Suzuki

Suzuki S-Cross – For norske forhold?

Suzuki s-cross
Foran landemerkene på Slemmestad.

Ingen bør velge bil uten å ha siste vinter friskt i minnet.


Alle har en islagt bakke

Jeg tror alle har en bakke de må opp med bilen i all slags vær. Som regel går det jo bra, men av og til om vinteren skjer det med hjertet i halsen. «Typisk norsk», vil jeg si. Jeg stiller meg nysgjerrig til om Suzuki-importørens slagord stemmer. De hevder nemlig at Suzuki er skapt for norske forhold.

Vel, turen gikk verken over fjord og fjell – eller på isføre. Etter en uke med hjemmekontor var det herlig å plukke opp én av de nye Suzuki’ene Hyre.no har plassert rundt i Oslo. Ukens søndagsutflukt fortsatte i en flunkende ny Suzuki S-Cross med firehjulstrekk.

– Veldig stramt understell, tenkte jeg. Det er McPherson oppheng foran og torsjonsfjærer bak. Veldig mye strammere enn jeg forventet.

Godt veigrep

S-Cross’en tåler å dra hardt gjennom skarpe svinger – uten å miste veigrep, – med minimal krengning. Husk at effekten av firehjulstrekket gis ved gasspådrag. Under vanskelige kjøreforhold må du kjøre sånn at du kan gi gass gjennom svingen. Gøy. Man hører at understellet jobber, men bilen sitter likevel som en klegg på veien. Prisen for det harde understellet er at små ujevnheter, som asfaltskjøter og lignende, forplanter seg inn i kupeen. Bilbransjen har brukt mange fjollete slagord gjennom tidene, men Suzuki har et poeng. Denne bilen duger fint til å ta seg frem på vanskelige, norske bygdeveier hvor fremkommelighet er viktigere enn komfort.


S-Cross gir veigrep for hva lunefullt vær og føre måtte bringe med seg.


Suzuki s-cross
Instrumentbordet.

Facelift

Da dagens S-Cross så dagens lys i 2017, trodde jeg det dreide seg om en helt ny modell fordi den hadde fått et helt annet uttrykk enn forgjengeren. Mye tøffere. Mer maskulint. Når jeg ser nærmere etter, er den aggressive grillen med vertikale kromtenner bare en facelift. Jeg liker fronten godt. Tøff i trynet, uten fare for å bli forvekslet med Audi eller BMW.

Den viktigste delen av faceliften skjedde imidlertid under panseret. Dagens 1,4 liters BoosterJet med 6-trinns automat passer bedre til en SUV, enn den sløve selvaspirerende 1,6-literen. Den nye motoren har 20 hester mer – og med 140 HK og godt turbo-dreiemoment, føles den kvikk, samtidig som det er mulig å kjøre på langbente gir. Men start fra stillegående endte ofte med et ufrivillig rykk – uansett hvor forsiktig jeg var med gassen. Jeg vet ikke om det var fordi motoren var helt ny, eller om det var automatkassa? Sånt kaster et uraffinert, billig preg over et ellers godt drivverk.

Mer Budget enn Premium

Det er et klart billigpreg over S-Cross – selv om den topputstyrte GLX-utgaven har alt relevant utstyr, med blant annet skinnseter og panorama soltak. Innvendig kan det ikke skjules at designet stammer fra 2013, året da modellen opprinnelig ble introdusert.

At Suzuki ikke befinner seg i premiumklassen, betyr ikke at bilene er dårlige. Det er nærliggende å sammenligne «vår» S-Cross med Audi Q2 som vi kjørte på vinterføre noen uker tidligere. Den er utvilsomt premium og ser veldig flott ut. Men med 2-hjulsdrift oppførte den seg middelmådig på glatta – og ville vært sjanseløs i å hevde seg med en firehjulstrekker som S-Cross. Skulle man ha bestilt firehjulstrekk i Audi’en, ville det ha kostet over 150 000 mer enn «vår» Suzuki.

