Artikkel

Citroen C15

Citroen C15
Citroen C15

Citroen C15 er en super-fransk bil med arv og historie bakover til tidlige varebiler basert på 2CV. Få biler har vært mer elsket blant franske vinhandlere, slaktere, blomsterhandlere, rørleggere og bønder.

 

Gjennom årene har Frankrike hatt sine egne «folkevogner». Billige og enkle lettvektere som folk flest har råd til å kjøpe og vedlikeholde. Små varebiler som Citroen 2CV AK400, etterfulgt av Acadiane og C15 er en biltype som franskmenn har trykket til sitt bryst. Citroen C15 er én av de mest populære gjennom tidene. I løpet av 22 år ble det produsert nesten 1,2 millioner og de aller fleste ble solgt i landene rundt Middelhavet. I dag er de så godt som utryddet over alt, men ruller fremdeles rundt på veiene i Frankrike. De fleste er urestaurerte biler med flere hundre tusen kilometer på km-telleren.
 

Citroen C15
Citroen C15 Familiale vitré

 
Hadde det dukket opp en Citroen C15 i Oslo, ville mange lagt merke til den. Om noen hadde spurt om å ta et bilde av bilen, er jeg sikker på at eieren ville forstått hvorfor. I Sør-Frankrike trenger man ikke gå langt for å finne en C15. Men ingen her ville forstått hvorfor noen skulle ta bilde av en. Ikke er de sjeldne, ei heller spesielle og absolutt ikke vakre. De fleste er hvite eller falmet røde med bulker og nedstøvet interiør – ofte med seter hvor polstringen er smuldret opp. Å spørre en fremmed bileier om å ta bilde, kan derfor bli oppfattet som en fornærmelse.

Har fylt 40 år

Citroen C15 er basert på Citroen Visa II med bakhjulsoppheng hentet fra Peugeot 305 stasjonsvogn. Utseendet bringer tankene 40 år tilbake, og i år markeres det faktisk at modellen er 40 år gammel. Mens Citroen Visa gikk ut av produksjon allerede i 1988, ble varebilen C15 produsert helt frem til 2005 – de siste årene parallelt med etterfølgeren Berlingo.

2001 Citroen c15 (kilde: Citroen)

Citroen C15 (kilde: Citroen)

 

Avgiftsgunstige i Frankrike

Det er åpenbart at C15 var utformet som et praktisk, ujålete og rimelig transportmiddel. Kanskje er det derfor så mange biler fremdeles er i daglig bruk. Dieselmotorene har vist seg å holde lenge og skulle man behøve å fikse noe, finnes det utallige verksteder som kan ta i mot Frankrikes mest kurante varebil. Suksessen i Frankrike kan forklares med at bilene kunne registreres innenfor en avgiftsgunstig vektklasse på 1500 kg – derav navnet C15.

Tre serier

Den første serien ble laget mellom 1984 og 1989. De har blinklysene foran plassert stående på utsiden av hovedlysene. Fra 1989 fikk grillen færre ribber med citroen-logoen plassert over på høyre side og blinklysene plassert i støtfangeren. Ytterligere endringer ble gjort i 1992 da bilene fikk tykke gummilister på sidene og logoen plassert sentrert i grillen. Det spesielle 1-ekede rattet ble erstattet med et normalt 2-eket ratt. De første bilene fikk PSA’s 1,1 liters bensinmotorer på 55 hk eller 1,8 diesel på 60 hk. Senere ble bensin-alternativet 1,4-liter 75 hk eller 1,9 diesel på 60 hk. Man kunne også få biler med firehjulstrekk ombygget hos Dangel.
 

Flere Varianter

Standardutgaven av C15 er en varebil med 2 seter, med ett, to eller ingen sidevinduer. Det ble også laget biler helt kledt med vinduer og nedfellbart baksete, kalt «Familiale», «Mixta» og andre navn, avhengig av marked. I Frankrike ble det solgt en variant «Rallongé» med forlenget kasse. Det ble også tilbudt en variant med kjølerom for næringsmiddel-bransjen. En variant som kan være interesse å ta vare på for ettertiden, er pickup-varianten med eller uten tipp. Et meget praktisk kjøretøy.
 

leotard
Citroen C15 med tipp

chausson
Sekshjuling – Citroen C15.6 Leotard & Chausson

 
Det ble også laget en variant med 6 hjul signert Léotard & Chausson – førstnevte designer og sistnevnte karosserimaker. Modellen omtales som C15.6. Teknisk sett er vel 6-hjulingen ikke spesielt avansert. Forhjulsdriften er beholdt, og boggiløsningen og lengden på varekassa gir rom for mer last. Skjønt disse bilene ble neppe valgt på grunn av sine praktiske egenskaper. Kanskje ble de anskaffet for å skape oppmerksomhet? Av omtrent 100 produserte biler skal det i dag kun være en håndfull igjen.

Bobil

Det er laget flere bobil-varianter av C15. Populære ombygginger er Autostar av Mascot, Teilhol og britiske RomaHome med hevbar takløsning. De innvendige løsningene er imponerende med tanke på at C15 er en lett småbil. Teknisk totalvekt er 1710 kg (diesel). Med 60 hk lønner det seg å ta det rolig langs veien, men når man vel er fremme, må det være morsomt å installere seg for natten i ekte franske omgivelser.
 

