger merke til Astraen.

Opel har mistet grepet om nesten alle sine gamle, trofaste kunder. Bilmodellene fremstår som identitetsløse. Det spørs om ikke Opel like gjerne burde skape et helt nytt bilmerke, sende ledelsen i design-avdelingen og markedsføringsavdelingen på en veldig lang ferie – eller førtidspensjonering. Så gjelder det å få tak i designere og markedsfolk som har skjønt hva slagordet «Wir leben Autos» egentlig betyr. Da er jeg sikker på at det nye merket kan måle seg med hvilket som helst bilmerke i hele verden.

Kanskje Opel en dag kan endre slagordet sitt til:

Opel – The one you notice!

Opel.no

Bør jeg kjøpe en minibil?

Posted 03/08/2013 by Terje Bjørnstad

Jeg lover at du vil bli positivt overrasket over hvor god plass det faktisk er mulig å få ut av en bil på vel 3,5 meter! Du vil finne alt moderne sikkerhetsutstyr som ABS, ESP og kollisjonsputer der de skal være. Du får en splitter ny bil til samme pris som en 3 år gammel Golf!

Den minste bilklassen tilbyr en rekke åpenbare fordeler som: – lav pris, – lavt verditap, – lavt drivstofforbruk, – lave vedlikeholdsutgifter, – enkel å lukeparkere, – kan velge parkeringsplasser der større biler må lete videre, – gir bedre plass i garasjen, – lettkjørt, – praktisk. Likevel finnes det en del kritiske faktorer knyttet til småbiler. Disse faktorene bør du studere nøye før du eventuelt bestemmer deg for en bil i klasse A.

Plass

For mange blir plassen det mest iøynefallende punktet for om man kan bruke en bil i denne klassen. Trenger du å ta med mye bagasje? I så fall må du regne med å slå ned ett av baksetene. Da vil det ikke være plass til flere enn 3 personer.

Vekt

Fire voksne personer veier 300-400 kilo til sammen. I denne bilklassen nærmer man seg da bilens totalvekt. Foruten å påvirke kjøreegenskapene risikerer du høy slitasje på fjæring og chassisdeler dersom du kjører mye med full bil.

Akselavstand og sporvidde

På veien vil de fleste foretrekke en bil med lang akselavstand og bred sporvidde for å få best mulig stabilitet. Biler med kort akselavstand er nemlig mer følsomme for ytre påvirkninger som kastevinder, langsgående spor og ujevnheter i veibanen. Dette kan gjøre at du må vise ekstra forsiktighet under slike forhold. I denne klassen betyr en forskjell i akselavstand på et par centimeter mye. Hjulene skal være plassert så langt ut som mulig.

Ytelser og motorvalg

Ikke se deg blind på antall hestekrefter. Det er antall hestekrefter pr. tonn som gjelder. Du finner dette tallet under Mål/Vekt i bilkonguratoren her.

En av fordelene med biler i denne klassen er at de faktisk fungerer godt med en liten motor på grunn av sin lave vekt. Velger du å gå opp et trinn i motor, sørger det norske avgiftssystemet for at sluttsummen kan bli nesten like høy som en bil i klassen over. Da kan du like gjerne velge en større bil.

Sikkerhet

Det er en anerkjent påstand at småbiler har dårlig sikkerhet. I trafikken er det riktignok slik at tunge, store biler medfører en naturlig sikkerhet. Men det er flere faktorer enn tyngde og antall meter stål som gjelder ved sammenstøt. Nye biler har mer sikkerhetsutstyr enn for få år siden. Hvis du treffer et stillestående objekt, viser de europeiske NCAP målingene at småbiler kan være like sikre som større biler.

Respekt i trafikken

Enkelte trafikanter opptrer mer aggresivt ovenfor små biler enn større biler. Dette er lett å merke dersom man har anledning til å kjøre flere ulike biler. Når du kjører en småbil vil du oftere oppleve at bakenforkjørende bilister kjører med for liten avstand. Du vil oftere oppleve at andre bilister ikke overholder vikeplikten for en liten bil, og du kan faktisk til tider bli trakassert.