På veien

Jeg tar turen vestover og sørover mot Slemmestad. Bak rattet danner jeg meg forskjellige inntrykk. Jeg registrerte tidlig at styrefølelsen er fraværende, spesielt rundt midtstillingen. Det er irriterende å måtte «gjete» bilen hele tiden i stedet for å la den følge sitt naturlige spor. Motoren går bra og automatkassa skifter fint. Jeg velger mellom «Auto» og «Sport» kjøremodus. «Auto» fungerer best for meg. «Sport» girer straks ned ett hakk, og kan være bra å ha når man forbereder en rask forbikjøring. Man kan også gire med paddlene på rattet. Støymessig hører man praktisk talt ingen ting til motoren. Lydbildet er preget av litt hard og monoton romlestøy – helt på høyde med andre biler i denne klassen.


Tøff i trynet, uten fare for å bli forvekslet med Audi eller BMW.


Suzuki s-cross
Fin blåfarge – Sphere Blue

Plass

Fordelingen av plassen mellom kupé og bagasjerom gjør den kompakte SUV’en egnet som familiebil. Bagasjerommet rommer anstendige 430 liter under hattehyllen. Med lastegitter mot kupeen (anbefalt ekstrautstyr), kan man laste opp til taket. For øvrig har bakseteryggene to stillinger for lutning, sånn at man kan skape et mer kasseformet bagasjerom og fremdeles bruke hele baksetet. Det er rikelig med plass i forsetene. De er uvanlig harde i stoppen, men føles ikke ukomfortable. Jeg kunne behøve litt mer støtte i skulderhøyde for langkjøring, men antar at setene passer bedre for personer som er lavere enn meg.

Sikkerhet

Suzuki SX4 S-Cross ble testet i 2013 av Euro NCAP. Det var modellen før facelift som ble testet da. Den hadde verken avstandsvarsler eller automatisk nødstopp – noe den nye modellen har. S-Cross kom gjennom testene med 5/5 stjerner. Totalscore for beskyttelse av voksne ble 92% og for barn 80%. Testene ble utført uten kritiske resultater – kun «Good» og «Adequate». Måling av whiplash-skader endte med beste karakter. Flere av testprosedyrene, blant annet for barn, er nå endret. Audi Q2 fikk 93% for voksne og 86% for barn, da den ble testet i 2016.

Suzuki’ens 4-hjulstrekk bidrar til å forhindre ulykker – såkalt aktiv sikkerhet.

Konklusjon

Suzuki SX4 S-Cross’ beste argumenter er at den gir skikkelig veigrep med 4-hjulstrekk og plassforhold som duger for en familie – til en pris få kan konkurrere med. Den fremstår som solid og praktisk. Klassemessig er den mer Budget enn Premium. Minuspunktene er vag styrefølelse og at drivverket rykker ved igangkjøring.


Vag styrefølelse, spesielt rundt midtstilling, trekker ned kjøregleden.


Suzuki s-cross
Typisk norske forhold? Suzuki foran stabburet på Blakstad Gård.

Fakta Suzuki SX4 S-Cross GLX

Mål og vekt

Lengde, bredde, høyde: 430 / 177 / 158 cm
Akselavstand: 260 cm
Bakkeklaring: 18 cm
Egenvekt: 1235 kg (uten fører)
Maks hengervekt med bremser: 1200 kg
– uten bremser: 400 kg
Bagasjerom: 430-440 liter
Bensintank: 47 liter

Drivverk

Slagvolum: 1373 ccm
Effekt: 140 HK
Dreiemoment: Maks 220 Nm mellom 1500-4000 omdreininger.
Girkasse: 6-trinns automat.
Firehjulstrekk.

Ytelser

Toppfart: 200 km/t
0-100: 10,2 sekunder

Forbruk

By: 0,67 liter/mil
Landevei: 0,52 liter/mil
Kombinert: 0,57 liter/mil
Ingen egen måling, men et faktisk forbruk 0,50 – 0,60 kan bekreftes da jeg toppet opp med bensin.

