Nye Volvo V60 poserer foran VCCN’s samling hos Bilia, Jessheim.
«Gardermotåka» lå over Jessheim og hindret solen å bryte gjennom, så det var nokså kaldt. Heldigvis har ikke gamle Volvoer problemer med kjølig høstvær, så flere hadde tatt med seg finbilene sine.
Travel lørdag hos Bilia Jessheim
Hjulskift til inntekt for Omsorg Jessheim, gratis grillmat, muffins, – samt Volvotreff med Volvo Car Club Norway (VCCN).
På treffet var det en flott blanding av veteraner, youngtimere og nye biler. Jeg noterte meg stor interesse for youngtimere. Det er vanskelig å gå forbi en strøken 940, 960, 850, S70 og V70 uten å ta en nærmere titt. Ikke bare ser de bra ut, men de kjører bra og er gode langkjøringsbiler, også. Jeg innrømmer at jeg liker Volvo bedre enn mange andre biler. Det er jeg nok ikke alene om. Jeg merker det her på bloggen – og på Terjes biler’s Instagram-konto. Bilder av Volvo’er er godt likt over hele verden. Jeg tok noen bilder på treffet som jeg legger ut her. Klikk på bildene for å se dem i større format.
Bilder
Volvo 122 Sport på Minilite-felger (i forgrunnen) og Volvo 164.Volvo 164 E (i forgrunnen) og (fra venstre) Volvo 940 T, Volvo 240SE og Volvo 850 SE.Volvo 164 E i flott høstfarge.Noen meldinger på bakruten.Volvo 262C Bertone.Volvo 242 GT.Volvo 164Volvo er nr 1 i raggarmiljøene rundt omkring i landet. Her en 940.Volvo V70 R med korrekt regnummer.Amazon med Monte Carlo historikk hos Bilia, Jessheim.
Jeep Renegade – En liten stopp på vei ned til den lille Middelhavsbyen Cadaqués.
Den har et maskulint preg. I de katalanske Pyreneene, hvor jeg befinner meg, omfavner man amerikansk kultur. Folk går på linedance-kurs, spiller countrymusikk og gjør shopping i western-outfits. De kjører gjerne 4×4 pickup eller noe annet som tåler juling. Jeep Renegade passer godt inn i dette bildet. Jeg noterer meg at det ruller ganske mange av den lille SUV’en her nede.
Spaghetti-western?
Men Renegade er ikke lenger amerikansk. Drivverket i «min» bil, – 1,6 liters Multijet turbodiesel med 120 HK, stammer fra Fiat. Samme motor går i modeller som nye Fiat Tipo, Fiat 500 L, Alfa-Romeo Giulietta, Suzuki Vitara og SX4 Cross. Den manuelle girkassa var optimalt tilpasset motorens dreiemomentkurve. Man merker turbolag’et i motoren godt. Det føles uvant, for i nyere turbodiesel-motorer er dette nesten eliminert. Med litt mellomgass mellom girene gikk det likevel kvikt unna, – og 6-trinnskassa var kjapp å jobbe med.
Stigning oppover fra Cadaqués.
Da Fiat kjøpte Chrysler, øynet de muligheten for å tilpasse enkelte av modellene til europeiske kunder. «Min» Renegade er en sånn bil. I billigutgave, med liten turbodiesel, manuelt gir og forhjulsdrift, er den tilpasset europeiske lommebøker. Men Fiat har på ingen måte kvittet seg med all amerikansk karakteristikk. Styringen, for eksempel, føltes lett og død – uten følelse av hva hjulene gjør. Da jeg rattet oss rolig ut fra Barcelona Airport føltes det som om bilen skjenet en tanke i veien. Hadde det ikke vært for lufttrykk-avlesning i instrumentene, ville jeg trodd at det var for lavt lufttrykk i dekkene.
På tur!
Fra vår franske base gikk ukens søndagstur til Cadaqués , en liten fiskerlandsby i nordenden av den spanske Costa Brava kysten. Byen er kjent fordi Salvador Dali’s sommerresidens ligger der. Men hvis du ønsker å besøke denne severdigheten, må du nok bestille lang tid på forhånd. Uten Salvador Dali er Cadaqués en pittoresk fiskerlandsby en fascinerende biltur unna. Bilturen er en del av opplevelsene.
