Også små biler kan være tøffe. Suzuki Carry er en mikrobil med opphav i den japanske “Kei Car” klassen. Typisk for denne klassen er at hver centimeter ble optimalt utnyttet.
Terjes biler er et forum som omtaler mange flotte biler. De dyreste koster flere millioner. Men få biler er så populære som Suzuki Carry, i hvert fall hvis man skal dømme etter leserrespons. Vi har tidligere omtalt modellen i et innlegg om import av sånne biler fra Japan. Like sikkert som at sola står opp hver dag, tikker det inn henvendelser fra lesere som lurer på om hvor man kan få kjøpt en Suzuki Carry. Flere tror at Terjes biler selger dem. Det gjør vi ikke.
Suzuki Carry
Kei Car
Før man begir seg ut på markedet etter en Suzuki Carry, bør man være oppmerksom på at dette på ingen måte er biler som lever opp til dagens standard med hensyn til komfort og sikkerhet. Bilen på bildene er en Suzuki Carry De Luxe varebil med vinduer. Utvendig lengde er bare 3,2 meter og bredden 1,4 – men høyden er nesten 2 meter. Alt innenfor målene for “Kei cars” da bilen ble bygget i 1984. Senere, i 1998, ble kravene til lengde og bredde økt til henholdsvis 3,40 og 1,48 meter. Sikkerhetsutstyr som støtfangere, kommer i tillegg. Biler innenfor Kei-betingelsene ga skatte- og avgiftsmessige fordeler i Japan – samt fritak for parkeringsbevis i storbyene, noe som gjorde dem utrolig populære. Oppfinnsomme bilprodusenter har derfor bestrebet seg på å tilby så mye bil som mulig innenfor kravene. Det finnes “Kei Cars” med plass til 7 personer (i Japan), samt utallige varebiler, pickup, jeep, campingbiler, sedaner og til og med sportsbiler.
Plassbygget innredningSuzuki Carry førerplass
Import til Norge
Flere «Kei Car» modeller ble eksportert til andre markeder. Siden Kei-betingelsene ikke eksisterte utenfor Japan, kunne bilprodusentene utstyre de med større motorer og mer utstyr. Biler som Suzuki Jimny, Honda N360 (N600) og Subaru Domingo er eksempler på biler som høstet stor popularitet utenfor Japan – men med større motorer enn de 660 ccm som Kei-betingelsene stilte. Også Suzuki Carry ble populære mange steder i verden, blant annet i Sør-Europa. Mellom 1984 og 1988 ble det solgt flere av dem også i Norge som 2-seters varebiler. Her fikk de motorer på 800 ccm – nok til å følge trafikken. Eieren av bilen på bildene opplyste med et glimt i øyet at det holder fint til å oppnå 85 km/t – i nedoverbakke.
Til nytte og hobby
Selv høyvokste nordboere kan kjøre i en Kei Car. Men sett med dagens øyne, er ikke dette biler som innbyr til de lengste turene. Men de egner seg fint for kjøring i nærmiljøet, for eksempel til varehandel (IKEA), fisketurer, golf, båtliv, eller til jobb og skole. I dag kan vi tilføye at de er coole hobbybiler. Parkerer man en Suzuki Carry ved siden av en ny Lamborghini, skal man ikke se bort fra at det er Suzuki’en som får mest oppmerksomhet. Man vil bli overrasket over hvor mye bil det faktisk er i en bil som dette.
En konkurrent til Suzuki Carry er denne 1991 Honda Acty 4×4
Suzuki Carry buss fra 1985 (Kilde: CarsWP.com)
Dagens Kei Car – 2014 Suzuki Spacia (Kilde: CarsWP.com)
Suzuki carry
Om bildene
Bilen på bildene er fotografert mens den var innom Circle K på Skøyen, Oslo. Takk til Hege Friis for bildene. Den hvite Honda Acty pickup er fotografert i Slemmestad. Den hvite 1997 Suzuki Carry pickup er tidligere fotografert og solgt gjennom CarsFromJapan. Bildene av den grønne 1986-modellen og 2014-modellen er bilder distribuert via CarsWP.com.
Nå kan du kjøpe en «Kei car» på nettet å få den fraktet på en av bilbåtene som går mellom Japan og Drammen.
