Artikkel

1.0 liter sommerbil

Laget i Pamplona, Spania.
Laget i Pamplona, Spania.

Det er ikke bare motoren som er nedskalert i Polo’er med 1.0 liters motor.

 

Bestiller du leiebil hos ett av de store leiebilfirmaene, kjører du kanskje av sted i en Polo. Mange opplever Polo første gang som leiebil. Dessverre, kan man si, – fordi selv om leiebilfirmaene har flere typer av Polo, velger de fleste den billigste. «Ingen vits i betale mer for samme vare!» Det mange ikke er klar over, er at det er relativ store forskjeller mellom modeller med de minste motorene og de med større motorer. Det er to helt forskjellige biler, selv om de ser like ut på utsiden.
 
Å kjøre Polo med 90 HK og oppover, er som å kjøre en litt nedskalert Golf. Personlig mener jeg at det er den beste bilen i sin klasse med tanke på kjøreglede. Velger du en Polo med 1.0 liters motor, for eksempel den 3-sylindrede MPI motoren med 60 hester (6C), får du imidlertid et annet understell enn 90-hesteren. Forskjellene gjør at de to bilene oppleves som to forskjellige biler å kjøre.
 
Hvilke forskjeller snakker vi om?
 
Volkswagen har ikke vært særlig åpne med å fortelle hvilke forskjeller det er mellom de små og de større Polo’ene. Det samme gjelder for søstermodellen Skoda Fabia. Skoda er like tilbakeholdne med informasjon.
 
Tekniske spesifikasjoner fra Volkswagen forteller om forskjeller i dekkdimensjoner og bremser. De minste modellene har trommelbremser bak, mens større modeller har skivebremser både foran og bak. Jeg har søkt litt på skruvat.no og bilopphuggere, og har også funnet forskjeller på følgende deler: Bremseskiver foran, fjærer foran og bak, stabilisatorstag fremre (øvre og nedre) og bakre, samt bakaksel. Man kan mene at endringene i understellet er nødvendig på grunn av ulike motorer. Jeg er ikke i tvil om at Volkswagen gjør dette for å kunne senke prisene på de minste Polo’ene og gjøre dem mer konkurransedyktige.
 
Jeg skulle ønske at Volkswagen hadde vært mer redelig med å opplyse om hvilke forskjeller det er mellom de to variantene. Dette er viktig forbrukeropplysning som burde stått i brosjyren under tekniske spesifikasjoner.

Minste Polo byr på et fullverdig instrumentpanel.
Minste Polo byr på et fullverdig instrumentpanel.

Kjøremessig oppleves den større Polo’en som fastere, og oppfører seg mer sportslig på veien. Man må provosere den veldig for å skape utrygge situasjoner. Den minste Polo’en krenger mer og er derfor lettere å provosere til grensen av det utrygge. Ekstremsituasjoner kan dermed oppleves mer skremmende i den minste Polo’en enn i den større. Men la meg samtidig tilføye at alle Polo’er er trygge biler.
 
I tillegg til motor og understell, finnes det også forskjeller i utstyrsgrad. Den mest merkbare forskjellen er innvendig støy. Den minste Polo’en jeg nylig kjørte, hadde en spansk utstyrsgrad kalt Edition. Den hadde merkbart mer romlestøy fra veien enn i de større Polo’ene, spesielt fra bakre del gjennom bagasjerommet. Hardplast på dørene i stedet for stofftrekk oppleves også som ganske simpelt. Setene, derimot, er fine på alle modellene.
 
Men 1.0-liters motoren er piggere enn man skulle tro, og faktisk en positiv overraskelse. Den holder farten fint langs europeiske motorveihastigheter. Med 4 voksne i bilen må du gire litt oftere i bakkene enn du hadde gjort med en større motor. Lydbildet er bra, selv om man hører den 3-sylindrede klangen når man gir på gass. Girkassa er meget lett å bruke, og girskiftene går lekende lett.
 
Det handler om pris.
 
