Test

Når vi kjører nye biler, er det ikke primært for å teste dem – det er for å bruke den til det biler er laget for. Når man leverer tilbake bilen sitter man igjen med inntrykk og erfaringer.

En god klasse

Posted 11/06/2023 by Terje Bjørnstad

t-cross — Ved Les lacs de Saint-Jean-Pla-de-Corts klare til en gåtur og picknic

De siste årene har jeg fått stifte bekjentskap med høybygde småbiler. Er du ute etter en leiebil i ferien, er dette en klasse som gir mye bil for pengene.

Forsvinner fra Norge

I de siste årene har jeg kjørt mange mil i høybygde småbiler som Skoda Kamiq, Audi Q2, Citroen C3 Aircross, Opel Mokka, Renault Captur og nå sist, Volkswagen T-Cross. Jeg kunne fortsatt med å nevne biler som Seat Arona, Peugeot 2008, Opel Crossland, Nissan Juke og Toyota C-HR – alle bygget på samme konsept. Ingen av dem har blitt noen suksess i Norge og vil neppe bli det heller. Kanskje fordi de havner mellom to stoler – for små til barnefamilier og for store som bil nummer to. I dag tas kun Peugeot 2008 og Opel Mokka inn til Norge fordi de leveres som elbiler.

Gunstig som leiebil

Jeg leier biler i Barcelona – alltid samme klasse – høybygde småbiler. Sixt kjenner igjen trynet mitt, uten at trynefaktoren spiller noen stor rolle. Av og til blir jeg oppgradert gratis, men forrige helg kom Formel-1 sirkuset til byen, og da måtte jeg nøye meg med hva jeg bestilte, – en Volkswagen T-Cross. Det kunne like gjerne vært en Skoda Kamiq, Seat Arona eller Audi Q2. De deler nemlig samme plattform og drivverk. 1,0 TSI 110 hk med manuell 6-trinns girkasse er et helt utmerket drivverk for disse bilene.

Innom det gamle fabrikkutsalget for stoffer og espadrillos i den katalanske landsbyen Saint-Laurent-de-Cerdans.

Storbilfølelse

Volkswagen T-Cross produseres sammen med Polo i Pamplona, Spania. Den primære målgruppen for denne modellen befinner seg nok primært i Sør-Europa, på steder hvor bilparken og veistandarden ikke er i toppklasse. T-Cross gir mye bil for pengene både for den som kjøper og den som leier. Jeg liker den fordi den er rimelig å leie, komfortabel og velkjørende. Jeg vet at den bygger på Polo, men den gir overraskende mye mer storbilfølelse. Mye får man ved å sitte høyere, med mindre støy fra motor og vei, men det må være mer enn ekstra høyde og mer gummi i dekkene som skaper denne storbilfølelsen. Jeg er sikker på at Volkswagen har gjort noen grep i understellet, kanskje lengre fjæringsvei, annen demping? Jeg føler at T-Cross er mer en T-Roc “light” enn en høybygd Polo.

På motorveien mellom Figueres og La Jonquera

1,0 TSI motor

I Europa kan man få bilene med enten 95 hk eller 110 hk. Den største motoren ga tidligere 115 hk, men fra 2022 ble den nedjustert til 110 hk. 110-hesteren passer bedre til Volkswagen-gruppens høybygde modeller enn 95-hesteren. Med 110 hk får man en 6-trinns manuell girkasse i stedet for 5-trinns. Begge girkassene er fine å betjene, men 6-trinnskassa gjør at man kan “cruise” stødig i 120 km/t på spanske motorveier med et veldig behagelig og lavt turtall. Man merker det litt på forbruket, men aller mest på komforten. I landene rundt Middelhavet velger de fleste fremdeles manuelt gir, og det gjør de klokt i når det gjelder T-Cross (og de andre søstermodellene). Automat-alternativet 7-trinns DSG gir dessverre ofte et “lag” ved igangkjøringer fra stillestående. Skal man ut i trafikkert vei, får man hjertet i halsen. Dette opplever man også i PSA sine modeller (PureTech 130 hk med EAT6). Det går bedre å sette girspaken i “S” før man drar avgårde, men det er ikke sånn det skal være.

Innom i den lllle spanske landsbyen Tapis for lunsjpause.

Plass

Høybygde biler gir bedre plass. T-Cross har 385 liters bagasjerom som kan utvides til 455 ved å skyve baksetet frem. Vi kunne ta med to ikke alt for store kofferter med baksetene intakte. Bagasjerommet er todelt. Ved å fjerne mellomplaten kan man laste i høyden – ikke så mye i lengden.

Passer fint til dagsturer

Volkswagen T-Cross oppfyller mange formål, – som liten familiebil, bil for besteforeldre eller aktive unge. For oss fungerte den godt som en komfortabel og rimelig dagsturbil for inntil 4 voksne personer. Bildene er tatt på noen av turene våre. T-Cross er en av de beste representantene i klassen høybygde småbiler – klassen som gir mest bil for pengene.

Jeg kan ikke bringe Volkswagen T-Cross tilbake i norske salgslokaler, men anbefaler å bestille en sånn neste gang du leier bil andre steder i Europa. Da får du mer ut av feriebudsjettet.

Retur av bil i Barcelona

Fakta om Volkswagen T-Cross

Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 411 x 176 x 157 cm
Akselavstand: 255 cm
Egenvekt: 1270 kg (uten fører)
Nyttelast: 395 kg
Antall seter: 5
Bagasjerom: 385 – 455 liter
Tilhenger med bremser: 1200 kg
uten bremser: 630 kg
Taklast: 75 kg

Drivverk
Motor: 1,0 TSI MV
Effekt: 110 HK
Dreiemoment: 200 Nm @ 2000-3000 rpm
Girkasse: 6 trinns manuell MQ200-6F
Forhjulstrekk

Ytelser
Toppfart: 189 km/t
0-100: 10,8 sekunder

Forbruk
Oppgitt forbruk WLTP kombinert: 0,57/10 km
Målt forbruk: 0,51 (195 km – snittfart 88 km/t)

Dekk
Dimensjon: 205/65 R16
Type: Sommerdekk

Om bilen
Produksjonssted: Pamplona, Spania
Eier: Sixt.es
Modell: 2022
Km-stand: 11296
Km kjørt: 766
Leietid: 10 dager
Kilde: volkswagen.de

Se også

c3 aircross — Citroen C3 Aircross er blitt mer voksen

Hvordan vi tester bilene

Peugeot 208 som bruktbil

Posted 07/06/2023 by Terje Bjørnstad

Franske bruktbiler blir aldri noen favoritt blant norske bilkjøpere. Peugeot 208 er ingen unntak, men kan likevel være et godt kjøp.

Gunstig pris som brukt

Det finnes både gode og negative sider ved bilene – som vi skal komme tilbake til – men den største fordelen er prisene. Franske biler er ikke spesielt populære på det norske bruktbilmarkedet noe som kommer til uttrykk i prisene. En rask kikk på biler til salgs i Norge og Frankrike gir meg et inntrykk av at prisene faktisk er lavere i Norge enn i Frankrike. Peugeot 208 til cirka 100 000 kroner kan derfor være gunstige kjøp.

Modellhistorikk

Peugeot 208 – modell 1 – ble produsert fra våren 2012 til sommeren 2019. 2016-modellen fikk en facelift med blant annet endringer i fronten, bredere grill, nye baklys som illustrerer klørne til et kattedyr, nytt instrumentbord og en sterkere dieselmotor. Ettersom en facelift ofte også innebærer feilrettinger av skjulte feil, bør du velge facelift-modellen hvis du kan.

Et ganske lite ratt

Peugeot 208 1,2 82HK (før facelift)
Drivverket er ikke helt i klasse med VW Polo 1,2 TSI. Men 208 gar ekstrem god plassutnyttelse og god komfort. En bil som fyller mange transportbehov.