Interiøret

Det første tegn på solid interiør er rattet. Føles rattet godt å holde i? Virker alle betjeningselementene solide? Det er ingen grunn til å lage pinglete interiør selv om bilen er liten! Seteryggene på småbiler lages ofte tynne for å gi et par ekstra centimeter til baksetepassasjerer. Du skal imidlertid aldri føle at seteryggene er ettergivende.

Utstyr

Det er viktig at alt sikkerhetsutstyr er på plass. Dette omfatter ABS, ESP (antiskrens), minst 6 kolllisjonsputer og Isofix-fester til barnestoler. På enkelte av de rimeligste modellene kan det hende du finner nødvendig sikkerhetutstyr på listen over ekstrautstyr. En fordel med minibil er den lave prisen. Da bør du ikke være for raus med å velge ekstrautstyr. Det utstyret du må ha i en minibil er delvis nedfellbart baksete. På grunn av begrenset bagasjekapasitet vil du oftere behøve å slå ned baksetet, og da er det viktig at du slipper å måtte slå ned hele baksetet.

Et lite tips!

Når du prøvekjører bilen bør du passe på å parkere ved siden av en velkjent bilmodell som for eksempel Volkswagen Golf. Gå ut av bilen og studer størrelsesforholdet mellom «din» bil og målestokken. Dette er nemlig ofte ikke lett å se i bilforretningen der bilene plasseres for å se så store ut som mulig.

Se også

Automat eller manuelt gir?

Posted 03/08/2013 by Terje Bjørnstad

Om du vurderte å kjøpe ny bil med automatgir for ti år siden ville du fått beskjed om at du aldri kunne regne med å få noe igjen av automattillegget ved innbytte. Dette har endret seg veldig. Etterspørselen etter automatgirede biler har økt – ikke minst på annenhåndsmarkedet.

Det finnes følgende 3 hovedtyper av automatgir. Alle girer automatisk for deg, men oppfører seg likevel ganske forskjellig:

Konvensjonelt automatgir (hydraulikk med momentomvandler)
Continuous variable transmissions (CVT)
Robotisert girskift

Konvensjonelt automatgir skifter når motorens turtall stiger. Overføringen mellom motor og gir skjer via hydraulikkolje og ikke direkte forbundet som i en manuell girkasse. Resultatet er økt komfort fordi færre bevegelser forplanter seg fra gir og akslinger inn i kupeen. Ulempen er at løsningen stjeler krefter fra motoren på vei ut til hjulene. Dette gjør at man må regne med høyere drivstofforbruk i forhold til andre løsninger. Også CO2 utslippet øker, – og med det engangsavgiften og din innkjøpspris. Konvensjonelt automatgir er en kostbar løsning i Norge.

Continuous variable transmissions (CVT) overfører kraften mellom motor og drivakslinger via en metallreim som justerer utvekslingen trinnløst. Dette gjør at man ikke får noen rykk ved girskift og at motorens kan holdes på sitt mest optimale turtallsområde hele tiden. Det er nesten ingen energitap ved denne girløsningen. Det kan være litt uvant å kjøre bil med en helt trinnløs girutveksling. Selv om teknikken riktignok er forskjellig, fungerer CVT-løsningen i prinsippet på samme måte som girløse scootere og motorsager! De fleste CVT-girkasser har mulighet til å gire manuelt. Da velges forhåndsinnstilte, faste utvekslinger langs rembanen.