Prisen på Polo 1.0 begynner på 192 000 kroner. Da får du mye bil for pengene. Du får god innvendig plass, city nødbremsfunksjon med Front Assist, aircondition, med mer. Det koster 35 000 å oppgradere til 90-hester motoren og høyere utstyrsgrad. Ser man nedover i modellrekkene, koster det også 35 000 å oppskalere fra en normalt utstyrt «Up!» med samme 1.0 motor. Dermed dekker den minste Poloen et viktig prissegment. Er du på utkikk etter en ny bil for sommeren, og har mulighet til å legge 200 000 på bordet, er det vanskelig å komme utenom den minste Poloen. Jeg vil imidlertid anbefale deg å være sparsom med å velge fra utstyrslisten. Det du virkelig trenger, er det oppgraderte understellet du får med 90-hesteren. Har du lyst på utstyr, vil jeg heller strekke meg opp til 90-hesteren fremfor å oppgradere den minste Poloen. Du skal ikke velge mye utstyr før prisfordelen forsvinner.
 
Poloen er et fornuftig bilvalg. Den er sikker og passe stor. Den vil gi deg et totalt problemfritt bilhold i mange år. Selger du den etter 10 år, får du fortsatt god pris for den. De som kjenner Polo som leiebil, forbinder kanskje bilen med sol og sjø på sydenferie. Det er ikke så galt. Polo en fin bil å kjøre til badestranden med – og til alle andre gjøremål gjennom hele året.

 

Bare pass på at du prøverkjører samme modell som du akter å kjøpe.

 


Minste Polo ser veldig bra ut. Her i uranogrå..
Minste Polo ser veldig bra ut. Her i peppergrå metallic.

Motoren er piggere enn man skulle tro, og en positiv overraskelse.
Motoren er piggere enn man skulle tro, og en positiv overraskelse.
TIlfredsstiller Volkswagens miljømerke "Bluemotion".
TIlfredsstiller Volkswagens miljømerke «Bluemotion».

 

Se også

1.2 TSI 90 HK er en perfekt match for Polo.
1.2 TSI 90 HK er en perfekt match for Polo.
Peugeot 208 1,2 Style
Peugeot 208 1,2 Style 82 HK er er godt alternativ.

Volkswagen Polo 1.0 65HK

Når må partikkelfilteret skiftes?

partikkelfilteret

Det sies at mange sørger for å selge dieselbilene sine like før partikkelfilteret går tett for å dytte kostnaden over på neste eier.

 

En kamerat fikk beskjed om at dieselpartikkelfilteret (DPF) på yrkesbilen sin måtte byttes. Regningen kom på noen-og-tyve tusen, omtrent det halve av hva bilen er verdt. Da fikk han høre at det er ganske vanlig å selge bilen like før filteret går tett. Er du på utkikk etter brukt dieselbil, må du passe på så du ikke går i partikkelfilter-fellen.
 
Da partikkelfilter ble standard i 2007, ble det sagt at det ville holde hele bilens levetid bare man sørget for å kjøre motoren varm en gang i uken. Da vil filterets selvrensemekanisme brenne oppsamlet sot, og opprettholde evnen til å rense.

Fleip eller fakta?

Jeg har søkt på Finn.no etter bilannonser som inneholder ordlyd om at partikkelfilteret er byttet. Formålet med søket er å finne hvilke bilmodeller det oftest blir byttet på, – og på hvilken km-stand dette gjøres. Det forutsettes naturligvis at selgeren har opplyst om det. Det ville i alle fall jeg gjort.
 
Har du PSAs turbodiesel med 109 (110) hestekrefter, bør du lese videre. På disse motorene anbefaler nemlig fabrikken(e) å bytte partikkelfilter ved 120 000 km service. Det omfatter biler som Volvo C30, S40, V50 og V70 med eDrive-motoren. Videre også Ford Focus, C-Max, Peugeot 308 og 407, samt Citroën C4 og C5. I mitt søk fant jeg flest Volvoer, dernest Peugeot, Ford og en enslig Mazda. Alle med samme motor.
 