Jeep Renegade i lett regn over fjellet.
For å komme til Cadaqués må du nemlig kjøre over fjellet, enten sørfra, fra Roses, eller nordfra, fra kystbyene Llanca og Selva. Det er veldig vakkert over fjellet nå på høsten. På tur over, så vi små regnskyer fare hastig over fjelltoppene innimellom regnskurene. Det var pussig, for nede ved kysten skinte sollyset hele tiden gjennom skyene.
A bouncy ride
«Det er ganske bouncy i baksetet» kom det fra min voksne datter. Ikke så mye på grunn av baksetets utforming, men på grunn av hvordan bilen håndterte humpene og svingene over fjellet. Den svelger ikke humpene like godt som europeiske konkurrenter, og den krenger en del i svingene. Forrige gang jeg kjørte her, var i en Renault Captur. Den tok veien bedre. Likevel føltes Renegade’n helt trygg. Det er lang fjæringsvei, og jeg regnet med at det var liten risiko for at noen av hjulene skulle løfte seg fra veibanen.
Paella er en spansk nasjonalrett og kan inneholde forskjellige ingredienser. Her er det skalldyr og blekksprut m.m.
Paella på kaia
Det finnes ingen offentlige parkeringsmuligheter inne i selve byen. Besøkere må parkere på parkeringsplassene like utenfor. Uten nevneverdig motorferdsel er det mulig å sitte nesten helt ute på kaikanten. Paellaen smakte forresten deilig til lyden av dønningene og den salte sjøluften. Middelhavet lukter ikke sånn som Atlanterhavet. Det er ingen råtnende tang og tare. Bare rene, friske og gode dufter.
Til Cadaqués kommer du enten sjøveien eller med bil over fjellet. Kjøreturen kan anbefales!
Imageskapende
Nå har jeg kjørt rundt i Renegad’en «min» i 7 dager på flere turer og ærender. Det er en morsom bil, – ikke bare å se på, men også å kjøre. Selv om den ikke når opp til SUV’er fra for eksempel Volkswagen-konsernet, så er det noe over bilen som gjør den morsom. Jeg liker å se over det høye frontpartiet og de overdimensjonerte A-stolpene. Jeg merker også at bilen får goodwill over alt.
Den får meg til å smile og føle meg vel. Ikke i den forstand at det er noen penisforlenger, eller noe sånt. Tvert i mot. På papiret er Rengade kun en liten SUV, men ruver likevel på veien. Ikke på en aggressiv måte, men på en vennlig – litt nerdete måte. Jeg vet ikke hvor jeg har det fra, men forestiller meg at Jeep i dag foretrekkes av revisorer og kontorrotter som vil se litt barskere ut enn de er. Det handler selvfølgelig om image-bygging, noe Jeep for lengst har forstått.
Parkering utenfor Cadaqués.
Konklusjon
Jeg liker et mangfold på veien. Det er derfor jeg digger eldre, klassiske biler, – selv om de ikke er politisk korrekte. Jeep Renegade skiller seg ut. Ikke bare ønsker jeg å eie en Renegade, men også å se flere av dem på veien.
Understellet når ikke opp til europeiske konkurrenter på smale, svingete fjellveier. Noe av forskjellene kan forklares med forskjellige preferanser mellom amerikanske og europeiske bilkjøpere, – noe kan også forklares med det faktum at Jeep faktisk er Jeep og følgelig kan oppføre seg som det.
Drivverket fra Fiat Chrysler er i verdensklasse med hensyn til å levere ytelser og drivstofføkonomi. Målt på full-til-full tank ble mitt gjennomsnittsforbruk 0,56 liter/mil. Komforten i bilen er god. Jeg fant en høyreist sittestilling som passet godt for meg. Interiøret er godt utformet, uten å være jålete eller gi noen premiumfølelse. Lydbildet er alright, og plassforholdene er gode, gitt det faktum at bilen kun er 4,24 meter lang. Den føles nemlig mye større når du sitter inne i bilen.