Japan er ikke et land vi normalt importerer brukte biler fra. Selv om det går bilbåter mellom Japan til Norge, kan det by på problemer å få organisert transport. Men det finnes en nettside som kobler sammen japanske bilforretninger, transportører og norske bilkjøpere. Finner du en morsom bil, kan du bestille på nettet og få den levert med båt til Drammen.
Japansk bilhistorie er full av godbiter
Selv om japanske biler var populære her hjemme, er det sjelden man kommer over skikkelige godbiter som Datsun 240Z, Honda 2000 og Mazda RX-3. Men flere har fått øynene opp for japanske biler og bestiller dem fra amerikanske nettsider. Men visste du at du kan bestille fra Japan, også? En nettside guider deg gjennom prosessen fra du finner drømmebilen til den ankommer kaia på Drammen.
På meg virker nettsiden carfromjapan.com som et trygt sted å netthandle bruktbil. Man får gode bilder av bilens tilstand og kan enkelt komme i nettdialog med salgsfirmaet – forhåpentligvis på engelsk. Jeg vet ikke om japanere er mer ærlige enn andre nasjonaliteter, men prosessen virker ryddig for å sikre alle parter. Men før du importerer en bil fra Japan, bør du undersøke mulighetene for å få den registrert i Norge. I Japan er det venstrekjøring, så du må skaffe hovedlys for høyrekjøring. Det er mulig selgeren kan hjelpe deg med det. Videre bør du danne deg en mening om å leve med rattet på høyre side (RHD). Søker du eksplisitt etter venstrerattede biler, vil du finne europeiske og amerikanske importbiler med rattet på venstre side. Venstrerattede biler er kanskje ikke særlig populære på annenhåndsmarkedet i Japan. Det åpner for å gjøre en god handel, men jeg ser ikke carfromjapan.com som et typisk nettsted for å handle vestlige biler.
RHD-biler
Her hjemme kan høyrerattede biler være vanskelige å videreselge. De er heller ikke ideelle hvis du ønsker en god «kjørebil» – såfremt du ikke skal kjøre på lukkede baner. Hvis du kjøper bilen for «moro» – til småturer i rolig tempo, for å nyte nostalgien og gleden ved å ha et spesielt kjøretøy, kan bil-fra-Japan være midt i blinken.
Jeg ser for meg to situasjoner – de som ønsker et gjensyn med bilen de selv – eller noen i familien eide på 60, 70 eller 80-tallet – eller en morsom liten japaner som bare japanere kan lage. Jeg tenker da på Kei cars som har fått fordeler i hjemlandet gitt at bilens motorstørrelse og ytre dimensjoner holdes under strenge grenser. For å utnytte de begrensede målene optimalt, bygges bilene så firkantede som mulig, – noe som gjør at de aldri kan vinne noen skjønnhetskonkurranser. Men det er dét som gjør dem coole. Tenk deg en Kei-car som bil nummer 2 eller 3 – en knøttliten pickup som benyttes i lokalmiljøet – ned til båthavna, til golfbanen, til byggevarehuset og praktiske gjøremål.
Japanske smakebiter
Jeg har tillatt meg å plukke ut noen smakebiter fra https://carfromjapan.com/. Alle bilene er modeller som allerede er representert i det norske kjøretøyregisteret, sånn at det er gode muligheter for å få skilter på dem. Ta for eksempel mini-pickupen Suzuki Carry, Den finnes det utrolige 287 stykker av i Norge uten at de noen sinne ble tatt inn via Suzukis ordinære importkanaler. Andre tilsvarende modeller er Honda Acty, Mitsubishi Minicab og Daihatsu Hijet. Jeg har også tatt med mikro-flerbruksbilen Subaru Domingo som også finnes i det norske kjøretøyregisteret, samt et par nostalgibiler.
De norske prisene er beregnet etter dollarkursen da innlegget ble skrevet. Gå inn på linkene og salgsstedets sider for nærmere informasjon om bilene og salgsprosessen.
Produksjonsår modell: 1988-1999
Produksjonsår bil: 1992 (facelift)
Søstermodell: Honda Street
Usikker om det finnes LHD headlights.
