Ford

Ford biler produseres i uttallige fabrikker over hele verden. Terjes biler omfatter innlegg om både klasssiske og nye Forder.

Fiestaen er over

ford fiesta
Fiesta Festival

 

Den var ikke først, men var den første bilen som skulle åpne folks øyne for en ny småbilklasse. En klasse som nå kan forsvinne når nye elbiler skal gjøre sitt inntog.

 

Skal frigjøre produksjonskapasitet

Ford har annonsert at Fiesta skal tas ut av modellprogrammet i løpet av 2023. I Norge har Fiesta vært borte fra prislistene i mer enn to år. I Tyskland leveres nå bare biler fra lager. Fiesta produseres både i Köln og i Valencia. Ford ønsker å frigjøre produksjonskapasitet til sin nye hel-elektriske SUV som skal bygges på Volkswagens MEB-plattform – samme plattform som blant annet benyttes i ID.4. Bortfallet av Fiesta markerer ikke bare et skille mellom termiske biler og elbiler, men også overgang til et mindre mangfold i bilmarkedet. Fords nye elbil blir vel nummer 6 eller 7 som bygges på samme plattform? Det er ikke Ford sin skyld – det er sånne biler folk vil ha.


Er festen slutt? – eller er det nå den begynner?


 

ford fiesta
Ford Fiesta mk1

Ikke først i klassen

Den nye småbil-klassen ble oppfunnet flere år før Ford kom på banen. Pionerne i klassen var Renault 5 og Fiat 127. De var bygget etter samme konsept, men latinske biler nådde aldri helt hjem hos oss i nord. Derfor skulle det bli Ford som fikk folk til å åpne opp øynene for småbilklassen.

En fest i hverdagen?

Navnet «Fiesta» gir assosiasjoner til noe festlig. Da de første bilene rullet ut i 1976, var det som en frisk pust – i hvert fall sett med mine unge øyne. I 1981 lanserte Ford endog kampanjemodellen Fiesta Festival med frisk dekor. Jeg fikk studere bilen på nært hold hos min lokale Ford-forhandler. Selv om Fiesta var en liten revolusjon sammenlignet med 70-tallets Escort og Taunus, var den en ekte Ford både i teknikk og design. Tannstang-styringen var direkte, det var clutch’en også, – og 1,1-literen virket kvikk. På veien var den litt stumpete, men ikke mer enn man måtte akseptere på en 3,5 meters bil.

 

ford fiesta
1984 Ford Fiesta 1,1 mk2

Produsert i 7 generasjoner

De fire første generasjonene beholdt småbilens form og stil. Etter hvert som Fiesta vokste seg større og mer lik Ford Focus, skulle man tro at tomrommet etter de tidlige Fiesta-modellene ville fylles av Ford Ka. De første Ka-bilene ble da også produsert sammen med Fiesta mk4 i Spania, men Ka appellerte ikke til alle. Det var en bil man enten elsket eller hatet.

Modellhistorikk

1976 Fiesta mk1 – Originalen.
1981 Mk1 facelift – Små endringer.
1983 Mk2 – En halv generasjon.
1989 Mk3 – En helt ny modell.
1995 Mk4 – Halv generasjon med fiskemunn.
1999 Mk4 facelift – fiskemunnen forsvant.
2002 Mk5 – En helt ny modell.
2005 Mk5 facelift
2008 Mk6 – En helt ny modell.
2017 Mk7 – Ford Focus «light»
2023 Produksjonen av Fiesta opphører


The good, bad and ugly?

På bilbørsene dukker det ofte opp eldre, bestemorkjørte biler. En gammel Fiesta gir mye nostalgi, men kommer neppe til å bli noen klassiker. Unntaket er Fiesta XR2, XR2i og ST. Fra 1981 kunne man få mk1 som XR2, senere også i mk2. Modellen fikk runde frontlys med ekstralys i grillen, skjermbreddere, fetere trim og hjul, 1,6 liters motor med weberforgasser med effekt på 82 HK. Verdt å nevne er også Fiesta mk3 RS1800 og RS Turbo. Fiesta ST (bildet) har også en 1,6 liters motor – med standard ytelse på hele 182 HK.

 

ford fiesta
2016 Ford Fiesta ST mk6 1,6 182 HK

Jeg har ikke noe grunnlag for å peke ut en dårlig Fiesta-modell, men våger likevel å peke ut den jeg liker aller minst. Mk4 er mer en facelift av mk3 enn en ny generasjon. De utvendige endringene minnet om faceliften på 1995-modellen av Scorpio. I ettertid er Scorpio med fiskemunn kåret til en av verdens styggeste biler, og jeg synes fiskemunnen passet like dårlig på Fiesta. Synd, for under skallet var Fiesta mk4 gode biler med blant annet nye Zetec-motorer på 1,25 og 1,4 liter.

 


Ford Fiesta Flair mk4. Foto: Ford/FavCars.com

 
Ford Fiesta mk4 fase 2 med mer ryddige linjer og uten fiskemunn. Det ruller ennå mange Fiesta mk4 rundt på veiene her nede.

 
Ford Fiesta mk3

 
Jeg husker mk3 godt som leiebil noen uker tidlig på 90-tallet. Den hadde en standard 1,1 liter motor med servostyring (ekstrautstyr). Om det var servoen som stjal krefter, vet jeg ikke, men det var ikke like mye pepp i motoren som jeg husker fra mk1. Men den var usedvanlig lettkjørt, lå godt på veien, hadde god plass og var lett å parkere.

Fiesta-minner

terjes bilerSett med dagens øyne var vel ikke Fiesta mk1 særlig mye til bil, og i hvert fall ikke noe man ville ønske å havne i en ulykke med. Jeg har et over 40 år gammelt minne om denne bilen.
 
Etter et familieselskap var jeg «dedicated driver» for å kjøre alle hjem midt på natten – i en 1981 Ford Fiesta 1.1. Det var svoger, som var bilens eier, min søster, vår mormor, morfar og lillebroren min på 12 år. Han fikk sitte sammenkrøpet i bagasjerommet. Der hvor bygdeveien gikk gjennom et skogholt fikk jeg plutselig en uggen følelse. Jeg følte at noe var galt. Selv om vi kjørte på 80-vei, fikk jeg meg ikke til å røre gassen, så bilen stanset av seg selv. «Hvorfor stanser du?», spurte følget. Da forsto jeg hva som var galt. I veikanten så vi rett opp i øynene på en stor elgokse. Skytsengel eller intuisjon? Fiesta mot elg ville uansett vært en dårlig idé.
 
Legg gjerne inn dine egne Fiesta-minner i kommentarfeltet under. Om ikke kommentarfeltet vises, klikk på tittelen i innlegget.

 

ford fiesta
F.v. Ford Fiesta mk6, Ford Fiesta mk 5 og søstermodellen Mazda 2
ford fiesta
Ford Fiesta EcoBoost Hybrid – Brussels Autosalon 2020 Motor Show. Foto: Depositphotos.com @JelleVanDerWolf/ VanderWolf Images

Om bildene

Hovedbildet er basert på en avisannonse fra desember 1980 som er kolorert digitalt. Bildet av den røde Fiesta mk1 er tatt utenfor Økern Bilauksjon da de holdt til på Fornebu. Bilen har nå sannsynligvis fått nye eiere – forhåpentligvis noen som tar vare på den. Den grå bilen i profil er en mk2 med avrundet front. Bilen ser ut til å være i daglig drift og er fotografert langs veien på Ringebu. Den nyere Fiesta ST er avbildet på Drammen Travbane i anledning et arrangement fra NMK Drammen hvor det sies å være et bra Ford-miljø. Av de to bildene av mk4 Fiesta, er det ene lastet ned fra FavCars.com, mens det andre er tatt nylig i en park i Céret, Frankrike. Det store bildet av Fiesta mk3 er tatt i Perpignan i anledning et biltreff der. Montasjen av de to Fiestaene, f.v. mk6 og mk5, sammen med Mazda 2 er gjort digitalt. Den nyere blå bilen er lastet ned fra Depositphotos.com. Det er en «mild hybrid» med 1,0 liter motor på 155 HK.