Dekk

Dimensjon: 215/60R16
Type: Piggfrie vinterdekk
Merke: Nokian Hakkapelitta R3

Pris og utstyr

S-Cross Allgrip 140 HK GLX Automat (Safetech og Norgespakke) 399 900,- (omtalt modell)
S-Cross Allgrip 130 HK GL HYBRID 329 900,- *)
S-Cross Allgrip 130 HK GLX HYBRID (Safetech) 349 900,- *)
S-Cross Allgrip 140 HK GL Automat 374 900,-
Lakktillegg (Sphere Blue): 6 400,-

Om bilen

Produksjonssted: Magyar Suzuki, Ungarn
Leid via appen Hyre.no
Modell: 2020
Km-stand: 40
Km kjørt: 66
Kilder: Suzuki.no
Euro NCAP testrapport

*) Suzukis hybridprogram

Suzuki har nå rullet ut nye drivverk basert på det man kaller «mild hybrid». Et hjelpebatteri tilføres regenerativ energi som benyttes som booster ved igangkjøring, akselerasjon og så videre. Suzuki hevder at bensinforbruket kan reduseres med så mye som 20 prosent.


Bilder av Suzuki S-Cross

Klikk på bildene for å se dem i større format.

sx4 s-cross
Interiøret.
sx4 s-cross
Baksetene er flate og harde. Har ISOfix.
sx4 s-cross
Skilleplate gjør at man kan laste rett inn.
sx4 s-cross
Plate til et lite rom under
sx4 s-cross
Kompakt, høybygd SUV.

Se også

Suzuki SX4
link q2
Audi Q2 Sport
Lar du bilen styre selv?
link ateca
Seat Ateca

Suzuki Ignis 1.5 Sport

memorylane1

Rally-følelse i lommeformat.

Ser Syd-Europeisk ut.

Den ser unektelig italiensk ut, – noe Fiat kunne ha laget. Suzuki Ignis med 3 dører er et sjeldent syn på norske veier, spesielt 1.5 Sport. Suzuki har ikke misbrukt Sport-betegnelsen. Jeg noterer meg ekstralys i fronten, hvite rallyfelger, instrumenter på hvit bakgrunn, Recaro-seter og lydpotte som høres ut som en ekte rallybil.

Den virkelige rallybilen ser faktisk helt lik ut, men har firehjulstrekk, 200-og-noen hester, og selvfølgelig løpsrigget med stålbur, strømbryter, 4-punktsbelter osv. Den modellen du ser her (HT81S), har 1,5 liters motor på 109 hester, forhjulsdrift, tettsteget girkasse og ordentlig rally-lyd. Du trenger ikke å kjøre så fryktelig fort for å ha det moro.

Den svenske rallyføreren Daniel Carlsson kjørte Ignis. I 2003 vant han Junior WRC i Wales Rally GB sammen med kartleser Mattias Andersson. Daniel Carlsson kjørte senere for Citroën, inntil karrieren en dag brått tok slutt etter å ha blitt tatt i en promillekontroll langs landeveien. Daniel Carlsson hadde inntil da vært frontfigur mot rattfylleri blant unge …

Suzuki Motor Sport har senere utviklet en rallyversjon basert på Swift.

Nettinggrill og ekstralys i støtfangeren ser sportslig ut.
Reklamen legger ikke skjul på rally-ambisjonene.
Ignis Sport ble produsert mellom 2003 og 2005. Den korte produksjonstiden gjøre modellen litt sjelden.
Tøffe enderør.
Bildet er manipulert for å gi inntrykk av inventaret.

I Terjes biler vil det tidvis dukke opp biler under 30 000. Hvorfor 30 000? Det er en prisgrense alle har råd til, uten å sette gård og grunn i pant. Har du lyst, har du lov. Men husk at selv om prisene er lave, behøver ikke bilene å være kjedelige eller politisk korrekte. Tvert i mot. Kanskje et hobbyprosjekt? – eller bil bare for moro skyld?