Sist, men ikke minst, vil jeg fremheve «smilefaktoren». Av og til føles trafikken grå, bokstavelig talt. Det er ikke bare fargene som er grå. Det faktum at alle biler ser så like ut, forsterker dette inntrykket. Jeep Renegade med Fiat-drivverk viser at man kan kjøre økonomisk i biler som ser annerledes ut, – som bryter med det monotone. Det bringer i hvert fall frem smilet hos meg og kanskje en og annen av de andre grå bilistene også?
Lette regnskurer på vei over fjellet.
Fakta
Mål og dimensjoner
Lengde/bredde/høyde i cm: 424, 181, 168
Akselavstand i cm: 257
Bagasjevolum i liter: 351
– med baksetene nedslått: 1297
Tankvolum i liter: 48
Motor og drivverk
Motor: 1,6 Multijet Turbodiesel Commonrail Start & stop
HK: 120 ved 3750 omdreininger
Maks. dreiemoment i Nm: 320 mellom ca. 1750-2250 omdreininger
Turtallsområdet er basert på kjøreerfaringer med «min» bil.
Girkasse: Manuell 6-trinn
Hjuldrift: 4×2 – Forhjulsdrift
Forbruk
Blandet kjøring – fabrikktall: 0,46 liter/mil
Faktisk forbruk – blandet kjøring: 0,56 liter/mil
Målingen er basert på tankfylling full-til-full.
CO2 g/km i følge Europcar: 127
Om denne bilen
Leiebil gjennom www.Europcar.es
Km-stand: 33 000
Priser
Jeep Renegade Longitude selges ikke i Norge med 1,6 Multijet-motoren. I følge nettstedet jeep.no begynner rimeligste Jeep Renegade fra kr 461 300,- (1,4 MAir 4×4 Automat). For modellåret 2019 er det gjort en mild facelift blant annet av de ulakkerte plastfeltene nederst på front og hekk, samt oppgradering av infotainmentsystem og instrumentbord. De største endringene er under panseret i form av nye downsizede motorer. Den minste på 999 ccm.
Bilder av Jeep Renegade
En liten stopp på vei til Roses. Kystbyen Selva kan skimtes langt der nede. Klikk for større bilde!Solide A-stolper og gode plassforhold.Morsom Jeep-detalj. Ikke tråkk på plast-sideskjørtet!Bagasjerommet er lett å utnytte. Rommer to store kofferter og et par bag’er.
Franske bilsamlinger skiller seg lite fra norske. På søndag var jeg innom «Rassemblement Véhicules Anciens» utenfor Perpignan.
Kort og intenst
Klokka 9.00 dukket de første bilene opp ved det søndagsstengte shoppingsenteret «Gullkvadraturen» utenfor den franske byen Perpignan. På parkeringen ved siden av kom publikum. Det er mange flere tilskuere her enn på Cars and coffee-arrangementene hjemme. Det var hyggelig stemning med flere gode kommentarer mellom bilene. Arrangementet er ganske intenst. Allerede klokka 11.00 begynte folk å dra videre. En halv time senere sto det kun et par biler igjen.
For meg tar turen dit litt over 40 minutter hver vei. Det var første gang jeg besøkte det nye samlingspunktet nord-øst i byen. Jeg var litt usikker på hvor møtestedet lå, men hang meg etter en stylet boble og en 70-talls Mini. Flere morsomme doninger fulgte på. Selv kjører jeg for tiden rundt i en Jeep Renegade – et kjøretøy som passet godt inn i det festlige opptoget.
Bildegalleri
Bildene her vil etter hvert plasseres i det merkebaserte bildegalleriet på terjesbiler.no. Et par av bilene var så omkranset av folk at det var vanskelig å ta bilde. Det er ikke hver gang man ser en strøken 21-window Folkevognbuss eller lettere «pimped» Lamborghini Espada. Hvis du klikker på bildene vises de i full størrelse.
