Den bringer tankene mot Citroën 2CV, Renault 4, Mini og Fiat 500. Ett av de beste retrokonseptene jeg har sett.
Retro – før retro ble moderne.
Jeg husker da den ble introdusert i 1991. På den tiden kjørte jeg selv en moderne Nissan. Jeg forestiller meg at 1991 må ha vært et godt år for det japanske bilmerket. Bilene her hjemme, Micra, Sunny, Bluebird og Laurel fremsto ikke som spesielt spennende. Mye plastikk og tynt metall. Man kan vel si at Nissan på den tiden solgte godt på tross av sitt utseende. Men jeg kan skrive under på at bilene startet og gikk uansett vær – og var like tighte og fine etter å kjørt jorda rundt et par-tre ganger.
Kunne ha solgt mange fler
Nissan hadde forsøkt seg på retroprosjekter et par år tidligere. Pao og varebilkonseptet S-cargo (ordspill basert på «escargot» – snegle på fransk). Ingen av disse var særlig vellykkede, i hvert fall ikke utenfor datidens Japan. Så dukket Nissan Figaro opp. I likhet med sine forgjengere tror jeg det var et prosjekt øremerket for det japanske markedet. Det ble aldri laget venstre-rattede biler, og jeg tror ikke Nissan kunne – eller brydde seg om å levere nok biler til å dekke etterspørselen. De kunne ha solgt mange flere enn de 20.000 som ble produsert i løpet av det ene året bilen var i produksjon.
Japaner med britiske trekk
Jeg leste om bilen i det britiske bilmagasinet Car. Jeg forventet at de ville være kritiske til Figaro og latterliggjøre den. Det gjorde de ikke. Biljournalisten, som kjørte den i Japan, likte den – åpenbart. Figaro er et meget takknemlig fotoobjekt og pyntet opp sidene på det glansede bilmagasinet. Jeg tror kanskje det var Figaros britiskinspirerte design som gjorde utslaget.
Sjelden fugl
Nissan Figaro ble faktisk importert og solgt i Storbritannia. Prisen var like i underkant av 10.000 GBP, omtrent som en Nissan Sunny 1,3. Men Nissan Figaro ble aldri noe dagligdags syn. Før nå, – nå er retrobilen blitt veteranbil. På noen hektiske førjulsdager i London oppdaget jeg ikke mindre enn fire eksemplarer i flott tilstand. Jeg postet bilder av dem på Instagram under hashtag #whencarsmatchplaces. Sjelden har jeg sett noen bil som matcher klassisk bebyggelse i London West End, Knightsbridge, Kensington og Notting Hill så bra. Når jeg tenker etter, ville en Nissan Figaro dekorere en hvilken som helst bygate i Sør-Frankrike og Italia, også. Men gitt det faktum at Nissan kun bygde høyre-rattede biler, gjør Figaro mindre interessant for det kontinentale Europa og Skandinavia. Jeg leste at det skal være cirka 10 registrerte biler i Sverige. Én bil er omtalt i Norge. Den hadde Østfold-skilter, – men i kjøretøyregisteret er den for tiden avregistrert. Håper den kommer på veien snart!
Micra-basert
Basert på Nissan Micra mk1, er Nissan Figaro i høyeste grad en kjørbar bil med holdbar og moderne mekanikk. Motoren er en 1,0 liter turbomotor med 76 hester. Det var nok ingen vanlig Micra-motor i Europa. Jeg greier i alle fall ikke å finne spor etter denne motoren i samtidens Micra’er, men motoren er regnet for å være svært driftsikker, – som alt annet fra Nissan på den tiden. Understell, hjuloppheng og bremser skal være identisk med Micra.
Hobbybil
Figaroen er dekorativ, kjørbar og et enkelt objekt å vedlikeholde og pusse opp. Den er sjelden og vekker garantert oppsikt. Det gjør den godt egnet som hobbybil, – en bil å shine opp og dra på biltreff med. Et alternativ til nyere 2CV eller Renault 4. Prisene er mellom 12.000 og 16.000 Euro. Tar du vare på den, får du sikkert det samme for den når du selger den.
Fakta
Drivverk:
Motor: 1,0 liter turbomatet bensinmotor, 76 HK, 106 Nm ved 4400 omdreininger
Motorkode: MA10E-T
Girkasse: 3-steg automat
Mål og vekt:
Egenvekt i kg: 810
Lengde, bredde og høyde i cm: 3,74 / 1,63 / 1,37
Hjuldimensjon: 165/70R12
Antall seter: 2+2
Beskrivelse:
2-dørs cabriolet med nedfellbart tak. Samme prinsipp som bl.a. Citroen 2CV og 500C. Drivlinje og understell er hentet fra Nissan Micra mk1. Standard utstyrt med automatgir og servostyring. Innvendig retrodesign med blant annet hvite skinnseter, bakelitt-knotter og retroinspirerte instrumenter.
Farger:
I følge brosjyren ble bilen produsert i kun fire farger – en for hver årstid. Disse er som følger:
Emerald Green, Pale Aqua, Lapis Grey, Topaz Mist
Interiøret og den nedfellbare toppen er alltid i hvitt.
Bilder
Klikk på et bilde for å se det i full størrelse!
YouTube: «Fifth Gear» omtaler Nissan Figaro.
Ting man bør være obs på: Soft top trekket kan krympte og sprekke. Det koster £250,-, men verre er det at det da kan komme fukt i setene. Radio-enhetene er upålitelige. De kan fikses for £300. Motoren er meget driftssikker, men se opp for blårøyk. Det kan indikere at turboen er ødelagt. Det koster £650 å montere en ny. Videoen er fra 2012, så regn med høyere priser i dag.
Og på den tiden var ikke akkurat japansk design noe å reise milevis for å se. Hvorfor kom aldri denne med europeiske spec?
Det var aldri meningen å sette den i full produksjon. Den ble vist på Tokyo Motor Show, de som var interessert i bilen på messen kunne tegne seg og deretter ble det trukket ut «vinnere» som fikk anledning til å kjøpe bilen som ble produsert i et begrenset antall. Nissans hovedbudskap den gangen var at også de kunne laget nostalgiske biler og at de burde tatt seg tid til å gjøre det. Japansk bilindustri hadde hatt det travelt med å fokusere utelukkende på markedsandeler og kvalitet i stor produksjon, de hadde «glemt» å lage klassikere. Det var dette som var Nissans erkjennelse og Figaro representerer således summen av hva de skulle gjort fra 1950 frem til slutt 89’tallet. Ser en nøye på linjer vil en se dette i hele bilen utførelse. For å også gjøre den fremtidsrettet, fikk lille Figaro også utstyr som ikke var helt vanlig i alle biler fra 1991, Automat, Servo, elektriske vinduer, elektrisk antenne, skinnseter, AC, og ikke minst flotte hvite skinnseter.