Se også

Ford Fiesta mk1 – 2
Styr unna kostnadsbombene
Ford MEB
Mustang Mach-E’s lillebror

Ford Kuga ladbar hybrid

Ford Kuga ladbar hybrid

«Vår» bil har en prislapp på rundt 550000 kroner. For den prisen viser Ford-forhandlerne gladelig frem Mustang Mach-E som akkurat nå ligger på 6. plass i omsetningsstatistikken over nye biler. Men la det være sagt – Kuga 2.5 ladbar hybrid ST-Line er mye bil for pengene – og den byr på kjøreglede.

 

Selges kun som hybrid i Norge

Hybridløsningen består av en tverrstilt firesylindret 2.5-liters Duratec bensinmotor og elmotor plassert foran. Batteripakken er på 14,4 kwh og ligger under bagasjerommet bak. Bensinmotoren er ikke helt ny – den ble utviklet av Mazda og satt i produksjon i 2008. Ford bruker betegnelsen iVCT (Intake Variable Camshaft Timing). Det er en løsning som holder innsugningsventilene åpne også under deler av kompresjonstakten, noe som gir redusert effektiv slaglengde for innsuget. Prinsippet er kjent som Atkinson Cycle. Det bidrar i første rekke til å redusere forbruk men motoren taper også «punch». Dette kompenseres ved hjelp av elmotoren. Toyota benytter samme konsept i sine hybrider.

Fungerer fint i praksis

Drivverket skifter sømløst mellom elmotor og bensinmotor. Jeg likte snerringen fra den store motoren ved gasspådrag. Hvis du gir på skikkelig, kan du høre at CVT-kassa skifter som på en superbil – helt supert når man kommer kjørende i stillegående elmodus og drar på for å smette inn i hurtiggående trafikk. I følge Ford er det programmert inn «virtuelle» girskift for å gi følelsen av å kjøre automat som skifter – noe trinnløse CVT girkasser normalt ikke gjør.

Søstermodell til Ford Escape

Jeg må innrømme at Kuga ikke er en bil jeg vanligvis snur meg etter. Kuga er den europeiske varianten av Ford Escape. I USA er det en liten SUV for husmødre. I Norge er det en ordentlig SUV. Jeg har gått alle Kuga-modellene etter i sømmene. I mine øyne har de noe feminint over seg – en tekkelig SUV som ikke skal skremme det svake kjønn. Dagens Kuga ser ut som en forvokst utgave av småbilen Puma – også det en damebil. Når jeg studerer «vår» Kuga nærmere, ser jeg at ST-Line gir det lille som er nødvendig for å «tøffe opp» bilen. Skarpe profiler i støtfangerne, tøft grillmønster, sort taktrekk, røde kalipere og to enderør bidrar til at bilen bryter ut av sitt tekkelige skall.
 

kuga
Vakkert ved Tyrifjorden

Stor nok som familiebil

Ford Kuga Hybrid er stor nok som familiebil. Plassforholdene i den 4,61 meter lange bilen oppleves som rommelig for 5 personer. Man sitter ganske høyreist, lengden i kupeen blir godt utnyttet. Jeg noterte meg at jeg kunne se ned på de som kjørte Audi e-tron. Bagasjerommet i Kuga er på 411 – 554 liter avhengig av innstillingen på baksetet. Det er omtrent på høyde med Mitsubishi Outlander PHEV (463 liter) og Toyota RAV4 Hybrid (580 liter). Kuga Hybrid kan også trekke henger på opptil 1500 kg.

 

På veien

ST-Line er utstyrt med et understell som skal være mer sportslig avstemt enn de andre variantene. Jeg vet ikke hvordan de øvrige variantene kjører, men understellet på «vår» bil var helt topp. Jeg vil også fremheve styringen – passe stram og god styrefølelse. Setene med elektrisk, trinnløs innstilling virket ganske enkle ved første øyekast, men ga god sittekomfort i de 140 kilometre vi tilbakela i dem. Innvendig støynivå var helt supert. 17 tommers piggfrie vinterhjul med mye gummi mot veibanen ga lite støy. Innvendig støy var meget behagelig, også når bensinmotoren gikk.
 

kuga
Digitale instrumenter

SUV uten firehjulstrekk

I Norge selges Kuga kun som ladbar eller ikke-ladbar hybrid. Ingen av dem kan leveres med firehjulstrekk. Toyota RAV4 hybrid har til sammenligning to elmotorer, – én foran til å støtte bensinmotoren og én bak for å koble inn bakhjulene ved behov. Ford Kuga er bygget som en SUV som godt kan takle den siste veistubben opp til hytta. Behovet for firehjulstrekk kan langt på vei kompenseres av gunstig vektfordeling og elektronisk styrte kjøremodus for vanskelige kjøreforhold – men for en SUV er firehjulstrekk nærmest som obligatorisk å regne.
 

kuga
Fin fargekombinasjon – her med dekor fra Hyre

Forbruk

Vår tur gikk hovedsaklig langs 80-vei og avsluttet med motorvei i 100 km/t. Gjennomsnittsforbruket ble målt til 0,46 liter/10 km. Vi hadde da startet med tomt batteri, kjørt 14 mil avbrutt av en lunsjpause på Vik Skysstasjon – lenge nok til at motoren var blitt kald. Selv om batteriet var tomt, koblet elmotoren seg inn som den skulle. Jeg opplevde aldri at motoren surret på steder hvor elmotoren skulle ha vært aktiv. Batteriene lades svakt når man slipper opp gassen. Ved å trykke inn «L» knappen på girvelgeren får man en ekstra regenerativ brems. Den er fin å bruke som en «retarder» når man skal bremse svakt i nedoverbakke inn mot en sving eller kryss eller lignende.

Lading og rekkevidde

Ladbare hybridbiler som dette, tar ikke hurtiglading og skal ikke lades langs veien. Ombordladeren er 7 Kw. Med Type2-kabel lades batteriene fullt på 3 – 3,5 timer. Fra 16A strømkontakt tar det 6 – 6,5 timer å lade fullt. Lademuligheten er beregnet for lading hjemme – og/eller på jobben. Fulladet er rekkevidden oppgitt til 64 km i henhold til WLTP kombinert. Vi fikk ikke testet rekkevidde i eldrift, men ut fra egne erfaringer pleier øvre grense i praksis å ligge cirka 4/5 av oppgitt rekkevidde under gunstige forhold – det vil si i overkant av 50 km. Da er det mulig for de fleste å kjøre helelektrisk på hverdagene og sette bilen til lading over natten.
 

kuga
Interiør med delskinn

Sikkerhet

Dieselutgaven av Ford Kuga med 4×4 er testet i Euro NCap i 2019 med gode resultater. Men dieselbiler kan komme annerledes ut av krasjtester enn biler med batteripakker, spesielt ved sideveis kollisjoner. Amerikanske IIHS har testet søstermodellen Ford Escape. I den opprinnelige testen av 2020-modellen kom bilen gjennom alle tester «på grønt». Ved test av 2021-modellen ga sidekrasjen moderate skader. Da hadde hodet til testdukken på førerplassen havnet litt for langt ned på sidekollisjonsputen. Dessverre kommer det ikke frem om noen av de testede bilene var hybrid.

Euro NCAP test av 2019 Ford Kuga 4×4 2,0 diesel (pdf)
IIHS test av 2020-2022 Ford Escape 4×4

Konklusjon

Jeg kjenner Ford som en bilprodusent som setter kjøreglede høyt på listen, selv i vanlige biler. Ford Kuga overrasket meg på akkurat det punktet. Jeg har sammenlignet Ford Kuga og Toyota RAV4 på et par punkter. Om noen hadde stilt opp en Kuga og en RAV4 foran meg og bedt meg kjøre til Trondheim, ville jeg tatt Kuga’en. Hybridløsningen fungerer fint og gjør at man sjelden behøver å besøke en bensinstasjon. Kugas største ulempe er at den ikke kan leveres med firehjulstrekk.

