Civic var modellen som gjorde at Honda ekspanderte til et verdensomspennende bilmerke og i dag det 6. mest solgte i USA. Men den kunne ha floppet.
Tiåret som forsvant i rust
En gressgrønn bil er enten en eksotisk sportsbil eller en bil fra 70-årene. Jeg så raskt hva det var. En «Ur-Honda» – Honda Civic generasjon 1. Jeg elsker å ta bilder av spesielle kjøretøy jeg kommer over langs veier og gater. Det er blitt flere tusen bilder, men ingen Civic 1 – før nå. Hvordan kan det ha seg at en av verdens mest solgte biler er blitt så sjelden?
Skal man oppsummere japanske biler fra 70-tallet må det være at de var godt sammenskrudde og enkle å skru på i ettertid. Ulempen var rust. Biler uten Tectyl eller Dinol-behandling måtte bytte skjermer og kanaler etter få år på veien. Det var sånn de forsvant én etter én – også Hondas første Civic-modell.
Mange ble Honda-frelste
Jeg røper gjerne at jeg liker Honda bedre enn mange andre bilmerker. Min innstilling til Honda ble dannet på 70-tallet, dels preget av den norske satsingen ledet av Hanne Skotvedt, og dels hvordan bilmerket ble mottatt i USA. Det norske reklame-slagordet «Med Honda på hjertet» var genialt. Honda-frelste bileiere kjørte ofte rundt med «I *love* my Honda» sticker bak på bilene. Det handlet ikke bare om god markedsføring, men også gode biler.
Begynte med Kei Cars
Inntil Honda Civic kom ut på markedet, hadde Honda bare produsert knøttsmå biler som i 60-årene ble solgt gjennom utvalgte motorsykkel-forhandlere. «N600» og «N360» var nærmest som mikrobiler å regne med 2-sylindrede, luftavkjølte motorer. I Japan kunne N360 registreres som avgiftsgunstig «Kei Car». Bilene kunne også leveres i en sportslig variant «Z600» og «Z360» – samt nyttekjøretøy som «T600» og «T360». Etter hvert ble det opprettet forhandlernett for bilene, men produksjonen var ikke stor. Honda produserer fortsatt Kei Cars for det japanske markedet.
Hondas første ordentlige bil var Civic. Det var den som gjorde at Honda ekspanderte til et verdensomspennende bilmerke og i dag det 6. største i USA.
Den kunne ha floppet
Jeg er blitt fortalt at de første bilene som kom til Norge var katastrofalt dårlige. Hver bil måtte gås gjennom i detalj før de kunne slippes ut til kundene. Ifølge avisutklipp fra 1973 var Norge det første landet i Europa hvor Honda Civic ble introdusert. Importfirmaet Hasco Motor besto da av 12 personer, ledet av Hanne Skotvedt som var landets eneste kvinnelige – og så avgjort den yngste – bilimportør i Norge. I ettertid kan man jo spekulere i om Honda ville ha gjort like rask suksess i Europa uten den store entusiasmen og stå-på-viljen fra det norske teamet.
Også i USA fikk Honda Civic en overraskende god mottakelse. I 1973 var verden rammet av «oljekrisen» som skapte et marked for små biler som Civic. Det ble en bil man uten skam kunne bruke på daglige «commutes» til og fra jobb. Det var ikke sånn at bilpressen aldri fant noenting å utsette på bilene, men bilene som ble testet, ble satt i godt lys. Man kan si at USA virkelig trykket Honda til sitt bryst.
Honda Civic 1
De aller første Honda Civic kunne man få med 2 eller 3 dører. Det var selvfølgelig varianten med 3-dører som ble mest populær. Den første serien, SB1, hadde en 1170 cc motor. Året etter kom SB2 som fikk en større 1,2 liters motor (1237 cc) som fulgte modellen hele tiden. Denne motoren – og en større 1,5 liters motor – kunne også fåes i CVCC utgave. Dette var en Honda-spesialitet med et todelt innsprøytningskammer – ett lite kammer med fet blanding og et større kammer med mager blanding. Det gjorde at bilene lenge kunne tilfredsstille amerikanske utslippskrav uten katalysator.
Ellers er det verdt å nevne at Civic er utstyrt med uavhengig fjæring både foran og bak, skivebremser foran og tromler bak. Alle motorene ble enten levert med 4 trinns manuell girkasse eller et 2-trinns automatgir-løsning, kalt Hondamatic.
Til salgs
Den avbildede grønne bilen er førstegangs registrert i Bodø og ble sist levert inn til en bilforhandler i Trondheim før den nå er overført til et bilfirma i Trøgstad, Østfold (se annonse) Bilen har blant annet vært i samme familie i 21 år. Oppgitt kjørelengde er bare 71 000 km. Et sjeldent bra eksemplar. 1979-modell med 1,2 liters motor, 56 hk og Hondamatic. På minussiden oppgir selger at det er rust i kanaler. Man kan også se at bilen ikke er profesjonelt lakkert og at den må fremstilles på EU-kontroll. Prisen på 45 000 er det ingen ting å si på. Et fint vinterprosjekt som kan gi en fin tidsreise for de som fremdeles husker 70-årene.
Honda har produsert en virkelig lekkerbisken for folk som er ute etter en kvikk og sporty småbil. Civic gir inntrykk av å være mye til bil tross sine beskjedne utvendige mål. – Aftenposten 5. juni 1973
Se også
Salgsannonse avbildet bil
Honda: Annuncing the Civic 1972
Honda.no
Med tanke på kultur er det ikke mulig å komme utenom Italia. Ei heller her.
Det virkelig italienske ved dette museet er Vespa-samlingen. Et tyvetalls Vespaer fra alle tidsepoker står skinnende blanke etter møysommelig renovering hvor alt er originalt. Noen av scooter’ne er nye. Noen kjenner jeg igjen fra tidlig syttitall. Jeg hilser på Tom Arheim som jeg tror er Norges fremste ekspert på Vespa’er i Norge. Han eier ikke mindre enn 14 av scooter’ne i lokalet. «Disse», sier Arheim, «er scootere som skal renoveres», og peker på to originale, temmelig shabby sykler i det ene hjørnet. Han viser meg mekkerommet hvor en ny Vespa er i ferd med å bli forvandlet til et smykke.
Innkomne Vespaer som avventer oppussing til vinteren.
Norges eldste Vespa, en 125 ccm fra 1958.
Vakkert og veldig italiensk. Dino 308 GT4.
Ferrari 308 GTB (fotoet er bearbeidet).
1991 Honda NSX – en av verdens vakreste biler på vei til å bli klassiker fotoet er bearbeidet).
Blant snurrepiperiene fant jeg denne lekre Lotus modellbilen.
Tempo-nostalgi, her Tempolett fra min barndom.
Slik lærte man trafikkskiltene i de gode gamle dagene 🙂