Citroen C15
Citroen C15 med et camping-påbygg fra Teilhol

 
Citroen C15
Peugeot 205 F

 
Peugeot 205 F (Fourgonnette) deler flere likhetstrekk med Citroen C15 og kunne vel ha blitt en verdig etterfølger. Dessverre oppnådde aldri varebilen av 205 samme popularitet som personbilene. Folk foretrakk Citroen C15. Peugeot 205 F ble produsert i kun 2 år – fra 1994 til 1996.
 
Er C15 en cool bil? I Spania arrangeres noe som kalles Dust Race hvor bilene først krysser gjennom Spania for deretter å kjøre gjennom hele Marokko over sanddynene. De eneste modellene som får lov til å delta, er Peugeot 205 og Citroen C15. Bilen på bildet deltok på dette løpet i 2023. Den ser jo ganske cool ut, ikke sant?
 

dust race
Spesiell Citroen C15D som blant annet har vært med i Dust Race 2023.

 

Se også

Citroen C15
Citroen Visa
Citroen C15
Citroen Dyane/Acadiane

Dust Race

Dyr lading i utlandet

ladepriser
 

Alle vet at det er dyrere å lade langs veien enn på egen vegglader. Men er det også dyrere å lade i utlandet? Her er noen ferske tall!

 

Nettavisen har skrevet om Michelle Fjeldberg fra Drammen som var på bilferie med familien i Tyskland. Ladeprisene der var betydelig høyere enn i Norge. Selv om familien etter hvert fant ut hvilke stasjoner de måtte styre unna, endte deres totale ladeutgifter med hele 4000 kr for 2500 km. Det er dyrere enn hva det ville ha kostet å kjøre fossilbil.
 
Vi har nettopp ankommet Sør-Frankrike etter å ha kjørt tre dager gjennom Europa – ganske nøyaktig 2747 km. Våre ladekostnader ble «bare» 2398 kr – en del mindre enn hva familien fra Drammen måtte betale. Likevel er det ingen tvil om at lading langs veien koster mer enn man skulle tro.

Lønner seg å planlegge turen

En av våre fordeler, var at vi kjørte på kjente veier. Vi vet godt hvilke ladestasjoner som er gode. «Gode» ladestasjoner handler ikke bare om pris, men også om tilgjengelighet. En familie på ferie, har sikkert ikke noe i mot å betale ekstra for å slippe å kjøre omveier, eller lade på et øde jorde uten servicetilbud. Økte ladekostnader kan man også få om man lader via en 3. parts app som formidler lading for «alle» stasjoner. Fordelen er at man kan lade fra ukjente strømselskaper, men prisen kan bli dyrere.
 
Jeg anbefaler å planlegge på forhånd, selv om det kan ødelegge impulsiviteten med bilferie. En av gledene med bilferie er jo å kunne kjøre hvor man vil, når man vil. Men husk at det kan være langt mellom ladere – spesielt hurtigladere. Det kan også hende at laderen ikke virker på din bil, selv om appen viser at den skulle gjøre det. Vi har flere ganger også oppdaget at ladestolper er byttet ut med et annet merke med forskjellige id’er enn hva appen viser. Ikke bare bør man vite om det finnes en lader dit man skal – man bør også kjenne til minst ett alternativ. Da får man i tillegg mulighet til å prioritere pris.

Spinnville ladepriser?

Hva skal man si til ladepriser på 11 og 12 kr pr kW-time?
 
På vår tur benyttet vi hovedsaklig Tesla Supercharger – alle var åpne også for andre merker enn Tesla. Omregnet til norske kroner, ble ladepriser pr kW-time som følger:

  • 4,69 i Sverige gjennomsnitt mellom Kungälv og Löddeköpinge
  • 3,25 i Danmark Middelfart.
  • 4,75 i Tyskland gjennomsnitt mellom Kaltenkirchen, Northeim-Nord, Reiskirchen og Herbolzheim
  • 3,78 i Frankrike, Montélimar

Et par dager tidligere hadde vi ladet på Tesla Supercharger, Brokelandsheia i Norge for 4,15 pr kW-time. Tesla er ikke vesentlig dyrere i utlandet, og prisene er som forventet.

 

ladepriser
Ionity ladestasjon om kvelden

Oppgitte priser

I Nettavisens artikkel ble Ionity omtalt som et «rimelig» alternativ med 7,80 kr pr kW-time. Rimelig sammenlignet med andre stasjoner som krevde 11 og 12 kr for én kW-time. Ifølge Ionity-appen koster 1 kWh for øyeblikket 6,80 euro – eller 8,05 kr etter dagens kurs i Tyskland (Bruchsal og Nörten-Hardenberg). I frankrike er oppgitt pris 0,6017 euro. Det stemmer godt med hva vi måtte betale. Omregnet til norske kroner, var ladepriser hos Ionity 7,00 kr både ved Lyon og i Narbonne.
 
Til sammenligning koster én kW-time i Norge (Ionity Brokelandsheia) 5,40 kr. Prisene i Tyskland og Frankrike er altså høyere, men ikke ublu i forhold til hva man vanligvis må betale for å lade langs veien også i Norge. Én kW-time hos Recharge og Kople koster 5,99 kr.
 
