Ifølge arrangøren deltok 225 kjøretøyer på 10-års biltreffet på Norsk Samferdselshistorisk Senter ved Hønefoss stasjon. Området danner en flott ramme rundt biltreff omgitt av togmateriell.
Dette kan bli en tradisjon i Asker. Når mor og barn trenger å handle inn for skolestart, er det godt å ha et sted hvor man kan plassere fedrene i mellomtiden. Bare fyll opp torget med flotte italienske biler – italiensk bildag, så er problemet løst.
Maserati 228 er en variant av Maserati Biturbo. Den er større, mer luksuriøs, og fikk en 2.8 liters 18V motor. Ifølge kjøretøyregisteret finnes det kun to Maserati 228 i Norge.
Royale var en – for sin tid – super-luksuriøs og sjelden variant av Quattroporte 3, motorisert med en 4.9 liter V8. Det ble bygget kun 53 biler. Bilen på bildet ble solgt ny i Norge til rederiet Bergersen D Y.
Et eldre ektepar passerte denne bilen da jeg skulle ta et bilde. De ble overrasket over å se torget forvandlet til italiensk bildag. Begge beundret den røde Ferrarien. «Mustang», erklærte den gamle mannen. «Det var fine biler, det!» Hm … «Ferrari California T», tenkte jeg for meg selv. Men vi tok feil begge to. Dette er en Ferrari Portofino – etterfølgeren etter California T. Motoren sitter i alle fall foran, og er en midtplassert 3.9 twin turbo V8.
Lancia har laget flere modeller som har gjort det svært bra i rally og baneløp. I ettertid kan det se ut som om de ga ingeniørene frie tøyler til å lage innovative og kreative løsninger, mens ingen brydde seg om økonomien. I 1970 tok Fiat over Lancia og sikret videre fremdrift – og nye modeller – selv om mange mente at Fiat la en demper på kreativiteten. Slagordet «Lancia – The Most Italian car» er sant, og merket holdes godt i hevd her hjemme gjennom Norsk Lancia Klubb.
Fiat 128 3P – som trolig står for 3 dører – var populære biler omkring 1980. Jeg husker de som enkle, vakre og velkjørende. Inntrykket stemmer nok godt i dag også. Stor glede å få se en sånn bil igjen. En flott representant på italiensk bildag.
Den ble utformet som en minimalistisk variant av 356-serien som med sin lave vekt kunne konkurrere i road racing over hele USA. I dag lever 50-talls-konseptet videre som replika-biler.
Vi kan takke Max Hoffman for at Porsche skapte Speedster. Han slo seg opp ved å importere europeiske luksusbiler til USA, blant annet Porsche. Bilmerket gjorde sin debut i USA i 1950. Allerede etter noen få år gikk en tredjedel av Porsche’s produksjon av 356-biler til USA via Hoffmans importfirma.
Hoffman forestilte seg at en lett og low-cost spartansk innredet Porsche 356 uten tak kunne gjøre suksess i USA. Tyskerne tok tipset til følge, og i september 1954 ble Porsche 356 Speedster lansert. 4822 Speedsters ble produsert frem til slutten i 1959.
Har du lyst på en av de originale bilene, må du belage deg på å betale mye. Prisene har steget de siste årene. Du er heldig hvis du får tak i en god bil til under €300000 – men du kan risikere å betale mye mer. Med så høye priser havner dessverre ofte bilene hos samlere som aldri tar dem ut på veien.
Vel 65 år etter at den siste Porsche 356 Speedster ble produsert, er det blitt laget mange replika-biler som eierne mer enn gjerne tar ut på veien på fine sommerdager. Man kan skaffe seg en replika på følgende måter:
Ingen replika-produsenter er godkjente av Porsche til å produsere noen offisielle continuation modeller. De som kommer nærmest, er trolig Reutter Karosseriewerk i Stuttgart. Noen biler skal være bygget av Reutters etter at den ordinære produksjonen opphørte. Reutter leverte nemlig karosserier til Porsche, blant annet Speedster. Eventuelle biler produsert av Reutter i ettertid, er i så fall tettere knyttet til originale biler enn senere replikaer bygget av andre aktører.