 

Blått instrumentlys når man kjører i Normal kjøremodus

Røde bremsekalipre er forbehold ST-Line

 

Fakta om Ford Kuga 2.5 PHEV

Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 461 x 188 x 175 cm
Akselavstand: 271 cm
Egenvekt: 1778 kg (uten fører)
Nyttelast: 467 kg
Totalvekt: 2320 kg
Antall seter: 5
Maks hengervekt m/bremser: 1500 kg
– uten bremser: 750 kg
Taklast: 75 kg

Drivverk
Bensinmotor: Tverrstilt 2.5 iVCT*) 4 syl. Duratec
*) Intake Variable Camshaft Timing
Effekt: 152 HK @ 4500 omdreininger
Elmotor: Frontmontert, 110 HK
Samlet effekt: 225 HK
Samlet dreiemoment: 230 Nm
Girkasse: Trinnløs CVT
Forhjulstrekk

Ytelser
Toppfart: 200 km/t
0-100: 9,2 sekunder

Elbil-egenskaper
Batteripakke: 14,4 kwt litiumbatteri
Batterikjøling: Væske
WLTP: 64 km (kombinert)
Lading (10A stikkontakt): 6,0 – 6,5 timer
Lading (Type2, 7 Kw): 3,0 – 3,5 timer

Forbruk
WLTP: 0,10 liter/mil
Egen måling landevei: 0,46 liter/mil (0% på batteriene)

Bagasjerom
Som femseter: 411 liter
— med baksete skjøvet frem: 554 liter
Som toseter: 1481 liter

Dekk
Dimensjon: 225/65R17
Type: Piggfri vinter
Merke: Nokian Hakkapellitta

Om bilen
Produksjonssted: Valencia, Spania
Farge: Solar Silver
Utstyrsgrad: ST-Line
Pris: 490 200 kr (uten tillegg)
Tilleggsutstyr:
– Lakktillegg: 9 900 kr
– Teknologipakke: 9 000 kr
– Førerassistpakke: 16 000 kr
– Vinterpakke: 3 600 kr
– Hengerfeste: 9 800 kr
Leid via appen Hyre
Modell: 2021
Km-stand: 543
Km kjørt: 140
Kilde: ford.no, Vegvesen.no


 

Se også

RAV4 hyttebil
Familiebil? Rav4!
mitsubishi
Mitsubishi Outlander
ford
Når de gamle er best

 

Se Engineering Explained på YouTube: How The Atkinson Cycle Works

 

Ford Consul 315 – en lekker og litt spesiell bilmodell

ford consul 315

Både bilen og markedsføringen var preget av 60 talls design og farger. Alt var moteriktig, og mange bilkjøpere lot seg begeistre.

 

Henry Ford startet bilproduksjon i 1903 da modell «A» kom på markedet. Det store gjennombruddet kom med modell ”T” i 1908. Den var i produksjon til 1927. Modellen gjorde Ford til et verdensmerke og den ble produsert i flere land. Den neste modellen var ”A” som også ble en suksess. I Europa startet sammensetting av modell «T» i England i 1911. Den første egne europeiske modellen kom i 1932 med betegnelsen «Y». USA markedet fikk helt nye modeller i 1948. Med helt ny og lav design ble bilene storselgere. På 50-tallet kom klassiske modeller som Thunderbird samt Skyliner med senkbar hard-top. Ford Consul og Anglia fra engelsk Ford var storselgere på samme måte som Taunus fra Tyskland. På 60- og 70- tallet kom Cortina og Escort som sammen med Taunus ga Ford et solid grep på markedet. I Frankrike ble Ford Vedette videreført av Simca.

Ford Consul 315

Ford i England hadde forbauset bilverdenen da den nye Anglia 105E ble lansert i 1959. Det ble fulgt opp i 1961 med den større modellen Consul 315 og som fulgte det samme designkonsept. Lyse farger og et bakvindu som var skråstilt «gale veien» ga bilen et moderne og spennende utseende. Den kunne minne litt om sin amerikanske slektning Galaxie 500. Teknisk var det også mange godbiter for bilinteresserte. Den var utstyrt med skivebremser og doble frontlykter så her var det tatt hensyn til trafikksikkerheten. Sportslig var den også i følge fabrikken. Men 56 hester under panseret var ikke nok til å imponere nye bilkjøpere med fartsdilla. Det ble ikke noe særlig imponerende fraspark eller topphastighet med den lille motoren.

Ford Consul 315 ble bare produsert mellom 1961 og 1963. Det var en relativt dyr modell å produsere så Ford valgte å erstatte den med Ford Corsair.

ford consul 315
God innvendig plass, og tidlig på 60-tallet fikk barna boltre seg fritt i baksetet
ford consul 315
God stemning i heimen med nye Consul 315

1962 Ford Consul 315

Lengde 433 cm
Bredde 166 cm
Høyde 143 cm
Motor 1340 ccm, 56 hk
Toppfart 125 kmt

Reklamen fra 1962 fremhevet skivebremser og doble frontlykter.

 

Se også

Ford Consul 315
En helt original Anglia
Ford Capri – guttedrømmen
bilhistorie
Spennende bilhistorie fra Anders de Langes arkiver

 

En helt original Anglia

ford anglia
1961 Ford Anglia

En Ford Anglia ved et spisested langs veien vekker mange gode minner. Det var sånn det var før. Bilene var stiligere og folk stanset gjerne ved en veikafé.

 

Det er utrolig og tenke på at den vakre bilen med kontinental-kit er 60 år. Man behøver ikke være bilentusiast for å gjenkjenne bilen med skrå bakrute. I 1960 ble bilsalget sluppet fri. De som hadde råd, kunne kjøpe seg en folkevogn eller Anglia og dra land og strand rundt på bilturer.

Original bil

Jeg oppdaget den flotte bilen på plassen utenfor Furuly Spiseri på Hvittingfoss. Den er en 1961-modell i original «Savoy Black» farge med rødt interiør. Samme engelske rødfarge på stoff og kunstskinn som man finner i engelske sportsbiler fra samme tid. Eieren, Steinar Granli, forteller at bilen er original. Original lakk med unntak av framskjermene som er byttet. Bilen har beholdt sitt opprinnelige registreringsnummer fra Gjøvik. Dette er ikke en ren utstillingsbil som er fullrenovert og satt på lager. Anglia’en til Steinar er bare pent behandlet, godt vedlikeholdt og blir kjørt med. På siste, nylige EU-kontroll bemerket mekanikeren hvor fin bilen var under og kvitterte med «Ingen anmerkninger».

En moderne Ford

Ford 105E etterfulgte den populære 100E. Den nye Anglia’en som kom i 1959, fikk et utseende som brøt helt med forgjengerens avrundede ponton-stil. Linjelekker med strømlinjeformet front som endte opp i diskrete finner bak. Skrå bakrute som skulle hindre at regn og skitt festet seg – og gi bedre plass i baksetet. Ny OHV motor på 1,0 liter og 4-trinns girkasse. Hjulopphenget med MacPherson uavhengig fjæring foran og bladfjærer bak. Dette konseptet ble videreført til Cortina. Den litt større Cortina fikk nemlig samme type motorer bare med større slagvolum – 1200 og 1500. Kent-motoren var gode motorserier som skulle følge Ford i flere tiår – som altså ble lansert først i Anglia.

ford anglia
Oppstilling fra Hobbybilens dag ved Hof Skole

Ford Anglia som hobbybil

Det finnes tre gode grunner til å anbefale Anglia som hobbybil. For det første, er det mulig å skaffe seg et godt eksemplar uten å sette seg i bunnløs gjeld. For det andre finnes det fremdeles deler å få tak i. Skaffer du en Anglia, må du melde deg inn i Norsk Ford Anglia Register. Foruten å treffe andre Anglia-eiere finner du et forum for å utveksle erfaringer, løse problemer, og skaffe deler.

Norsk Ford Anglia Register – hjemmeside
Norsk Ford Anglia Register på Facebook

Anglia’en til Steinar er også å finne på arrangementene til Larvik – Sandefjord Veteranvognklubb. Her finner man i tillegg til gamle, fine bruksbiler også skikkelig eksklusive klenodier. Se bildegalleriene på sidene!

Larvik – Sandefjord Veteranvognklubb – hjemmeside
Larvik – Sandefjord Veteranvognklubb på Facebook

La meg også nevne den tredje grunnen til at Anglia egner seg som hobbybil:

Selv etter dagens standard er de lettkjørte og holder følge med trafikken. Trives best på gamle landeveier.