Under langtidsopphold i Frankrike uten hjemmelader, er vi avhengige av å lade på eksterne ladere. Prisene her er som følger:

  • 6,32 Lidl (formidlet via Plugsharing)
  • 6,32 Allego (formidlet via Electromaps)
  • 5,80 Electra (7,00 mellom 14:00-19:00)

Oppgitte ladepriser kan være «fra-priser». Franske Electra, for eksempel, tilbyr lavere pris utenom «prime time», noe som kan være vanlig også hos andre strømleverandører. Som nevnt kan det være dyrere å lade via en app fra en 3. parts leverandør (formidler). På stikkprøver fra kjente ladesteder, kan jeg se at «mine» formidlere opererer med litt høyere priser enn strømselskapene selv oppgir, men er usikker på om dette skyldes at prisene ikke er oppdaterte eller om det er reelle påslag.

 

Tesla charging at Electra

2016 Toyota Auris 1,8 VVT-i Hybrid Active S.

outlander phev
Mitsubishi Outlander PHEV Hybrid

 

Priseksempler

Antall km: 2737

Bil 1 – Toyota Auris hybrid

  • Bensinforbruk 100-120 km/t: 0,55 liter/10km
  • Mengde drivstoff: 137 liter
  • Drivstoffkostnad: 3013 kr *)

Bil 2 – Mitsubishi Outlander PHEV hybrid

  • Bensinforbruk 100-120 km/t: 0,75 liter/10km
  • Mengde bensin: 205 liter
  • Drivstoffkostnad: 4089 kr *)

*) Bensinkostnad er beregnet etter bensinprisene i de landene vi har kjørt gjennom og fordelt etter antall mil tilbakelagt i respektive land.

Bil 3 – Tesla Model 3

  • Strømforbruk 100-130 km/t: 19,7 kWh/100km
  • Mengde strøm: 540,7 kWh
  • Drivstoffkostnad: 2398 kr

Konklusjon

Det er billigere å kjøre elbil enn fossilbil gjennom Europa, forutsatt at man har en gunstig ladeavtale. I vårt tilfelle var det Tesla. Bileiere med ladeavtale hos Ionity kan lade rimeligere enn «strøkunder». Hadde vi ladet hos Ionity som «strøkunde», ville ladekostnadene blitt omtrent like høye som om vi hadde kjørt en Toyota Auris hybrid. For oss, som krysser Europa 4 ganger i året, ville vi få økt våre årlige ladekostnader med ca. 4000 kr. Det er betydelig.
 
Råd 1: Ladeavtale kan gi prisfordeler.
Råd 2: Bruk strømselskapenes egen app hvis mulig.
Råd 3: Unngå å lade når strømmen er dyrest.

 

Electra ladestasjon med ladepriser og mulighet for å betale med bankkort (ikke testet). Når person, bil og betalingsopplysninger er registrert i appen kan man «Autocharge».

Ionity’s ladeavtale

terjes biler
 
Ved å betale et fast månedlig beløp, kan man lade til reduserte priser. Passport Motion: 65 kr/mnd og 3,80 pr kWh.
Passport Express: 136 kr/mnd og 3,00 pr kWh. I Tyskland er Ionity’s månedspris omtrent som i Norge, men kW-timene koster hhv. 5,80 og 4,60, altså 1,5 ganger mer enn i Norge. Se Ionity

 

Oppdatering 07.10.2024 – Cash med norsk bankkort

Etter å ha ladet i flere uker med Electra (fransk strømselskap), ble jeg tvunget til å betale med bankkort fordi appen viste «server feil». Hittil har Electra vært det billigste selskapet i vårt nærmiljø. Prisene er €0,49 pr kWh utenfor «prime time». Men betaler man med kort, er prisen €0,59. Fair enough – og da jeg hadde ladet 59,7 kWh sto det NOK 410 på displayet. Helt korrekt. Men da jeg sjekket kontoen, så jeg at det i tillegg var trukket et gebyr på €15 sånn at kWh-prisen ville ha blitt NOK 9,96! Heldigvis ble gebyret tilbakeført etter et par dager. Senere, i Tyskland medførte betaling av bankkort at jeg ble trukket for €45 før jeg begynte å lade. Senere fikk jeg tilbakført det overskytende beløpet.

 

Se også

ladepriser
Bensinstasjonene tar grep om ladingen
ladepriser
Scammet via QR-kode
dyr lading
Til Europa med elbil 2023

 
Nettavisen: Michelle fikk sjokk av høye-priser da hun ladet elbil på ferie i Tyskland

Suzuki Carry

suzuki carry
Suzuki Carry

Også små biler kan være tøffe. Suzuki Carry er en mikrobil med opphav i den japanske “Kei Car” klassen. Typisk for denne klassen er at hver centimeter ble optimalt utnyttet.

 

Terjes biler er et forum som omtaler mange flotte biler. De dyreste koster flere millioner. Men få biler er så populære som Suzuki Carry, i hvert fall hvis man skal dømme etter leserrespons. Vi har tidligere omtalt modellen i et innlegg om import av sånne biler fra Japan. Like sikkert som at sola står opp hver dag, tikker det inn henvendelser fra lesere som lurer på om hvor man kan få kjøpt en Suzuki Carry. Flere tror at Terjes biler selger dem. Det gjør vi ikke.