Jeg fant også noen andre motorer involvert, blant annet PSA-gruppens 136 HK, som også finnes i Volvoer (2,0 D), samt Ford Mondeo. Et par BMW X3 med 150 HK er også med. En av selgerne opplyser at denne modellen skal være kjent for å måtte bytte partikkelfilter.
 
I utgangspunktet kan alle biler med partikkelfilter oppleve å få tett filter hvis de utelukkende kjøres korte turer uten at motoren blir varm. Feilinnstilte dyser, feil på motorstyringen, nedsotet EGR-ventil, manglende påfyll av additiv (rensevæske for de filterne som trenger det) kan også forårsake at filteret tetter seg. Partikkelfilteret overvåkes av en trykkdifferansemåler som finner ut om filteret går tett. Hvis trykkforskjellen mellom inngående og utgående luft blir for høy, tennes den gule motorstyringslampen. Jeg har lest at verkstedets diagnosesystem kan måle trykkforskjellen og vise hvor tett filteret er i prosent. Da kan eier få et tidlig varsel om at filteret snart må byttes.

Hvor mye koster det å bytte partikkelfilter på en V50?

Jeg har sett oppgitte priser fra vel 12 000 til like oppunder 20 000 kroner. Et partikkelfilter fra Walker kan kjøpes på nettbutikker til i underkant av 7 500 kroner. En BMW X3-eier har opplyst at bytte av partikkelfilter kostet ham nesten 30 000 kroner. Har du en bil hvor filteret ikke skal byttes på faste service-intervaller, tror jeg du må regne med noen-og-tyve tusen for å bytte.
 
Jeg har sjekket andel Volvoer med PSA-motoren på 109 HK som nylig har skiftet partikkelfilter. Jeg finner 1 av 8 biler med km-stand 120-140 000. På biler med km-stand 100-250 000 blir andelen 1 av 10. Selv om flest partikkelfiltre ble skiftet rundt anbefalt km-stand, spenner skiftene over ulike kjørelengder, – de første rundt 100 000, mens mange skjedde først mellom 150-180 000. På biler som har gått mer enn 200 000 kan partikkelfilteret ha vært byttet tidligere, så de kan derfor ikke tillegges vekt. Jeg synes det er forståelig at mange velger å utsette skifte av partikkelfilter, selv om det skulle ha vært gjort i henhold til service-skjemaet. Som nevnt, finnes det et utmerket varslingssystem som plinger med den gule motorlampa når filteret skal byttes. Det kan ligge flere titusener av kilometer frem i tid, avhengig av hvordan bilen kjøres.
 
En annen bilmodell som utpeker seg, er Peugeot 407. Disse ble det ikke solgt like mange av som Volvo, men andelen som nylig har byttet partikkelfilter synes å være den samme. Det som forundrer meg, er at det ser ut som om partikkelfiltre kun blir byttet på 109 HK motorer. Jeg fant kun en bil med nyere HDI-motorer med 112 eller 114 HK som opplyser at de nylig har skiftet partikkelfilter. Heller ingen nyere Volvo med eDrive-motor.

Hva med Volkswagen?

Partikkelfiltrene på VAG-motorene synes å greie seg godt. Men Volkswagen kommer imidlertid med på en annen liste jeg setter opp, – nemlig de som opplyser om at de nylig har byttet EGR-ventil. Dette er en pålagt avgassfunksjon som fører en del av avgassluften tilbake inn i motorens innsug. Ventilen byttes som oftest på grunn av soting. Prisen for bytte hos et Audi/Volkswagen merkeverksted ligger på mellom 15-20 000, avhengig av modell. Jeg har imidlertid ikke nok datagrunnlag til å hevde at Volkswagen trenger å bytte EGR-ventil oftere enn andre merker. Jeg får også opp noen Ford’er på listen, så jeg lar det ligge.

Så hva gjør du hvis den gule motorlampa lyser på dieselbilen?