Fakta om bilen

1961 Ford 105E Anglia Deluxe
I produksjon: 1959 – 1967
Produksjonssted: Dagenham, UK
Lengde, bredde, høyde: 390 x 146 x 140 cm
Akselavstand: 230 cm
Egenvekt uten fører: 737 kg
Motor: 997 ccm firesylindret OHV «Kent»
39 HK ved 5000 omdreininger
69 Nm ved 2700 omdreininger
4-trinns girkasse
Bakhjulstrekk
Hjuloppheng foran: Uavhengig MacPherson
Hjuloppheng bak: Stiv bakaksel, bladfjærer
Bremser: Hydrauliske, tromler foran og bak
Dekk: 165/70R13 T, Point S Summerstar 3
0-100: 30 sekunder
Toppfart: 117 km/t
Kilde: Vegvesen.no, Automobil-catalog.com

 

Bilder av Ford Anglia

ford anglia
Stilfullt og enkelt interiør
ford anglia
Ved Furuly Spiseri på Hvittingfoss
anglia
Flott – og helt original fargekombinasjon
ford 105e
Instrumentene
105e
Original bruksbil man kan se langs fine Vestfoldveier

Se også

100e
Ford E100 Anglia og Prefect
ford 105e
Ford 105E Anglia
cortina mk1
Ford Cortina mk1
Ford Consul 315

 

En flathead V8 kavalkade

flathead v8
Ford flathead V-8 montert i en etterkrigs modell. (source: Favcars.com)

 

– «Ford er gode biler»

Farmoren min var ingen bilekspert, men gjennom et langt liv hadde hun dannet seg en klar oppfatning av Ford. Jeg er sikker på at flere har hørt det samme fra sine besteforeldre. Spørsmålet er: Hvilken Ford tenkte de egentlig på? For min farmor var det bilene fra mellomkrigstiden. Da var ikke bil allemannseie. De var eid av doktorer, drosjeeiere, dyrleger, postmenn og storbønder. Blant dem var det sikkert mange som kjørte Ford – og som sverget til dette bilmerket hele livet.

Kanskje på grunn av Fords flathead V-8

Det var ikke Ford som oppfant V8-motoren, men de brakte den ut til folket. I 1932 ble A-Forden avløst av en modell som lignet forgjengeren, men som hadde fått et V8-krusifiks festet mellom frontlyktene. Det var modell 18, som etter hvert skulle bli kalt Ford V-8. Motoren ble kalt flathead V8 på grunn av toppenes utforming. Helt flate metallstykker uten bevegelige deler. Ventilene satt i blokka og ble drevet av én kamaksel.

Ingen optimal konstruksjon

Motoren var i produksjon i over 20 år, og det ble gjort flere endringer og forbedringer underveis. Blant annet i ulike varianter med hensyn til slagvolum. Men de flate toppene ble beholdt gjennom hele levetiden. Sett med dagens øyne, var det ingen optimal konstruksjon. Den sideventilerte løsningen ga et L-formet forbrenningskammer (L-en snudd på hodet). Utformingen i to kamre gjorde at man ikke kunne få særlig høy kompresjon. En annen svakhet med flathead-toppene var lite effektiv luftgjennomstrømning. Inntak og eksos på samme side gjør at luftstrømmen må vendes mellom innsug og utblåsning.

Billig og driftssikker

En av Fords styrke var at de greidde å produsere bilene på en billig måte. Det var det som gjorde at bilene ble tilgjengelige for mannen i gata – så også med V8-motorene. Flathead-motorene var enklere å produsere enn nyere konstruksjoner med overliggende ventiler (OHV). Dessuten var de godt tilpasset 30-tallets motoroljer som var langt dårligere enn vi har i dag. Alt som trenger smøring, ligger i midten av motoren. Som en kuriositet kan det nevnes at motorer før 1940 ikke hadde oljefilter. Det kom først etter krigen – da som tilvalg.

Enkle forbedringer

Hvis du kjøper en nyere overhalt motor i dag – eller skal gjøre en jobb i motoren, finnes det enkle grep for å forbedre motoren. Det er lett å skaffe deler. Trimming av flathead-motorer har lenge vært et marked i USA. Det ligger flere tusen annonser på ebay. Nyproduserte topper kan gi bedre kompresjon og bedre luftgjennomstrømning. De er ikke billige, men anbefales. Videre finnes det «kit» for å montere oljefilter der dette mangler. Den gamle fordeleren kan byttes ut med elektronisk tenning. Ny(e) forgasser(e) med nye luftinntak, inntaksmanifold, eksosmanifold og forgreningsrør får både motorrommet til å se flottere ut og gir økt effekt. Det beste av alt, er at det finnes mye litteratur og mange innlegg på YouTube som forteller hvordan man fikser ting.

Effekt av flathead V8

Standard etterkrigsmotorer gir vanligvis 100-110 HK ved 3500 omdreininger. Maks dreiemoment får man rundt 2000 omdreininger og det ligger på omkring 180-200 Nm. Med forbedringene nevnt tidligere, kan effekten økes med rundt 30 HK. Det gir bilene mer enn nok krefter til å følge med i dagens trafikk. I sin tid ble flathead-motorene satt inn i hotrods og andre kjøretøy man brukte til racing. I dag er vel poenget med en sånn motor å bringe tilbake nostalgien fra fordums biler. Den lune, buldrende lyden av V8-motoren, det gode dreiemomentet i vanlig trafikk og driftssikkerheten. De samme grunnene som gjorde motorene populære som folke-V8’ere.

Et liv etter døden

Da den siste amerikanske modell med flathead-motoren rullet ut i 1953 – eller der omkring – hadde Ford gått over til en annen small-block V8 basert på et mer moderne OHV design. Men ledelsen i Ford tenkte at den gamle sideventilerte flathead-motoren kunne egne seg i europeisk etterkrigs bilindustri. De etablerte en fabrikk i Frankrike og startet Vedette-programmet med en variant av flathead-motoren med forminsket slagvolum – 135 kubikktommer – eller 2,2 liter. Ford trodde at europeerne ville ta i mot V8-motorene med åpne armer som de gjorde i USA 20 år tidligere. Men da Frankrike og andre europeiske land begynte å skattlegge biler basert på hestekrefter, valgte Ford å trekke seg ut. Vedette-programmet og fabrikken i Poissy ble overtatt av Simca – som i dag inngår i PSA-gruppen.

 

En liten bildekavalkade

Bildene er tatt forskjellige steder. Det er modeller som alle gjorde suksess med flathead V8. Vi har tatt en titt i kjøretøyregisteret og funnet chassis nummer sånn at vi kan si hvilken motor bilene hadde da de rullet ut fra fabrikken. De avbildede bilene kan ha andre motorer i dag.

flathead v8
1952 Ford Customline. Motor: V-8 110 HK

flathead v8
1951 Ford Custom. Motor: V-8 100 HK
flathead v8
1950 Ford Custom. Motor: V-8 100 HK (Foto: Jonny Bunæs)
ford v8
1949 Ford Custom. Motor: V-8 100 HK

 

 

ford v-8
1935 Ford V-8 Coupé Model 48
 
ford v8
1946 Ford Tudor. Motor: V-8 100 HK
ford v8
Ford 11C 1/2 Ton Stepside Pickup Truck. Motor: V-8 90 HK
ford v8
2 Ford V-8. Nærmest 1940 Coupé og tidlig modell 1932-33 Ford Model 18.
ford v-8
1938 Ford Coupé V-8 (source: Favcars.com)
ford v-8
1937 Ford. Motor: V-8 85 HK
ford v-8
Ford Model B 2-dørs Roadster. Motor: I følge chassis nummer er dette en kanadisk bil opprinnelig med en firesylindret motor. I dag registrert med flathead V-8. Denne er nesten identisk med Model 18 – den første Ford-modellen med V8.
terjes biler
Ford traktor med ettermontert flathead V8. Den gikk skikkelig bra!
terjes biler
Simca Vedette Beaulieu. Motor: Ford V-8 135

 

Se også

Edd China i Wheelers Dealers bestiller deler til en flathead V8, blant annet topper fra Edelbrock.

YouTube – Discovery UK – spilletid 2:35 minutter

Se også

Mustang Mach-E’s lillebror

Ford MEB
Fords MEB-baserte elbil kan komme til å se ut som dette. Bildemontasje: Terjes biler

Det går en sammenhengende linje mellom Ford Focus Electric og Ford Mustang Mach-E – til kommende E-Transit. Fords samarbeid med Volkswagen, derimot, danner en helt ny linje i Fords elbil-satsning.