 

Suzuki Carry

 
Suzuki Carry

Kei Car

Før man begir seg ut på markedet etter en Suzuki Carry, bør man være oppmerksom på at dette på ingen måte er biler som lever opp til dagens standard med hensyn til komfort og sikkerhet. Bilen på bildene er en Suzuki Carry De Luxe varebil med vinduer. Utvendig lengde er bare 3,2 meter og bredden 1,4 – men høyden er nesten 2 meter. Alt innenfor målene for “Kei cars” da bilen ble bygget i 1984. Senere, i 1998, ble kravene til lengde og bredde økt til henholdsvis 3,40 og 1,48 meter. Sikkerhetsutstyr som støtfangere, kommer i tillegg. Biler innenfor Kei-betingelsene ga skatte- og avgiftsmessige fordeler i Japan – samt fritak for parkeringsbevis i storbyene, noe som gjorde dem utrolig populære. Oppfinnsomme bilprodusenter har derfor bestrebet seg på å tilby så mye bil som mulig innenfor kravene. Det finnes “Kei Cars” med plass til 7 personer (i Japan), samt utallige varebiler, pickup, jeep, campingbiler, sedaner og til og med sportsbiler.

 

suzuki carry
Plassbygget innredning i Suzuki Carry.
suzuki carry
Suzuki Carry førerplass

Import til Norge

Flere «Kei Car» modeller ble eksportert til andre markeder. Siden Kei-betingelsene ikke eksisterte utenfor Japan, kunne bilprodusentene utstyre de med større motorer og mer utstyr. Biler som Suzuki Jimny, Honda N360 (N600) og Subaru Domingo er eksempler på biler som høstet stor popularitet utenfor Japan – men med større motorer enn de 660 ccm som Kei-betingelsene stilte. Også Suzuki Carry ble populære mange steder i verden, blant annet i Sør-Europa. Mellom 1984 og 1988 ble det solgt flere av dem også i Norge som 2-seters varebiler. Her fikk de motorer på 800 ccm – nok til å følge trafikken. Eieren av bilen på bildene opplyste med et glimt i øyet at det holder fint til å oppnå 85 km/t – i nedoverbakke.

Til nytte og hobby

Selv høyvokste nordboere kan kjøre i en Kei Car. Men sett med dagens øyne, er ikke dette biler som innbyr til de lengste turene. Men de egner seg fint for kjøring i nærmiljøet, for eksempel til varehandel (IKEA), fisketurer, golf, båtliv, eller til jobb og skole. I dag kan vi tilføye at de er coole hobbybiler. Parkerer man en Suzuki Carry ved siden av en ny Lamborghini, skal man ikke se bort fra at det er Suzuki’en som får mest oppmerksomhet. Man vil bli overrasket over hvor mye bil det faktisk er i en bil som dette.

 

suzuki carry
En konkurrent til Suzuki Carry er denne 1991 Honda Acty 4×4

kei car

Suzuki Carry buss fra 1985 (Kilde: CarsWP.com)
Suzuki Carry finnes også som pickup og buss.
Dagens Kei Car – 2014 Suzuki Spacia (Kilde: CarsWP.com)
honda acty
Suzuki carry

 

Om bildene

Bilen på bildene er fotografert mens den var innom Circle K på Skøyen, Oslo. Takk til Hege Friis for bildene. Den hvite Honda Acty pickup er fotografert i Slemmestad. Den hvite 1997 Suzuki Carry pickup er tidligere fotografert og solgt gjennom CarsFromJapan. Bildene av den grønne 1986-modellen og 2014-modellen er bilder distribuert via CarsWP.com.

 

Se også

subaru domingo
Subaru Domingo – plass til 6!
carsfromjapan
Biler fra Japan

EU tar grep om fartsgrensene

Intelligent Speed Assistance
Kilde: Toyota Road Sign Assistance (YouTube)

 

Min nabo har byttet ut sin Mercedes-Benz EQA av fjorårets modell med den aller nyeste modellen. For meg ser de to bilene helt like ut, men 2025-modellen har blant annet lengere rekkevidde og bedre talestyrings-funksjon. Den har også fått én ting naboen min ikke setter like stor pris på: Når fartsgrensene brytes, kommer det en irriterende varsellyd. Man kan skru den av, men neste gang bilen startes, kommer varslingen på igjen.
 

Den irriterende varslingen er SLWF – Speed Limit Warning Function – som inngår i EU’s ISA-prosjekt – Intelligent Speed Assistance

.
 
Alle nye biler produsert etter 7. juli 2024 skal være utstyrt med intelligent fartsgrense-holder. EU har laget en detaljert liste over de nye kravene. I hovedtrekk kreves det at bilen skal måle hastighet og identifisere skilter. Hastighet kan enten måles via speedometer eller – enda bedre – via GPS. Skiltgjenkjenning kan enten benytte data fra veikartet, eller optisk skiltavlesing – eller begge. Videre kreves det at gjeldende fartsgrense skal vises på skjermen. Hvis fartsgrensen brytes, skal fartsgrense-assistenten træ i kraft for å «oppmuntre» bilføreren til å holde fartsgrensen. Det kan enten gjøres ved å øke motstanden i gasspedalen idet fartsgrensen brytes, eller ved å varsle med et lydsignal (3 pip) eller å gi vibrasjoner i rattet.

