Engelske biler

En helt original Anglia

Posted 23/08/2021 by Terje Bjørnstad

En Ford Anglia ved et spisested langs veien vekker mange gode minner. Det var sånn det var før. Bilene var stiligere og folk stanset gjerne ved en veikafé.

Det er utrolig og tenke på at den vakre bilen med kontinental-kit er 60 år. Man behøver ikke være bilentusiast for å gjenkjenne bilen med skrå bakrute. I 1960 ble bilsalget sluppet fri. De som hadde råd, kunne kjøpe seg en folkevogn eller Anglia og dra land og strand rundt på bilturer.

Original bil

Jeg oppdaget den flotte bilen på plassen utenfor Furuly Spiseri på Hvittingfoss. Den er en 1961-modell i original «Savoy Black» farge med rødt interiør. Samme engelske rødfarge på stoff og kunstskinn som man finner i engelske sportsbiler fra samme tid. Eieren, Steinar Granli, forteller at bilen er original. Original lakk med unntak av framskjermene som er byttet. Bilen har beholdt sitt opprinnelige registreringsnummer fra Gjøvik. Dette er ikke en ren utstillingsbil som er fullrenovert og satt på lager. Anglia’en til Steinar er bare pent behandlet, godt vedlikeholdt og blir kjørt med. På siste, nylige EU-kontroll bemerket mekanikeren hvor fin bilen var under og kvitterte med «Ingen anmerkninger».

En moderne Ford

Ford 105E etterfulgte den populære 100E. Den nye Anglia’en som kom i 1959, fikk et utseende som brøt helt med forgjengerens avrundede ponton-stil. Linjelekker med strømlinjeformet front som endte opp i diskrete finner bak. Skrå bakrute som skulle hindre at regn og skitt festet seg – og gi bedre plass i baksetet. Ny OHV motor på 1,0 liter og 4-trinns girkasse. Hjulopphenget med MacPherson uavhengig fjæring foran og bladfjærer bak. Dette konseptet ble videreført til Cortina. Den litt større Cortina fikk nemlig samme type motorer bare med større slagvolum – 1200 og 1500. Kent-motoren var gode motorserier som skulle følge Ford i flere tiår – som altså ble lansert først i Anglia.

Ford Anglia som hobbybil

Det finnes tre gode grunner til å anbefale Anglia som hobbybil. For det første, er det mulig å skaffe seg et godt eksemplar uten å sette seg i bunnløs gjeld. For det andre finnes det fremdeles deler å få tak i. Skaffer du en Anglia, må du melde deg inn i Norsk Ford Anglia Register. Foruten å treffe andre Anglia-eiere finner du et forum for å utveksle erfaringer, løse problemer, og skaffe deler.

Norsk Ford Anglia Register – hjemmeside
Norsk Ford Anglia Register på Facebook

Anglia’en til Steinar er også å finne på arrangementene til Larvik – Sandefjord Veteranvognklubb. Her finner man i tillegg til gamle, fine bruksbiler også skikkelig eksklusive klenodier. Se bildegalleriene på sidene!

Larvik – Sandefjord Veteranvognklubb – hjemmeside
Larvik – Sandefjord Veteranvognklubb på Facebook

La meg også nevne den tredje grunnen til at Anglia egner seg som hobbybil:

Selv etter dagens standard er de lettkjørte og holder følge med trafikken. Trives best på gamle landeveier.

Fakta om bilen

1961 Ford 105E Anglia Deluxe
I produksjon: 1959 – 1967
Produksjonssted: Dagenham, UK
Lengde, bredde, høyde: 390 x 146 x 140 cm
Akselavstand: 230 cm
Egenvekt uten fører: 737 kg
Motor: 997 ccm firesylindret OHV «Kent»
39 HK ved 5000 omdreininger
69 Nm ved 2700 omdreininger
4-trinns girkasse
Bakhjulstrekk
Hjuloppheng foran: Uavhengig MacPherson
Hjuloppheng bak: Stiv bakaksel, bladfjærer
Bremser: Hydrauliske, tromler foran og bak
Dekk: 165/70R13 T, Point S Summerstar 3
0-100: 30 sekunder
Toppfart: 117 km/t
Kilde: Vegvesen.no, Automobil-catalog.com