Er partikkelfilteret tett, heller du rensemiddel (f.eks. Valvoline eller STP) på tanken og kjører bilen slik som middelets veiledning sier. Du skal i hvertfall på ett tidspunkt dra på i et høyt turtall over tid. Hvis lampa fortsatt lyser, nullstiller du feilkoden med en feilkodeleser. Skulle EGR-ventilen være sotet, kan den renses, eller kobles helt ut. Bilen går minst like bra uten, – i hvert fall frem til neste EU-kontroll.
 
*kremt* Deretter legger du bilen din ut for salg, – eller …?

 


Du som ønsker å kjøpe en brukt dieselbil med DPF vet i alle fall hva du skal sjekke!


 

Peugeot 407 1,6 HDI 109 HK krever at partikkelfilter i henhold til service-skjema.
Peugeot 407 1,6 HDI 109 HK krever at partikkelfilter i henhold til service-skjema.

 
*DPF SKIFTET PÅ FØLGENDE BILER*
 
2007 Audi Q7 232HK (215’KM)
2007 BMW 325 197HK (167’KM)
2008 BMW 525 197HK (157’KM)
2005 BMW X3 218HK (175’KM)
2006 BMW X3 150HK (170’KM)
2007 BMW X3 150HK (180’KM)
2007 BMW X3 150HK (130’KM)
2008 Ford Focus 109HK (112’KM)
2008 Ford Focus 109HK (143’KM)
2008 Ford Kuga 136HK (175’KM)
2010 Ford Kuga 136HK (101’KM)
2009 Ford Mondeo 116HK (290’KM)
2009 Honda Accord 150HK (105’KM)
2009 Honda Accord 150HK (110’KM)
2007 Hyundai Santa Fe 2.2 155HK (140’KM) *RENSET DPF*
2007 Mazda 5 110HK (157’KM)
2008 Nissan Qashqai 2 l 150HK (95’KM)
2007 Opel Vectra 1,9CDTI (100’KM)
2003 Peugeot 307 107HK (213’KM)
2004 Peugeot 407 136HK (172’KM)
2005 Peugeot 407 109HK (113’KM)
2005 Peugeot 407 109HK (180’KM)
2011 Peugeot 508 112HK (180’KM)
2012 Peugeot 508 SW 112HK (225’KM)
2009 Suzuki Grand Vitara 129HK (149’KM)
2007 Volvo C30 109HK (175’KM)
2007 Volvo S40 109HK (245’KM)
2006 Volvo V50 109HK (200’KM)
2006 Volvo V50 109HK (125’KM)
2006 Volvo V50 109HK (220’KM)
2007 Volvo V50 109HK (130’KM)
2007 Volvo V50 109HK (150’KM)
2008 Volvo V50 109HK (120’KM)
2008 Volvo V50 109HK (120’KM)
2008 Volvo V50 109HK (200’KM)
2009 Volvo V50 109HK (160’KM)
2009 Volvo V50 109HK (109’KM)
2009 Volvo V50 109HK (128’KM)
2011 Volvo V70 109HK (122’KM)
2010 VW Passat 1,6 105HK (120′)
 
Av samtlige 139 Volvo’er til salgs med 109HK motor og km-stand mellom 100′-250′ opplyste 14 om bytte av DPF (14 av 139).
 
Av samtlige 55 Volvo’er til salgs med 109HK motor og km-stand mellom 120′-140′ opplyste 7 om bytte av DPF (7 av 55).
 

 

Se også

Styr unna kostnadsbombene
Still diagnose selv

Syd-Franske youngtimers

rally

I Syd-Frankrike ved foten av Pyreneene, mot Spania, ruster ikke bilene. Utrolig men sant. Derfor er det mulig å finne biler som hjemme for lengst er blitt til «kjeks». Mange av Frankrikes folkebiler, som Citroën 2CV og Renault 4, holdes ennå i live og er i daglig bruk.