De typisk franske
To Alpine A110 – vakre sportsbiler basert på Renault 8.Peugeot 304 Coupé Cabriolet. Man kan vel si at Peugeot har fulgt samme cabrio-konsept helt siden «Inspector Columbo’s» patinerte 403 Cabriolet så dagens lys.Seriøse, franske bruksbiler som trafikkerte veiene på 50-tallet. Citroen CV11 Traction Avant og Peugeot 403.
De eksklusive
Ferrari 599. V12-motor midtplassert foran.Interiøret forteller at dette er en serie 1-basert Lamborghini Espada.Lettere stylet Lamborghini Espada 400 som samlet mange tilskuere. Valg av felger er vel smak og behag. Jeg synes de får bilen til å virke gammelmodig. Det handler tross alt om et design som tok form på 60-tallet. Jeg synes også at noe av finishen kunne ha vært bedre utført, spesielt de sorte feltene, som så ut som de var malt med pensel. Uansett er det fint at noen tar vare på disse flotte bilene.Porsche 911 992-basert GT3. Litt avsides parkert, men om jeg kunne ta med meg en – bare en – bil hjem, ville det blitt denne.
Simca
Jeg leste et sted at Simca Aronde ga franske kunder mest bil for pengene i sin tid.Simca Vedette, Ariane. Fords europeiske V8-prosjekt som endte opp som Simca. Dette er den første Vedette-modellen bygget av Simca, men solgt som Ford, blant annet i Norge.Simca 1100. Superpopulære biler som det nesten ikke finnes noen igjen av.
Volkswagen
Matchende boble og camping-buss i gult.Sympatisk boble i pen bruksstand, – den gikk pent – og så helt original ut. California-støtfangere.Matchende 21-window buss og boble. Det var den jeg fulgte inn på området.
Panther
Fra Panther-miljøet. Det ruller flere Panther’e i denne regionen. Dette er en bilmodell man knapt ser andre steder i verden. All modeller er for øvrig høyrerattet, så jeg antar at de er tatt inn fra Storbritannia. Lurer på om Cruella DeVille er i nærheten?
De som sto utenfor
Citroen Xantia er foreløpig å betrakte som en Youngtimer – og kommende klassiker. Her i Syd-Frankrike ruller de ennå på veiene, – men sjelden så fine som denne.Motorsykler. Her mine favoritter – Honda CB fra 70-tallet.
Ferrari GTC4 Lusso T. 3-dører shooting brake med V8 midtplassert foran.
Det var siste dag i september og stort oppmøte av flotte biler i anledning Cars and coffee på Øvrevoll galopp. Det fine høstværet gjorde at noen ankom i åpne biler. Jeg tok en del bilder, som vanlig. Hovedbildet er en helt ny modell fra Ferrari – GTC4. Nysgjerring på hva dette er for noe, har jeg sjekket på Internet. I følge Wikipedia på italiensk stammer navnet GTC fra historiske 330. 4-tallet indikerer 4 seter. GTC4 kan være 4-hjulsdrevet eller bakhjulsdrevet. Den leveres med V8 eller V12. Avbildet modell har en 3,9 liter V8 som yter 610 HK og er bakhjulsdrevet. Jeg har ingen anelse om hva prisen kan være, men forundrer meg over de utvendige målene. 1,98 bred og 4,92 lang! Og jeg som syntes den så ganske «snerten» ut…
50-tallets Mercedes-Benz
Tre vakre 50-talls Mercedes-Benz hadde tatt oppstilling i et hjørne. To «ponton»-mercedes’er, 220 S, og en 170 S. Jeg husker at 170 S var et vanlig syn langs veiene på 60-tallet. Ponton-modeller, spesielt med diesel, må ha vært populære som drosjer, skjønt det var før min tid. Den 6-sylindrede 220 S ser beskjeden ut med dagens øyne, men den skal ha kostet det samme som en Cadillac i sin tid. Diskret luksus, kan man vel si.