Km: 93000
Type bil: Kei Car – manuell – 4WD
Pris bare bil: 26 655 NOK
Ferdig levert CIF Drammen: 40 456 NOK
Engangsavgift (estimert): 2 400
MVA: 10 114
Totalt: 52 970 NOK
Produksjonsår modell: 1993-1998
Produksjonsår bil: 1998
Søstermodell: Subaru Sumo/Libero
Er også produsert som LHD
Km: 32000
Type bil: Personbil/MPV – automat – 4WD
Pris bare bil: 113 189 NOK
Ferdig levert CIF Drammen: 140 685 NOK
Engangsavgift (estimert): 2 400
MVA: 140 685
Totalt: 178 256 NOK
Biler med nostalgiverdi
Kjøper du en youngtimer eller veteranbil for å oppleve nostalgien, er det ingen showstopper at bilen er høyrerattet. Dette er biler man bruker til å kjøre på rolige søndagsturer eller på treff for likesinnede. Problemet er at de også er populære i Japan. En gammel Laurel eller Crown med lav km-stand er kostbare fornøyelser.
Produksjonsår modell: 1972-1977
Produksjonsår bil: 1972
Søstermodell: –
Motor: 2000 ccm
Finnes i LHD versjon
Km: 41000
Type bil: Personbil/sedan – manuell
Pris bare bil: 323 403 NOK
Ferdig levert CIF Drammen: 348 500 NOK
Engangsavgift (estimert): 2 400
MVA: 87 125
Totalt: 438 025 NOK
Om Kei Cars
Fra 1990- skal motorstørrelsen ikke overstige 660 ccm og motorkraften være under 64 HK. Ytre dimensjoner lengde x bredde x høyde i meter skal holdes under 3,30 x 1,40 x 2,00 – fra 1998: 3,40 x 1,48 x 2,00. Maks lengde omfatter ikke støtfangerne.
Ingen bør velge bil uten å ha siste vinter friskt i minnet.
Alle har en islagt bakke
Jeg tror alle har en bakke de må opp med bilen i all slags vær. Som regel går det jo bra, men av og til om vinteren skjer det med hjertet i halsen. «Typisk norsk», vil jeg si. Jeg stiller meg nysgjerrig til om Suzuki-importørens slagord stemmer. De hevder nemlig at Suzuki er skapt for norske forhold.
Vel, turen gikk verken over fjord og fjell – eller på isføre. Etter en uke med hjemmekontor var det herlig å plukke opp én av de nye Suzuki’ene Hyre.no har plassert rundt i Oslo. Ukens søndagsutflukt fortsatte i en flunkende ny Suzuki S-Cross med firehjulstrekk.
– Veldig stramt understell, tenkte jeg. Det er McPherson oppheng foran og torsjonsfjærer bak. Veldig mye strammere enn jeg forventet.
Godt veigrep
S-Cross’en tåler å dra hardt gjennom skarpe svinger – uten å miste veigrep, – med minimal krengning. Husk at effekten av firehjulstrekket gis ved gasspådrag. Under vanskelige kjøreforhold må du kjøre sånn at du kan gi gass gjennom svingen. Gøy. Man hører at understellet jobber, men bilen sitter likevel som en klegg på veien. Prisen for det harde understellet er at små ujevnheter, som asfaltskjøter og lignende, forplanter seg inn i kupeen. Bilbransjen har brukt mange fjollete slagord gjennom tidene, men Suzuki har et poeng. Denne bilen duger fint til å ta seg frem på vanskelige, norske bygdeveier hvor fremkommelighet er viktigere enn komfort.
S-Cross gir veigrep for hva lunefullt vær og føre måtte bringe med seg.
Instrumentbordet.
Facelift
Da dagens S-Cross så dagens lys i 2017, trodde jeg det dreide seg om en helt ny modell fordi den hadde fått et helt annet uttrykk enn forgjengeren. Mye tøffere. Mer maskulint. Når jeg ser nærmere etter, er den aggressive grillen med vertikale kromtenner bare en facelift. Jeg liker fronten godt. Tøff i trynet, uten fare for å bli forvekslet med Audi eller BMW.
