Det er lørdag før påske. Et leiebilfirma foreslår å bruke varebil som påskebil. Jeg lurer på om det går an?
Det finnes biler til både arbeid og fest. Dette er en bil for arbeid. Peugeot Partner har akkurat fått en facelift – et nytt tryne, for å si det sånn. Jeg liker utseende på den gamle modellen bedre, men innser at den var moden for et par oppgraderinger. For det var den gamle modellen jeg brukte sist lørdag til å utføre diverse arbeidsoppgaver. Peugeoten viste seg å være en riktig god arbeidspartner, den. Jeg trengte nemlig en varebil som var lav nok til å komme helt inn i garasjen.
Look-and-feel
Lakkerte støtfangere, tåkelys, LED-kjørelys, elektrisk justerbare og innklappbare speil, manuelt klima, gammeldags innbygget radio. Relativt platte seter, litt varebilaktig sittestilling, setet i bakerste stilling, kanskje for trangt for de som må kjøre med strake armer. Passe for meg, egentlig, uten å gi noen særlig luksusfølelse. Jeg åpner og lukker alle dørene. Jeg liker hvordan bakdørene låser seg i åpen stilling – og holder seg åpne, til tross for at bilen står i nedoverbakke. Solid og ordentlig.
Men det handler utvilsomt om en arbeidsbil. Innvendig plastikk, knapper og brytere er utformet for nytte – ikke eleganse. Alt er der du forventer det, – vel, nesten. Knappene for å senke og heve sidevinduene sitter nemlig på dash’en foran girspaken, og ikke på dørene.
Kjøreglede
Da jeg forserte et parti med brostein og trikkeskinner merket jeg at fjæringen var ganske myk, – ingen stiv «lastebilfølelse». Jeg får faktisk fornemmelse av å kjøre en forvokst småbil. Da jeg dro på i en rundkjøring med Partner’n, var det ingen antydning til bakhjusløft. Ikke så merkelig, for den kjører på et typisk fransk personbilunderstell med McPehrson-opplegg foran og plassbesparende Torsion-fjæring bak. Akkurat som en personbil.
PSAs velkjente 1.6 HDi med 90 hester og 5 trinns manuell girkasse holder fint. Med fullt lass får du ingen kjempeakselerasjon, men seigt og godt dreiemoment. De aller nyeste modellene har blitt oppgradert på motorfronten. 90 hesteren er nå økt til 100 hester, og en innstegsmodell på 75 hester er kommet på banen. Denne har et fantastisk dreiemoment på 233 Nm, som vil gi følelsen av å kjøre en langt kraftigere motor enn hestekreftene skulle tilsi.
Å kjøre rundt i varebil med skillevegg gir begrenset mulighet til å sjekke dødvinklene. For meg fjerner det også noe av gleden ved å kjøre bil. Men Partner er ingen dårlig bil å kjøre. Den cruiser svært behagelig bortover landeveien i 90 km/t. Jeg tenkte at dette er en bil som egner seg godt som langkjøringsbil, for eksempel til pendling, – og hvorfor ikke påskeutfart?
E16 var fullpakket med påskebilister på vei opp mot Sollihøgda. Jeg var på vei til ISI søppelfylling med bilen full av diverse emballasje og skrot etter garasjeopprydning i forbindelse med innredning av ny leilighet. I køen som snirklet seg oppover, fikk jeg faktisk øye på noen varebiler. Kanskje var det håndverkere som pendlet hjem i påsken? – Eller kanskje noen var på påsketur?
Det er irriterende at pedalene åpenbart ikke er tilpasset herrer med vintersko i størrelse 46. Ikke bare var det trangt mellom pedalene, men skotuppene ble hindret av et plastdeksel over pedalene. Jeg kunne jo ha tatt på meg kontorskoene, men en arbeidsbil bør vel tåle nordisk fottøy?
Komfort
Komfortmessig ligger bilen et sted mellom Peugeot 107 og 208. All plast er hardplast, og det som finnes av hendler og brytere kunne like gjerne ha sittet i en gravemaskin. Jeg fant en alright sittestilling. Det er høydejusterbart ratt og sete, men jeg antar at noen ønsker at førersetet hadde gått lengere bakover.