Dette bilder liker jeg godt. Det formidler en herlig tidskoloritt fra 50-tallet. En staselig «Ponton»-mercedes – en direktørbil – foran tårnet på Øvrevoll galopp.To klassiske Mercedes.Benz. 220 S til venstre, og 170 S til høyre.Interiøret på Mercedes-Benz 220S «ponton» preges av mye treverk. Spesielt imponerende når det benyttes som «vindusinnramming». Nikkende hund på hattehyllen var «ekstrautstyr».Meget flott stylet Volkswagen 1303 S. Mange flotte detaljer!
Volkswagen 1303 S
Denne Volkswagen 1303 S fikk stor oppmerksomhet. Den er smakfullt stylet. Flere detaljer er modifiserte, blant annet frontlyskastere, baklys og speiler. Jeg legger merke til at den forkrommede listen og håndtaket på panseret er fjernet. Da kommer slektskapet til Porsche tydeligere frem. Porsche-looken forsterkes av fargen – som jeg gjetter stammer fra Porsche. Da Volkswagen 1303 S kom i modellåret 1974, kostet den rundt 30 000 kroner. Hovedtrekkene ved den store folkevognen er 1600-motor, panorama frontrute, store, runde baklys og et nytt dashbord som lignet en tanke på det som skulle komme i Volkswagen Polo.
1303 RS, faktisk. Belysningen ser ut til å være LED-basert både foran og bak.Dette er første gang jeg ser en Nash Metropolitain. Jeg trodde ikke det fantes noen på norske skilter.
Forut for sin tid
Med en lengde på bare 3,8 meter kunne den ta opp kampen mot Volkswagen i USA. Kanskje få USA til å like små biler? Jeg har aldri tidligere sett en Metropolitain langs veien, og jeg tror ikke de noensinne ble forsøkt tatt inn til Norge. Sjarmerende og cool. Tenk å ta søndagsturen i en serieprodusert bil du garantert ikke kommerer til å se maken til!
Alt ser flunkende nytt ut i denne flotte Nash Metropolitain fra 1954. En bil som innbyr til «sunday drive» i fint høstvær.2 flotte Alfaer – GT 1300 Junior og Giulia Super 1300 med en sjelden Nash Metropolitan i bakgrunnen.
Alfa Romeo – to modeller, samme motor
Disse to hvite Alfa Romeo’ene ankom Cars and Coffee samtidig. Alfa Romeo GT Junior er ikke et helt uvanlig syn, men legenden Giulia Super er et sjeldent syn over hele Europa, – til tross for at den ble produsert i en årrekke (1962-78). Dette er på en måte italienernes Volvo 240. Bilen som ble brukt som tjenestebiler av mafiaen, det italienske politiet og Carabineriet, – av taxier og familiebiler for de som hadde råd til en Alfa Romeo.
Alfa Romeo Giulia Super 1300.Dodge Viper SRT-10 (3. generasjon)
Dodge Viper
Dodge har et mål om å levere rimelige biler til amerikanere uten å måtte renonsere på motorkraft. Viper er et eksempel på hva Dodge legger i begrepet «sportsbil». 8,2 liters motor i en personbil er enormt. Avbildet modell er serie 2. Den ser kanskje mer harmonisk ut – og ikke like kompromissløs som den første Viper-serien.
Detalj fra Dodge Viper SRT-10.
Flere bilder
Klikk på bildene for å se dem i full størrelse.
Ford GT40
Alfa Romeo Giulia Super 1300.
Terjes biler’s utsendte var for øvrig korrekt antrukket.
Porsche 911 med intern modellbetegnelse 996. Dette er en roadster «finished» i en flott blåfarge.
Se også
Cars and coffee, Øvrevoll galoppCars and coffee, Øvrevoll galopp.Eights Amcar Club
To Granadaer fra slutten av produksjonstiden poserer foran RøhneSelmer Lillestrøms lokaler.
«Relasjonsbygging» er vel et markedsføringsutrykk som passer godt til lørdagens veteranbildag hos RøhneSelmer Lillestrøm.
Det er ikke usannsynlig at de som har en Anglia, Cortina eller 17M også har en nyere Ford i husholdningen. Arrangementet hos RøhneSelmer trekker selvfølgelig også til seg mer eller mindre tilfeldige tittere. Det skal nemlig godt gjøre å passere en Cortina GT, Consul Coupé, Granada 2,8i Ghia eller en kanarigul Anglia 250 Van uten å stikke innom.