 

En av mine tidligere biler var en 1977 Renault 4L, 850 ccm med 34 hester – om jeg ikke husker feil. En morsom, lettkjørt og komfortabel bil hvor kunne betjene ratt, blinklys og paraplygir samtidig med en hånd. Få biler i Oslo greidde å komme opp i 50 km/t raskere enn meg, men forbikjøringene måtte planlegges godt på forhånd.

Jeg har vært rundt gater og veier i Frankrikes 66. distrikt, Pyrénées-Orientales, og tatt snapshots av Syd-Franske youngtimers – biler som ikke er så vanlig her hjemme. Bildene viser også litt av omgivelsene i landsbyene i regionen.

 

2CV - sen kampanjemodell - som kunne trenge litt TLC.
Citroën 2CV – kampanjemodell – som har stått lenge. Fotografert i Maureillas-las-Illas.

Citroën 2 CV Fourgonnette

dyane
Citroën Dyane i Collioure

 

rally
Mini, Syd-Europeisk versjon med konvensjonelt instrumentpanel.

 

peugeot 304
Peugeot 304

peugeot 304
Peugeot 304

Rallybiler

Mens jeg var ute å syklet i Amelie-les-Bains kom jeg over rallybiler på en transport-etappe i forbindelse med Rally Vallespir. Selve løpsetappene var oppe i fjellsidene. Dit ville jeg ikke rekke med sykkel – ei heller på stengte veier. Ta bilder av biler i fart er vanskelig. Her er noen av bilene som var med.

Resultater

 

rally
Fra Rally Vallespir. Breddet Peugeot 206 som drar på friskt gjennom gatebildet.
rally
En av de nyere deltakerne: Renault Clio bygd for rally.
rally
Tar med en Ford Focus rett ut fra startpallen, med en utstilt Renault Zoe i bakgrunnen (Amélie-les-Bains).
rally
En lokal Saxo.

 

Noen mer vanlige biler

rally
’75-77 Renault 4L i brukbar tilstand – gikk meget fint.
rally
Renault 6 phase I (68-73) overlatt til egen skjebne ved siden av en sliten Citroën ZX.
rally
Renault Express (sent 80-tall) var litt populær her hjemme, men uhyre populær i Syd-Europa med hele 1,7 millioner produsert i tiden 1985-91.
Tar til slutt med en engelskmann på franske 66-skilter. Triumph TR4.
Tar til slutt med en engelskmann på franske 66-skilter. Triumph TR4. Bilen til høyre er en 2010-2011 Reanult Wind, som faktisk er nokså sjelden også i Frankrike.

 

Se også

Gatelangs i Céret

Amerikafest på fransk

amerikafest ved Middelhavet.

 

I år gikk den 11. Amerikafest (Fête Americaine) av stabelen på stranden utenfor den lille franske landsbyen Argelès-sur-Mer ved Middelhavet – like ved den spanske grensen. Hver vår samles Amerika-venner til show med musikk, dans, god mat, salgsboder, oppvisninger, amerikanske motorsykler og biler. Alt i en amerikansk ånd. Vi har vært der og tatt noen bilder blant cowboyhatter, Elvis’er og Pin-up’er i amerikansk 50-tallstil.
 
En liten kuriositet for oss som er norske, var da hele plassen svingte seg i line-dance til tonene av «Møkkamann» fra den norske gruppen Plumbo. Den passet perfekt til en amerikafest og fikk oss som var norske, til å føle oss hjemme.

 

Plymouth Special Deluxe Convertible

amerikafest
Staselig doning for sin tid.

1950 Special Deluxe Convertible

1950 Special Deluxe Convertible

 

Buick Sedanette

amerikafest
40-talls Buick Sedanette (foto: Jonny Bunæs).

1949 Buick Super

1949 Buick Sedanette

 

Chevrolet Corvette mk6

amerikafest
Chevy Corvette Mk6 (2005-2013).

2005-2013 Chevrolet Corvette C6

2005-2013 Chevrolet Corvette C6

 

Ford Mustang Shelby Cobra

amerikafest
Ford Mustang Shelby Cobra.

Cobra-symbolet er ingen fake.