Om bensinmotorene

Ser vi bort fra GTI-utgaven, ble 208 levert med avanserte 3-sylindrede VTi-motorer (Variabel ventil timing og injection) som også omtales som PureTech. Motorene gir lavt forbruk og et fint støybilde, men har dessverre en alvorlig konstruksjonsfeil (1) som begynte å dukke opp for noen år siden. Motorene er laget sånn at registerreima snurrer rundt i varm motorolje – ikke i et tørt registerrom. Det reduserer intern friksjon i motoren, men dessverre har det vist seg at reimene ikke tålte oljen og begynte å smuldre opp sånn at inntaket til oljepumpen kunne tette seg. Feilen kunne også medføre at man mistet servokraften til bremsene. Som følge av dette, har Peugeot kortet inn intervallene for bytte av registerreim fra 180 000 km og 10 år til 100 000 og 5 år, – samt anbefalt oljeskift hvert år. Det franske bilmagasinet L’argus oppdaget at registerreimer produsert fra 2017 ikke er like oppløselige som de gamle, men kan likevel ikke friskmeldes. En faktor som for øvrig forsterker problemet er at flere har erfart at den franske produsenten og den norske importøren holder en restriktiv og dels arrogant linje overfor berørte eiere.

Motorene det handler om, er 1,0 68 hk, 1,2 82 hk og 1,2 110 hk.

Om dieselmotorene

Dieselmotorene HDI, e-HDI og BlueHDI benyttes bredt i PSA’s modellprogram. De tilhører DV6-familien av motorer som tidligere hadde problemer med karbonavleiringer, men de ble løst i god tid før Peugeot 208 ble satt i produksjon. Dieselmotorene på 1,4 liter/68 hk og 1,6 liter/92 hk er trolig de mest driftssikre alternativene. Facelift-utgaven fikk en oppgradert BlueHDI 1,6-motor med 100 hk. Selv om diesel ikke er særlig populært for tiden, fremstår 100-hesteren som det tryggeste motoralternativet.

Girkasser

Jeg har bare kjørt Peugeot 208 med 5-trinns manuelle girkasser. Disse er litt “lastebil-aktige” hvor du må tillate at tannhjulene i kassa faller på plass før du fører spaken i gir. Det er ingen “klikk-klakk” girkasse. 6-trinns-kassene skal visstnok gire raskere. Når det gjelder automatgir kunne du få biler med robotiserte girskift (ETG5) til og med 2015-modellen. Etter facelift ble robotkassa byttet ut med en konvensjonell automatkasse fra Aisin (EAT6). Jeg kan skrive under på at den girkassa er et godt valg hvis du foretrekker automat. Biler med den robotiserte girkassa ETG5 anbefales ikke. Den har skapt trøbbel for mange eiere.

Kjente problemer

Peugeot 208 ble produsert ved to fabrikker i Frankrike og én i Slovakia. De siste årene fikk Norge biler fra Trnava i Slovakia. Finner du en “T” i VIN-nummerets posisjon 11, er det en slovakisk bil. Det er vanlig at bilmodeller har flere tilbakekallinger. Peugeot 208 har hatt flere, og noen av feilene har kunnet skapt alvorlige og til dels spektakulære situasjoner – som for eksempel at vitale komponenter løsner, som bakakselen, deler av hjulopphenget foran, styrestamma eller hekkspoileren. Et problem knyttet til slovakiske biler, var at låsen til motorpanseret kunne løsne, noe som kunne medføre at panseret brettet seg rundt frontruten i fart. Husk at disse tilbakekallingene kun gjelder et begrenset utvalg av biler produsert i korte tidsintervaller og sannsynligvis fikset uten at nye eiere behøver å bekymre seg.

En feil du bør bekymre deg om, er at infotainment-skjermen har hatt en tendens til å dø. Den kan være kostbar å bytte ut.

Livet med Peugeot 208

I flere uker har vi fått låne en Peugeot 208 av en god venninne i Frankrike. Bilen er en 2019-modell utstyrt med en 1,2 liters PureTech-motor med 82 hk og manuell 5-trinns girkasse. Utstyrsgraden er “Signature” med blant annet blanke speilhus, parkeringsvarsler og navigasjonssystem. Man sitter godt i setene. Jeg fant en ganske høy og oppreist sittestilling hvor jeg bekvemt kunne se instrumentene over rattet. På papiret er de innvendige plassforholdene som i konkurrentene, men for noen år siden fraktet vi et kjøkkenbord og et smalt salongbord sammen med 2 passasjerer i en annen Peugeot 208. Jeg skjønner ikke hvordan vi fikk det til, men 208 er uten tvil et lite plassvindunder.

Når man tar over bilen for første gang, merker man at clutch-gass krever litt tilvenning for at motoren ikke skal halte og stoppe – eller ruse opp. Normalt lar jeg clutchen ta tak før jeg følger på med gass, men på 208 må man ha litt gass før man lar clutchen ta. Jeg har merket det også på andre modeller med PureTech-motoren. Motoren trenger noen ekstra omdreininger over tomgang for å dra i vei.

På veien

Fjæringen er komfortabel til småbil å være – uten å krenge og duve som franske biler ofte gjør. Vi har kjørt noen skikkelig “crappy” veipartier hvor bilen flyter overraskende fint. Det som fikk meg til å holde igjen på farten, var lyden av understellet som jobbet. Motoren på 82 hester jobber normalt i et fint og lunt lydbilde, men når man presser motoren, forplanter lyden og vibrasjonene fra den tresylindrede motoren seg godt inn i kupeen.

Sjekkliste

Å kjøpe en 10 år gammel Peugeot 208 krever selvfølgelig flere generelle undersøkelser enn om man velger en 2019-modell. Jeg nevner kun det som er spesifikt for Peugeot 208.

For biler med bensinmotor 1,0 og 1,2 liter:

Spør eier om bilen har gått i nødmodus i det siste. Når oljesilen til oljepumpa tetter seg, vil akkurat dét kunne skje.

Finn ut når registerreima ble byttet. Nye skiftintervaller er 100 000 km eller 5 år. Jeg har funnet flere annonser på Finn.no hvor selgeren refererer til gamle skiftintervaller. Er de nye intervallene overskredet, øker risikoen for at man må demontere bunnpanna, drenere og rense oljesilen. Velg i så fall en annen bil.

Såfremt registerreima ikke er byttet nylig, bør du få den kontrollert hos et uavhengig verksted eller forhandler. De benytter en spesiell nøkkel som de stikker ned gjennom oljepåfyllingslokket for å sjekke bredden på reima. Ett tegn på oppsmuldring er at den sveller ut.

Det er et godt tegn hvis eieren på ett eller annet tidspunkt har valgt å ta oljeskift hvert år etter råd fra forhandlere.

For alle motoralternativ:

Service-heftet er uhyre viktig for denne modellen. Selv om ikke alle servicene er tatt hos merkeforhandler, er det viktig at noen servicer er tatt der. Forhandlerapparatet kan nemlig følge opp feil som ikke formidles gjennom andre kanaler.

Under prøvekjøring, få sidemannen til å trykke mye på infotainment-skjermen. Sjekk at den virker like bra etter endt tur når den er varm.

Konklusjon

Synes du det ble mye negativ informasjon? Kvalitetsmessig regnes Peugeot 208 som et stort fremskritt sammenlignet med forgjengeren 207. Det er verdt å merke seg at de største svakhetene ved bilen deles med flere andre populære modeller i PSA-konsernet. Vi har jo sett at Volkswagen også har slitt med konstruksjonsproblemer (1) i sine motorer. Peugeot 208 har ingen spesielle svakheter og er heller ikke spesielt utsatt for rust. Den største fordelen er prisen. Finner du en facelifted bil med lav km-stand og passer på vedlikeholdet, kan du få et billig bilhold i mange år.

(1) Ad uttrykket «konstruksjonsfeil»
Det er kanskje litt hardt å bruke dette uttrykket. Innen ulike grener av engineering brukes uttrykket «Fault by design», det vil si en feil som opptrer på grunn av at alle sider ved designet ikke er tilstrekkelig vurdert, men som ikke behøver å hindre objektet å utføre sin hovedfunksjon.