Flere produsenter har i ettertid levert ferdig bygde biler som kan betraktes som continuation modeller. Chesil Motor Company kan levere ferdig bygde biler med nytt chassis, ny motor og skivebremser på alle hjul. Bilene er godkjent av britiske IVA (Individual Vehicle Approval) og vil sannsynligvis bli godkjent i Norge også. En ny fabrikkbygget bil med nye deler koster fra £79995. Et selvbygger-sett koster totalt fra £33000 hvis du har en donorbil med id, chassis og drivverk. Chesil er britisk, men lager også biler med rattet på venstre side (LHD).
En annen produsent, Beck Speedster i Indiana, USA, leverer ferdigproduserte biler med nye komponenter til $50165 – tilrettelagt for montering av ønsket drivverk – for eksempel luftavkjølt VW.
Chesil Motor Company, Oxfordshire, UK.
Beck Speedster, Indiana, USA.
APAL Speedster – Belgisk firma som ikke lenger er aktivt, men bilene deres regnes som svært gode replikaer.
Chamonix NG Cars – Brasiliansk selskap som blant annet har vært delaktige i bygging av Puma med teknologi basert på VW. Leverer ikke lenger biler, men tidligere bygde biler regnes som svært gode.
JPS Motorsports, San Diego, USA.
CMC Speedster (Classic Motor Carriages), Miami USA. Firmaet eksisterer ikke lenger, men bilene regnes som svært gode replikaer.
Vintage Motorcars, Inc., Miami, USA kan levere Speedster replikas med flere motorvalg.
Pilgrim Speedster Ltd, West Sussex, UK. Leverer ferdigbyggede biler (også LHD) med VW 1600 95hk.
Martin & Walker, UK, eksisterer ikke lenger, men bygde sportslige Porsche-replikaer som er svært anerkjente på bruktmarkedet.
Speedster Clinic – Byggesett-leverandør i Warwickshire, UK.
Speedster Werks Byggesett-leverandør i Derbyshire, UK.
En ferdigbygget replika-bil fra en lavserie-produksjon som allerede er godkjent av en europeisk kontrollinstans, vil sannsynligvis være den enkleste måten å komme bak rattet på en klassisk Porsche Speedster. Prisene ligger omtrent på høyde med hva en Cobra replika koster. Vi snakker da om et budsjett på mellom NOK 750000 til 1 million. Da får man en håndbygget bil med glassfiberkarosseri på et nytt chassis og en overhalt eller ny luftavkjølt VW motor, Porsche 914 motor eller vannavkjølt Subaru boxer motor. Bilen kjører like bra – eller bedre – enn en original Speedster. Én fordel med fabrikkbygget bil kan også være at man kan få avklart tidlig om bilen kan godkjennes i Norge.
I Europa koster velbygde, brukte Speedster replikaer med lav km-stand fra €40000-60000 før avgifter. Med godkjenning fra et annet europeisk land, vil det sannsynligvis være mulig å avklare godkjennelse også med norske myndigheter før bilen tas inn til Norge.
Brukte Speedster replikaer er kostbare biler som i mange tilfeller omsettes via forhandlere av finere, klassiske biler. Seriøse forhandlere oppgir navnet på produsenten og sannsynligvis også hvem som har bygget bilen hvis den ble levert som byggesett. Anerkjent byggesett og bilbygger forsvarer høy pris. Det er patetisk når selgerne forsøker å skjule at bilen er en replika, selv om alle burde vite at en ekte bil ville ha kostet 10 ganger så mye.
Alle originale biler hadde karosserier av stål. Det kan også forekomme biler med stålkarosserier solgt i ettertid av karosserimakeriet Reutter. Alle andre biler har glassfiber-karosserier.