Tobago rundt med SX4

2009 Suzuki SX4 – 4WD

For en nordmann er Tobago rene «Fantasy Island». Bilene, derimot, er ikke så mye å skrive hjem om…

castara-bay-640
Castara Bay, Tobago

Tobago tilhører De vestindiske øyer og er et fantastisk sted for ferie. Øya har mange fine strender hvor du kan se flyvefisken på vannet, kolibrien i trærne og krabbene ved hulene sine på stranden. Frukten faller praktisk talt ned i hodet på deg mens du soler deg. Nå i begynnelsen av september holder vannet rundt 30 grader. Du kjenner knapt at du går uti.

Med sine 300 kvadratkilomtre er veinettet naturlig nok begrenset. De fleste veiene er smale, bratte og krokete, med fartsgrense på 50 km/t. Mange steder er det rett og slett ikke mulig å komme opp i høyere hastigheter. Det er venstrekjøring, – en rest fra tiden under det britiske empiriet. Tobagere kjører gjerne midt i veien og er dårlige til å legge seg ut på sin egen side. Mange av veiene har så store hull at de kan slå hjulet tvert av, eller smadre dekket. Dette skjer stadig, spesielt med turister. Men vi, som kommer fra Norge, er jo ikke ukjente med dårlige veier.

tobago-cars-1
Godt skodd Toyota Corolla

Bilene på Tobago er overraskende tekkelige. De fleste Tobagere velger seg en hvit Tiida, Sunny, eller Corolla – i sedanversjon med automatgir, aircondition og minste motoralternativ. Når disse etter hvert går over til å bli ungdomsbiler, blir de stylet med selvklebende solfilm og fete Monster-felger. Siden bilene her har lav kilometerstand og ikke angripes av rust, hadde jeg forventet å finne noen flotte veteranbiler i trafikken, – men fant dessverre ingen.

tobago-driving
Trafikkbilde ved hovedveien. I forgrunnen: Nissan Almera (foran), Nissan AD som er rimelige og veldig populære her. De finnes også i en mer påkostede versjon, kalt Nissan Wingroad Wagon.

Ingen av de store leiebilselskapene er etablert på øya. Likevel er det trygt å leie bil her. Vårt knøttlille utleieselskap hadde noen ganske nye Suzuki Jimny-jeeper. De passer godt inn på et sted med regnskog og sandfylte strender, men med fire nordmenn ble de litt for trange. Vi fikk derfor leie en 2009 Suzuki SX4 – 4WD, 1.6 bensin 107 HK med 4-trinns automatgir.

suzuki-sx4-1
Suzuki SX4 – «Bestemor Duck bilen»

Men SX4 var slett ikke noe dårlig valg på smale, bratte, svingete veier gjennom regnskogen. Innvendig følte jeg meg fort hjemme bak rattet. Jeg fikk litt 90-tallsfølelse med en gang. Radioen så ut til å være ettermontert, kanskje stjålet en gang i tiden. Men Clarion-anlegget med stor, kvadratisk front ga overraskende fyldig lyd der radiobølgene var med oss.

suzuki-sx4-5
Svært ryddig interiør i SX4

Kjøremessig følte jeg at bilen oppførte seg som en typisk amerikansk kompaktbil. Relativ komfortabel for klassen, men en tanke vagere veifølelse enn hva jeg kan huske fra tilsvarende japsebiler som Sunny/Sentra/Almera og Corolla. Rundt de skarpe hårnålssvingene ble sikten nærmest blokkert av de tykke A-stolpene, slik at jeg måtte lene meg over mot midten for å få overblikk. Kombinasjonen bratte bakker, 4 voksne mennesker, 107 «gamle» bensinmotor-hester og automatgir (konvensjonell type) ga liten kjøreglede. Automatgiret måtte ofte ned på førstegir for å hente krefter. Men alle fire satt bekvemt og hadde fin utsikt gjennom store glassflater. Og, som nevnt, var det god lyd i radioen når rolige reggae-lignende rytmer fylte kupeen.