Bilder av Ford Anglia

anglia — Flott – og helt original fargekombinasjon

105e — Original bruksbil man kan se langs fine Vestfoldveier

Se også

Frisky – en spennende liten plastbil

Posted 29/06/2021 by Anders de Lange

frisky sport — Frisky prototype utkast 1957

Et forsøk på å lage en sporty minibil

Da krigen i Europa tok slutt i 1945, var det ikke mange som tenkte på å kjøpe ny bil. Folk flest manglet det meste og måtte konsentrere seg om sine daglige behov. Ikke var det muligheter for å kjøpe bil, produksjon av nye biler var begrenset. Høye priser og restriksjoner på bensin og bilbruk var også vanlig i hele Europa. Derfor fikk salget av motorsykler et oppsving. Det samme gjaldt også de helt nye Scooterne. Men å kjøre med tohjulinger satte sine begrensninger. Været var problematisk, både regn og sleipe veier utgjorde en konstant trussel for dem som fartet rundt på to hjul. Det var heller ikke lett å få med seg familien selv om sidevogner på motorsyklene var til god hjelp. Nei – folk gikk nok med en bildrøm i magen. Noen fikk tak i bruktbiler, men alder og dårlig vedlikehold gjennom harde tider hadde slitt på kjøretøyene. Siden tidene i Europa stadig ble bedre ønsket svært mange en helt ny bil. Den nye ”Volkswagen” ga næring til bildrømmen, men den var for dyr for folk flest. Mange andre fabrikker kom med nye småbiler, fra asfaltbobler til svært små familiebiler.

De første prototypene

Frisky var en liten bilmodell som startet livet med svært høye ambisjoner og spesiell design. Den opprinnelige ideen til denne bilen ble unnfanget av racerføreren Raymond Flowers. Han arbeidet i Egypt på 1950-tallet. Der laget han også en enkel prototype på en liten bil. Prototypen var utstyrt med en 250 ccm Villiers motorsykkelmotor og måkevingedører som på Mercedes 300. I forbindelse med Suezkrisen forlot Flowers Egypt og gjorde en samarbeidsavtale med en engelsk fabrikk som skulle produsere bilen for ham. Det resulterte i produksjon av 2 prototyper som ble lansert på bilutstillingen i Geneve i 1957. Den nye modellen var redesignet av Michelotti og rakk akkurat frem til åpningen av utstillingen.

Frisky Sport

Frisky ble senere presentert som Frisky Sport på Earls Court i 1957. Bilen var nå kraftig endret for å gjøre den rimeligere å produsere. Borte var den spennende løsningen med dører som vippet oppover. Den kunne nå leveres i åpen eller lukket versjon. I annonsene ble den lansert som 3-seter (3 personer i forsetet), men det ble svært trangt i følge tester i media. Bilen hadde gode fartsresurser (105 km/t) med sin lille 2 cyl Villiers motor på 325 ccm. Salget ble ikke godt fordi prisen fremdeles var for høy. Nye eiere kom inn hos Frisky i 1958. En ny modell med betegnelsen ”Frisky Sprint” ble presentert på Earls Court i 1958. Modellen kom aldri i produksjon fordi den ble for dyr å produsere. En lett modifisert versjon ble produsert i Australia som Lightburn Zeta.

Den lille bilen solgte aldri godt selv om den fikk meget positive omtaler i media. Aftenposten omtalte den som ”bilsensasjonen Frisky” i 1957. Fabrikken skiftet eiere flere ganger og på slutten ble den solgt som byggesett i begrenset antall.

Totalt ble det produsert rundt 1500 stk. av denne lille engelske bilen mellom 1957 og 1964. Den ble produsert med 3 eller 4 hjul.

Tekniske data Frisky Sport

Motor 325 ccm 16 hk.
Toppfart 90 kmt.
Lengde 274 cm.
Bredde 140 cm.

Se også

Classic British Cars – Microcars pt 2 – Mike Webster har skaffet seg en Frisky Sport som ble en av hans barndoms ønsker etter å ha sett den den i en bok.

bilhistorie.blogspot.com — Spennende bilhistorie fra Anders de Langes arkiver

Berkeley – sportsbiler og fritid

Posted 20/06/2021 by Anders de Lange

Mye morro med liten motor

Produsenten av bilen (Berkeley Coachworks) ble startet i1946. Eierne av den nye fabrikken hadde tidligere produsert møbler. Under krigen ble fabrikken også involvert i produksjon av deler til flyskrog, i første rekke trerammer. Da freden kom i 1945 stoppet flyproduksjonen og man måtte se seg om etter alternativ virksomhet for å drive videre. Løsningen ble å starte produksjon av campingvogner. Dette var en god løsning. Nå kunne fabrikken utnytte både egen kompetanse og bruke restlageret av deler fra krigsproduksjonen. De første modellene som kom på markedet var moderne og strømlinjeformet mens konkurrentene hadde modeller med kantet og gammeldags design. Moderne design og høy kvalitet når det gjaldt materialer og utførelse ble kjennemerket for de første modellene. I 1950 hadde fabrikken et stort produktspekter som dekket alle deler av markedet. Sansynligvis var Berkeley verdens største produsent av campingvogner på den tiden. 1955 begynte man eksperimentering med glassfiberforsterket plast og presenterte den første modellen laget i dette materialet i 1956. Med den nye kompetansen var ikke veien til bilproduksjon lang.