2005 Ford Mustang

 

Amerikanere

amerikafest
’55 Chevy med leketøy i grillen.

2010 Hummer H3 (Argelès Plage 2016)

2005-2010 Hummer H3 (Pyrénées-Orientales FR, 2016).
1967-1970 Cadillac Eldorado.

Ford Thunderbird mk7

amerikafest
En vakker 1962 Oldsmobile F-85 med et par ekstra støtfangerhorn.

 

Volkswagen

amerikafest
Bad boy boble.

1967 Volkswagen (Pyrénées-Orientales FR, 2016).

Volkswagen T2 Transporter på stranda (Pyrénées-Orientales FR, 2016).

 

Renault 4CV

Showets mest populære var denne Renault 4 CV fra ca. 1960. Forløperen til Dauphine.

renault 4cv
Renault 4 CV tidlig ute med polstret interiør

renault 4cv
Motoren var som et smykke. Her med rødt topplokkdeksel, registerdeksel og dynamohjul.

 

Matra Murena

Showets kanskje mest sjeldne. 1980-1983 Matra Murena (Talbot/Simca).

låvebiler
1980 Matra Murena 1600 (source: Interencheres)

murena
Amerikansk-inspirert

talbot
Med 1.6 motor – 92 HK

 

Stemningsbilder

Jeg tar også med et stemningsbilde av korrekt antrukne borgerkrigssoldater (foto: Jonny Bunæs).

 

Se også

 
Amerika-fest i Frankrike

Strandpromenaden med country- og rockabilly-musikk og folk som danser linedance som om de aldri har gjort noe annet. Innimellom høres buldringen fra amerikanske kjøretøyer.
 
 

Argeles-sur-Mer

Audi A3 TDI på sparebluss

Tredje generasjon A3 kom i 2012.
Tredje generasjon A3 kom i 2012.

Sist gang jeg testet Volkswagen-gruppens TDI 110 HK motor ble jeg imponert over det lave forbruket.

 

Alle bilprodusenter har sine «potetmotorer», – motorer som går igjen i flere modeller og som blir storselgere. VAGs TDI 110 HK kan bli en sådan motor. Jeg testet den for to år siden i en Seat Leon. Da var jeg imponert over drivstofforbruket og spådde at motoren kunne bli Volkswagen-gruppens nye «potetmotor». Jeg synes det drøyde lenge før den kom inn i modellprogrammet til Audi. I Norge er den kommet i prislistene og i forretningene, men ennå ikke på Audis norske nettsider.

 

a3
Basisinteriør

a3Look-and-feel

Det er lenge siden jeg satte meg inn i en Audi i basisversjon – som denne. Setene kunne i beste fall karakteriseres som middelmådige. De var kledt med et gråaktig stoff som fikk nakkehårene til å reise seg – i negativ betydning. Det samme stoffet gikk igjen i innertrekket på dørene og på midtarmlenet. Her var det gjort få tilvalg som kunne gi den gode følelsen man vanligvis får i en ny Audi. Mye grå plastikk uten elegante dekorinnslag.
 
Girspaken med S-tronic-merket, betjeningshjulet på midtkonsollen, betjeningshendlene på rattet, og infotainment-skjermen som dukker opp når jeg satte på tenninga, ga meg likevel nok signaler om at dette er premiumklasse – riktignok i basisversjon.
 
Utvendig fikk jeg et bedre inntrykk. Blanke takrails, 16 tommers lettmetallsfelger, Xenon Plus og separate kjørelys. Jeg synes Audi A3 er en vakker bil.

 

Denne A3 har et tiltalende utseende.
Denne A3’en har et tiltalende utseende.

a3Kjøreglede

Vi bega oss ut fra flyplassen i Barcelona, videre ut på Ronda del Dalt. Det var ikke rush, men tett trafikk som beveget seg rundt fartsgrensen på 80 km/t. Rett som det var fikk vi litt harde oppbremsinger med påfølgende raske akselerasjoner. Jeg liker ikke å kjøre på denne måten, men merket at utålmodige medtrafikanter forventet at jeg fulgte trafikken. Da merket jeg at Audien ikke greidde å hente opp farten fort nok. Pandaen bak oss, kjørte forbi. Litt irritert måtte jeg vippe girspaken over til høyre for å gire ned manuelt. Det virket som om S-tronic’en gikk inn i en slags øko-modus og nølte med å følge sjåførens uøkonomiske kjørestil.
 