Følgende ting kan avsløre at bilen er en replika:
Har du en gammel Volkswagen, kan du forvandle den til en drømmebil. Akselavstanden til Porsche 356 er 30 cm kortere enn Volkswagen Type 1, så selvbyggerens første utfordring er å foreta en avkortning av chassiset på donorbilen. Porsche 356 Speedster hadde enten 1500 cc motor med 60hk eller 1600 cc motor med 75hk, men flere replikaer går fint med donorbilens originale VW motor. Med glassfiberkarosseri og spartansk innredning kan vekten holdes svært lav.
Bilen i hovedbildet er tatt i Bicester, 2022, sannsynligvis i forbindelse med et arrangement holdt av Chesil Motor Company som holder til der. Foto av Sue Thatcher (Shutterstock.com). Bildene av den elfenbenshvite bilen er tatt i forbindelse med et biltreff i Perpignan, 2023. Også den svarte bilen ble avbildet samme sted, men på et biltreff tidligere samme år. Den grå bilen med beige kalesje og innredning ble tatt under et Cars & Coffee biltreff på Øvrevoll galoppbane i 2025. Bilen er bygget på chassiset til en 1963 Volkswagen 1200. Den elfenbenshvite bilen med norsk registreringsnummer ble fotografert under et biltreff på Skui gård i Bærum. Den røde, originale Porsche 356 Speedster, deltok på en VW-utstilling inne på bytunet til Norsk Folkemuseum i 2016.
Setter du i gang trådløs oppdatering av bilens programvare, bør du forsikre deg om at du ikke skal bruke bilen på lang tid, og at du ikke stenger for andre biler.
En time senere skulle hele følget ta bilen til et bestilt restaurantbord i sentrum, men ble møtt av følgende melding: “Updating your Volkswagen… It may take a while.” Bilen var ikke kjørbar og vi kunne ikke ta vår bil fordi den var stengt inne av vertskapets bil.
Løsningen ble taxi og en lattermild samtale om steder og tider hvor man absolutt ikke burde sette i gang en programvare-oppdatering.
En time burde da være nok, tenker du kanskje? Oppgraderingene til vår Tesla Model 3 tar sjelden mer enn 30-40 minutter. Taxi-sjåføren hadde samme erfaring med sin nye Tesla Model Y. Men ifølge Volkswagen kan oppdateringen ta 3 timer – kanskje kortere – kanskje lengre. Det er ikke unormalt for bilmodeller som oppdateres over the air (OTA). Tiden påvirkes av mobildekning eller Wifi-kvalitet, oppdateringens størrelse og hvordan biler håndterer nedlasting og oppdatering. Hvis bilen laster ned oppdateringer mens den er i bruk, slipper man at bilen er immobil under nedlastingen. Videre kan oppdateringen gå raskere hvis bilen kan uføre inkrementell oppdatering – det vil si at den laster ned og oppdaterer kun de delene av systemet som er endret – ikke hele systemet.
Datamaskiner har bidratt til å gjøre dagens biler langt mer kollisjonssikre enn tidligere. De har også gjort det mulig å korte ned utviklingstiden for nye modeller, og gjort det mulig for nye produsenter å etablere seg på markedet med biler som er like sikre som etablerte bilmerker.
Fra begynnelsen av 1990-tallet oppnådde Renault svært gode resultater i kollisjonstester. De anskaffet en Cray super-datamaskin og fikk dermed mer datakraft enn andre bilprodusenter. Det var en av grunnene til at Renault Laguna II ble den første modellen som oppnådde 5 stjerner i Euro NCAP sine tester.
Volvo har alltid vært kjent for å ha et forsprang med hensyn til sikkerhet. Mens andre bilprodusenter lanserte modeller med avrundede former, beholdt Volvo sine rette og firkantede modeller. Det fikk mange til å tro at firkantede biler var sikrere enn runde biler. Årsaken skal ha vært at Volvo ikke hadde tilstrekkelig datakraft til å beregne kollisjonssikkerheten for biler med runde former.