 

For 10 år siden var Fords markedsandeler i personbilsalget på høyde med Volkswagen og Toyota. I 2020 hadde Volkswagen 13,6% av personbilmarkedet mens Toyota hadde 9,1% (OFV.no). Ford endte opp med en markedsandel på bare 2,3%. Ford trenger virkelig en ny elbil, som Mustang Mach-E, for å å kapre større markedsandeler. Produksjonen går for fullt for å dekke etterspørselen i USA. Der ble det solgt 3700 biler i februar. Snart kan det leveres biler til Norge også.

Ford MEB
Ford Mustang Mach-E er en seriøs konkurrent til bestselgere fra Tesla
Ford MEB
Med 651 solgte biler i Norge oppnådde ikke Ford Focus Electric noen salgssuksess.

Focus Electric

Historisk sett har Ford bevist at de behersker elbil-teknologien. Ford Focus Electric var aldri noen dårlig elbil – men kom sjelden særlig godt ut i biltester. Konseptet var det samme som e-Golf. Man tok en eksisterende fossil-modell og bygget om til elbil. Elmotor foran og batterier plassert under baksetet og i bagasjerommet. Fords største feil var at de burde ha tilbudt hurtiglading mye tidligere. Det kom først i 2017 sammen med oppgradert batteri på 33,5 kwh. «Mangel på hurtiglading» hadde fulgt el-Focusen for lenge til at den oppgraderte modellen kunne slå an.

Så forsvant Fords elektrisitet

Det kunne virke som om herrene i Fords styrerom hadde besluttet seg for å skrinlegge videre elbil-satsing. Kanskje de tolket det dithen at verden ennå ikke var moden for elbiler? Salget av sedaner hadde lenge vært dalende i USA. Ikke på grunn av mangel på elbilmodell, men fordi stadig flere gikk over til pickup eller SUV. Summa summarum ble det ett fett for Ford. Men fra 2017 begynte markedsandelen å falle i USA – ikke dramatisk – men en jevn nedgang på 1,1% over 12 kvartaler. Kundelekkasjen kunne spores til Tesla.

e-transit
2022 Ford E-Transit vil arve drivlinjer fra Mustang Mach-E med 76 kwh batteri. Source: Ford.com

Duket for E-Transit

At Ford tapte markedsandeler i personbilsegmentet var ingen katastrofe så lenge salget av nyttekjøretøyer holdt seg godt. Og det har det gjort – både i USA og i Norge. Corona-krisen har nemlig gitt gode vilkår for varedistribusjon. I 2020 endte Ford som nummer 2 i antall solgte varebiler i Norge, bare slått av Volkswagen. Til neste år (2022) starter produksjonen av E-Transit samtidig i USA og Otosan, Tyrkia. E-Transit skal få 76 kwh batteri og drivlinje fra Mustang Mach-E. I 2023 skal det komme en helelektrisk versjon av F-150, også den med drivlinjer fra Mach-E.

En sammenhengende linje

Det finnes en sammenheng i Fords elbil-program fra Focus Electric til Mach-E. De nye drivlinjene basert på GE1 (Global Electrified 1), er faktisk en kraftig bearbeidet versjon av C2-plattformen fra Focus Electric. GE1 fremstår som et vellykket samarbeid mellom Ford og batterifabrikanten LG Chem.

Hvorfor har da Ford inngått et strategisk samarbeid med VAG?

Det mest åpenbare kan være at Volkswagens MEB plattform (Modularer E-Antriebs-Baukasten) er lettere å tilpasse mindre og lettere biler, som ID.3 og Focus – biler som om kort tid vil bli etterspurt på det tyske hjemmemarkedet. En annen viktig faktor er at Ford kan skaffe seg innpass i Volkswagen-gruppens batteriproduksjon. Ikke bare kan det sikre tilgang til battericeller, men også tilgang til moderne teknologi og produksjonsmetoder. Uansett vil produksjonen av Fords nye MEB baserte elbilserie skje ved Ford Cologne Electrification Center og etter hvert også i Saarlouis, hvor Focus Electric i sin tid ble produsert.

Hvordan Fords MEB modell vil se ut

Bilpressen har allerede laget flere skisser. Blir det en forkortet versjon av dagens Mustang Mach-E? Kanskje vil den se ut som Ford Focus? Noen har også laget skisser basert på at den nye Forden får samme designspråk som Volkswagens ID.3 og ID.4. Ford og Volkswagen har tidligere drevet med «badging» hvor samme bilmodell produseres som ulike merker. Vil vi få en ID.3 med fronten til Mustang Mach-E?

 

Terjes biler vil ikke være dårligere enn andre bilmagasiner. Vår formgivning av MEB-baserte Ford er basert på Fords europeiske formspråk, – med front à la Mustang Mach-E.

Ford MEB
Bildemontasje: Terjes biler

Se også

elbilstatistikk
Taycan selger bedre enn Mondeo
Ford Mustang Mach-E
Når de gamle er best

 

Når de gamle er best

mondeo 2,0
Ford Mondeo mk5 2,0 TDCI Powershift AWD

«Alle» vil ha elbil eller hybrid. Men hvis du trenger en real stasjonsvogn, er det stor sannsynlighet for at du ender opp med en turbodiesel.

 

Real stasjonsvogn

Vi måtte rykke ut for å sikre en del løsøre fra en oppsagt leilighet i Oslo sentrum. Diverse sofabord, et teppe og noen gardinstenger var avtalt for henting. Redaksjonens Tesla 3 ville blitt for liten. Vi kastet oss over bildelingsportalene for å finne et egnet kjøretøy. Skulle vi velge en varebil (døll) eller el-SUV (dyr). Jeg tenkte at en god gammeldags stasjonsvogn sikkert kunne duge. En bil du slår ned baksetene på og lemper inn alt du skal ta med deg. Valget falt på en Ford Mondeo stasjonsvogn med 2-liters turbodiesel, 4-hjulstrekk og automatgir.
 
For oss var plassen mest interessant. Ville vi få med oss alle tingene? Ville Mondeo’en være stor nok? Da jeg «googlet» opp bagasjeroms-målene så jeg til min skrekk at høyden i bagasjerommet kunne bli alt for lav. Men så oppdaget jeg at jeg hadde funnet målene for Fords hybrid-Mondeo med batteripakke under lasterommet. Heldigvis hadde jeg plukket ut en stasjonsvogn med turbodiesel. Ingen batteripakker som stjeler verdifulle høyde-centimeter fra bagasjerommet.

mondeo 2,0
Real stasjonsvogn

Såvisst ingen Tesla

Når man kjører elbil daglig, føler man seg satt flere år tilbake når man «fyrer opp» en diesel som ikke har vært startet på en stund. Det føles politisk ukorrekt med dieseldur inne i et parkeringshus blant pene mennesker i stillegående elbiler og hybridbiler. Men ute på veien gikk Mondeo’en tyst og fint. Diesellyden høres kun når man drar i gang. Deretter legger Powershift-kassa turtallet ned på behagelig lavt nivå. Jeg kan ikke unngå å sammenligne med Tesla. Der er all kraften til stede umiddelbart fra take-off, mens Mondeo’en først må vekke motoren til live fra Start & Stop og deretter bygge opp turtall. Så skal girkassa skifte opp et par ganger før man er i farta. De to bilene gir forskjellige kjøreopplevelser. Tesla er uten tvil den mest effektive, mens turbodiesel byr på mer underholdning.

Likevel litt moderne

Ford Mondeo er på flere måter en moderne utstyrt bil. Den viser grafikk når vi legger bilen inn mot høyrekanten, eller når en syklist har lagt seg inn i dødvinkelen. Den har nødstopp og et alright infotainment-system. Men alt for mange funksjoner er basert på knapper som er spredt rundt omkring.

mondeo 2,0
Knappebasert betjening

Feelgood

«Vår» bil har utstyrspakken «ST-Line». Den har røde sømmer i setene og på rattet. Sort taktrekk. Sånt som bidrar til å skape godfølelse i bilen. Sittekomforten er alright med elektrisk justerbare framstoler i alle retninger. Sett bort fra alle «knottene» så er alle vesentlige ting der man forventer det. Paddler på rattet for å gire manuelt. Bryter på midtkonsollen for det elektro-mekaniske håndbrekket. Mondeo er helt klart en verdensbil hvor «hvem som helst» kan sette seg inn og kjøre av gårde med én gang.