Den viktigste delen av faceliften skjedde imidlertid under panseret. Dagens 1,4 liters BoosterJet med 6-trinns automat passer bedre til en SUV, enn den sløve selvaspirerende 1,6-literen. Den nye motoren har 20 hester mer – og med 140 HK og godt turbo-dreiemoment, føles den kvikk, samtidig som det er mulig å kjøre på langbente gir. Men start fra stillegående endte ofte med et ufrivillig rykk – uansett hvor forsiktig jeg var med gassen. Jeg vet ikke om det var fordi motoren var helt ny, eller om det var automatkassa? Sånt kaster et uraffinert, billig preg over et ellers godt drivverk.
Mer Budget enn Premium
Det er et klart billigpreg over S-Cross – selv om den topputstyrte GLX-utgaven har alt relevant utstyr, med blant annet skinnseter og panorama soltak. Innvendig kan det ikke skjules at designet stammer fra 2013, året da modellen opprinnelig ble introdusert.
At Suzuki ikke befinner seg i premiumklassen, betyr ikke at bilene er dårlige. Det er nærliggende å sammenligne «vår» S-Cross med Audi Q2 som vi kjørte på vinterføre noen uker tidligere. Den er utvilsomt premium og ser veldig flott ut. Men med 2-hjulsdrift oppførte den seg middelmådig på glatta – og ville vært sjanseløs i å hevde seg med en firehjulstrekker som S-Cross. Skulle man ha bestilt firehjulstrekk i Audi’en, ville det ha kostet over 150 000 mer enn «vår» Suzuki.
På veien
Jeg tar turen vestover og sørover mot Slemmestad. Bak rattet danner jeg meg forskjellige inntrykk. Jeg registrerte tidlig at styrefølelsen er fraværende, spesielt rundt midtstillingen. Det er irriterende å måtte «gjete» bilen hele tiden i stedet for å la den følge sitt naturlige spor. Motoren går bra og automatkassa skifter fint. Jeg velger mellom «Auto» og «Sport» kjøremodus. «Auto» fungerer best for meg. «Sport» girer straks ned ett hakk, og kan være bra å ha når man forbereder en rask forbikjøring. Man kan også gire med paddlene på rattet. Støymessig hører man praktisk talt ingen ting til motoren. Lydbildet er preget av litt hard og monoton romlestøy – helt på høyde med andre biler i denne klassen.
Tøff i trynet, uten fare for å bli forvekslet med Audi eller BMW.
Fin blåfarge – Sphere Blue
Plass
Fordelingen av plassen mellom kupé og bagasjerom gjør den kompakte SUV’en egnet som familiebil. Bagasjerommet rommer anstendige 430 liter under hattehyllen. Med lastegitter mot kupeen (anbefalt ekstrautstyr), kan man laste opp til taket. For øvrig har bakseteryggene to stillinger for lutning, sånn at man kan skape et mer kasseformet bagasjerom og fremdeles bruke hele baksetet. Det er rikelig med plass i forsetene. De er uvanlig harde i stoppen, men føles ikke ukomfortable. Jeg kunne behøve litt mer støtte i skulderhøyde for langkjøring, men antar at setene passer bedre for personer som er lavere enn meg.
Sikkerhet
Suzuki SX4 S-Cross ble testet i 2013 av Euro NCAP. Det var modellen før facelift som ble testet da. Den hadde verken avstandsvarsler eller automatisk nødstopp – noe den nye modellen har. S-Cross kom gjennom testene med 5/5 stjerner. Totalscore for beskyttelse av voksne ble 92% og for barn 80%. Testene ble utført uten kritiske resultater – kun «Good» og «Adequate». Måling av whiplash-skader endte med beste karakter. Flere av testprosedyrene, blant annet for barn, er nå endret. Audi Q2 fikk 93% for voksne og 86% for barn, da den ble testet i 2016.
Suzuki’ens 4-hjulstrekk bidrar til å forhindre ulykker – såkalt aktiv sikkerhet.
Konklusjon
Suzuki SX4 S-Cross’ beste argumenter er at den gir skikkelig veigrep med 4-hjulstrekk og plassforhold som duger for en familie – til en pris få kan konkurrere med. Den fremstår som solid og praktisk. Klassemessig er den mer Budget enn Premium. Minuspunktene er vag styrefølelse og at drivverket rykker ved igangkjøring.
Vag styrefølelse, spesielt rundt midtstilling, trekker ned kjøregleden.
Typisk norske forhold? Suzuki foran stabburet på Blakstad Gård.