Se også

Car-recalls.eu – Peugeot 208

Mitsubishi Eclipse Cross

Posted 16/12/2022 by Terje Bjørnstad

Den vinner ingen skjønnhetskonkurranse, ei heller noen rekkeviddetester, – og bagasjekapasiteten er lite å skryte av. Men den har et fantastisk bra firehjulstrekk som gjør den til en ordentlig Norgesbil.

Firehjulstrekket kan redde dagen din

Sprengkulda på Østlandet gir glatte veier. Jeg ser biler som sklir ut i rundkjøringene, og spinner i lyskryssene. Firehjulstrekk kan redde dagen din. Når bilen sklir, er det bare å gi gass så griper firehjulstrekket inn og får bilen inn på sporet igjen. De sleipe og glatte veiene gir anledninger til å gjøre seg kjent med hvordan firehjulstrekket fungerer. Jeg kjenner et veiparti, et T-kryss hvor underlaget er speilglatt og galt dosert – et sted man kan legge bilen bredt inn i svingen, gi gass og kjenne at man blir trukket ut av firehjulssystemet. Like moro hver gang.

Det er her Mitsubishi’s firehjulstrekk imponerer. Det gjør mer enn å sikre trekkraft. S-AWC systemet inneholder noe Mitsubishi kaller Active Yaw Control (AYC) som aktivt styrer trekkraft og bremsekraft mellom venstre og høyre hjul basert på styrevinkel, girhastighet, trekkraft, bremsetrykk og hjulhastighet. På den måten kan bilen korrigere når den holder på å understyre eller overstyre.

Bilens største styrke

S-AWC Systemet brukes også i Mitsubishi Outlander. Da jeg tidligere tok den ut på langtur på vinterføre, trodde jeg den gode stabiliteten skyldtes Gislaved-dekkene. Jeg hadde problemer med å provosere frem situasjonene hvor firehjulstrekket kunne redde meg. Systemet handler proaktivt. Du behøver ikke ha ryggmargsreflekser for å holde bilen på veien på glatta. Det er dette som er Mitsubishi’s største styrke.

Lite bagasjerom

Men det var ikke firehjulstrekket som gjorde at jeg hentet en Mitsubishi Eclipse hos Hyre – jeg hadde behov for å transportere en stol. Det handlet ikke om noen stor stol, kun en L-formet pakke på 76x76x76 cm. Problemet var høyden. Den skrå bakruten stjeler høydeplass. Det gjør også drivverket under. I brosjyren sier Mitsubishi at man får plass til tre store golfbagger i bagasjerommet. Men skal du frakte noe som stikker over ca 50 cm i høyden, må du slå ned ett eller to bakseter. Problemet er at de nedslåtte setene stjeler ytterligere høydeplass. Det er dette som er bilens største svakhet.

Utenfor varelageret til Jysk.

Møbelet fikk plass stående i tverstilt V-form.

Golfbagger og lenestol

Uten å stigmatisere golfspillere, forestiller jeg meg at de som trenger å frakte golfbagger, heller velger biler som er laget i Stuttgart eller Ingolstadt. Med sitt fantastiske firehjulssystem er Mitsubishi Eclipse en ideell bil å sende familiemedlemmer avgårde på tur selv om det er vinterføre, men småbarnsfamilier kan dessverre oppleve å mangle plass til bagasje. Heldigvis greidde jeg å plassere min L-formede pakke i tverrstilt V-form. På mirakuløst vis gikk det akkurat.

Hybride fordeler

Hybridløsningen i Eclipse Cross er den samme som i Outlander. Oppgitt rekkevidde er 45 km på elektrisitet, mens reell rekkevidde vil ligge på nærmere 30 km. For mange vil det være tilstrekkelig til daglig kjøring. Men hybridløsningen er ikke bare for å kunne kjøre i EV-modus, den er også nødvendig for det avanserte firehjulssystemet. I tillegg bidrar det til økt kjøreglede gjennom ekstra motorkraft og et veldig behagelig lydnivå. Bilen går på elektrisitet når den ikke presses.

Oppsummering

Mitsubishi Eclipse Cross er ideell for alle som må kjøre under krevende vinterforhold. Karosseriformen «Crossover Coupé» er ikke spesielt vellykket verken når det gjelder bagasjeplass eller utseende. Ikke bry deg om at modellen begynner å dukke opp i useriøse artikler om verdens styggeste SUV’er og crossovere – den sender sympatiske signaler om å være usnobbete. Kanskje noe for golfspilllere som ønsker å snobbe ned.

Faste i stoppen, men komfortable stoler.

God plass i baksetet. Høyre rygglene er satt i oppreist posisjon for å gi mer bagasjeplass.

Fakta om Mitsubishi Outlander PHEV

Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 455 x 181x 169 cm
Akselavstand: 267 cm
Egenvekt: 1900 kg (uten fører)
Nyttelast: 450 kg
Totalvekt: 2425 kg
Antall seter: 5
Maks hengervekt m/bremser: 1500 kg
– uten bremser: 750 kg
Taklast: 50 kg

Drivverk
Bensinmotor: 2,4 liter, 4 syl MIVEC, «Atkinson»
Effekt: 98 HK @ 4000 omdreininger
Dreiemoment: 193 Nm @ 2500 omdreininger
Elmotor 1: Foran, 82 HK, 137 Nm
Elmotor 2: Bak, 95 HK, 195 Nm
Samlet effekt: 224 HK
Girkasse: Trinnløs
S-AWC firehjulstrekk basert på elektronisk styring av elmotorene. Systemet har egne program for kjøring på snø, grus og asfalt.

Ytelser
Toppfart: 162 km/t
0-100: 11 sekunder

Elbil-egenskaper
Batteripakke: 13,8 kwt fra GS Yuasa (Japan)
Batterikjøling: Luft
WLTP: 45 km (kombinert)
Lading (10A stikkontakt): 5,5 timer
Hurtiglading (ChaDeMo): 25 minutter

Forbruk
WLTP: 0,20 liter/mil
Egne målinger ikke utført

Bagasjerom
Som femseter*: 359 liter
*Kan økes ved å sette bakseteryggene i loddrett stilling.
Som toseter: 1108 liter

Om bilen
Produksjonssted: Okazaki, Japan
Utstyrsgrad: Instyle+
Pris: 565 300 kr
Leid via appen Hyre
Modell: 2022
Km-stand: 7400
Kilde: Mitsubishi.no, Vegvesen.no

Det ble da ganske koselig med «teddy» stolen på plass? Forpakningen står bak.

Ser ut til å romme mer bagasje enn den faktisk gjør

Se også

Mitsubishi Outlander PHEV

Den har vært blant de topp-10 mest solgte bilene det siste året. Det er godt gjort for en modell som har vært på markedet i 7 år. Den første ladbare hybride SUV. Henger Outlander PHEV ennå med?

bilblog — Mitsubishi Outlander PHEV

Den har vært blant de topp-10 mest solgte bilene det siste året. Det er godt gjort for en modell som har vært på markedet i 7 år. Den første ladbare hybride SUV. Henger Outlander PHEV ennå med?

Mitsubishi-motors.no
Hvordan vi tester bilene

Skoda Octavia iV ladbar hybrid

Posted 28/08/2021 by Terje Bjørnstad

Ikke bare er nye Skoda Octavia iV basert på samme plattform som Golf 8 – den har også arvet Volkswagens velprøvde ladbare hybridløsninger. Vi har kjørt det minste drivverket – det som totalt gir 204 HK. Velger du Octavia iV RS, får du et kraftigere drivverk på 245 HK.