Støymessig høres motoren godt når man akselererer, men er ikke plagsom. Heller ikke romlestøyen er plagsom, men befinner seg på nivå med de minste personbil-modellene. Jeg noterte meg litt girkasse-hvining på andre og tredje gir. Ikke særlig plagsomt, – bare uvant, ettersom det er en lyd som nesten er forsvunnet fra moderne biler.
Plass
Kan bilen fungere som en treseter? Det kommer selvfølgelig an på hvilke personer det dreier seg om. Etter min bedømming vil det fungere helt greit så lenge det ikke er tre «feitinger» eller bodybuildere på tur. Midtsetet er ikke det mest komfortable, men fungerer sikkert fint på påskeferie, hvis man bare legger inn et par stopp for å beinstrekk og kaffe. For midtpassasjeren gjør nemlig at man ikke har noe sted å sette kaffekoppen under kjøring.
Plassmessig er tre seter å foretrekke fremfor to, – og for mange vil det være en avgjørende faktor for å velge nettopp Peugeot Partner.
Det er i hvert fall nok bagasjeplass for påskeutrutstning og proviant. Det er grei innlasting via sidedør og sidehengslete bakdører. Jeg fikk også plass til terrengsykkelen min, men bare så vidt. Bilens totallengde er på 4,38 og med fast skillevegg midt på, sier det seg selv at lengden i bagasjerommet blir begrenset. Vanlige familiebiler med nedslåtte bakseter har bedre lastelengder. Heldigvis krummer skilleveggen seg litt inn i nedkant, så man får et par centimeter ekstra til rådighet. Skal du transportere madrasser, senger, sofaer, garderobeskap o.l. vil du komme til kort med lengden.
Sikkerhet
Sikkerhetsmessig er Peugeot Partner og søstermodellen Citroen Berlingo et godt stykke unna konkurrenter som Ford Tourneo Connect og Volkswagen Caddy. De to sistnevnte fikk 5/5 stjerner da de ble testet i 2015. Peugeot ble testet i 2014 og fikk bare 3/5 stjerner. Ved sammenstøt er det lårene og beina som er mest utsatt. Men her må vi ta NCAP-resultatene med en klype salt, fordi både Caddy og Ford er to-setere. Jeg er sikker på at Peugeot og Caddy ville ha kommet bedre ut hvis de hadde blitt vurdert som to-setere uten det midtre setet. Man kan med det blotte øyet se at midtpassasjeren, som sitter med bena mot girsøylen, vil være mer utsatt enn sine medpassasjerer.
Varebilen hadde en ekstra siderute på høyre sides skyvedør. Dette er etter min mening helt nødvendig, for å sikre sikten mot høyre. Et fellestrekk ved alle varebiler, er at man ikke får sjekket dødvinkler ved å kikke seg over skulderen. På den annen side finnes det mange godt voksne sjåfører som aldri sjekker dødvinkler, uansett. Store føtter og trangt pedalområde representerer også et klart sikkerhetsproblem. Jeg tar frem en 3-er.
Som mange andre PSA-modeller hadde «min» Partner automatisk låsing av alle dører når bilen er i fart. Jeg forestiller meg at det er nyttig for franske håndverkere som trafikkerer skumle forsteder i Paris. Selv satte jeg pris på at låsingen sikret bakdørene mot å gå opp under fart.
Økonomi
Forbruksmessig er vel PSA-gruppens 90-hester det nærmeste man kan komme en sparebøsse både med hensyn til forbruk og vedlikehold. Den har vært med i flere år og i flere modeller, og de gode resultatene kan dokumenteres. De nye motorene er neppe dårligere. Dette er et meget godt kjøp hvis du kjører mye.
Prismessig må du ut med cirka 200 000 for en ny Partner før du eventuelt velger større motor, utstyr, eller innredning. Brukte varebiler er imidlertid populære, så det vil være moderat verditap så lenge bilen får pent stell.
Så kan man jo spørre seg om Partner egner seg som turbil. Svaret er «ja» hvis turene omfatter mye landeveiskjøring, 3 ikke alt for bredskuldrede personer, og rikelig med proviant, – samt at personen med minst skostørrelse får sitte bak rattet.
Velger du den lange modellen, kan du til og med overnatte i varerommet.
- Ideelt drivverk for denne type bil.
- Gode dører til varerommet.
- Førere med store føtter og vintersko kan få bremsefoten i klem.
- Midtre seteplass kan være utsatt ved kollisjon.