Helt på begynnelsen av 1980-tallet hadde man så vidt begynt å ta datamaskiner i bruk til utvikling av bilmodeller. BMW benyttet da en datamaskin til nødvendige beregninger for 5-serien, blant annet til utvikling av ABS (ekstrautstyr). De hadde kun én datamaskin i huset som ingeniørene måtte dele med økonomiavdelingen, og fikk ikke lov til å bruke datamaskinen mens lønnskjøringer og andre viktige kjøringer pågikk.
Jeg har brukt AI til å finne ut hvor lang tid en trådløs (OTA – over the air) oppdatering tar for ulike bilmodeller. Dette er kun veiledende estimater basert på hva som er publisert på Internett både fra offisielle kilder og i brukerfora. Husk at oppdateringstidene ikke er noen eksakt vitenskap. De kan variere mye.
Audi Q8 e-tron: Har ikke trådløs oppdatering.
Audi Q6 e-tron: 3-4 timer
Audi Q4 e-tron: Modeller før 2023 krever oppdatering til versjon 3.2 hos forhandler før de kan motta trådløse oppdateringer. Estimert tid vil være som VW ID.4.
BMW i3: 20 minutter.
BMW i4: 20 minutter.
BMW iX xDrive40: 20 minutter.
BYD Seal: Få minutter til 2 timer.
BYD Sealion: Få minutter til 2 timer.
Citroen ë-C4: 60 minutter.
Ford Explorer (electric): Opptil 60 minutter.
Ford Mustang Mach-e: 45 minutter.
Hyundai Ioniq5: Fra 9 – 100 minutter.
KIA EV9: Maksimalt 2 timer.
KIA EV3: Maksimalt 2 timer.
Maxus Euniq5: 30 minutter til 3 timer.
Mercedes-Benz EQA: Noen minutter til flere timer.
Mercedes-Benz EQB: Noen minutter til flere timer.
MG MG4: Har ikke trådløs oppdatering.
MG MG5: Minutter til 1 time (noen opplever lengre tid).
Nissan Leaf: 15-30 minutter (noen opplever lengre tid).
Nissan Ariya: 15-30 minutter (noen opplever lengre tid).
Opel Mokka e: 45-60 minutter.
Peugeot e-208/2008: 30 minutter.
Polestar 2: 90 minutter.
Skoda Elroq: 30 minutter.
Skoda Enyaq: Noen timer.
Tesla (alle modeller): 30-60 minutter.
Toyota B24X: 1 time og 10 minutter.
Volkswagen ID.3: 3 timer (noen opplever lengre tid).
Volkswagen ID.4: 1 – 3 timer.
Volvo EX30: 90 minutter.
Volvo XC40/C40: 90 minutter.
Har lette, elektriske kjøretøy registrert som 4-hjuls motorsykler noen fremtid? To svært lovende prosjekter som skulle settes i produksjon ved Nedcar-anlegget i Nederland, nådde aldri produksjonsstadiet.
Det var i februar i år at ElectricBrands søkte om konkursbeskyttelse for å rydde opp i sin økonomiske situasjon. Men allerede i april ble det klart at XBUS og Evetta aldri ville komme i produksjon. Selskapet som hadde utviklet lette, elektriske kjøretøy siden 2018 slo seg selv konkurs.
Det var mye entusiasme da ElectricBrands for første gang viste frem tidlige eksemplarer av sitt minibuss-konsept XBUS. Den minnet om de opprinnelige Volkswagen-bussene, men var ingen retromodell. Spekket med ultramoderne løsninger, som utskiftbare batterier, solceller og elmotor på hvert hjul, kunne den få betydning for fremtidens elbil-modeller. Kjøretøyene kunne registreres som 4-hjuls motorsykler (L7e) og dermed slippe bompenger. Med en oppgitt toppfart på 100 km/t og brukbar nyttelast kunne den oppfylle alle daglige transportformål.
Evetta var en moderne, elektrisk mikrobil i samme design som Isetta boblebiler med dør foran. I motsetning til XBUS var ikke Evetta utviklet av ElectricBrands fra grunnen av. Modellen ble skaffet ved oppkjøp av Artega – et selskap som hadde rettigheter til å produsere biler med samme teknologi som Microlino. Dermed fikk de en nesten ferdig utviklet modell. Microlino produseres i dag i en fabrikk i Italia.
