automatgir

Hvem bestemmer bilens levetid?

Vi som liker å stelle med biler håper at vi kan holde de på veien i mange år. Sannheten er vel at vi i fremtiden ikke får noe å si.

Illustrasjonsfoto: Ebay.com
Illustrasjonsfoto: Ebay.com

Speedometeret på ungdomsbilen vår har begynt å kutte ut. Ved hjelp av familiens yngste sjåfør har jeg nå bestilt nytt speedometer på Ebay. Vår gamle Civic av amerikansk opphav, er utstyrt med ett av Amerikas mestselgende – og mest-skrudde – drivverk. Derfor finnes det sikkert hundrevis av videoer på YouTube som viser hvordan man fikser det meste på egen hånd. Også det lille kretskortet som sitter bak på speedometerklokka, – det som ikke lenger fungerer.

Det er elektronikk, men ikke hi-tech. Hvem som helst med prøvelampe kan feilsøke. Man burde vel egentlig forvente at elektronikken svikter først, og ikke en mekanisk komponent, – som for eksempel det lille tannhjulet som surrer rundt nede i girkassa og produserer data til speedometeret. Jeg tenker på hva som ville skjedd hvis jeg hadde satt igjen den bærbare PC’en min fra slutten av 90-tallet inne i bilen. Ville den fortsatt fungert i dag?

Neppe.

1996 Honda Civic DX
1996 Honda Civic DX

En salgsmann for Audi fortalte meg at om du kortslutter elektronikken på en moderne bil for eksempel ved å gi starthjelp, kan det koste deg rundt 150 000 kroner. Jeg kjenner en kar som hadde en Volvo V70 som fikk problemer med elektronikken i automat-girkassa. Hele kassa ble byttet med en tilsvarende overhalt kasse. Prislapp 70 000, men ble heldigvis bare en garantisak for eieren. Jeg tenkte: Hvorfor byttet de ikke ut bare elektronikken? Forklaringen er vel at elektronikken ikke bare dreier seg om kretskort, men komponenter bygget inn i selve kassa.

Poenget her er: Hva ville skjedd med V70’en i dag? En 2005-modell med markedspris omkring 100 000 kroner? Ville det lønne seg å fikse elektronikkfeil i girkassa? En ting er sikkert: Ingen kan gjøre en slik jobb selv, selv ikke med tusen YouTube-videoer. Jeg tror dessverre at en ellers velfungerende V70 ville endt sine dager som delebil, mens gamle elektronikkløse 240’er fremdeles ruller rundt på veien.

2005 Volvo V70
2005 Volvo V70

Bilbransjen er klar over hvor sårbare nye biler er for elektronikkfeil. Derfor ser det ut til å ha utviklet seg en praksis å dekke elektronikkfeil – og andre sårbare komponenter – selv om garantitiden er utløpt. Jeg vet at MøllerBil sender regningene til Tyskland, – også for piratimporterte biler. Jeg har ved flere anledninger dratt fordel av dét. Toyota har tilsvarende avtale med sine fabrikker.

Men ingen garanti dekker feil ved 10 år gamle biler.

Det kan derfor bli slik at bilbransjen kommer til å bestemme levetiden på bilene våre. Tenk deg at du har levert bilen din på verksted fordi den gule motorstyringslampa har begynt å lyse, og du får beskjed om at programvaren i bilen din dessverre har gått ut på dato.

-Vi støtter ikke versjon 1 lenger, og din bil er dessverre ikke kompatibel med nyere versjoner …

Da tenker jeg først og fremst på den nyeste generasjonen av el-biler. Jeg har hørt at hvis du lurer på å kjøpe en brukt Nissan Leaf, må du for all del passe på at du får versjon 2. Versjon 1 kan ikke måle seg med siste versjon. Det er nesten som mobiltelefoner. Trenger du en ny versjon, kjøper du like gjerne ny telefon. Volvo reklamerer at du får oppgradert programvaren din gratis mens bilen din er på service, og de kaller faktisk servicen sin for «2.0». Det er fint. MøllerBil tar vel 2 000 for det. Men behøver du en skikkelig oppgradering, kan det hende du må bytte komponenter «over alt», og da er kanskje 150 000 kroners estimatet fra Audi-mannen ikke så langt unna sannheten?

Håper nye biler kan resirkuleres.

2015 Nissan Leaf
2015 Nissan Leaf

Automat eller manuelt gir?

polo2010shiftOm du vurderte å kjøpe ny bil med automatgir for ti år siden ville du fått beskjed om at du aldri kunne regne med å få noe igjen av automattillegget ved innbytte. Dette har endret seg veldig. Etterspørselen etter automatgirede biler har økt – ikke minst på annenhåndsmarkedet.

Det finnes følgende 3 hovedtyper av automatgir. Alle girer automatisk for deg, men oppfører seg likevel ganske forskjellig:

  • Konvensjonelt automatgir (hydraulikk med momentomvandler)
  • Continuous variable transmissions (CVT)
  • Robotisert girskift

Konvensjonelt automatgir skifter når motorens turtall stiger. Overføringen mellom motor og gir skjer via hydraulikkolje og ikke direkte forbundet som i en manuell girkasse. Resultatet er økt komfort fordi færre bevegelser forplanter seg fra gir og akslinger inn i kupeen. Ulempen er at løsningen stjeler krefter fra motoren på vei ut til hjulene. Dette gjør at man må regne med høyere drivstofforbruk i forhold til andre løsninger. Også CO2 utslippet øker, – og med det engangsavgiften og din innkjøpspris. Konvensjonelt automatgir er en kostbar løsning i Norge.