På veien

Det føles som det er lagt vekt på komfort fremfor sport. Understellet tar unna det aller meste og gir storbilfølelse. Selv med halvslitte piggdekk ligger den skikkelig godt på veien i svingene. Den gir fornemmelser av både Volvo og Mercedes-Benz. Jeg kunne ønsket litt strammere styremotstand i fart. Det er mulig det kan stilles inn. 4-hjulstrekket gjør Mondeo til en skikkelig Norges-bil, men neppe særlig godt egnet for steinete hytteveier. Det er mulig at biler med ST-Line er senket. I alle fall måtte vi ta det ekstremt rolig over et par av fartshumpene i Oslos forsteder. Bakkeklaringen er lav.

Plass til lass

Da jeg hadde lastet inn alt vi skulle ha med oss, sto det bare igjen en stressless-stol midt i rommet. «Har vi plass til den også?» spør reisefølget. «Egentlig ikke. Vi må nok kjøre to turer». Men først ville jeg prøve om stolen fikk plass. Jeg slepte den fra 5. etasje ned til Mondeo’en for å prøve. Etter litt ommøblering av de andre tingene, gikk det faktisk helt brillefint. Klar til avgang!

2,0 tdci
Ford Mondeo ST-Line

Priser

Bilen vi kjørte var en sen 2018-modell. Med 66 000 kjørte km ville den hatt en gatepris på i underkant av 400 000 kroner. Tilsvarende bil koster 601 500 kroner i dag. Da er motoren oppgradert til 190 HK – samme dreiemoment som tidligere – og med 8-trinns Powershift i stedet for 6-trinns. Kjøper du ny Mondeo i dag, kan du ende opp med den siste bilen solgt i Norge. Hittil i år er det nemlig bare registrert én -1- Mondeo – med turbodiesel (se salgsannonse her). I løpet av 2020 ble det registrert kun 97 nye Mondeoer.

Konklusjon

Vi startet med å hevde at hvis du er på utkikk etter en real stasjonsvogn, er 2,0 TDCI med Powershift og 4-hjulstrekk et godt valg. Det er en bil som har «alt» – og alt som Ford er gode på.
 
Skal du ha en Mondeo, er dette varianten du bør velge.

 

Fakta Ford Mondeo 2,0 TDCI

Mål og vekt
Lengde x bredde x høyde: 487 x 185 x 150 cm
Akselavstand: 285 cm
Egenvekt: 1628 kg (uten fører)
Maks nyttevekt: 627 kg
Maks hengervekt med bremser 2000 kg
– uten bremser: 750 kg
Bagasjerom: 500 liter
Bagasjerom nedslåtte seter: 1605 liter
Maks taklast: 75 kg
Drivstoff: 62 liter

Drivverk

Motor: 2.0 TDCI 16V DOHC
Tverrstilt common rail turbodiesel
Antall sylindre: 4
Slagvolum: 1997 ccm
Effekt 180 HK
Dreiemoment: Maks 400 Nm mellom 2000-2500 omdreininger, også veldig godt dreiemoment mellom 1750-2750 omdreininger.
Girkasse: 6-trinns Powershift dobbelclutch
4WD. Fast FWD med bakhjul on «demand».

Ytelser

Toppfart: 216 km/t
0-100: 8,2 sekunder

Forbruk

By: 0,88 liter/mil (man.)
Landevei: 0,53 liter/mil (man.)
Kombinert: 0,58 liter/mil (man.)
Egen måling: 0,69 målt over 80 km mellom Oslo sentrum og drabantbyer.

Dekk

Dimensjon: 215/60R16 99T
Type: Vinterdekk med pigg
Merke: Continental

Om bilen

Produksjonssted: Valencia, Spania
Eier: ALD Automotive
Leid via appen Hyre
Førstegangs reg.: 06.2018
Km-stand: 66885
Km kjørt: 80
Kilde: vegvesen.no , www.automobile-catalog.com

mondeo st-line
ST-Line

Se også

Taycan selger bedre enn Mondeo

 

Beltevogner på Ford D-serie

ford d-serie
BV202 opplastet på en baktung M6 (t.v.) og en Ford D0911 (t.h). Foto: Privat Terje Bjørnstad

På 70-tallet utgjorde beltevognene BV202 en viktig del av Forsvarets beredskap. De hadde uovertrufne egenskaper i terrenget, men ikke særlig egnet for landeveiskjøring. Løsningen ble å frakte dem på lastebiler.

 

Beltevogner på M6

Forsvaret laget en provisorisk løsning for sine M6’er (militære lastebiler). Den besto av en plattform eller rampe som gjorde at man kunne få plass til en beltevogn. Vel, plass og plass. Egentlig var det ikke plass til mer enn en halv beltevogn på M6-planet. Resten – 3 meter – hang ut bak. Det var kun biler med frontmontert vinsj som hadde lov til å frakte beltevogner – på grunn av at de hadde noen ekstra kilo på framakselen. Men det hjalp lite. Bak rattet på M6’en kunne man føle at framvogna av og til løftet seg fra bakken. Det gjaldt å være ekstra forsiktig over telehivene. Å frakte beltevogner på denne måten var selvfølgelig ren galskap. 11 tonn tidvis uten styring kunne gått veldig galt. Dessuten krevde det mye arbeid og lang tid å klargjøre M6’en for BV-transport.

Nytt forsøk

En ny løsning ble utviklet av Hærens indentatur på Løren. På nyåret i 1979 fikk Transportkompaniet på Bardufoss 8 sivile lastebiler – Ford og Mercedes-Benz påmontert et påbygg fra Centrum karosseri med aluminiums-ramper som var enkle å rigge opp. Da kunne beltevogna være ferdig sikret på planet i løpet av få minutter. Den største fordelen var uten tvil sikkerheten. Etter hvert ble det forbudt å frakte beltevogner på M6.

Ford D-serie

Hæren har gjennom årene kjøpt mange Ford D-serie og Cargo. De ble brukt til alt, bortsett fra krigføring. I «krigen» handlet det i stedet om doninger som GMC («gems») og M6 – og senere Scania – også med høy nostalgifaktor for mange av oss. Men nå fikk Ford D-serie også være med på militærøvelser selv om de ikke hadde stridslys, sperrer eller geværfeste.


Fords D-serie hadde modellbetegnelser basert på totalvekt og antall hestekrefter. Det var D0911 og D1618 som skulle testes ut for beltevogn-transport.


Ford D0911

Skisse av Ford D0911.
En tom BV202 er 6,15 meter lang og veier 3,2 tonn. Den minste Forden, som kunne ta 4 tonn nyttelast, passet godt til spesialtransporter som dette. Motoren var en rekkesekser som Ford brukte i flere av sine D-modeller samt i traktorer, skurtreskere og båter. Den var på 5,95 liter, med antall hestekrefter mellom 110-120.

ford d1618
Dette er ett av de få bildene som finnes av Ford D1618. Det skal ha opprinnelse fra Vestfold Bil- og Karosseris arkiver – med VBK skap.

Ford D1618

Den større Forden hadde samme spesialløsning for frakt av beltevogner. Den så komisk ut med samme lille førerhytte som de øvrige bilene i D-serien. Innredningen som i en Ford Transit – og sto slett ikke i stil med hva du forventet i en tung lastebil. Skuffelsen over det billige førermiljøet ble grundig oppveid av motoren. Under førerhytta kunne man høre sangen av en nydelig 8,3 liters Cummins Diesel V8 som ga 170-180 hester. Med 4-trinns girkasse høy og lav kunne man fint holde farten i bakkene selv med beltevogn på planet.