Velprøvd hybridløsning

Vi kjenner igjen hybriddrivverket fra tidligere modeller av Audi og Volkswagen. I dag er batterikapasiteten økt til 13 Kwh mot tidligere 8,8. Forbedringen er et resultat av endret cellekjemi uten at det har vært nødvendig å øke batterikassens fysiske mål. Økt batterikapasitet gir lengere rekkevidde i elmodus. Nye Audi A3 40 TFSI e og Volkswagen Golf 1.4 eHybrid 204 har begge samme batteripakke som Octavia. Deres oppgitte rekkevidde er 65 km målt etter WLTP. De oppgitte tallene for Octavia er ikke like entydige. Brosjyremateriellet antyder rekkevidde på «mer enn 50 km (WLTP)». Ordlyden er ikke gal, og kan forsvares med at praktisk rekkevidde kan variere mye i praksis. Men man kan også mistenke at det forsiktige anslaget skyldes at Skoda ikke har fått tilgang til oppgradert teknologi eller har måttet gjøre inngrep i programvaren. Alt tyder imidlertid på at Skoda faktisk deler samme teknologi.

skoda ladbar — Golf-klassen er i dag blitt mellomklasse

Look and feel

Octavia har en mer konvensjonell og tradisjonell form enn de øvrige modellene på samme plattform. Den nye fronten er lavere og bredere. Linjene er skarpere – spesielt i bakpartiet – uten at noen vil heve øyenbrynene. Man fornemmer en bil som er praktisk og ujålete – på grensen til det trauste. Også innvendig. Gode seter med god sidestøtte, digitale instrumenter og midtstilt infotainmentsystem. I likhet med Enyaq er dashbordet kledt i stoff fra innredningen. Det gir en lun og hjemmekoselig atmosfære. Alle hendler er der man forventer å finne dem. Girspaken er erstattet med en elektronisk bryter som fungerer som en PRND automatgirspak. Infotainmentsystemet er funksjonelt sett «midt på treet». Vi fant radioen og nødvendige innstillinger lett. Funksjonene på kjørecomputeren betjenes fra ratthendlene. Også her fant jeg det jeg trengte. Men hvorfor trenger Skoda å lage egne brukergrensesnitt? Kan ikke Wolfsburg lage ett godt brukergrensesnitt for alle sine merker?

ladbar octavia — Skarpe linjer i hekken uten at noen hever øyenbryn

På veien

Bak rattet noterer jeg meg hvor lett Octavia er på styringen – også i landeveisfart. Litt for lett etter min smak. Den strammer seg litt når man velger Sport modus, men jeg valgte likevel å beholde Normal modus. Jeg så ingen behov for å velge verken Comfort eller Eco. Understellet er det samme som Golf 8 og kan leveres med adaptivt understell. Bilen ligger som forventet godt på veien og sluker ujevnheter helt perfekt. Lydbildet preges av romling fra veien og luftsus. Ingen generende lyder.

Avhengig av strøm

Det er krefter nok. Men for å få med alle hestene, må det være strøm på batteriene. Når bensinmotoren opererer alene, opplever man bare høy motorsurring uten noen særlig boozt. I fart skifter bilen automatisk til nøytral når den ikke belastes. Det både øker komforten og sparer drivstoff – noe jeg liker godt ved dette drivverket. Men det skjer kun når du har strøm på batteriene. Uten strøm surrer motoren konstant og sender vibrasjoner inn i bilen. Kanskje ikke verre enn en vanlig bensinbil, men absolutt en forringelse av opplevd komfort.

octavia iv — Digitale instrumenter. Paddler på rattet for å gire manuelt.

Selvladende

Vi dro av gårde med nesten tomt batteri. Da går bilen automatisk over fra el drift til hybrid drift. Under rolig kjøring ble det likevel regenerert nok energi til at elmotoren kunne gi boozt ved akselerasjon og la bilen rulle fritt når forholdene lå til rette for det. Poenget er at bilen fungerer fint som selvladende hybrid hvis man velger å ikke lade – eller ikke har mulighet til det. På langkjøring i hybrid modus vil bilen sakte forbruke strømmen i batteriene, men det vil altså nesten alltid være nok strøm til å dra fordel av hybriddrivverket.

Ikke egnet for lading langs veien

Dessverre har ikke hybridbiler som dette, mulighet for hurtiglading. Om vi skulle ha valgt å lade opp batteriene via Type2-kabel, måtte vi ha ventet i over 3 timer. Ladehastigheten er begrenset til 3,6 kw. Dette gjør det ikke bare uhensiktsmessig å lade langs veien – det gjør det også uforholdsmessig dyrt. Hybridbiler skal ikke lades underveis. Ladingen gjøres enten hjemme eller på arbeidsplassen. Med vanlig stikkontakt kan du lade med 2,3 kw. Da tar det 5 timer å lade fullt.

Batteri til jobben – bensin til hytta

Akselerasjon med skikkelig boozt og bedre komfort i fart, er neppe god nok grunn til å forsvare pristillegget for ladbar hybrid. De store fordelene får du først hvis du kan gjennomføre daglige turer i e-mode. De fleste kan faktisk det, men det avhenger av dine lademuligheter. En privat vegglader er det beste, men med 2,3 kw ladestrøm fungerer det fint på egen 16A kurs. Fordelen ved å kunne kjøre på strøm handler ikke bare om kroner og øre, men også om komfort. De fleste som har hybridbil, foretrekker å kjøre i e-mode.

Praktisk forbruk

Bensinforbruket målt etter WLTP stemmer ikke med virkeligheten, da mesteparten av testen kjøres på batteriet. Vårt forbruk over 93 km på landevei, ga 0,45 liter pr mil. Det er helt realstisk hva du vil få på langkjøring – for eksempel til hytta på fjellet. Hvis vi hadde ladet forut for vår tur, kunne vi ha kjørt i e-mode halve veien. Med hybrid på turer pleier jeg å kjøre i hybrid modus og koble over til ren elmodus de siste kilometrene på vei hjem for å kjøre batteriet tomt og koble den på strøm hjemme i garasjen.

Praktisk rekkevidde

Vi har ikke fått kjørt ut et fulladet batteri i e-mode og må derfor basere oss på forgjengerens som hadde en rekkevidde på 50 km. Daglig kjøring langs Store ringvei i Oslo ga oss da reelle rekkevidder mellom 30 og 40 km. Under optimale forhold kunne vi få opptil 45 km. Legger man til noen ekstra km for Octavias oppgraderte batteripakke, vil forventet praktisk rekkevidde kunne ligge mellom 40-50 km.

Regenerativ bremsing

Det er mange faktorer som gjør at praktisk rekkevidde varierer mye. En viktig grunn er hvordan regenerativ bremsing er implementert og brukes. På girspaken kan man veksle mellom «D» og «S». «S» er for Sport, men når man løfter opp gassen, iverksettes regenerativ bremsing – eller kunstig motorbrems som det også kalles. Skoda har laget 3 valgfrie løsninger. «Sterk» eller «Svak» bremsemodus – eller «Normal». Da finner bilen et bremsemønster i forhold til bilens bevegelse, hva den ser på kameraet samt tolking av veikartet – et ledd mot selvkjørende biler. Noen ganger fungerte det perfekt, – andre ganger dårlig. Jeg følte at det ødela flyten i kjøringen, spesielt nedover veier med dårlig veimerking og inn mot midlertidige rundkjøringer. Jeg synes svak, konstant regenerativ bremsing fungerte best.

Kraftige assistentsystemer

«Vår» bil hadde flere førerassistentsystemer. Travel assist tar myndig over styringen dersom du er uvøren og kutter svingene gjennom en S-sving. Adaptiv kjørefeltassistent sørger for at du ikke forlater kjørefeltet uten å blinke. Når du kjører på dårlig oppmerket vei, blir bilens datamaskin forvirret men skremmer deg allikevel med høylytt «pling» om at du må legge deg midt i feltet. Smak og behag. Selv kobler jeg vanligvis ut sånne funksjoner. Heldigvis lager ikke Skoda selvkjørende biler.

Plass

Golf-plattformen blir større for hver generasjon. Generasjon 8 har akselavstand som en fullverdig familiebil. Plassen mellom seteradene er god. Bagasjerommet på ladbare hybrider er 150 liter mindre enn øvrige varianter, nærmere bestemt 490 liter – eller 1550 liter med nedslåtte bakseter. Det er på høyde med Audi A4 stasjonsvogn. Hybridløsningen stjeler plass i høyden. Det finnes et lite rom under gulvet like på innsiden av bakdøren for småting. Det er mulig å montere tilhengerfeste og man kan dra henger opp til 1500 kg.

skoda hybrid — Fint i baksetet også. Småbarnsvennlige overflater.