[the_ad id=»38373″]
Fakta Suzuki SX4 S-Cross GLX
Mål og vekt
Lengde, bredde, høyde: 430 / 177 / 158 cm
Akselavstand: 260 cm
Bakkeklaring: 18 cm
Egenvekt: 1235 kg (uten fører)
Maks hengervekt med bremser: 1200 kg
– uten bremser: 400 kg
Bagasjerom: 430-440 liter
Bensintank: 47 liter
Drivverk
Slagvolum: 1373 ccm
Effekt: 140 HK
Dreiemoment: Maks 220 Nm mellom 1500-4000 omdreininger.
Girkasse: 6-trinns automat.
Firehjulstrekk.
Ytelser
Toppfart: 200 km/t
0-100: 10,2 sekunder
Forbruk
By: 0,67 liter/mil
Landevei: 0,52 liter/mil
Kombinert: 0,57 liter/mil
Ingen egen måling, men et faktisk forbruk 0,50 – 0,60 kan bekreftes da jeg toppet opp med bensin.
Dekk
Dimensjon: 215/60R16
Type: Piggfrie vinterdekk
Merke: Nokian Hakkapelitta R3
Pris og utstyr
S-Cross Allgrip 140 HK GLX Automat (Safetech og Norgespakke) 399 900,- (omtalt modell)
S-Cross Allgrip 130 HK GL HYBRID 329 900,- *)
S-Cross Allgrip 130 HK GLX HYBRID (Safetech) 349 900,- *)
S-Cross Allgrip 140 HK GL Automat 374 900,-
Lakktillegg (Sphere Blue): 6 400,-
Om bilen
Produksjonssted: Magyar Suzuki, Ungarn
Leid via appen Hyre.no
Modell: 2020
Km-stand: 40
Km kjørt: 66
Kilder: Suzuki.no Euro NCAP testrapport
*) Suzukis hybridprogram
Suzuki har nå rullet ut nye drivverk basert på det man kaller «mild hybrid». Et hjelpebatteri tilføres regenerativ energi som benyttes som booster ved igangkjøring, akselerasjon og så videre. Suzuki hevder at bensinforbruket kan reduseres med så mye som 20 prosent.
Bilder av Suzuki S-Cross
Klikk på bildene for å se dem i større format.
Interiøret.Baksetene er flate og harde. Har ISOfix.Skilleplate gjør at man kan laste rett inn.Plate til et lite rom underKompakt, høybygd SUV.
Se også
Suzuki SX4Audi Q2 SportLar du bilen styre selv?Seat Ateca
Rally-følelse i lommeformat. Den ser unektelig italiensk ut, – noe Fiat kunne ha laget.
Som en ekte rallybil
Suzuki Ignis med 3 dører er et sjeldent syn på norske veier, spesielt 1.5 Sport. Suzuki har ikke misbrukt Sport-betegnelsen. Jeg noterer meg ekstralys i fronten, hvite rallyfelger, instrumenter på hvit bakgrunn, Recaro-seter og lydpotte som høres ut som en ekte rallybil.
Den virkelige rallybilen ser faktisk helt lik ut, men har firehjulstrekk, 200-og-noen hester, og selvfølgelig løpsrigget med stålbur, strømbryter, 4-punktsbelter osv. Den modellen du ser her (HT81S), har 1,5 liters motor på 109 hester, forhjulsdrift, tettsteget girkasse og ordentlig rally-lyd. Du trenger ikke å kjøre så fryktelig fort for å ha det moro.
Seier i Junior WRC
Den svenske rallyføreren Daniel Carlsson kjørte Ignis. I 2003 vant han Junior WRC i Wales Rally GB sammen med kartleser Mattias Andersson. Daniel Carlsson kjørte senere for Citroën, inntil karrieren en dag brått tok slutt etter å ha blitt tatt i en promillekontroll langs landeveien. Daniel Carlsson hadde inntil da vært frontfigur mot rattfylleri blant unge …
Suzuki Motor Sport har senere utviklet en rallybil basert på Swift.
Nettinggrill og ekstralys i støtfangeren ser sportslig ut.Reklamen legger ikke skjul på rally-ambisjonene.Ignis Sport ble produsert mellom 2003 og 2005. Den korte produksjonstiden gjøre modellen litt sjelden.Tøffe enderør.Bildet er manipulert for å gi inntrykk av inventaret.