En positiv funksjon?

De fleste vil nok velge å slå av varslingen. Heldigvis lar det seg gjøre. Men EU har pålagt at varslingssystemet (SLWF) skal være aktivt neste gang bilen startes. Om noen ønsker få koblet ut systemet permanent, skal bilen gi feilkode og feilmelding. Testing av Intelligent Speed Assistance inngår selvfølgelig også i kommende EU-kontroller (MOT).
 
Jeg stiftet bekjentskap med fartsgrense-assistanse da jeg kjørte en splitter ny Toyota Corolla Cross for et par uker siden. Toyota kaller systemet for RSA – Road Sign Assistance. Det avgir tre høye pip med et sekunds mellomrom når fartsgrensen brytes. Fryktelig irriterende, men jeg valgte likevel ikke å skru av funksjonen.
 

Toyota Corolla Cross
Toyota Corolla Cross

 
Vanligvis forsøker jeg å holde fartsgrensene og samtidig holde jevn fart. I 70-sonen mot Mjøndalen gikk trafikken tett – og beveget seg tidvis litt over og litt under fartsgrensen. Allerede etter noen få varslinger merket jeg at jeg ubevisst holdt igjen farten for å slippe å høre den irriterende varsellyden. Dette er eksakt hva de høye herrer i EU ønsker.
 
Toyota følger EU-reglene. Bilen avleste skiltene helt korrekt, bortsett fra ett tilfelle da den fanget opp et 60-skilt fra en parallellvei som gikk på siden av vår 80-vei. Jeg har ingen ting å utsette på Toyota’s RSA-system, men jeg skulle ønske at fartsgrense-assistansen hadde vært enda mer intelligent.
 
Ved opphevelse av nedsatt fartsgrense
Når man for eksempel har kommet ut av en 60-sone, tror jeg at det er flere enn meg som øker hastigheten forsiktig noen meter før 80-skiltet. Gjør man dét, kommer pipene fra varsleren og i løpet av de sekundene varselet pågår, har man ennå ikke kommet opp i den nye lovlige hastigheten.
 
Når hastigheten ligger på vippepunktet
Jeg ønsker også at var en funksjon som hindrer at varslingen gjentar seg når farten ligger og vipper like over og like under fartsgrensen, for eksempel i 50-soner. Man kunne i det minste legge inn en pause mellom varslene.
 

Intelligent Speed Assistance
 
Jeg er sikker på at Toyota kunne ha oppfylt mine ønsker, men da ville ikke systemet være i tråd med EU’s krav. Hadde EU tillatt oppmykninger av reglene, tror jeg færre trenger å slå av funksjonen. Det skal bli spennende å se hvordan EU’s ISA-krav kommer til påvirke ulykkestallene i trafikken.
 
Skal du selge en bil som er registrert før juli i år, kan du bruke følgende salgsargument: Bilen er registrert før EU’s fartsgrense-varsling trådte i kraft!
 
Tipper bilbransjen allerede har sikret seg biler uten fartsgrense-varsling.

 

Se også

Intelligent Speed Assistance
Lar du bilen styre selv?
ISA
Tesla fjerner avstandssensorer

 
EU’s nye direktiv om Intelligent Speed Assistance
Toyota Road Sign Assistance

Happy Independence Day!

independence day
 

Den amerikanske uavhengighetsdagen markeres med cruising av amerikanske biler flere steder i Norge. Men det nærmeste vi kommer en ekte, amerikansk Independence Day Celebration er den som ble holdt i Frognerparken sist søndag.

 

4. juli er ikke noen offisiell fridag i Norge. Derfor måtte feiringen legges til nærmeste søndag sånn at alle kunne delta. Arrangørene er ACCN – American Coordinating Council of Norway. Det er en frivillig organisasjon med formål å fremme relasjonene mellom Amerika og Norge, noe feiringen av uavhengighetsdagen virkelig gjorde. Boder med amerikansk mat, levende underholdning, ballspill, sekkeløp og konkurranse i watermelon-eating sto på programmet. Og – som tidligere år – var det en utstilling av klassiske amerikanske biler bak scenen. Bilene bidro til å skape en amerikansk stemning og samlet også i år tilskuere i alle aldre.
 

Bildegalleri

Klikk på et bilde for å se det i full størrelse. Da kan du også sveipe/scrolle mellom bildene.
 

Cadillac Eldorado Convertible

Chevrolet Impala

Chevrolet Impala

Cadillac 62 Convertible
«Autronic Eye» – lyssensor som man kunne finne på GM-biler fra 50-tallet.
Pontiac GTO

Chevrolet Corvette C3

Chevrolet Corvette

Chevrolet Apache – et ekte amerikansk ikon
Chevrolet Apache Pickup
Ford Mustang GT mk4
Cadillac Eldorado
independence day
Ford Thunderbird. Disse fikk 3,9 liters V8-motorer utviklet og produsert av Jaguar.