Sikkerhet

Skoda Octavia ble testet av Euro Ncap i 2019. De testet da en 1.5 TSI stasjonsvogn. Den har ingen hybrid batterier. Resultatet ble 5/5 stjerner, 92% for voksne og 88% for barn. De største skadene fikk baksetepassasjer på høyre side ved frontkollisjon, og fører ved sideveis sammenstøt mot stolpe. Begge fikk skader i bryst tilsvarende «marginal». Til sammenligning fikk Volkswagen Golf 8 95% for voksne og 89% for barn da den ble testet i 2019. Også her fikk baksetepassasjer på høyre side mest skade ved frontsammenstøt. En annen «stallkamerat», Audi A3, ble testet i 2020 og fikk 89% for voksne og 81% for barn. Her fikk barn på høyre side i baksete skader. Euro/Ncap har også vurdert og testet standard assistentsystemer.

Les hele testen fra Euro/Ncap her

Konklusjon

I fjor på samme tid lå Skoda Octavia på salgslistene som den 7. mest populære bilmodellen i Norge. Deretter stupte salget. Volkswagen-gruppens første ladbare hybridløsning fikk mye oppmerksomhet da den ble lansert i 2014. Siden er den gradvis forbedret, både kvalitetsmessig og ytelsesmessig – og sitter nå også i Octavia iV stasjonsvogn. Skodas styrke er at den er eneste stasjonsvogn med dette drivverket.

– Familiealternativet

octavia rekkevidde — Bagasjerommet mister en del av høyden på grunn av hybridløsningen. Rommer likevel 490 liter.

Fakta Skoda Octavia iV

Mål og vekt
Lengde, bredde, høyde: 469 x 183 x 147 cm
Akselavstand: 268 cm
Egenvekt: 1545 kg (uten fører)
Antall seter: 5
Maks hengervekt m/bremser: 1500 kg
– u/bremser: 750 kg
Bagasjerom: 490 liter
Bensintank: 40 liter
Taklast: 75 kg

Drivverk
1,4 TSI 150 HK
Elmotor 109 HK
Total effekt: 204 HK
Batteripakke: LC Chem med termisk styring.
Batterikapasitet brutto: 13 kwh
– netto som kan brukes: 10,4 kwh
Motor: Frontplassert
Girkasse: 6 trinns DSG
Forhjulsdrift

Ytelser
Toppfart: 220 km/t
0-100: 7,8 sekunder

Forbruk:
WLTP blandet kjøring: 0,10 liter/mil
Målt med lite strøm på batteriet: 0,45 liter/mil (landeveiskjøring)

Rekkevidde
WLTP: «Mer enn 50 km» i følge Skoda
Reell rekkevidde: 40 – 50 km

Lading
Via huskontakt 2,3 Kw: 5 timer
Via Type2-kabel 3,6 K: 3,5 timer

Dekk
Dimensjon: 225/45R18 91Y
Type: Sommer
Merke: Goodyear Eagle F1

Pris
Skoda Octavia iV Style: 456 100
Quartz Grey Metallic: 6 100
Skinn/kunstskinn: 9 350
Sound System: 7 700 (bør vurderes)
DCC Adaptivt understell: 10 350 (bør vurderes)

Om bilen
Produksjonssted: Mladá Boleslav, Tjekkia
Eier: Hyre
Leid via appen Hyre
Modell: 2021
Km-stand: Ny
Km kjørt: 93
Kilde: skoda.no, vegvesen.no

Se også

mitsubishi outlander phev — Mitsubishi Outlander PHEV

Folke-e-vognen

Posted 27/09/2015 by Terje Bjørnstad

e-golf — Blå stripe i grillen er e-Golfens kjennemerke.

E-Golf en morsom bil å kjøre, både fordi det er en elbil men også fordi det er en Golf.

Look-and-feel

Absolutt en Golf, tenkte jeg da jeg satte meg inn. Den eneste forskjellen jeg umiddelbart noterte meg, var at turtelleren var byttet ut med et instrument for lading og forbruk. Ellers finnes det en rekke små detaljer som spinner på temaet «blueline», som en blå linje i grillen, en blå lysende innstegslist og blå tråder i setetrekket, i rattet og girspak-mansjetten. Jeg liker de spesielle kjørelysene som også er synlige fra siden. E-Golf er godt utstyrt i standardutgave med blant annet navigasjon, skinnratt og innvendige dekorinnslag. Testbilen hadde i tillegg automatisk innfellbare speil, mørke ruter fra B-stolpen og parkeringssensorer foran og bak.

Passasjeren kommenterte at setene virket platte og enkle, – og at lyden i radioen virket en tanke spinkel. Det kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at hun like før hadde kjørt i en mer påkostet bil. E-Golf er ikke premium, men begge stolene foran hadde høydejustering, korsryggstøtte og setevarme. Ingen grunn til å klage.

Kjøreglede

Du starter den som en vanlig Golf med automatgir. En fot på bremsen, vri om tenningsnøkkelen, av med håndbrekket, sett bilen i «drive» og kjør. E-Golf er meget enkel å kjøre. Siden el-motorer har flat dreiemomentkurve, trekker den helt fra stillestående. Akselerasjonen skjer nesten umerkelig og med fravær av motorstøy.

Du kan kjøre i tre program – «Normal», «Eco» og «Eco+». I «Normal» får du 115 hestekrefter, dreiemoment som en diesel og toppfart på 140 km/t. Det er mer enn nok. Tyngdetillegget el-driften medfører, er ikke avskrekkende. E-Golf veier det samme som Golf Alltrack stasjonsvogn. Det virker som Volkswagen har funnet en gunstig vektfordeling, for e-Golfen ligger godt i svingene, – selv når jeg gjør en sporendring midt i. Det føles også som bilen er noe senket i forhold til standard Golf.

Kjører du i «Eco» modus får du det beste mellom rekkevidde og ytelse – og en god porsjon kjøreglede. I «Eco+» merker du at motoren trekker mindre, og du får lavere ytelse på kjøleanlegget, men helt uproblematisk å følge landeveistrafikken, så lenge den holder seg under «Eco+» sin toppfartsperre på 90 km/t. Man øker riktignok rekkevidden med noen kilometer, men reduserer kjøregleden. Jeg tror aldri jeg kan bli bekvem med at motoren kutter over visse hastigheter.

Under kjøring kan du lage kunstig motorbrems ved å vippe girspaken til venstre 1-3 ganger mens den står i «Drive». Da skapes det energi som lader batteriet (recuperation). Dette er en fin funksjon å benytte når veien heller nedover og du faktisk trenger motorbrems. I normalstilling har du nemlig ingen motorbrems i det hele tatt, og kan komme til å bruke de ordinære bremsene uforholdsvis mye, særlig hvis forankjørende biler bremser på girene. Det gjenvinnes selvfølgelig energi når du bruker de ordinære bremsene også.

e-golf-recuperation-level

Jeg har ikke greidd å finne ut hvor mye den kunstige motorbremsen greidde å tilføre i økt energi. Jeg kjørte en strekning på nøyaktig 8 mil fra Oslo over Sollihøgda til Hole, og derfra nedover Lierdalen til Kjellstad og hjem via Lierbakkene. I temperatur på 14-15 grader og tørr veibane stemte bilens rekkevidde-indikator forbausende godt. Den fortalte meg før avgang at rekkevidden var 153 kilometer ved avgang og 71 ved ankomst. Lenge lå jeg svært godt an, men på vei opp Lierbakkene i frisk fart «forsvant» 20 kilometer sporløst.

Komfort

I elbiler som e-Golf, får man en komfortfølelse under akselerasjoner, for eksempel når man kjører ut av et kryss. Nærmest lydløst og med jevnt drag fra start gjør at bilen kommer opp i fart nesten umerkelig. Ingen rykking, ingen høyt turtall, akkurat som en luksuriøs limousin.

Fravær av motorlyd er et komfortmessig pluss, men det lille som er igjen av lyd, nemlig romlingen fra veibanen, kan bli ganske søvndyssende. Jeg vil derfor anbefale et godt lydanlegg. Veistøyen var ikke påtrengende, men i høy grad til stede.