I Terjes biler vil det tidvis dukke opp biler under 30 000. Hvorfor 30 000? Det er en prisgrense alle har råd til, uten å sette gård og grunn i pant. Har du lyst, har du lov. Men husk at selv om prisene er lave, behøver ikke bilene å være kjedelige eller politisk korrekte. Tvert i mot. Kanskje et hobbyprosjekt? – eller bil bare for moro skyld?
For en nordmann er Tobago rene «Fantasy Island». Bilene, derimot, er ikke så mye å skrive hjem om…
Ferieparadis
Tobago tilhører De vestindiske øyer og er et fantastisk sted for ferie. Øya har mange fine strender hvor du kan se flyvefisken på vannet, kolibrien i trærne og krabbene ved hulene sine på stranden. Frukten faller praktisk talt ned i hodet på deg mens du soler deg. Nå i begynnelsen av september holder vannet rundt 30 grader. Du kjenner knapt at du går uti.
Ikke for sportsbiler
Med sine 300 kvadratkilomtre er veinettet naturlig nok begrenset. De fleste veiene er smale, bratte og krokete, med fartsgrense på 50 km/t. Mange steder er det rett og slett ikke mulig å komme opp i høyere hastigheter. Det er venstrekjøring, – en rest fra tiden under det britiske empiriet. Tobagere kjører gjerne midt i veien og er dårlige til å legge seg ut på sin egen side. Mange av veiene har så store hull at de kan slå hjulet tvert av, eller smadre dekket. Dette skjer stadig, spesielt med turister. Men vi, som kommer fra Norge, er jo ikke ukjente med dårlige veier.
Godt skodd Toyota Corolla
Sunny og Corolla
Bilene på Tobago er overraskende tekkelige. De fleste Tobagere velger seg en hvit Tiida, Sunny, eller Corolla – i sedanversjon med automatgir, aircondition og minste motoralternativ. Når disse etter hvert går over til å bli ungdomsbiler, blir de stylet med selvklebende solfilm og fete Monster-felger. Siden bilene her har lav kilometerstand og ikke angripes av rust, hadde jeg forventet å finne noen flotte veteranbiler i trafikken, – men fant dessverre ingen.
Trafikkbilde ved hovedveien. I forgrunnen: Nissan Almera (foran), Nissan AD som er rimelige og veldig populære her. De finnes også i en mer påkostede versjon, kalt Nissan Wingroad Wagon.
Leie bil
Ingen av de store leiebilselskapene er etablert på øya. Likevel er det trygt å leie bil her. Vårt knøttlille utleieselskap hadde noen ganske nye Suzuki Jimny-jeeper. De passer godt inn på et sted med regnskog og sandfylte strender, men med fire nordmenn ble de litt for trange. Vi fikk derfor leie en 2009 Suzuki SX4 – 4WD, 1.6 bensin 107 HK med 4-trinns automatgir.
Suzuki SX4 – «Bestemor Duck bilen»
Suzuki SX4 – 4WD
Men SX4 var slett ikke noe dårlig valg på smale, bratte, svingete veier gjennom regnskogen. Innvendig følte jeg meg fort hjemme bak rattet. Jeg fikk litt 90-tallsfølelse med en gang. Radioen så ut til å være ettermontert, kanskje stjålet en gang i tiden. Men Clarion-anlegget med stor, kvadratisk front ga overraskende fyldig lyd der radiobølgene var med oss.
Svært ryddig interiør i SX4
Kjøremessig følte jeg at bilen oppførte seg som en typisk amerikansk kompaktbil. Relativ komfortabel for klassen, men en tanke vagere veifølelse enn hva jeg kan huske fra tilsvarende japsebiler som Sunny/Sentra/Almera og Corolla. Rundt de skarpe hårnålssvingene ble sikten nærmest blokkert av de tykke A-stolpene, slik at jeg måtte lene meg over mot midten for å få overblikk. Kombinasjonen bratte bakker, 4 voksne mennesker, 107 «gamle» bensinmotor-hester og automatgir (konvensjonell type) ga liten kjøreglede. Automatgiret måtte ofte ned på førstegir for å hente krefter. Men alle fire satt bekvemt og hadde fin utsikt gjennom store glassflater. Og, som nevnt, var det god lyd i radioen når rolige reggae-lignende rytmer fylte kupeen.