Å drive Ford-forretning i «gamle dager» må ha vært en gullgruve. Ford hadde lenge to helt forskjellige modellprogram fra England og Tyskland, i tillegg til de bilene de tok inn fra USA. Til og med franske Simca leverte biler til Ford-forhandlerne i Norge. Litt av dette mangfoldet kunne man studere hos Ford-forhandleren i Lillestrøm sist lørdag.
Jeg ruslet rundt og fotograferte de utstilte bilene, som for øvrig er eid av privatpersoner. Bildene kan forstørres ved å klikke på dem. Etter hvert vil de også inngå i bildearkivet her på terjesbiler.no/bildekatalogen
Ford Anglia
Ford 105E Anglia
Ford 250 Anglia Van
Ford Cortina
Ford Cortina GT mk1 facelifted modellFord Cortina GT mk1 facelifted modellDetalj fra Ford Cortina GT
Ford Consul og Granada
Lett stylet Ford Granda 2,8 mk2.En av de aller siste Ford Granada mk1 med den store Ghia-grillen.2 stk Ford Consul Coupé
Når Norsk Sportsvogn Klubb møtes på Sjøflyhavna kro ser det ut som et utested for rikinger – cirka 10 år tilbake i tid, eller noe sånt. Andre hverdager er det ganske rolig her. Bare en tom parkeringsplass ved siden av et industriområde.
Stemningen på bildene lyver. Det er ingen «Chillin’ out by the seaplane harbour». Bileierne ankommer til et avtalt tidspunkt, prater sammen et kvarter og avtaler en kjørerute sammen. Det hele skjer med militær presisjon. Jeg ankom akkurat da bilene forlot Sjøflyhavna en etter en.
Panorering
Med brukte mitt Sony RX100 III kamera til å panorere, – det vil si – bevege kameraet horisontalt i samme fart som bilene kjører. Selv om det var halvmørkt, var det nok lys til at lukkertiden sikret noenlunde skarpt fokus. Det er kjempefine lysforhold på Sjøflyhavna. Det er kanskje derfor et sted like i nærheten blir kalt for Lysaker.
Ordentlig kamera, takk!
Fordelen med «ordentlige» kameraer er at de har linser som slipper gjennom mer lys enn mobilkameraer. Mobilkameraene kompenserer manglende lys ved å øke ISO-graden. Det kan gjøre kveldsbilder kornete, spesielt om du viser bildene på stor skjerm, eller vil bearbeide dem.
Med mine grove hender kommer jeg nok aldri til å bli noen ekspert på å betjene mobiler.
Jeg har lastet opp bilder av sportsbiler fra Sjøflyhavna kro i det de skal svinge ut på veien. Statoil-bygget – eller Equinor som det heter nå – troner i bakgrunnen med sin mektige og mastodonte arkitektur. En flott bakgrunn for å ta bilde av fine biler.
Sportsbiler i bevegelse
Mercedes-Benz SL.Senket BMW 5-serie E39.Caterham Superlight L500.Mazda MX-5 MiataKlassisk – ’63 Stingray med delt bakrute og sidepipes.Sistemann ut – Triumph (TR5) 250 og Porsche 928 S.Equinor-bygget: Voldsom arkitektur fra en tid da oljeprisene var skyhøye.
En stilistisk «S» over «V» står som panserpryd. Det må bety Simca Vedette. Men i enkelte eksportmarkeder – som Norge – ble bilene solgt som Ford. Bilen på bildet ble solgt av daværende Ford-forhandler Finstads Autoco AS i Sandvika. Denne bilen er til salgs. Se kontaktinfo lenger nede i innlegget!