Se også

independence day
4. juli 2i Frognerparken (2023)
country
4 juli i Frognerparken (2019).
4. juli
4. juli i Frognerparken (2016).

independence day
Min amerikanske drøm
2024 Independence Day (YouTube)

Zlombol 2024 til Norge

Zlombol 2024 to Norway.

Har du lagt merke til alle de fargerike polske bilene som har dukket opp på norske veier i det siste? De deltar på et veldedighetsløp med nostalgiske biler. I år er målet Atlanterhavsveien i Norge.

 

Atlanterhavsveien

Årets rally er nummer 18. Med start i Katowice lørdag 29. juni nådde de første bilene grensen til Norge allerede natt til mandag 1. juli. Etter 2 løpsdager samler deltakerne seg på Gardermoen Raceway for et motor-arrangement med påfølgende fest. Deretter fortsetter de nordover til mållinjen som er i enden av Atlanterhavsveien på Nordmøre. Det forventes at alle skal nå frem i løpet av 4 dager. Etterpå vil sannsynligvis mange av deltakerne fortsette ferden videre til andre turistmål.

 

En Polonez på vei til Zlombol’s første møteplass i Norge.

Kjøretøyene

Ifølge reglementet skal kjøretøyene være minst 20 år gamle og produsert i et tidligere Øst-Europeisk land. Alle type kjøretøy kan være med – personbiler med og uten campingvogn, varebiler med overnattingsmuligheter, busser, motorsykler og scootere. Å reise flere hundre mil i et gammelt hobby-kjøretøy krever store forberedelser. Mange av bilene har derfor gjennomgått full teknisk restaurering. Zlombol betyr vel «skrap-løp» eller noe sånt, men bilene ser ut til å være i meget god stand for alderen.

 

Mange av bilene har vært med i tidligere løp

Fullpakket FSO Polonez stasjonsvogn

Arrangementet

Zlombol (Złombol) er et rally som samler polakker i eldre, nostalgiske biler. Det er et «non-profit» arrangement hvor inntektene går til veldedige formål. I år skal de brukes til å styrke det psykiske helsetilbudet for polske barnehjemsbarn. Inntektene kommer fra deltakeravgifter, salg av effekter og sponsorinntekter.

Deltakerne

Deltakerne ser ut til å være helt alminnelige, voksne mennesker. Man kan vel anta at de liker motorhobby og har en sporty innstilling til alle utfordringene som et arrangement, som dette, kan gi.
 
Under kommunistregimet kunne ikke polakker dra fritt på ferie til vestlige naboland. Det skjedde først på 1980-tallet da regimet falt. Små, undermotoriserte biler med oppakning på taket var i mange år et kjennetegn på polske turister. Jeg er sikker på at mange av deltakerne i årets løp har gode barndomsminner fra tidlige utenlandsferier.
 

På vei til felles arrangement Motorpiknik ved Gardermoen

Skoda dominerer

De bilene som ligger i tet, er relativt moderne biler. Mange av dem er Skoda Felicia, som med sine tidlige Volkswagen-røtter må være trygge valg. Bilene på bildene er av merket FSO Polonez – etterfølgeren etter Polski Fiat 125p. Polonez ble aldri solgt i Norge, men Polski Fiat 125p ble ganske populære her hjemme på 1970-tallet. Jeg vet ikke eksakt hvor mange biler som deltar i år, men ifølge en tidligere melding på sosiale medier kan det dreie seg om 650 forskjellige lag – kanskje flere. Ingen reiser alene. Bilene jeg så langs veien på mandag, var fylt opp av mennesker og bagasje, og det hersket god stemning mellom lagene langs veien – og sikkert også når de stanser for natten. Den sosiale rammen rundt et arrangementet som dette må være meget spesiell.
 
Du kan følge dem på Instagram og Facebook.

Reklame for FSO-Daewoo

Se også

Stellantis styrker A-segmentet

Fotosøndag: Stolpejakt

stolpejakt
Ved NRK TV sto denne flotte Citroen ID19.

Stolpejakt er en fin måte å bli kjent med byen din og oppsøke steder du aldri tidligere har satt dine ben. Dessuten kan man fint kombinere det med carspotting.

 

Det var fruen som lastet ned Stolpejakt-appen og begynte å lete etter stolper. Nå er jeg med henne på alle turene. Etter at vår siste hund ble sluppet ut på «de evige jaktmarker» tidligere i år, mangler de daglige turene mine mening. Stolpejakt gir alibi for å komme seg ut og oppsøke steder man normalt ikke ville oppsøke. På søndag gikk vi over Marienlyst, Lovisenberg, Adamstuen, øvre del av St.Hanshaugen, Bolteløkka, Bislett og Stensparken i Oslo. Etter 3 timer hadde vi tilbakelagt 11 km, tikket av en drøss med stolper og kost oss med softis på St.Hanshaugen og kald øl i Stensparken. Og når man går i et hyggelig strøk, hender det man får øye på spesielle biler som man kan fotografere i vakre omgivelser.
 

1968 Citroen ID19

Lousienberg kirke, Chevy C20


 
På vei fra første post ved «Steinrøysa neri bakken» foran NRK’s radiohus passerte vi en flott «padde» parkert med en utskrift av sin livshistorie på hattehyllen. Bilen er en Citroen ID19 fra 1968 som opprinnelig har tilhørt en slakter i Frankrike, og som vi nå kan følge på Facebook.
 