Ford D historikk

D-serien ble produsert mellom 1969 og 1981. De kom i uttallige størrelser – fra 5 til 28 tonns totalvekt. Oppskriften virket enkel. Man tar ei ramme, setter på hjul og motor som passer vektklassen. Deretter bruker man samme førerhytte uansett modell. I Norge var Ford populære distribusjonsbiler med plan, skap eller tank. I Tyskland ble D-serien solgt som N-serie. Begge modell-seriene ble produsert i England. N-serien hadde en annen front enn D-serien. Noen modeller av D-serien ble også produsert ved Fords tyrkiske fabrikk i Otosan som produserte den tyrkiske glassfiber-bilen Anadol. Ford-lastebilene derfra fikk førerhyttene sine produsert i glassfiber.

Custom Cab var betegnelsen på en oppgradert førerhytte som dette. Opprinnelig var innredningen langt mer spartansk.

hobbykjøretøyets dag
Ford D-700 1967-modell med bensinmotor, tidligere eid av Myrens Verksted – nå i privat eie.

Engelsk kvalitet

Engelsk Ford? Hvordan var kvaliteten? Jeg kan faktisk ikke finne noe å sette fingeren på! Riktignok var dette nye biler. Jeg logget mellom 10-40 mil hver arbeidsdag over 6 måneder. Det eneste negative øyeblikket var da jeg hentet bilen – en D1618 – på kaia sør for Bjerkvik en bekmørk kveld. Da fikk jeg kun inn høygir-serien. Og opp fra kaia var det en steinete og bratt bakke. Dagen etter vippet jeg opp førerhuset og så en vaier som ikke var festet – og voilà – så var problemet løst.

Ford D-nostalgi

Det finnes ikke særlig mange Ford D-serie med skilter. Det skal være 5 stykk D0911 igjen som er avskiltet men ikke vraket. Av D1618 finnes det 13 biler igjen, hvorav kun én fremdeles ser ut til å ha skilter. Det hjelper lite at Ford var enkle og billige lastebiler for sin tid. Det koster mye penger å restaurere en veteranlastebil. I valget på restaureringsobjekter blir det da lettere å velge mer høyverdige biler som Volvo og Scania. Ford var det ganske lite ved, egentlig. D-serien vil neppe vinne særlig stor popularitet som veteranbil her hjemme. I England er de generelt flinkere til å ta vare på tunge kjøretøyer – også Ford’ene som ble produsert der.

ford d1210 otosan
Ford D1210 «Otosan» med førerhytte av glassfiber. Dette har vært en av grunnpillarene i tyrkisk transportnæring. Source: www.fordotosan.com.tr

Ford Otosan

Men i ett land ser D-serien ut til å leve videre – sannsynligvis i mange år til. I Tyrkia har Ford «Otosan» D1210 oppnådd en slags kultstatus. De ble produsert helt frem til 1983 og forbausende mange er fremdeles på veien – i tilsynelatende god stand – ofte dekorert. Spesielt er innredningen i hyttene oppdatert. Er man på utkikk etter deler, kan man finne alt der. Motorene, som er Fords 6-sylindrede motor av samme type som gikk her hjemme – for eksempel i D0911. På Youtube finnes det flere klipp av godt voksne lastebileiere som fremdeles kjører sine nedbetalte Ford-lastebiler med stil og verdighet, og som ikke vil kjøre noe annet.

 

DV6 – En motor for alle tilfeller

Utenpå er de forskjellige men under panseret er de like.

Hvis du er på utkikk etter en rimelig diesel bruktbil er det stor sannsynlighet for at du havner på motoren som vi omtaler her. Den ble utviklet som et «joint venture» mellom Ford og PSA – og sitter i dag i millioner av kjøretøyer.

 

Samarbeid på tvers av ulike bilkonsern er mer vanlig enn bilbransjen selv liker å fortelle om. Ett av de største prosjektene er turbodiesel-motorene omtalt som DLD og DV. Den er mest utbredt som 1,6-liter. Det handler om én motor som ble produsert på 4 forskjellige fabrikker, og plassert ut i 9 forskjellige merker og cirka 60 modeller over en periode på 10 år. En av fabrikkene som produserte motoren, er Volvos motorfabrikk i Skövde.

Ford Duratorq og PSA HDI med fler

Involverte bilmerker er Ford (Duratorq), Peugeot (HDI), Citroen og DS (HDI), BMW (EfficientDynamics), Mini, Mazda, Suzuki og Volvo (D2 til 2016). Planlegger du å kjøpe en brukt dieselbil innenfor disse merkene, bør du lese videre.

Vi snakker altså om en moderne common rail turbodiesel motor. Den første serien ble produsert mellom 2004 og 2010. 1,6-literen ble laget i tre varianter – 75 HK, 90 HK og 109 HK. Forskjellene i effekt ble bestemt av hvilken turbo- og intercooler-løsning som ble montert. Motorene er støpt i aluminium, med doble kamaksler (DOHC), 16 ventiler og utmerker seg med lave utslipp, gode ytelser og gunstig dieselforbruk.

Men motorene har også en dårlig side

De samler lett oljeslam og karbon-avleiringer. Det kan tette oljetilførselen til turboen og forårsake turbo-havari. Det sitter et filter i tilførselen til turboen som kan tette seg sånn at oljen ikke sirkulerer som den skal. Problemet kan oppdages tidlig ved unormal turbo-lyd. Det er meldt om tilfeller hvor turboens låsemutter har løsnet og partikler er blitt ført videre inn i motoren.

Kostbar renseprosess

«Møkk» i motoren har også medført at EGR-ventiler tetter seg. Felles for begge problemene er at det ikke bare hjelper å bytte turbo – eller EGR. Da vil problemet komme tilbake. Man må rense motoren for slam og karbon. Det er laget en prosedyre for det, men den er tidkrevende og kostbar. Så kostbar at noen velger å hoppe over denne delen. Problemet er velkjent i bilbransjen, og få verksteder er villig til å gi noen garanti på reparasjonen.


Det er ikke sikkert bileierne blir opplyst om problemet. Har du først måttet skifte turbo eller EGR, kan det hende samme del må byttes kort tid etter.


Vær på vakt hvis du vurderer å kjøpe en bil hvor turbo eller EGR nylig er byttet. Da kan det hende at problemet med tett oljetilførsel fremdeles er til stede. Spør du om mer info, får du kanskje bare til svar at «det er utført på et autorisert verksted». Men det er ingen garanti for at de underliggende problemene er løst. Det omfatter blant annet å bytte tilførselslangen til turboen, demontere og rense bunnpanna og rense silen ved oljeopptaket. En sjekk av dysene anbefales også da diesel på avveier også kan forårsake dannelse av karbon.

Søk i Google etter prosedyren (kan dessverre ikke kopiere den inn her)

Ingen hemmeligheter

Siden det i dag går millioner av biler med samme motor ute på veien, finnes det ingen hemmeligheter. Problemene med DLD/DV-motorene er velkjente. Det er også løsningene og hva du kan gjøre for å holde motoren frisk. I øyeblikket ligger det 746 biler til salgs på Finn.no med første serie av motorene produsert mellom 2004 og 2010. Av disse har kun 11 selgere opplyst at det er montert/skiftet ny turbo og 2 ligger ute som rep-objekt. Jeg finner det samme forholdet på fransk «finn.no». Det reelle tallet er nok høyere, da profesjonelle bruktbilselgere sjelden opplyser om sånne ting (du må spørre). Men antallet er ikke ekstremt høyt.

Pass på oljeskiftene

DLD/DV-motorene er svært rentbrennende og effektive. Høye arbeidstemperaturer i motoren stiller strenge krav til oljen. Det anbefales å bruke helsyntetisk olje med viskositet 5W30. Fabrikkens skiftintervaller er for lange. Oljen bør senest skiftes på 10 000 km eller årlig. Det er også uhyre viktig at oljenivået overvåkes pietetisk. Det er påvist at oljestand bare litt under streken kan forårsake at oljen brenner seg. Videre anbefales det at oljeskiftene utføres på samme måte som vi gjorde i «gamle dager». Det vil si – sørge for at motoren har full arbeidstemperatur, la oljen renne ut (ikke suges opp) og la den renne i minst 10 minutter. Jeg vet ikke hvor godt olje-rensemidler virker, men det tilsettes oljen like før oljeskift og kan hjelpe til å løsne slam og slagg. Da kan du se hva som eventuelt kommer ut på slutten (vent flere minutter) – og vurdere om det er nødvendig med ytterligere tiltak for å rense oljesystemet.