Berkeley kom på markedet med en liten sportsvogn i 1956 i en tid hvor flere liknende biler så dagens lys.

Lette konstruksjoner og svært små motorer ga fart og underholdning. De første modellene var utstyrt med en motor på bare 322 ccm som leverte 15 hester. Senere kom det modeller med en litt større motor og flere hestekrefter. Selv om bilen var liten var den teknisk avansert. Den var utstyrt med forhjulstrekk og tverrstilt motor. Karosseri i fiberglass med avstivninger i aluminium sørget for stabilitet. Uavhengig fjæring på alle hjul og lavt tyngdepunkt sørget for at denne lille bilen virkelig hadde gode kjøreegenskaper. Liten og kjapp – bilen var som skapt for konkurransekjøring. Flere av dem som konkurrerte ønsket mer fart. Spesielt kundene i USA var ivrige og de mente også at den lille bilen fortjente en større motor. Den kom og ga bilen noe bedre toppfart og akselerasjon.

En større motor åpnet for nye muligheter

Fabrikken lanserte en ny fireseters variant med litt større karosseri. Nå var den blitt en familiesportsvogn med 4 sitteplasser. Men den nye modellen ble ingen suksess og det ble bare solgt noen få biler. Ledelsen hos Berkeley forsto at kundene ønsket sportsvogner, ikke familiebiler med flere sitteplasser. Løsningen var å videreutvikle den sportsbilen man allerede hadde i produksjon. En ny modell med litt endret utseende kom i 1959. Men det viktigste var at den fikk en større motor med flere hestekrefter. Resultatet ble høyere toppfart (150 kmt) og bedre akselerasjon. Tanken var nå å introdusere en helt ny modell med større motor i 1961. Den nye modellen skulle få samme motor som ble brukt i Ford Anglia. Konstruksjonen var helt ny med et tradisjonelt stålkarosseri.

Men markedet for campingvogner kollapset i 1960 og fabrikken ble hard rammet økonomisk. Resultatet ble konkurs i 1961 og ingen flere biler ble produsert.

Data Berkeley sportsvogn 1956

Motor 2 sylindre 327 ccm – 18 hk.
Toppfart 115 kmt.
Lengde: 313 cm.
Bredde 128 cm.

Berkeley Cars på Wikipedia >>

Se også

Spennende bilhistorie fra Anders de Langes arkiver

AC ACECA – en ekte engelsk sportsvogn

Posted 14/06/2021 by Anders de Lange

Her et bilmerke som virkelig får hjertet til å slå fort hos alle som elsker sportsbiler.

Historien for dette engelske bilmerket går helt tilbake til 1904, og gjør AC til et av verdens eldste bilmerker. Det hele startet med produksjon av en enkel varebil og i 1907 dukket de første personbilene opp på markedet. I 1919 fortsatte utviklingen med introduksjon av en ny bilmodell med en helt ny motor med 6 sylindre. Denne motoren ble legendarisk og ble i produksjon helt frem til 1963 og er den bilmotoren som har vært lengst i produksjon kun slått av Volkswagen sin boble motor. Men for AC ble motoren inngangen til bilsporten. En rekke seire på 1920 tallet ga bilmerket høy status i bilsportskretser. Men det ble en turbulent økonomisk tilværelse med flere eierskifter og begrenset produksjon frem til krigsutbruddet i 1939.

Fra 1947 var AC sine sportsbiler igjen i salg. En milepæl var introduksjonen av AC ACE i 1953. Det var en rendyrket sportsvogn som brakte merket tilbake til gamle høyder.

AC Aceca

Denne modellen kom også som lukket 2 seter i 1954, en riktig sportskupe. Navnet ble AC Aceca og det var en utrolig lekker og praktisk sportsbil. En stor dør bak ga utmerket adgang til bagasjeplassen. Denne «hatchback» løsningen var helt ny, det var bare Aston Martin med modellen DB 2/4 som var tidligere ute på markedet. Modellen var en riktig sportsbil på godt og ondt. Gode kjøreegenskaper med svært harde fjærer gikk på bekostning av komforten. En bakdel var også at de minste motorene krevde høye turtall for å få opp farten. Her var det skikkelig sportsbil for alle pengene. Harde seter, høyt støynivå og dårlig varmeapparat gjorde også sitt til å begrense interessen. Modellen ble produsert i tidsrommet 1954 – 1963. Det kan også nevnes at den kom i en 4 seters versjon med betegnelsen «Greyhound».