Neste etappe gikk rundt Lovisenberg Diakonale Sykehus. Ved Lovisenberg kirke sto en Chevy C20 pickup parkert som jeg har sett mange ganger tidligere i dette området. Jeg tar et bilde av bilen med kirken i bakgrunnen siden det er søndag og midt i kirketid. 

stolpejakt
Mercedes-Benz 230 i nærheten av «Idioten».

 

På vei til en stolpe på «Idioten» (liten park i Oslo) får jeg øye på en engelsk-rød Mercedes-Benz 230 W123. Den murstensrøde fargen passer godt inn i gatebildet.  

Nissan Figaro – nydelig retrostil

Bolteløkka, Nissan Figaro

 
Ved Bolteløkka ser vi en Nissan Figaro som pynter opp hele gaten. Figaro ble kun produsert for modellår 1991 i 20 000 eksemplarer – og kun med rattet på høyre side. Bilene er basert på Micra, men med en sprekere turbomatet 1,0 liters motor enn hva standard Micra  

Foto på lørdag

stolpejakt
1967 Ford 105E 1200 Anglia.

 

På lørdag var vi ute i et annet ærend enn stolpejakt. Jeg tar derfor med et par bilder fra Stokke i Vestfold i anledning «Stokkedagene» – et arrangement for handelsstanden. Stokke Veteranvognklubb hadde stilt ut et par biler ved kirken i regnværet. Det virkelige blikkfanget var en strøken Massey-Ferguson 35 som sto ved utestanden til Eikmaskin. Det var Eikmaskin som i sin tid solgte disse traktorene som etterfulgte den populære «Gråtass» modellen.stolpejakt Ford Zodiac ved Stokke kirke.[/caption]

Massey Ferguson 35

Ford Consul/Zephyr mk1

 

Se også

Nissan Figaro
citroen ds
Citroen DS

Stolpejakten 2024

Konseptbil til 100 mill.

1996 Mercedes-Benz F200 «Imagination». Foto: Terjes biler

Denne Mercedes-Benz F200 “Imagination” finnes det kun én av. Den ble bygget som konseptbil, presentert på bilutstillingen i Paris 1996, deretter satt på museum og senere solgt for ufattelige 100 millioner kroner!

 

Formålet med konseptbiler som dette, er å vise frem og teste nye ideer på publikum. Ofte handler det om rene stilstudier – biler som skal sees men ikke kjøres. Konseptbilen til Daimler-Benz var ikke bare en stiltudie – den var spekket med ny teknologi. Den største nyheten var at ratt og pedaler ble erstattet med joystick. I dag kan man vel trygt si at dét var et blindspor. Joystick fungerer bra på spillkonsoller, men selv hardbarkede “gamere” ville føle seg utrygge i en ekte bil uten ratt og pedaler. Daimler-Benz lanserte joystick-løsningen under navnet “Sidesticks”. Bilføreren hadde to joysticks – én på hver side – i førerdøren og på midtkonsollen. Konseptbilen F200 ble også utstyrt med Sidesticks for passasjeren. En bisarr løsning som kan minne om en fly-cockpit.
 

Mercedes-Benz Concept car F200 «Imagination» – Kilde: FavCars.com

 

Vel var joystick et blindspor, men løsningen fra 1996 viste faktisk et helt enestående, komplett og fungerende drive-by-wire konsept. Med joysticks ble denne teknologien svært synlig.

 

Mercedes-Benz F200 Interior. Kilde: Pressebilde – Daimler-Benz
Flere av nyvinningene i F200 “Imagination” regnes som moderne selv i dagens biler – som for eksempel hovedlys med variabel fordeling av lysmengden, elektrostyrt hydropneumatisk fjæring (Active Body Control), speil erstattet av monitorer, stemmegjenkjennelse (Linguatronic) og digitalt dashboard. Andre nyvinninger var airbag-gardiner som ennå ikke var vanlig i 1996. Videre kunne F200 tilby fremtidsrettede og coole løsninger som hydrauliske saksedører og glasstak med elektrostyrt blending.
 

Mercedes-Benz F200 «Imagination». Foto: Myronstandret (Depositphotos.com).

En mulighetsstudie

Mercedes-Benz F200 “Imagination” Coupé var, som navnet antyder, en mulighetsstudie av ny teknologi. Bekreftelsen på at teknologien var mulig, ble bevist ved at alle innovative løsninger fungerte i praksis. Bilen var – og er fremdeles – fullt kjørbar.

Først museum, deretter solgt

Jeg så bilen første gang på Mercedes-Benz World i England i 2018. Før det, har den, etter bilder å dømme, trolig stått utstilt på Mercedes-Benz’ museum i Stuttgart. Etter mitt første møte med bilen har den vært utstilt på London Concours, og den skal nå være i privat eie. Salgsprisen var like under 10 millioner dollar, altså 100 millioner norske kroner. En ufattelig sum som kanskje kan vise seg å være en god investering. Bilen er både unik og historisk – og ingen sinke med 6,0 liters V12 motor. Uansett kan aldri dette bli en bil man kan bruke til daglig. Hvem våger å ta en så dyr bil ut i London-trafikken og manøvrere den med Sidesticks i stedet for ratt og pedaler?