I fint septembervær var det ikke mulig å sette hverken aircondition’en eller varmeanlegget på skikkelig prøve. Selv om elbilen kan produsere fullgodt innvendig klima, så ville jeg kviet meg for å utnytte det fullt ut i frykt for å få avkortet rekkevidden. Jeg tror at jeg ved bruk av elbil ville tolerert et par grader varmere eller kaldere enn jeg ville i en vanlig bil.

Plass

Ved første øyekast virket bagasjeplassen i e-Golf like stor som i standard Golf. På papiret, derimot, mangler det omtrent 40 liter. Ikke mer. Man kan berømme Volkswagens ingeniører for måten de har klart å plassere batteriene på. E-Golfen har ikke bare litt mindre bagasjekapasitet enn standard Golf, men du mister også 100-150 kg nyttelast.

Sikkerhet

I følge NCAP er el-biler like sikre som andre biler når det gjelder passiv sikkerhet, det vil si de skadene som oppstår ved sammenstøt. Golf har gode og sikre kjøreegenskaper, så også e-Golfen. Jeg vil spesielt fremheve bremseegenskapene.

En annen ting som er verdt å nevne ved e-Golfen er at den har adaptiv fartsholder som standard. Man kan se sensoren i det nederste luftinntaket i fronten.

Økonomi

El-bil er god økonomi for tiden, dels på grunn av avgiftslette, høy etterspørsel etter brukte, og – ikke minst – det faktum at du fyller batteriene hjemme for et par tiere. Basisprisen på 258 200 omfatter alt du behøver. Jeg kan ikke umiddelbart peke på noe man må ha i tillegg. Jeg mistenker at importøren har lagt på godt med utstyr fordi elbiler jo som kjent er avgiftsfrie. Testbilens listepris er 269 300. Ikke verst det heller.

På minussiden kommer kanskje faren for at nye fremskritt, spesielt med hensyn til batteriteknologi, kan senke etterspørselen etter gårsdagens elbiler.

Bedre rekkevidde enn de fleste, men skulle ønske den var bedre.

e-golf

Lettkjørt
Fravær av motorstøy
Mye utstyr inkludert

e-golf

Rekkevidde

Logo

Se også

Volkswagen.no

Alt stemmer i Golf med 1.6 TDI 105 og DSG.

Ser liten ut, men man sitter høyt og luftig i den.

2016 Toyota Auris 1,8 VVT-i Hybrid Active S.

Et ganske lite ratt

Posted 11/04/2015 by Terje Bjørnstad

Alt jeg visste om denne bilen var at den var fransk og hadde et ganske lite ratt.

Look-and-Feel

-Liten bil, tenkte jeg da jeg plukket opp bilen der den sto parkert ved siden av en oppblåst Peugeot 3008. Da jeg satte meg inn, fikk jeg likevel en god rommelighetsfølelse. A-stolpene er trukket langt frem. Rattet er, som nevnt, lite og stjeler derfor lite plass. Det er tykt og føles godt å ta i. Instrumentene er samlet i ett cluster foran rattet og en berøringsskjerm midt på dashbordet. Klimaanlegget er plassert på midtkonsollen på vanlig måte. Jeg vil ikke kalle interiøret ekslusivt, men elementer i krom og myk plast gir et godt og solid inntrykk. Høydejusteringen av førersetet skjer i sitteputens bakkant, og seteryggen er ikke trinnløs. Likevel fant jeg lett en komfortabel kjørestilling.

Fargede vinduer fra B-stolpene og bakover, forkrommet plast på sidespeilene, lettmetallsfelger, tåkelys, manuelt klimaanlegg, skinnratt, el-vinduer foran og et hyggelig stoff på setene forteller at vi befinner oss et stykke opp på utstyrslisten. Jeg liker fargen også, – «gray shark». Derfor gir jeg en sterk firer for look-and-feel.

Kjøreglede

Gir et lite ratt økt kjøreglede?

Det føles i hvert fall helt riktig inne i byen. «Hendig» er vel det uttrykket som passer best. Ute på veien kan jeg ikke si at det lille rattet ga noen fordeler. Vi kjørte mye med sterk vind. Peugeot 208 er ikke mer sidefølsom enn andre biler i Polo-klassen, men det føltes en tanke uvant å justere for sidevind med det lille rattet.

Uvant, men ikke utrygt.

Det er flere sider ved denne bilen som gjør den til en bil for damer. Det første er det lille rattet, – det andre er pedalene. Det var så vidt jeg fikk lirket Ecco-skoen min i størrelse 46 mellom bremsepedalen og midtkonsollen for å tråkke på gassen. Franskt og nett? Hm, det var før jeg satte bilen i gir. Girspaken føltes nemlig like stor og klumsete som i en lastebil.

Bensinmotoren med 1.2-liter og tre sylindre føltes heller ikke spesielt nett, – i hvert fall ikke lydmessig. Den hadde en usedvanlig røff gange når den ble presset, og du er tvunget til å presse motoren når du skal ut på trafikkerte veier og i motbakker. I landeveisfart gikk motoren jevnt med et fint lydbilde, men med en gang den ble presset, kom den røffe, ukultiverte lyden tilbake. Motoren skulle levere 82 hester, og det er ingen grunn til å tvile på at kreftene var der, men lydbildet bidro til å skape følelsen av å kjøre en undermotorisert bil.

Med cirka 8000 km på telleren føltes drivverket en tanke slarkete når man kjørte i kø. Man kunne høre drivverket godt, og som alle i små franske biler, dukket det ofte opp en svak hvining i girkassen under visse turtall. Det er slik franske småbiler alltid har vært. Jeg liker franske småbiler, og Peugeot 208 er således ingen unntak. Jeg betegner gladelig disse franske egenskapene som «sjarmerende». La meg også tilføye at Peugeot’en lå svært godt på veien. Typisk fransk og typisk Peugeot.

Komfort

Jeg fant en komfortabel sittekomfort etter et par sekunder, til tross for at sitteputen kun kan løftes i bakkant og at seteryggen ikke er trinnløst regulerbart. Jeg er 1,88. Den andre sjåføren på 1,62 fant også umiddelbart en komfortabel posisjon. Jeg gir en firer for komfort og hvordan den tar ujevnheter og fartshumper bedre enn mange biler i klassen over. 208’s lange akselavstand (253 cm) er faktisk 1 cm lengre enn første generasjon av familiebilen Saab 900.

Jeg gir trekk for motorlyden under press, men tilføyer at lydbilde under stabil gange er behagelig.

Plass

Den lange akselavstanden gir god lengde i kupeen. Fire voksne mennesker sitter komfortabelt. Den femte passasjeren får det litt trangt i bredden, men det fungerer fint over kortere distanser. Jeg benyttet bilen til å frakte et flatpakket kjøkkenbord. Lastens lengde gjorde at jeg var tvunget til å skyve førerstolen langt frem og rette opp seteryggen. Det forundret meg at jeg faktisk selv da greidde å finne en ganske komfortabel sitteposisjon.

Bagasjerommet er på størrelse med Volkswagen Polo. Det rommer én stor reisekoffert, eller to små. Hvis du trenger mer plass, må du slå ned en av bakseteryggene.

Sikkerhet

Sikkerhetsmessig ligger Peugeot 208 på nivå med Polo. NCAP målingene viser at 208 har noe bedre beskyttelse for barn i bil, men dårligere sikkerhet for fotgjengere. Peugeot-gruppen (PSA) har i likhet med Renault lenge befunnet seg i toppskiktet med hensyn til sikkerhet. Jeg vet ikke om det spiller noen rolle, men det lille rattet sammen med de fremskutte A-stolpene ga faktisk også en følelse av økt sikkerhet.

En viktig aktiv sikkerhetsdetalj som du kan bestille i din Peugeot 208, er «heads up display» hvor den viktigste informasjonen projiseres opp i frontruten. Dette var ikke installert på den bilen jeg testet.