Robotisert girskift er den løsningen som har hatt størst fremvekst de siste årene. Løsningen baserer seg på at det er en robot som clutcher og skifter gir for deg basert på elektronisk analyse av motor, bilens helling og førerens pedalbruk m.v. Når giret er innkoblet fungerer overføringen mellom motor og drivakslinger akkurat som på en manuell girkasse. Ulempen med denne løsningen er at roboten skifter for tregt, men her har det skjedd store forbedringer, bl.a. med en såkalt dobbeltclutch-løsning som kan forberede neste girskift før du trenger det. Fordelen er at elektronikken kan beregne optimale girskift og således redusere både drivstofforbruket og CO2-utslippet i forhold til manuelt gir.

Bakkestart, snø og køkjøring

Konvensjonelt automatgir holder bilen slik at den overhodet ikke ruller bakover ved bakkestart. En uerfaren sjåfør trenger ikke frykte at bilen skal rulle bakover. Øvrige automatgir-løsninger kombineres med en «hillholder»-funksjon for å sikre problemløs bakkestart. De bilene jeg har kjørt med robotiserte girskift, holder bilen omtrent 3 sekunder i bakken. Dette er nok tid til å flytte høyrebenet fra bremsepedalen over til gasspedalen. «Hillholder» leveres som standard/tilleggsutstyr på mange biler i dag, slik at denne hendige funksjonen også er tilgjengelig på manuelle biler.

Du bør være oppmerksom på at noen av de mest primitive robotiserte girskiftløsningene mangler mulighet til å låse girkassen til ett enkelt gir, noe som kan gi problemer under kjøring under ekstremt vanskelige forhold med is og snø.

Du skal opp en bratt kneik full av snø. Du kjører med en primitiv robotisert girkasse. Du tar fart slik at bilen girer opp i første, andre … ops! … tredje! På det bratteste punktet må kassa gire ned til andre gir. Den tiden dette tar, gjør at du mister farten og veigrepet i snøen.

I køkjøring med hyppige start stopp har automatgir store fordeler fremfor manuelle biler. I stedet for å «file» på clutchen, holder du igjen bilen med bremsen. På manuelle biler medfører mye køkjøring mye slitasje på clutchen. Vær oppmerksom på at robotiserte girløsninger bruker clutchen nesten like mye som om du hadde kjørt med manuelt gir. Det blir riktignok lettere og mer behagelig å kjøre i kø, men slitasjen på clutchen er altså nesten den samme. Jeg sier «nesten» fordi slike løsninger ofte har mange gir (7-8) og det omfatter også gjerne ett eller to gir som er lavere enn førstegiret på en manuell girkasse. Dermed kan bilen kjøre i ekstremt lave hastigheter uten å slite på clutchen.

Mitt valg

Mitt valg faller på robotisert girskift fra en av de store bilprodusentene. Det gir flest fordeler og gir best kjøreglede. Noen bilprodusenter leverer både robotiserte girskift og CVT løsninger (f.eks. Audi og Toyota). Da ville jeg valgt et drivverk med robotisert løsning fremfor CVT. Jeg er overbevist om at det vil holde seg best i fremtiden. Det er for øvrig kun to grunner for meg til å velge en konvensjonell automatgirløsning. Enten fordi jeg har valgt en ekstremt kraftig motor i den absolutt øverste del av prisskalaen, eller fordi jeg søker noe som er veldig billig, – helt i bunnen av prisskalaen.

Her er noen av løsningene i dag:

Make	System	Type
Audi	S tronic or Multitronic	Robotized (S tronic), CVT (Multitronic)
BMW	–	Conventional
Chevrolet (Korea)	–	Conventional
Citroën	EMG	Robotized
Ford (DE)	PowerShift or conventional	Robotized (Powershift)
Mazda	–	Conventional
Mitsubishi	INVECS-III	CVT
Nissan	Xtronic	CVT
Opel	–	Conventional
Peugeot	EMG	Robotized
Renault	EDC	Robotized
Seat	DSG	Robotized
Skoda	DSG	Robotized
Toyota	MMT or Multidrive	Robotized (MMT), CVT (Multidrive)
Volkswagen	DSG	Robotized
Volvo	Geartronic or conventional	Robotized (Geartronic)

automatic-1-11