Jeg er sikker på at den spanske bytrafikken må være et mareritt for tenkende girkasser som er programmert for økonomi. S-tronic har ingen øko-innstilling. Det er «D» (normal) og «S» (sport). «S» synes jeg ble for masete. Etter hvert syntes jeg situasjonene oppsto sjeldnere. Kanskje motoren trengte litt innkjøring? – Eller kanskje finmotorikken i høyrefoten min ble bedre?
 
La meg tilføye at jeg er godt vant med S-tronic, da jeg regelmessig kjører en annen Audi med dette girsystemet.
 
Med gassen i bunn, skjedde imidlertid alt som det skulle. Jeg dro fra stillestående opp til 100 km/t noen ganger, og det skjedde helt uanstrengt. Det er ingen grunn til å tvile på fabrikktallene som sier at 0-100 går unna på 10,7 sekunder. Det er faktisk meget bra.
 
Det fine bunndraget i motoren var tilgjengelig fra lave turtall, men i høye syd-europeiske motorvei-hastigheter forsvant dessverre mye av kraftoverskuddet. Jeg kunne ikke fri meg fra tanken på at den fine 110-hesteren kanskje hadde passet bedre i en mindre bil, – eller kanskje jeg forventet for mye fordi jeg kjørte en Audi?
 
A3’en lå for øvrig svært stødig på veien, selv i motorvei-hastigheter med sterk vind. På veien føltes A3’en som en mellomting mellom Golf og A4.

 

a3
Sportsback er Audis betegnelse for kombikupé.

a3Komfort

En profilert motorjournalist uttalte en gang at Audis standardseter kun var ment som en provisorisk løsning, fordi alle kundene likevel valgte oppgraderte seter. Vil du sitte godt i en Audi, må du bestille ordentlige seter fra tilleggslisten. Alle vet det.
 
Standardsetene er ganske myke, mens vangene er harde, slik at de gir bedre sidestøtte enn man skulle tro etter utseende å dømme. Jeg liker å sitte lavt, slik at midtarmlenet gir behagelig støtte. Det eneste jeg egentlig savnet, var litt bedre lårstøtte.
 
For øvrig scorer Audi A3 bra på lydkomfort, i hvert fall i mine ører. Jeg likte lydbildet av litt rå diesel-motorlyd, spesielt når jeg ga gass i lave hastigheter. Ingen kakling, bare god dieselmotor-lyd. I Seaten, jeg testet tidligere, kunne jeg knapt høre motoren. Jeg vet at Audi har egne ingeniører som jobber med lydopplevelser, og antar at det fine lydbildet ikke er tilfeldig.
 
I høye motorveihastigheter ble lybildet mer og mer preget av at man kjørte en moderat motorisert bil. Det finnes en grense for alt.

 

Like god plass som i en standard Golf, men ingen stasjonsvogn.
Like god plass som i en standard Golf, men ingen stasjonsvogn.

a3Plass

Uttrykket Sportsback signaliserer stasjonsvogn – i hvert fall i en lett variant. Jeg fikk god romfølelse inne i kupeen, men bagasjerommet minnet absolutt ikke om noen stasjonsvogn. Det er på 380 liter og har en skrånende bakrute som frarøver lasteplass i høyden. Men den gode innvendige plassen kan omdannes til 1220 liter lasteplass når man slår ned baksetene. Dette er så og si identiske tall med Volkswagen Golf, som A3’en deler plattform med.

 

a3
Gode bremseegenskaper.

a3Sikkerhet

Slektskapet til Golf skinner i gjennom også i NCAPs kollisjonstester. A3 har nesten identiske resultater som Golf, og kom blant de ti beste det året den ble testet.
 