Økonomi

Bensinforbruket på blandet kjøring er i følge salgsbrosjyren 0,58 liter pr mil. Man skal kunne komme ned i 0,39 ved landeveiskjøring, men jeg greidde ikke å få forbruket under halvliteren på blandet kjøring i de 14 dagene jeg kjørte bilen. Det er nemlig vanskelig å kjøre bilen uten at man presser motoren. En 208 med e-HDI står høyere på ønskelisten, men kan ikke forsvares fra et rent økonomisk synspunkt. En 93-hesters 1,6-liters e-HDI motor øker nemlig innkjøpsprisen med friske 40 tusenlapper, men da får du også en høyere utstyrsversjon.

Jeg tror det lar seg gjøre å kjøpe den testede utgaven med automatisk klimaanlegg, «heads up display» og vinterdekk for rundt 200 000. Det er en meget god pris. Peugeot’er er driftssikre biler som tåler høye kjørelengder. De er dessuten langt mindre utsatt for rust enn sine tyske konkurrenter.

Mye bil for pengene

positive1

Lang akselavstand, god kupelengde og veiholdning
Lett å finne komfortabel kjørestilling

negative1

Gjennomtrengende lyd ved motorpådrag.
Drivverket oppleves litt slarkete og gir uraffinerte lyder.

Se også

heksenes-rike — Kjøreturen gikk til «Heksenes rike»

Arbeidshest

Posted 29/10/2014 by Terje Bjørnstad

Sportsback-1 — Utvilsomt Skoda, – men ikke lett å se hvilken.

Den ser nesten ut som Golf, men kjører som en Fabia. Plass som en stasjonsvogn. Blir dette en storselger i Norge?

Look-and-Feel

Spaceback’en er en vakker bil. Ingen tvil om det. Den bærer formspråket til både nye Golf, Audi A3 Sportsback, – og ikke minst den faceliftede Seat Leon. Lettmetallsfelter, tåkelys, skinnratt og midtarmlene bidrar til å styrke familielikheten. Men det vakre utseende kan ikke skjule det triste interiøret i basisversjonen. Mye, – og veldig hard plast. Den eneste positive følelsen man får når man setter seg inn i bilen for første gang, er den gode plassfølelsen. Jeg fikk for øvrig også inntrykk av et kjøretøy som tåler å bli brukt i årevis uten silkehansker og dress. Jeg tenker på skitne barnestøvler, sølete hunder og ting og tang.

Kjøreglede

Når jeg tar bilen ut på veien forstår jeg at dette hverken er noen Golf, A3 eller Leon. Denne bilen minner mer om Fabia. En stor Fabia. Jeg måtte derfor sjekke på Internett for å vite at Skoda Rapid er skrudd sammen basert på forstillingen fra Fabia og bakakslingen fra Roomster. Det er ingen dårlig bil å kjøre, men rekker på ingen måte opp til Golfen vi testet for et par uker siden. Med smalere sporvidde og mykere fjæring oppfordres man til å kjøre rolig og bedagelig, – ikke sportslig.

Vi brukte bilen i forbindelse med en flytteprosess. Den ble brukt mye, med og uten last. Med nedslåtte bakseter kan man virkelig laste opp mye, men med full last påvirkes kjøreegenskapene noe. Det forsterker inntrykket mitt av en bil som rommer ganske mye, men kjører som en bil i det såkalte B-segmentet. Likevel er det en bil som dekker dagligdagse transportbehov godt. Det eneste jeg ikke likte, var plasseringen av clutchpedalen. Den stod for langt til høyre, slik at jeg fikk følelsen av sitte på skrå når jeg clutchet. Jeg så at pedalgummien var kraftig slitt på ene siden, til tross for at bilen ikke hadde gått mer enn vel 17 000 km som leiebil. Et tegn på at flere enn meg opplever en uheldig pedalplassering.

Motoren på 105 hestekrefter fungerer godt med denne bilen. Girkassen på 5-trinn fordelte kraften fint, og jeg savnet ikke sjette gir i fart opp til 120 km/t.

Komfort

Jeg greidde aldri å stille inn førersetet korrekt. Høydejusteringen skjer i setets bakkant, slik at man får lårstøtte kun når setet er i laveste posisjon. Men i laveste posisjon syntes jeg at jeg satt for lavt (jeg er 1,88 høy). Derfor måtte jeg søke et kompromis. Jeg mistenker at Skoda har valgt å benytte standard Fabia-seter og at disse ikke passer til denne bilen. Hadde setene vært plassert et par cm høyere, ville de passet meg mye bedre.

En annen svakhet ved komforten er det relativt høye støynivået, spesielt fra TDI-motoren under bykjøring. Du merker det godt når du veksler mellom å kjøre flere biler. Men siden motoren arbeider godt på lave turtall, føles ikke lyden irriterende. Støynivået virker for øvrig ikke like påtrengende i stabile motorveihastigheter.

Skinnratt og midtarmlene teller positivt. Det manuelle klimaanlegget fungerte også fint.

Plass

Dybden på bagasjerommet kan økes ved å ta ut en plate.

Spaceback’en har 415 liter bagasjerom med oppslåtte seter og 1370 liter med nedslåtte seter. Golfens tall er hhv. 380 liter og 1270 liter. Forskjellene merkes godt. I Spaceback’en er bagasjerommet større og dypere. Innvendig føles også plassen som rommelig, selv om jeg tror det kan forklares med at man sitter i litt små og lave seter. Det er ingen tvil om at plass er denne bilens sterkeste side.

Sikkerhet

Skoda Rapid er en av de seneste modellene fra Skoda. Den har nesten eksakt samme sikkerhetsnivå som Octavia i NCAP. Det som trekker ned, er at man ikke kan bestille avansert sikkerhetsutstyr som blindsonevarsler, innsovingsalarm, feltskiftevarsler og avstandsholder, for å nevne noe. Dessuten er ikke den aktive sikkerheten like god som for eksempel Golf. Du må blant annet regne med lengere bremsestrekninger.

Økonomi

TDI-motoren med 105 hester er en av markedets mest økonomiske motorer. Det gjelder også i en Rapid Spaceback. Dette er en bil man lett finner en økonomisk kjørestil med, – og følgelig et drivstofforbruk blant de beste i alle bilklasser. Lav innkjøpspris og forventet god innbytteverdi bidrar også til et hyggelig bilregnskap. Når det gjelder innkjøpspris ligger Rapid Spaceback omtrent 60 000 under tilsvarende utstyrt Golf. Golf tilhører en halv klasse opp i forhold til Rapid. Dessuten er kvalitetsfølelsen bedre i Golf, og innbytteprisen bedre. Det virker som Rapid er konstruert for å fylle etterspørselen etter billige biler i Øst-Europa og land i den nære østen. Vi har sett det samme med andre, typiske billigbiler som for eksempel Dacia og koreanske billigmerker: Det norske avgiftssystemet gjør at forskjellen mellom dyre og billige biler utjevnes. Jeg tror at innkjøpsprisen på Skoda Rapid er for høy til at bilen kan lykkes i Norge. De fleste vil gjøre et prismessig bedre valg en halv klasse opp med Octavia eller Golf.

Som flyttebil fungerte den for øvrig helt utmerket!

positive1

Bagasjerom og innvendig plass
Lavt forbruk av drivstoff

negative1

Vanskelig å finne komfortabel sittestilling.
Clutchpedalen sitter for langt til høyre.
Støynivå fra motor.

sportsback-3

Se også

Seat Leon EcoMotive – Ekstremt lavt forbruk

Golf 7 – der alt stemmer

Posted 30/09/2014 by Terje Bjørnstad

Du kommer ikke utenom Golf når du skal vurdere en kompakt familiebil. Vi har prøvd en bil som mange norske bilkjøpere har valgt – og kommer til å velge. Noen velger kanskje ikke å betale mellomlegget for det nydelige DSG automatgiret. Men det burde de. Det får nemlig alt til å stemme.