Data AC ACECA

Lengde 389 cm.
Bredde 154 cm.
Toppfart ca 160 kmt (varierte etter motorstørrelse).
Motorstyrke 105 hk (varierte avhengig av modell).

Se også

Standard Vanguard

Posted 27/02/2021 by Anders de Lange

En populær familiebil tidlig på 1950 tallet.

Standard var i sin tid ett av de virkelig kjente engelske bilmerkene. De første bilene ble produsert i 1904 i Coventry. I starten ble det produsert flere modeller med forskjellige motorstørrelser. I 1911 kom en helt ny modell. Dette var en mindre bil med høy kvalitet. Den var en direkte konkurrent til Morris og Singer. og den kom i flere varianter og var i produksjon til 1915. Frem til slutten av 1 verdenskrig ble det produsert krigsmateriell og derfor kom det ikke noen nye personbiler før i 1919. Salget var bra i perioden etter 1 verdenskrig, men markedet ble mye tøffere på slutten av 1920 tallet. Fabrikken kom i økonomiske vanskeligheter og ny ledelse og refinansiering kom på plass. Standard produserte en rekke modeller frem til 1940. Flere av disse var sportsbiler og mer sportslige familiebiler. Da bilproduksjonen startet opp etter krigen i 1945 var det kun 3 modeller som ble produsert. Dette var modeller basert på modeller konstruert før krigen. Først i 1947 ble første nye modellen presentert. Bilen fikk navnet Standard Vanguard som ble fabrikkens viktigste modell etter krigen og frem til 1963 da all produksjon opphørte.

Vanguard-familien

Vanguard var en romslig og velutstyrt familiebil og klarte seg godt i konkurransen med de andre engelske familiebilene. Den kom først som ren personbil men en stasjonsvogn kom på markedet ganske fort. En varebil og en pick-up kompletterte modelltilbudet. Spesielt varebilen ble godt kjent rundt i landet fordi Norsk Bygdekino brukte denne modellen til å frakte utstyr mellom de forskjellige filmforestillingene landet rundt. Standard Vanguard fikk en skikkelig oppgradering i 1953 med endringer av karosseriet. Den runde bakparten ble nyttet ut med en skikkelig utbygget bakpart som ga et mer moderne utseende. Standard endret litt på designet hele tiden. I 1958 kom en oppdatert modell som var designet av Michelotti og den fikk betegnelsen Vignale.

Data Standard Vanguard 1948:

Lengde: 417cm
Bredde: 175
Høyde: 162
Toppfart: 129 kmt
Motor: 2088 ccm, 65 hk

vanguard iii — 1958 Standard Vanguard III

earls court motor exhibition — Annonsering av Standards produktlinje på British International Motor Show 1948

Se også

humber super snipe — Humber Super Snipe III

London Classic Car Show

Posted 25/02/2020 by Terje Bjørnstad

Klassiske biler er stort i England. Årets London Classic Car Show samlet ikke bare folk som ville se. Flere var også i kjøpemodus, – helt vanlige folk som deg og meg.

Bli med på omvisning!

Blant superbiler til 10-talls millioner kroner befant det seg også rimelige biler. For eksempel et komplett 1968 Mini Cooper-prosjekt – skogsvrak – estimert til 100 000 kroner. Billig? Den var så omsvermet at det faktisk var vanskelig å komme inntil for å se. Mye jobb, men utvilsomt klassisk. Klassisk var også en 1992 Ford Sierra Sapphire Cosworth 4×4 med garanterte 28000 miles på telleren til 480 000 kroner. En mildt renovert, 3-dørs, sennepsgul Range Rover fra 1975 skulle noen ha ufattelige 1,8 millioner kroner for.

Bilhistoriske jubiléer

Utstillingen markerte flere highlights – som for eksempel at Range Rover fyller 50 år, at det er 50 år siden bilkonstruktøren og Formel 1-kjøreren Bruce McLaren døde, at det er 40 år siden Audi lanserte Quattro og at James Bond-film nummer 25 – «No time to die» er ute. Den er verdt å se på grunn av spektakulær kjøring med Land Rover. James Bond er også en hyllest til Aston Martins legendariske DB5. Olympia-hallen mellom Earls Court og Kensington har hatt mange flotte Aston Martins utstilt gjennom årene. Jeg er fascinert av DB4 og DB5. Disse bilene hadde helt overlegne kjøreegenskaper og ytelser sammenlignet med datidens GT-bilpark.