SX4 anno 2015
Norgesbil
I følge suzuki.no ser Norge ut til å være ett av de siste landene som fremdeles har utgående SX4 i modellprogrammet sitt. Hvis vi byttet ut tropisk regnskog og strender med norske fjell og fjorder, så tror jeg SX4 ville egnet seg godt både i utsatte strøk og «dalstroka innafor», – forutsatt at du kan leve med bilens litt merkelige utseende. 120 HK og 4WD til en listepris på 256 900 er ikke dårlig, – ei heller nye SX4 S-Cross til rundt 300 000. Likevel tror jeg at SX4 «Classic» kan være et like gunstig alternativ som brukt, fortrinnsvis bensinmodeller med 120 HK eller diesel. Er du heldig, finner du en med lav kilometerstand.
Her er det solen – og ikke milene – som sliter mest på bilene
Se også
S-Cross for norske forhold?
Den tåler å bli kastet inn i skarpe svinger – uten å miste veigrep, – med minimal krengning. Den sitter som en klegg på veien. Men ujevnheter, som asfaltskjøter og lignende, forplanter seg godt inn i kupeen.
Med nye Space Star entrer Mitsubishi A-klassen med et lite plassvidunder. Miljøvennlige motorer bidrar til lave priser. Denne bilen scorer nemlig på plass, miljø og pris.
2013 Mitsubishi Space Star
Den forrige Space Star gikk ut av produksjon på midten av forrige tiår. Modellnavnet ble brukt på modeller som tilbød mye plass på beskjedne ytre mål. Mitsubishi i Skandinavia har nok hentet frem dette navnet igjen for å signalisere god plassutnyttelse.
Ved første øyekast ser ikke Space Star ut til å være noe plassvindunder i det hele tatt, med ganske mye overheng både foran og bak. Akselavstanden er imidlertid på hele 245 cm! Det er like mye som Volkswagen Golf hadde for tyve år siden eller hva dagens Polo i klassen over, har i dag. Space Star tilhører A-klassen, men kan måle seg med biler i klassen over med hensyn til plass.
Motorene har lave CO2-utlipp, noe som gir gunstig utslag på engangsavgiften til staten. I tillegg er forbrukstallene svært lave. Det betyr god økonomi.
Space Star Interiør
Det er altså på plass, miljø og pris som Space Star scorer høyest. Europeiske motorjournalister rapporterer om helt alminnelige kjøreegenskaper. Interiøret etterlater ingen spesielt gode inntrykk hverken med hensyn til utforming eller kvalitetsfølelse.
Du kan bestille din Space Star med Mitsubishis avanserte CVT-baserte automatgir-løsning, INVECS-III. Dette er en trinnløs og tenkende girkasse som tilpasser seg førerens kjøremønster, langt mer avansert enn de de andre automatgir-løsningene i denne klassen. Den eneste ulempen er at automatgir kun er tilgjengelig for biler med høyeste utstyrsgrad. Det ville vært ønskelig å kunne velge automatgir i en lavere utstyrsgrad.
Mitt valg
Bybil og automatgir hører sammen, og varianten med Mitsubishis trinnløse girsystemet er mitt valg her.
Det er lite som skiller de ulike modellvariantene fra hverandre med hensyn til utseende. Jeg vil imidlertid fremheve den stilige bakrutespoileren som er tilgjengelig fra utstyrsgrad Invite. Jeg er vanligvis ikke overdrevet begeistret for slike plasteffekter, men jeg synes at Space Star, – som i utgangspunktet ikke er klassens cooleste bil – faktisk kler en slik visuell effekt.
2013 Suzuki alto
Som sammenligningsgrunnlag foreslår jeg Suzuki Alto. Den er utviklet i Japan, men produseres i India på samme samlebånd som Nissan Pixo, som ikke tas inn til Norge. Alto er en mindre bil enn Space Star – hele 21 cm kortere og med 4 seter har den en sitteplass mindre enn Space Star. Alto leveres med ett motorvalg, 1.o liter, 72 hester og 3 sylindre. Dette tilsvarer den minste motoren i Space Star serien. Altos største fordel er en omfattende utstyrspakke.