Solgt som Ford i Norge
Da Ford etter krigen ville etablere seg i Europa med en V8-basert bilmodell, valgte de Frankrike. Den helt nye europeiske Forden fikk navnet Vedette. Men da Frankrike – med flere – begynte å skattelegge hestekrefter tidlig på 50-tallet, valgte amerikanske Ford å trekke seg ut av det europeiske V8-prosjektet sitt. Fabrikken ble overtatt av franske Simca som videreutviklet V8’ern og lanserte sin første Simca-modell i 1954, samt en oppfølger i 1958. Siden Vedette allerede var etablert som Ford-modell, valgte Simca å fortsette og levere biler til Ford-forhandlere i visse land utenfor Frankrike, herunder Norge. Derfor kunne norske Ford-forhandlere i 1958 introdusere sin nye Ford Beaulieu, – en bil med moderne, Amerika-inspirerte linjer, V8-motor og 6 seter.
Simca ønsket egentlig ikke å fortsette å bruke modellbetegnelsen Vedette. Nye modeller skulle i stedet få navn fra franske slott – som det finnes uttallige av. Første serie fikk modellnavnen Trianon, Versailles og Marly (stasjonsvogn). Neste modellserie, som kom i 1958, fikk navn som Beaulieu (enkleste utstyrsgrad), Chambord og Marly (stasjonsvogn). Likevel ble bilene omtalt som Vedette – noe de gjør den dag i dag.
Komplett historikk
Bilen på bildet ble solgt av Finstads Autoco AS i Sandvika. Den ble registrert som Ford Beaulieu. Dagens eier arvet bilen av sin far, som i sin tid kjøpte den av sin svoger etter mange år på usaltede veier i Østerdalen. Gjennom flere år har faren til dagens eier jobbet med å bringe bilen til nybil-tilstand. Ny lakk og krom, samt nytrukne seter. Det er benyttet originale farger hele veien.
Du finner ikke så mange Vedetter i Norge. Jeg har sett 2 delebiler i Vestfold. Det finnes ikke mange i hjemlandet, Frankrike, heller. Det betyr ikke at den er ukjent – i hvert fall ikke for de som husker bilen fra sin egen ungdom. Jeg har sett stor entusiasme for en Vedette Beaulieu som dukker opp på månedlige biltreff i Syd-Frankrike. Bilen på bildet ble vist på et Veteranbiltreffet på Nesbyen i sommer, og fikk mye oppmerksomhet der.
Til salgs
Denne unike bilen er til salgs. Klikk på bildene for å se dem i større format. Biler i denne tilstanden går for 15 000 – 20 000 euro i Frankrike. Prisantydning er 100 000 kroner. Kontakt Nina på telefon 92240974, eller skriv en melding til terjesbiler.no så formidler vi kontakt via e-mail.
Komplett interiør som det var da bilen var ny. Jeg liker rattet med V8-emblem i midten. Rattgir – og hvis jeg ikke tar feil, styres blinklyset fra den lille bryteren på rattstammen. Klikk på bildet for å se det i større format. Foto: Nina Viko Eidsgård.Interiøret er trukket opp igjen. Klikk på bildet for å se det i større format. Foto: Nina Viko Eidsgård.Opplakkert i originale farger – grønn og beige. Klikk på bildet for å se det i større format. Foto: Nina Viko Eidsgård.
1977 Lincoln Town Car Presidential – i tilfelle presidenten kommer.
Presidentens bil
Skulle det ha kommet en president innom Billingstad utenfor Oslo sist helg, kunne han fått skyss hos RøhneSelmer. Der sto det nemlig en Lincoln Town Car Presidential utstilt på lørdag. En personlig hilsen på bagasjelokket fra selveste Bill Clinton vitner om hvilke celebre passasjerer som en gang har befunnet seg i baksetet.
Vårt eget kongehus har ved flere anledninger valgt Lincoln. Da Kong Olav fylte 80 år fikk han en bil i gave fra det norske folk. Som tidligere, valgte han også nå amerikansk, – en kongeblå Lincoln Town Car. Den skal visstnok leve trygt og godt i Trøndelag et sted. La oss forresten heller ikke glemme kronprinsparet – som valgte en åpen klassisk Lincoln Continental som bryllupsbil.
Innredning for en president. Dette er ikke noen skoleball-limo.
