Still diagnose selv!

Hvem har ikke opplevd at den gule motorlampa i instrumentpanelet lyser? Er det noe alvorlig, eller kan det vente? Hvorfor kan jeg ikke nullstille koden selv?

 

Instruksjonsboka forteller at du må oppsøke verksted snarest, uten å fortelle hva som er galt. Du får time på mandag og utsetter den planlagte hytteturen i påvente av hva verkstedfolkene skal si. Så viser det seg at det ikke var noen feil – ingen ting. Feilkoden nullstilles på verkstedet og du får en regning på 1 990 kroner eller der omkring.
 
Uten at det er vitenskapelig bevist, tror jeg motorlampene oftest lyser på modeller mellom 2001 og 2010. Vi kjøpte 5 nye biler i denne perioden, og de gule motorlampene lyste mot oss både titt og ofte. Ved én anledning var det en legitim feil (luftmengdemåler), ellers var det falsk alarm.

Hva skjedde i 2001?

Det begynte faktisk i 1996 da amerikanske myndigheter påla at alle nye biler produsert i USA, skulle være utstyrt med «On-board Diagnostics» som spesifisert i OBD-II. Dette berørte ikke bare GM, Ford og Chrysler, – men også Mercedes, Honda og Toyota med egne produksjonsanlegg i USA. Fem år senere, i 2001 innførte EU et tilsvarende europeisk krav kalt EOBD (European OBD). Eier du en amerikansk-produsert bil fra 1996 eller en europeisk bil fra 2001 kan du være hundre prosent sikker på at den følger OBD-II/EOBD. Noen biler fikk riktignok OBD før påleggene ble innført, men de er unntak.
 
OBD-II/EOBD ble hovedsakelig presset frem for å sikre at bilenes avgassrensesystemer fungerer som de skal. Ved feil havner bilen på verksted, der mekanikeren skal kunne se hva som er galt ved å plugge inn en feilkodeleser. Alt skal være standard. Det finnes krav til hvordan kontakten skal være utformet, hvor den skal være plassert, hvilken protokoll som skal benyttes, og hvilke koder som skal benyttes. Systemet skal ikke bare gi mekanikeren anledning til å lese lagrede feilkoder, men også kjøre «selftests» på viktige avgassfunksjoner.
 

Har du en OBD-II/EOBD-bil, kan du kjøpe din egen feilkodeleser på Biltema for 469 kroner, finne den spesielle trapesformet diagnose-kontakten og kjøre diagnose uten å bli skitten på hendene. Alle kontaktene jeg har sett, sitter til venstre for rattet, nederst under dashbordet. Det er faktisk et krav at kontakten skal befinne seg ikke mer enn 3 fot fra førerplassen.
 

Jeg testet feilkodeleseren på vår Honda Civic 6 produsert i Kanada mellom 1996 og 2000, selvfølgelig med OBD-II. Innmaten i katalysatoren har begynt å skrangle uten at motorlampa er tent. Som antatt, viste heller ikke feilkodeleseren noen feil. Jeg observerte at feilkodeleseren fant riktig protokoll, ISO 9141, og at den gjorde spørringer mot systemet. Via Biltema-leseren kan man kjøre separate «selftests» for blant annet katalysator og lamdasonder. Også disse returnerte null feil. Da jeg prøvde forvarmingssystem for henholdsvis lamdasonder og katalysator, fikk jeg beskjed om at dette ikke fantes – helt korrekt. Dermed tenker jeg at det ikke er så farlig om yngstemann i huset får kjøre med en skranglete katalysator til over jul.

En enkel feilkodeleser – lik den man kan kjøpe på Biltema – er bra nok for de fleste av oss. De gir deg mulighet til å ta en beslutning, for eksempel om du kan kjøre videre de neste dagene og ukene, hvorvidt du kan – eller vil – bytte selv, eller bare kan nullstille koden, og kjøre videre for å se om den kommer tilbake. Alt dette koster langt mindre enn ett besøk på verkstedet. Og det beste av alt er at kan du kjøre bil, kan du betjene en helt «basic» håndholdt feilkodeleser.
 
Biltema selger tre enkle biltestere, en såkalt generisk som blant annet egner seg bra for Chrysler og Toyota, – en annen er tilpasset biler fra Volkswagen-gruppen, mens den tredje er tilpasset Volvo. Felles for apparatene er at de kun gir deg kodene – ikke i klartekst. Dermed må du finne ut hva kodene betyr på Google, eller bruke den medfølgende mini-CD’en. Legger du på noen hundrelapper, kan du få kodene oversatt til klartekst, uten at jeg ser noen større vits i det. Jeg anbefaler Google, fordi du da kan hente råd og tips fra andre bileiere.
 
Dyrere testere gir mulighet til å fange opp flere typer feil fra undersystemer som for eksempel airbag, ABS, klima, girsystemer og så videre. Du kan også få mulighet til utføre merkespesifikke «selftests», flere muligheter for å resette feilkoder i motor og undersystemer, samt utføre detaljerte målinger som kan være nyttige i forbindelse med fintuning og eventuell trimming av motorer. Selv om dyrere biltestere sjelden er nødvendig for de fleste av oss, utelukker jeg ikke at det kan være kjekt å ha. Har du bil, bør du ønske deg en feilkodeleser til jul.
 

Du vet aldri når den gule lampa lyser …

 

 

Se også

Feilkodelesere på biltema.no