I Syd-Frankrike ved foten av Pyreneene, mot Spania, ruster ikke bilene. Utrolig men sant. Derfor er det mulig å finne biler som hjemme for lengst er blitt til «kjeks». Mange av Frankrikes folkebiler, som Citroën 2CV og Renault 4, holdes ennå i live og er i daglig bruk.
En av mine tidligere biler var en 1977 Renault 4L, 850 ccm med 34 hester – om jeg ikke husker feil. En morsom, lettkjørt og komfortabel bil hvor kunne betjene ratt, blinklys og paraplygir samtidig med en hånd. Få biler i Oslo greidde å komme opp i 50 km/t raskere enn meg, men forbikjøringene måtte planlegges godt på forhånd.
Jeg har vært rundt gater og veier i Frankrikes 66. distrikt, Pyrénées-Orientales, og tatt snapshots av Syd-Franske youngtimers – biler som ikke er så vanlig her hjemme. Bildene viser også litt av omgivelsene i landsbyene i regionen.
Rallybiler
Mens jeg var ute å syklet i Amelie-les-Bains kom jeg over rallybiler på en transport-etappe i forbindelse med Rally Vallespir. Selve løpsetappene var oppe i fjellsidene. Dit ville jeg ikke rekke med sykkel – ei heller på stengte veier. Ta bilder av biler i fart er vanskelig. Her er noen av bilene som var med.
Noen mer vanlige biler
Jeg hadde en Renault 4TL for 30 år siden, og nå kjenner jeg det hadde vært moro å få tak i en igjen.
Bil med sjel.
I syd-vestre Frankrike (der jeg ferdes en del) ser R4 til å leve i beste velgående. Det er mange som bruker dem ennå, og flere gode eksemplarer er til salgs. Hvis jeg kommer over et godt eksemplar skal jeg forsøke å lage en reportasje.
Min 1977-modell måtte jeg sette inn byttemotor på, til tross for at bilen ikke var mer en 4-5 år gammel. Den hadde blitt kjørt tørr for olje mens den gikk i tjeneste hos Securitas. Visstnok et kjent fenomen har jeg fått vite (shame on Securitas). Uansett glemmer jeg aldri Renaulten. Mer sjel og personlighet i en bil skal det godt gjøres å finne.
(Knipser «konstant» R4 mens jeg er i Frankrike. Her er en flott en.)