Audi A3 har høy aktiv sikkerhet på grunn av sine trygge kjøreegenskaper. Den er svært retningsstabil. I likhet med Golf, er den konstruert for å håndtere tabber sjåfører ofte gjør. Jeg vil spesielt fremheve de gode bremseegenskapene.

 

Fint designet  klimapanel. Men kunne like gjerne ha sittet i en Fiat.
Fint designet klimapanel med antydning av retro.

a3Økonomi

Jeg målte gjennomsnittsforbruket på mellom 0,55 – 0,60 liter pr mil basert på kilometer mot antall liter diesel. Forbruket var høyere enn jeg opplevde tidligere med samme motor i en Seat Leon. I følge fabrikktallene skulle forbruket ha ligget på 0,35 l/mil på landevei og 0,45 i bykjøring. Forbruket er tatt i betraktning av at mye av kjøringen skjedde i motorveihastighet.
 
Listeprisen på en A3 med TDI 110 HK S-tronic er 323 600. Det er ingen som kjøper ny Audi uten å legge på tilleggsutstyr. Det jeg savnet mest på «min» A3, var oppgraderte seter, parkeringssensorer bak og navigasjon. Jeg ville også kostet på meg adaptiv fartsholder (€ 340) og B&O-anlegg (€ 930). Har du først fått det i bilen, vil du ikke ha noe annet. Da snakker vi om kostbare utstyrspakker til 40-50 000, men tror det er klokt å legge til såpass med tanke på innbytteverdien.
 

A3'en likte seg best på franske landeveier.
A3’en likte seg best på franske landeveier.

Konklusjon

TDI-motoren på 110 hester og et dreiemoment på 250 Nm gir følelsen av å kjøre en større motor enn hestekreftene skulle tilsi, forutsatt at man befinner seg innenfor riktige turtallsintervaller. S-tronic, som er basert på Volkswagens DSG, er fortsatt verdens beste serieproduserte dobbeltclutch-system. Jeg synes den gjorde en god jobb med å levere kreftene til veien, selv om den ved et par anledninger rotet seg inn i ett eller annen øko-program.
 
Uansett hvordan man vrir og vender på det, så dreier det seg om et moderat motorisert drivverk stilt på sparebluss. Kanskje den mest fornuftige A3 du kan bestille. I de 11 dagene jeg hadde bilen, tilbrakte jeg mest tid på franske landeveier, selv om de fleste milene ble tilbakelagt på motorveier. Jeg tror A3’en likte seg best på landeveien…
 


… og jeg gledet meg faktisk over hver tur.


 
positive1

  • Lavt forbruk.
  • Stabile og trygge kjøreegenskaper.

 

negative1

  • S-tronic skiftet av og til litt for mye som øko-modus («D»).
  • Audis seter i basisutforming gir ingen premiumfølelse.

 

a3
Stilig brukergrensesnitt.
Setene ser kjedelig ut, men gir ganske god sidestøtte.
Setene ser kjedelig ut, men gir ganske god sidestøtte.
Volkswagen-gruppens TDI-motorer kan vel neppe kalles "Den nye vin".
Volkswagen-gruppens TDI-motorer kan vel neppe kalles «Den nye vin».
Denne A3 Attraction på spanske skilter har Xenon Plus og 16" lettmetallfelger som standard.
Denne A3 Attraction på spanske skilter har Xenon Plus og 16″ lettmetallfelger som standard.

 

Se også

 
Kjøreglad Audi A3 30 TDI

Når man leier bil, hender det at man får stifte bekjentskap med en modell som overrasker positivt – en som man ellers aldri ville sett to ganger på. Nye Audi A3 8Y er en sånn bil. Se mer
 

Ekstremt lavt forbruk
Ekstremt lavt forbruk
2016 Audi A3 e-tron
2016 Audi A3 e-tron
Audi A3 30 TFSI

 

Audi.no