8 ventiler er gode nyheter

Fra 2011 fikk alle motorene en oppgradering – ny topp med enkel kamaksel (SOHC) og 8 ventiler – i stedet for forgjengerens DOHC med 16 ventiler. Kanskje ingen forbedring på papiret, men serie 2 er ikke lenger like utsatt for oljetilstopping. Motorene fikk også en liten effektøkning. Selv om de nye motorene med 8 ventiler regnes som friskmeldte, anbefales det fremdeles å ta oljeskift med filterskift senest ved 10 000 km eller hvert år. Konklusjonen er enkel. Står du i valget mellom en 2010-modell (med 16-ventilers motor) og en 2011-modell (ned 8-ventilers motor), bør du gå for den nyeste.

Dagens versjoner

I dag er 1,6-liters DLD/DV6 motorene erstattet av 1,5-liters motorer med ytelser på 75, 100, 120 eller 130 HK. Jeg har kjørt DV5 1,5 120 HK i en Ford. Den har alle de gode egenskapene til 1,6-literen – og oppleves som en moderne turbodiesel skal. Det handler tross alt om teknologi som er utprøvd i flere millioner biler siden 2004. Etter at Volvo forlot Ford, valgte de å erstatte 1,6 D (D2) med sin egen 2-liters motor – samme som D3 (150 HK) programmert ned til 120 HK. Dette er en del av VEA – Volvo Engine Architecture. Jeg har kjørt Volvos egen D2 i V70 og XC40 – og sitter igjen med bare positive inntrykk.


Fakta DLD-416/DV6

Motortyper
DV6 ATED4 90HK 16V (2004-2010)
DV6 B (DV-6B) 75HK 16V (2004-2010)
DV6 TED4 110HK 16V (2004-2010)
DV6 C (DV-6C) 111-116HK 8V (2011-2016)
DV6 D (DV-6D) 92 8V (2011-2016)
DV6 FE 75HK 8V (2011-2016)
DV6 FD 95HK 8V (2011-2016)
DV6 FC 120HK 8V (2011-)

Modeller med DLD/DV-motorer

dv6
Peugeot 3008 ble levert med DV6 TED4 (109 HK) fra 2009 til 2011-modellen ble produsert fra 2. halvdel 2010. Da fikk den DV6 C (112 HK).
Før 2011 var det hovedsaklig Focus og Connect som hadde DLD-motoren (DV6 ATED4 90HK og DV6 TED4 109 HK). Fra 2011-modellen fikk familiebilene Mondeo og S-Max de oppgraderte DV6 C-motorene.
Mazda fikk DV6-motorer via eierskapet av Ford. Motorene ble brukt i blant annet Mazda 3 og Mazda 5 (først fra 2011-modellen).

BMW benyttet 1,6-literen kun i 116 D med betegnelsen «EfficientDynamics». Andre 116 D hadde samme to-liter som 316 D.
dv6
Volvo V40 D2 Umulig å kjøre uøkonomisk med denne.
dld
Volvo V60 var populær i Norge med sin 1,6 D basert på DV6 C.

dld-416
Mini fikk via BMW oppgraderte DV6 C motorer fra 2011-modellene i alle sine modeller.
dv6 ated
Citroën C4 1.6 HDI var basert på DV6 C fra 2011-modellen.
psa
Peugeot Partner og Citroen Berlingo fikk enten DV6 B (75HK) eller DV6 ATED4 (90HK) før 2011-modellene. Senere DV6 FE (75HK) og DV6 D (90/92HK).

 


BMW


116d EfficientDynamics
116 8V (2011-2014)


Citroën


C2 1,6 HDI
Citroën C3 1,6 HDI
90 16V (2007-2010)
109 16V (2007-2010)
92 8V (2011-2012)
Citroën C3 Picasso 1,6 HDI
90 16V (2009-2010)
109 16V (2009-2010)
92 8V (2011-2012)
Citroën C4 1,6 HDI
90 16V (2005-2010)
109 16V (2005-2010)
92 8V (2011-2015)
112 8V (2011-2015)
Citroën C4 Aircross 1,6 HDI
114 8V (2012-2015)
Citroën C4 Cactus 1,6 HDI
92 8V (2011-2015)
Citroën C4 Picasso 1,6 HDI
92 8V (2014-2015)
Citroën Grand C4 Picasso 1,6 HDI
Citroën C5 1,6 HDI
109 16V (2005-2010)
112 8V (2011-2015)
Citroën Berlingo 1,6 HDI
75 16V (2005-2010)
75 8V (2011-2012)
90 16V (2005-2010)
90 8V (2011-2015)
100 8V (2016)
Citroën Jumpy BlueHDI
90 8V (2011-2012)
DS3 1,6 HDI
92 8V (2011-2015)
DS4 1,6 HDI
112 8V (2011-2015)


Ford Duratorq DLD-416


Fiesta 1,6 TDCi
75 16V (2009-2010)
Focus 1,6 TDCi
90 16V (2005-2010)
95 8V (2011-2015)
109 16V (2005-2010)
115 8V (2011-2015)
C-Max 1,6 TDCi
90 16V (2005-2010)
95 8V (2011-2015)
109 16V (2005-2010)
115 8 V (2011-2015)
Grand C-Max 1,6 TDCi
95 8V (2011-2015)
Transit Courier 1,6 TDCi
95 8V (2014-2016)
75 8V (2015)
Transit/Tourneo Connect 1,6 TDCi
95 8V (2014-2016)
75 8V (2015)
Grand Tourneo Connect 1,6 TDCi
115 8V (2014-2015)
Mondeo 1,6 TDCi
115 8V (2011-2015)
S-Max 1,6 TDCi
115 9V (2011-2015)
Galaxy 1,6 TDCi
115 9V (2011-2015)


Mazda MZ-CD


2 1,6 D
90 16V (2007-2010)
3 1,6 D
109 16V (2007-2010)
116 8V (2011-2013)
5 1,6 D
116 8V (2011-2013)


Mini W16


Clubman 1,6 D
90 16V (2008-2013)
109 16V (2008-2010)
112 8V (2011-2013)
Cooper 1,6 D
109 16V (2007-2010)
112 8V (2011-2013)
One 1,6 D
90 16V (2012-2014)
Countryman 1,6 D
90 16V (2016)
112 8V (2011-2016)


Peugeot DV6


207 1,6 HDI
90 16V (2007-2010)
109 16V (2007-2010)
92 8V (2011)
208 1,6 HDI
92 8V (2012-2014)
100 8V (2015-)
2008 1,6 HDI
92 8V (2012-2014)
100 8V (2015–)
307 1,6 HDI
90 16V (2007-2008)
109 16V (2007-2008)
308 1,6 HDI
109 16V (2008-2010)
92 8V (2011-2014)
100 8V (2015-)
112 8V (2011-214)
3008 1,6 HDI
109 16V (2009-2010)
112 8V (2011-2014)
120 8V DV6 FC(2015-)
407 1,6 HDI
109 16V (2005-2010)
4008 1,6 HDI
115 8V (2012-)
508 1,6 HDI
112 8V (2011-2012)
115 8V (2013-)
5008 1,6 HDI
109 16V (2010)
112 8V (2011-2012)
115 8V (2013-2014)
Partner/Teepee 1,6 HDI
75 16V (2005-2010)
75 8V (2011-)
90 16V (2005-2010)
109 16V (2005-2010)
90 8V (2011-)
112 8V (2011-2012)
115 8V (2013-)
Expert 1,6 HDI
90 16V (2007-2010)
90 8V (2011)


Volvo


C30 1,6 D
109 16V (2007-2010)
114 8V (2011-2012)
S40 1,6 D
109 16V (2005-2010)
114 8V (2011-2012)
S60 D2
114 8V (2011-)
S80 DRIVe
109 16V (2010)
114 8V (2011-)
V50 1,6 D
109 16V (2005-2010)
114 8V (2011-2012)
V40 / V40 Cross Country D2
114 8V (2013-2016)
V60 D2
114 8V (2011-2016)
V70 DRIVe / D2
109 16V (2010)
114 8V (2011-2016)

 

Se også

2012 Citroën C4.
Peugeot Partner
Volvo V40
Volvo V60 D2
Turbodiesel – Godt levert!