Lincoln i Norge
Jeg var overrasket over å finne flere biler med norsk historie. Ikke vet jeg om det fantes noen organisert import av Lincoln på 70-tallet. Kanskje via Ford-systemet? Kanskje parallellimport av amerikanske biler? Lincoln er uansett basert på Ford. Det var en god grunn for RøhneSelmer Asker og Bærum til å invitere Lincoln & Continental Owners Club of Norway til å holde høsttreff hos seg. Da fikk de samtidig også vist frem noen lekre amerikanske pickuper, – og sin nye Focus.
De gamle er best
Det kommer til å skje store endringer innen bilteknologi og bilbransjen. Eksperter hevder at den siste som kommer til å ta førerkort i Norge, allerede er født. Mange trodde amerikansk bilindustri gikk rett vest fordi de ikke hoppet på «dieselbølgen» fra Europa. I ettertid har dette vist seg å ikke være så dumt. I dag er GM i tet med sin elbilteknologi, men har kvittet seg med Oldsmobile. Tesla er med tekologisk, men mangler historie og røtter. Som verdens nest eldste bilkonsern har Ford utvilsomt røtter. Lincoln Motor Company ble for øvrig stiftet i 1917. Kommer de til å være med Ford inn i fremtiden? Det tror jeg.
Hva skal man ellers frakte presidenter i?
Bilder
Klikk på bildene for å se de i større målestokk.
Få biler kler paradeflagg bedre …1979 Town Coupé.Continental Mark IV.Continental Mark IV.Nærbilde av Continental Mark IV.1995 Continental mk8.2007 Town Car med nye Ford Focus i bakgrunnen.Nyere Town Car i profil.Continental Mark IV Diamond Edition.Kronprinsparets kroningsbil var en åpen Lincoln Continental (arkivbilde – Foto: terjesbiler.no).
Se også:
Mustang-treff hos Røhne og Selmer.Fotolørdag – Mustang og Mercedes
I helgen besøkte jeg to biltreff – «Bilens dag på Romerike» og «Cars and coffe på Øvrevoll galopp», – eller «Cars, bikes and coffee» som det heter nå.
Bobler og I-Pace
Tett parkerte biler i skarp kveldssol og lange skygger gjorde det vanskelig å ta fine bilder. Denne gang ble det bilder av flere frittstående bobler. For første gang fikk jeg ta Jaguars første elbil, I-Pace, nærmere i øyesyn. To motorer – en foran og en bak. Førsteinntrykket var litt blandet. Jeg fant ikke noe ekstra med hensyn til «look and feel». En prøvetur ville kanskje vakt mer begeistring. I-Pace har 90 KWh batterier, motor foran og bak, og 400 HK. Prisene er ikke avskrekkende, – faktisk helt på samme nivå som nye helelektriske Audi e-tron. Audi scorer bedre på look-and-feel, men kommer neppe til å leveres med Windsor-røde skinnseter, – for de som liker dét.
Lexus, X-klasse og Touareg?
Siste bildet i bildeserien er fra Bilens dag på Romerike. Bilen er en Lexus LC500h. Et fantastisk design, – og vågal farge. Heller ikke her fikk jeg tatt noen brukbare bilder. Under mitt korte besøk konstaterte jeg at ny Mercedes-Benz X-klasse (pickup) og Nissan Navara deler plattform. Parkert side om side, var det lite som skilte dem. Jeg forsøkte å finne Volkswagens nye Touareg, men kunne ikke finne den. Kanskje den forsvant blant andre biler? For å være ærlig, synes jeg nye Touareg er blitt i overkant anonym.
Nyt bildene!
Ren og vakker 1969 Volkswagen med blanke kapsler og pynteringer parkert ved siden av en T2 van.1966 Volkswagen. Usikker på hva som skjuler seg i motorrommet…Cars and coffee, Øvrevoll galoppLexus RC300hLexus LC500hBMW E9En av de aller siste utgavene med B20 og «breifelger».Jaguar I-Pace oppført med et «Unrepaired Safety Call». Bilen er nylig vraket.
Ford 250 Anglia Van