2015-suzuki-sx4-1
SX4 anno 2015

I følge suzuki.no ser Norge ut til å være ett av de siste landene som fremdeles har utgående SX4 i modellprogrammet sitt. Hvis vi byttet ut tropisk regnskog og strender med norske fjell og fjorder, så tror jeg SX4 ville egnet seg godt både i utsatte strøk og «dalstroka innafor», – forutsatt at du kan leve med bilens litt merkelige utseende. 120 HK og 4WD til en listepris på 256 900 er ikke dårlig, – ei heller nye SX4 S-Cross til rundt 300 000. Likevel tror jeg at SX4 «Classic» kan være et like gunstig alternativ som brukt, fortrinnsvis bensinmodeller med 120 HK eller diesel. Er du heldig, finner du en med lav kilometerstand.

-Kanskje bestemors gamle bil?

Dette er de fineste Suzuki SX4 «Classic» på Finn.no

suzuki_sx4
Her er det solen – og ikke milene – som sliter mest på bilene

bacolet-23

2013 Mitsubishi Space Star

Med nye Space Star entrer Mitsubishi A-klassen med et lite plassvidunder. Miljøvennlige motorer bidrar til lave priser. Denne bilen scorer nemlig på plass, miljø og pris.

2013 Mitsubishi Space Star
2013 Mitsubishi Space Star

Den forrige Space Star gikk ut av produksjon på midten av forrige tiår. Modellnavnet ble brukt på modeller som tilbød mye plass på beskjedne ytre mål. Mitsubishi i Skandinavia har nok hentet frem dette navnet igjen for å signalisere god plassutnyttelse.

Ved første øyekast ser ikke Space Star ut til å være noe plassvindunder i det hele tatt, med ganske mye overheng både foran og bak. Akselavstanden er imidlertid på hele 245 cm! Det er like mye som Volkswagen Golf hadde for tyve år siden eller hva dagens Polo i klassen over, har i dag. Space Star tilhører A-klassen, men kan måle seg med biler i klassen over med hensyn til plass.

Motorene har lave CO2-utlipp, noe som gir gunstig utslag på engangsavgiften til staten. I tillegg er forbrukstallene svært lave. Det betyr god økonomi.

Space Star Interiør
Space Star Interiør

Det er altså på plass, miljø og pris som Space Star scorer høyest. Europeiske motorjournalister rapporterer om helt alminnelige kjøreegenskaper. Interiøret etterlater ingen spesielt gode inntrykk hverken med hensyn til utforming eller kvalitetsfølelse.

Du kan bestille din Space Star med Mitsubishis avanserte CVT-baserte automatgir-løsning, INVECS-III. Dette er en trinnløs og tenkende girkasse som tilpasser seg førerens kjøremønster, langt mer avansert enn de de andre automatgir-løsningene i denne klassen. Den eneste ulempen er at automatgir kun er tilgjengelig for biler med høyeste utstyrsgrad. Det ville vært ønskelig å kunne velge automatgir i en lavere utstyrsgrad.

Mitt valg

Bybil og automatgir hører sammen, og varianten med Mitsubishis trinnløse girsystemet er mitt valg her.

Det er lite som skiller de ulike modellvariantene fra hverandre med hensyn til utseende. Jeg vil imidlertid fremheve den stilige bakrutespoileren som er tilgjengelig fra utstyrsgrad Invite. Jeg er vanligvis ikke overdrevet begeistret for slike plasteffekter, men jeg synes at Space Star, – som i utgangspunktet ikke er klassens cooleste bil – faktisk kler en slik visuell effekt.

suzukialto2013 Suzuki alto

Som sammenligningsgrunnlag foreslår jeg Suzuki Alto. Den er utviklet i Japan, men produseres i India på samme samlebånd som Nissan Pixo, som ikke tas inn til Norge. Alto er en mindre bil enn Space Star – hele 21 cm kortere og med 4 seter har den en sitteplass mindre enn Space Star. Alto leveres med ett motorvalg, 1.o liter, 72 hester og 3 sylindre. Dette tilsvarer den minste motoren i Space Star serien. Altos største fordel er en omfattende utstyrspakke.