Look-and-Feel

Du setter deg inn. Alt er der det skal være. Alt, fra dørhåndtak til seteinnstilling, – til innstilling av radio. Du finner en korrekt – nærmest optimal – sittestilling., Interiøret er lekkert. Alt du tar på, føles solid og gjennomført. Jeg må kjenne etter hva slags setetrekk jeg sitter på. Stoff, men helt greit. Rattet ligger godt i hånden. DSG-girspaken ber om å bli satt i drive. Her er det bare å kose seg. Jeg ønsker å gi en 6-er, men innser at den må spares til ordentlige luksusbiler.

Kjøreglede

Jeg måtte sjekke at jeg ikke hadde fått utlevert 2-literen. Dette er en Golf 7 1.6 TDI men føles sterkere. Det sies at DSG girer bedre enn selv den mest erfarne sjåfør. Jeg liker måten giret finner frem neste gir på. Det stemmer forbløffende bra. Noen få ganger oppstår det misforståelser mellom fører og teknologi, for eksempel når du akkurat har endret kjørestil, men ombestemmer deg brått. Uansett, er drivverket helt fantastisk! Denne bilen har klassens beste og tryggeste kjøreegenskaper, over alt, – på motorvei, som på svingete fjellveier. Og usedvanlig lettkjørt. Den kjører nesten av seg selv.

golf 7

Komfort

Første kjøretur, 2 timer på motorvei-hastigheter rundt 130 km/t går uanstrengt unna. Lavt støynivå. Vi sitter godt. Vi er like fornøyde etter å ha lagt inn noen turer over svingete fjellveier på ru og ujevn asfalt.

Plass

Utvendig er Golf 7 litt kortere enn konkurrenter som Opel Astra og Citroen C4. Det merkes ikke på innvendig plass hverken i kupeen eller bagasjeplass.

Sikkerhet

Passiv sikkerhet er en av Golfs 7 beste salgsargumenter. Jeg vil fremheve bilens gode aktive kjøreegenskaper. Få kompakte familiebiler føles så forutsigbar og trygg.

Økonomi

To timer med hastighet rundt 130 km/t gav et forbruk på 0,45. Ikke verst. Men kan matches av flere konkurrenter. Men få kan måle seg mot Golfs annenhåndsverdi. Vår testbil hadde Start & Stop, men det harmonerer dårlig sammen med DSG. Jeg slår av denne funksjonen i biler med DSG fordi den kan starte uforvarende flere ganger ved rødt lys, bare ved å endre trykket på bremsepedalen. Altså uten at du slipper opp bremsen.

Velger du denne motoriseringen bør du også velge DSG.

positive1

Fantastisk drivverk med DSG
Lavt forbruk av drivstoff
Behagelig støynivå
Sikre og behagelige kjøreegenskaper

dsg

Dagens Start & Stopp fungerer dårlig med automatgir

golf 7-1

golf-5

Se også

Coole kjørelys og blå stripe i grillen er e-Golfens kjennemerke.

Automat eller manuelt gir? Stadig fler velger automatgir, men hvilken løsning er best? — Stadig fler velger automatgir, men hvilken løsning er best?

Volkswagen.no

Astra uten turbo

Posted 23/04/2014 by Terje Bjørnstad

astra16b — Den ser bra ut i snøhvit lakk med 17″ lettmetallsfelger.

Det er en stund siden jeg kjørte en ny bil i denne klassen uten turbo. En tilårskommen motor som krever høye turtall, og som leverer dvask ytelse, høyt støynivå og høyt bensinforbruk, bringer tankene tilbake til 90-tallet. Ser vi gjennom fingrene på motoren, finner vi egentlig en ganske allright bil.

Look-and-Feel

Astra gjør seg godt i hvitt – Summit White eller Snøhvit. 17 tommers lettmetallsfelger kler bilen. Sammen med digitalt kjørelys og tåkelys aner vi en kampanjemodell. Astra bærer preg av å være en tysk bil, både fra utsiden og bak rattet. Bilen virker solid og sikker. Premiumfølelsen forsvant imidlertid straks vi satte oss inn. To grelle orange displayer skriker mot deg at dette er billig. Manglende armlene og flate standardseter trekker også ned i look-and-feel kategorien. Jeg trekker også for sammensuriet av knapper på dashbordets midtre del. De krever tilvenning.

astrad — Facelifted modell med bredere smil

Kjøreglede

Motoren trekker ned på kjøregleden. Den må ha dugelig med turtall for å trekke. Den støyer. Jeg legger inn femte gir allerede ved 60 km/t. Da jeg kommer til 80 km/t får jeg en intens lyst til å gire opp, – men det finnes ingen flere gir! Med denne motoren får du best trekkraft når turtallet runder 4000. Da er motorstøyen påtrengende. Lenger nede på turtallskurven er det sørgelig lite å hente. Jeg opplever motoren som særdeles «surrig» for å bruke et svenskt uttrykk. Men virkeligheten er likevel ikke så ille. På 3000 omdreininger i toppgir kjører vi tross alt i 109 km/t. Jeg får dessuten et bedre inntrykk av motoren i hastigheter fra 120. Bilen føles svært trygg i motorveihastigheter, – og der gir den faktisk litt kjøreglede.

Sett bort fra motoren, er bilen god å kjøre. Hjuloppheng, styring og bremser er slik jeg forventer i en tysk bil.

Et par ord om motoren i testbilen. EcoTec-motoren yter 115 hestekrefter og har VVT-teknologi (variable ventilåpninger). I Norge er denne motoren tatt ut av prislistene. Derimot er det motoriseringen i innstegsmodellene i Sverige og på kontinentet. I Norge tilbys for tiden kun et svært begrenset motorutvalg. Selv ville jeg valgt den turboladede 1,4 liters bensinmotorene på enten 120 eller 140 hestekrefter.

astra16c — Ingen motorbetegnelser på bakluken da denne har innstegsmotoren

Komfort

På komfortsiden scorer Astra bra. Den tilbyr en god balanse mellom kjøreglede og komfort. Setene i testbilen er ikke like gode som sportsetene, men duger bra for meg. En storvokst baksetepassasjerer klaget på sittestillingen i baksetet. Modellinjen Active leveres med standard seteprofiler, men med et tykkere setetrekk som virket veldig slitesterkt. Jeg anbefaler å legge noen kroner ekstra for å oppgradere til sportsseter. I samme slengen vil jeg anbefale å oppgradere infotainment-avdelingen. Klimaanlegget med to soner fungerer imidlertid bra.

Den omtalte motorstøyen i norske hastigheter trekker poengene noe ned.

Plass

På grunn av Astras lange akselavstand blir lengden i kupeen meget god. På høyde med en klasse over. Innvendig føles det som om man befinner seg i en mellomklassebil. Bagasjerommet er imidlertid gjennomsnittlig for klassen. Det har dobbelt bunn der et deksel kan foldes inn, eller eventuelt tas helt ut. Astra som stasjonsvogn eller 4-dørs sedanutgave tilbyr bagasjeplass for barnefamilier.

Sikkerhet

A-stolpene er på typisk Opel-vis kraftige og dominerende. Jeg har aldri på noe tidspunkt følt at de reduserer sikten. Jeg tror det er viktig å tilpasse sittehøyden slik at man ikke sitter for lavt. De tykke stolpene gir imidlertid en følelse av sitte i et solid bur – altså en sikkerhetsfølelse. Alt relevant sikkerhetsutstyr er på plass. For økt sikkerhet er det mulig å bestille intelligent lys som tilpasser seg kjøreforholdene og adaptiv fartsholder.

astra16a — Udelikate infoskjermer og et virrvarr av knapper.

Økonomi

Generelt er det god økonomi å eie en Astra. Regn med noe høyere verditap enn bestselgerne fra Volkswagen og Toyota. Den relativt lave poenggivningen skyldes det høye bensinforbruket testmodellen hadde. På papiret skal det være 0,63 liter pr km med blandet kjøring, men opplevd forbruk på hovedsaklig motorvei var høyere. Mye høyere. Derfor har jeg sjekket med Astra-eieres brukererfaringer på nettet. Der trekkes samme konklusjon. Hvis jeg sammenligner med 1,4T/140 (tidligere testet på samme etapper), kan du grovt sett regne med 50% høyere forbruk.