Godseierens favoritt

Jeg kan nesten ikke huske sist jeg så en 3-dørs Range Rover, – bilene som ble laget for engelske godseiere. Range Rover mk1 hadde en type aristokratisk overlegenhet som ingen andre biler fra samme tidsepoke hadde. Husk at dette var lenge før firehjulsdrevne SUV’er ble allemannseie. På årets London Classic Car Show var det utstilt to helt unike 70-talls Range Rover’e. Jeg fikk studere dem på nært hold. I dag virker de veldig primitive – men ikke uten klasse. Hvorfor er de så sjeldne i dag? Det var faktisk en engelskmann som ga meg svaret. De første bilene ble jo produsert av utskjelte British Leyland midt i deres aller verste tidsepoke. De første årgangene var nok langt fra kvalitetsbiler, for å si det sånn.

Elektrifisering av gamle klassikere?

Blir en gammel folkevogn like attraktiv med elmotor? Tenk deg at boksermotoren bak ble byttet med en elmotor og bensintanken foran erstattet av batterier? Driftssikkerheten ville sikkert bli helt super, men folkevogn-lyden ville være borte. Likeså lukten av varm motor og bensin som ofte fyller neseborene inne i kupéen. Jeg vil ikke avvise at el-konvertering kan ha noe for seg på visse modeller, for eksempel bobler og folkevognbusser. Langt verre var det å se en strøken Triumph Stag få stukket en Type 2 ladekabel inn der hvor bensinen skulle vært fylt på. Jeg er redd for at ettertiden vil betegne dette som skadeverk. Interessant, men dyrt. Regn med 25 000 GBP i tillegg til øvrig restaureringsarbeid.

Paul Stephens

Navnet tilhører ikke bare en mann besatt av Porsche, men er også et merkenavn. Firmaet bygger og renoverer klassiske Porscher med høy perfeksjon – høyt oppe på prisskalaen. Det som tok pusten fra meg, var 911’ene med Paul Stephens egen logo på panseret – altså ikke solgt som Porsche 964 eller 993 eller sånt. Det handler om eget merke og egne modellbetegnelser under avdelingen AutoArt. Bilene er bygget opp fra «clean metal» etter egne spesifikasjoner. De er fantastisk stilfulle i en slags funksjonell, harmonisk enkelhet. Alt er gjennomført ned til minste detalj. En nytelse for øyet. Dette er biler du kan kjøpe å beholde resten av livet.

Husk at du kan klikke på alle bildene for å se dem i større format.

paul stephens autoart — Paul Stephens Classic Touring Series II interiør

paul stephens porsche — Paul Stephens Classic Touring Series II

Coys

Coys verdsetter og omsetter alle typer klassiske biler gjennom auksjoner. De hadde flere biler til utstilling som skulle under hammeren på lørdag (22.02.2020) som eget innslag i utstillingen. Jeg var ikke til stede på auksjonen, men skal legge ut listen over tilslag straks den blir lagt den ut på auksjonshusets hjemmesider.

mini prosjekt — 1968 Morris Mini Cooper prosjekt, estimert til 8000-10000 GBP. Bilen har hatt én eier, vært lagret i 45 år. Den er helt komplett og original i Tartan Red/Black. Her kreves det en stødig sveisehånd! Les mer >>

Absolute Classic Cars

Firmaet i Lincolnshire, UK, fører – skal vi si – mer folkelige klassiske biler. En av dem fikk stor interesse på utstillingen. Det var siste årgang av Ford Sierra, siste 200 bygget, Sapphire Cosworth 4×4, vist på bildet under. Se listen over biler her >>

sierra cosworth — 1992 Ford Sierra Sapphire RS Cosworth 4×4 med 28 000 miles på telleren. Pris 38 990 GBP. Se mer >>

Bob Forstner

Fasjonabel bilforhandler med showroom ut mot Park Lane (nedenfor Marble Arch) i London. De forhandler blant annet Paganini og Brabus. Priser kun på forespørsel.

brabus 300sl — 1958 Brabus 300 SL. Light Ivory. 3,0 rekkesekser, 215 HK, 4-trinns manuell. Se mer >>

Hilton & Moss

Firma som utfører high end restaurering av klassiske biler. På utstillingen viste de både ferdig restaurerte biler og biler under restaurering. Publikum likte effekten med speil under bilene. Se mer >>