 

Mercedes-Benz F200. Foto: Tamix (Depositphotos.com).

 
Mercedes-Benz Concepts. Kilde: FavCars.com

 
Mine førsteinntrykk av bilen var ikke overveldende. Den var ikke særlig gunstig plassert for fotografering, delvis skjult av sperrebånd og en plakat, samt et åpent bagasjelokk hvor lokket sto hevet i vannrett stilling sånn at bilens fine linjer ble brutt.

Skapte rykter

Da bilen ble vist frem til publikum, bar den registreringsnummeret “SCL600”. Det fikk bilpressen til å spekulere i om neste generasjon av S CL 600 ville bli tilbudt med joystick-styring, noe som ikke ble godt mottatt i datidens sosiale medier. Den nye CL klassen (C215) ble da lansert 2 år senere uten det flotte glasstaket og uten joystick-styring. Men Daimler-Benz hadde ikke lagt bort ideen. I 1998 viste de nemlig frem en SL 500 (R129) med «Sidesticks» – en prototype som etter kort tid ble plassert på museum.
 
Designmessig kan man ane linjeføringen etter F200 “Imagination” i CL-klassen som kom i 1998. Men konseptbilen gir også klare assosiasjoner til en annen Mercedes-Benz modell som ble lansert på samme tid som F200, nemlig den lille sportsbilen SLK (R170).


 

Mercedes-Benz SLK 230

Mercedes-Benz Concepts. Kilde: FavCars.com.

Se også

Mercedes-Benz SLK R170

YouTube: Hvordan Mercedes-Benz’ viste F200 på veiene

Biltreff i Gunnarsbøparken, Tønsberg

Gunnarsbøparken
Saab Sonett III parkert foran redervillaen.

“Er det sant det de sier om Tønsberg? At de tar fri når sola skinner som best?”. Det er kanskje ikke ordrett, men jeg tror at sitatet tilhører én av sangene til Per Asplin. Tønsberg er et fint sted om sommeren, og rett som det er, dukker det opp en veteranbil.

 

Gunnarsbøparken rundt den gamle redervillaen til Wilhelmsen-familien var sist lørdag møtestedet for det årlige biltreffet mellom Tønsberg Automobilklub, Re Motorklubb og Stokke Veteranvognklubb. Hovedbildet viser en Saab Sonett III som ankom med den herlige lyden av V4. En person med bakgrunn i Saab har fortalt meg at det aldri ble solgt noen Saab Sonett som nybil i Norge. Den mest kjente Saab Sonett tilhører kulturpersonligheten Åse Kleveland. Hennes bil ble ikke kjøpt i Norge – den ble kjøpt ny i Sverige. Heller ikke den flotte Sonett’en i Gunnarsbøparken ble kjøpt lokalt. Jeg overhørte i en samtale at den er tatt inn fra Nevada i USA. Saab Sonett III solgte godt der borte.

 

Saab Sonett med bakluke av glass.

Saab Sonett interiør.

SAAB’s klassiske EMS-felger

 

Det er ikke hver dag man får se en av de aller første Datsun-bilene som kom til Norge. Det dreier seg om Datsun 410 fra 1964. Ifølge eieren skal det befinne seg cirka 3 andre biler av samme type i Norge. Modell 410 ble avløst av 411 etter ganske kort tid, skjønt det er vanskelig å se noen forskjell mellom de to modellene. Det grønne eksemplaret har vært innen samme familie siden den ble kjøpt ny av noen som jobbet innenfor importør- og forhandlerorgansisasjonen.

 

Gunnarsbøparken
En perle som er holdt i samme familie siden ny.
Gunnarsbøparken
Ford 15M TS Coupé

Lyden av V4 var ikke bare forbeholdt den oransje Saab’en nevnt tidligere. Også denne Ford 15M hadde samme motor. Fra 1967 kjøpte Saab V4-motorer fra Ford. Til tross for at Ford P6 (12M og 15M) var svært populære, finnes nesten ingen igjen i dag.

 

Fiesta var populære biler i Tønsberg, solgt gjennom Bilhuset AS. Denne bilen deltok på et biltreff i Gunnarsbøparken.

Ford 15M med riktige skvettlapper

Gunnarsbøparken
Volvo PV Sport

xyz-ips=»z-wp-is-mobile»]

Tøff PV544 med USA-bøyle og gangstercap.

Saab 96 2-takter

Gunnarsbøparken
Volkswagen Karmann Ghia Type 34
1966 Volkswagen 1300 i Bahamas Blue ved siden av en Vauxhall Victor VX 4/90.

Datsun 410 – en av de aller første japanske biler med norske skilter.

Buick Riviera Convertible tatt inn til landet og solgt av Phoenix US Cars i Tønsberg.

Flott sommerbil – Buick Riviera Convertible

Chevrolet Master fra 30-årene – ‘blir ikke mer klassisk enn dette!

Se også

Datsun Bluebird
17. mai feiring på Revetal

Tønsberg Automobilklub
Re Motorklubb
Stokke Veteranvognklubb