Continuous variable transmissions (CVT) overfører kraften mellom motor og drivakslinger via en metallreim som justerer utvekslingen trinnløst. Dette gjør at man ikke får noen rykk ved girskift og at motorens kan holdes på sitt mest optimale turtallsområde hele tiden. Det er nesten ingen energitap ved denne girløsningen. Det kan være litt uvant å kjøre bil med en helt trinnløs girutveksling. Selv om teknikken riktignok er forskjellig, fungerer CVT-løsningen i prinsippet på samme måte som girløse scootere og motorsager! De fleste CVT-girkasser har mulighet til å gire manuelt. Da velges forhåndsinnstilte, faste utvekslinger langs rembanen.

Robotisert girskift er den løsningen som har hatt størst fremvekst de siste årene. Løsningen baserer seg på at det er en robot som clutcher og skifter gir for deg basert på elektronisk analyse av motor, bilens helling og førerens pedalbruk m.v. Når giret er innkoblet fungerer overføringen mellom motor og drivakslinger akkurat som på en manuell girkasse. Ulempen med denne løsningen er at roboten skifter for tregt, men her har det skjedd store forbedringer, bl.a. med en såkalt dobbeltclutch-løsning som kan forberede neste girskift før du trenger det. Fordelen er at elektronikken kan beregne optimale girskift og således redusere både drivstofforbruket og CO2-utslippet i forhold til manuelt gir.

Bakkestart, snø og køkjøring

Konvensjonelt automatgir holder bilen slik at den overhodet ikke ruller bakover ved bakkestart. En uerfaren sjåfør trenger ikke frykte at bilen skal rulle bakover. Øvrige automatgir-løsninger kombineres med en «hillholder»-funksjon for å sikre problemløs bakkestart. De bilene jeg har kjørt med robotiserte girskift, holder bilen omtrent 3 sekunder i bakken. Dette er nok tid til å flytte høyrebenet fra bremsepedalen over til gasspedalen. «Hillholder» leveres som standard/tilleggsutstyr på mange biler i dag, slik at denne hendige funksjonen også er tilgjengelig på manuelle biler.

Du bør være oppmerksom på at noen av de mest primitive robotiserte girskiftløsningene mangler mulighet til å låse girkassen til ett enkelt gir, noe som kan gi problemer under kjøring under ekstremt vanskelige forhold med is og snø.

Du skal opp en bratt kneik full av snø. Du kjører med en primitiv robotisert girkasse. Du tar fart slik at bilen girer opp i første, andre … ops! … tredje! På det bratteste punktet må kassa gire ned til andre gir. Den tiden dette tar, gjør at du mister farten og veigrepet i snøen.

I køkjøring med hyppige start stopp har automatgir store fordeler fremfor manuelle biler. I stedet for å «file» på clutchen, holder du igjen bilen med bremsen. På manuelle biler medfører mye køkjøring mye slitasje på clutchen. Vær oppmerksom på at robotiserte girløsninger bruker clutchen nesten like mye som om du hadde kjørt med manuelt gir. Det blir riktignok lettere og mer behagelig å kjøre i kø, men slitasjen på clutchen er altså nesten den samme. Jeg sier «nesten» fordi slike løsninger ofte har mange gir (7-8) og det omfatter også gjerne ett eller to gir som er lavere enn førstegiret på en manuell girkasse. Dermed kan bilen kjøre i ekstremt lave hastigheter uten å slite på clutchen.

Mitt valg

Mitt valg faller på robotisert girskift fra en av de store bilprodusentene. Det gir flest fordeler og gir best kjøreglede. Noen bilprodusenter leverer både robotiserte girskift og CVT løsninger (f.eks. Audi og Toyota). Da ville jeg valgt et drivverk med robotisert løsning fremfor CVT. Jeg er overbevist om at det vil holde seg best i fremtiden. Det er for øvrig kun to grunner for meg til å velge en konvensjonell automatgirløsning. Enten fordi jeg har valgt en ekstremt kraftig motor i den absolutt øverste del av prisskalaen, eller fordi jeg søker noe som er veldig billig, – helt i bunnen av prisskalaen.

Her er noen av løsningene i dag:

Make
System
Type
Audi
S tronic or Multitronic
Robotized (S tronic), CVT (Multitronic)
BMW
Conventional
Chevrolet (Korea)
Conventional
Citroën
EMG
Robotized
Ford (DE)
PowerShift or conventional
Robotized (Powershift)
Mazda
Conventional
Mitsubishi
INVECS-III
CVT
Nissan
Xtronic
CVT
Opel
Conventional
Peugeot
EMG
Robotized
Renault
EDC
Robotized
Seat
DSG
Robotized
Skoda
DSG
Robotized
Toyota
MMT or Multidrive
Robotized (MMT), CVT (Multidrive)
Volkswagen
DSG
Robotized
Volvo
Geartronic or conventional
Robotized (Geartronic)

 

>> Se oppdatert versjon av denne artikkelen på HonestAboutCars.com <<<

automatic-1-11