Etter å ha søkt om konkursbeskyttelse, annonserte ElectricBrands at de skulle starte produksjon av en helt ny modell ved en fabrikk i Shandong, Kina. Den nye modellen skulle være utviklet på basis av en eksisterende modell og bli solgt som XBUS S.
Det ble starten på slutten.
Da ElectricBrands viste bildene av sin nye modell, kom det for en dag at en nesten identisk modell allerede ble markedsført i Tyskland som TYN-e TX2, og produsert i samme fabrikk. Dette var en dårlig sak for ElectricBrands og man kan spekulere i om dette ble årsaken til at selskapet meldte seg i konkurs. Men det kan også være andre årsaker.
Etter at tyske myndigheter ble tvunget til å oppheve støtteordninger til elektriske biler i desember 2024, falt salget drastisk. Dét kan ha påvirket kalkylene og satt et punktum for produksjonsstart av XBUS og Evetta tidlig i 2025.
Konkursen i ElectroBrands og tilhørende underselskaper rammet ikke bare mange ansatte, men også kunder som hadde betalt innskudd (10%) på biler de aldri kommer til å få.
De som ønsker seg et lett, elektrisk kjøretøy, trenger ikke å fortvile. I Tyskland selger TYN-e kinesiske nyttekjøretøy registrert som L7e. Boblebilen Microlino, som var opphavet til ElectroBrand Evetta, blir produsert i tusenvis fra en fabrikk i Italia. Foreløpig finnes det ingen importør eller forhandlere i Norge, men man kan eventuelt ta inn nye biler fra svenske og danske forhandlere, eller importere en brukt Microlino selv.
Denne Microlino ble observert i Oslo nylig. Bilen er bruktimportert fra utlandet. Artig innslag i trafikken og fin reklame. Håper flere gjør det samme, men det skal tilføyes at prisene er ganske høye. Nye biler koster fra 20000 euro, avhengig av batteristørrelse:
93 km: €20000
177 km: €22000
228 km: €23000
Regnet om etter dagens valuta vil en bil med største batteripakke med standard lakk og interiør koste 273000 kroner. For den prisen får man ikke bare en særdeles cool bil – man slipper å betale bomavgifter og man kan kjøre i opptil 90 km/t.
Det ser ut som biltreffene på Øvrevoll Galoppbane er er i ferd med å komme igang igjen etter Covid. Galoppbanen er et vakkert sted for vakre biler. Jeg lar bildene tale for seg selv.
Ford laget ikke offisielt noen Capri-varianter med V8, men det finnes flere Capri og Cortina som i ettertid er bygget om med Rover’s 3500 V8 motor. Denne motoren egnet seg godt på grunn av sin lave vekt. Jeg vet ikke hva slags motor som sitter i den avbildede bilen.
Denne bilen er til salgs. Salgsannonse med flere bilder. Km: 127000, prisforlangende: 109000 kr.
Denne bilen er til salgs fra lokal forhandler. Annonse med flere bilder. Km: 62000, prisforlangede: 799385 kr.
Da Peugeot 205 GTi ble lansert i 1984, ble den av mange betraktet som en av de beste GTi-bilene – basert på lett vekt og gode dynamiske kjøreegenskaper. Nå fornyer Peugeot konseptet med E-208 GTi, og er ubeskjedne nok til å trekke paralleller til 205 GTi. Jeg håper dette er gode nyheter for oss som opplevde den legendariske modellen.
Etter bildene å dømme, er jeg er nokså sikker på at E-208 GTi vil lykkes i markedet uavhengig av hva eldre bilentusiaster måtte mene. Men det ville være utrolig morsomt om konstruktørene hos Peugeot Sport virkelig lykkes med å videreføre sjelen fra suksessen 205 GTi.
Det er kanskje en grunn til at ingen bilprodusenter ennå har lansert noen elektrisk GTi-utgave? For det første er vanlige elektriske biler mer enn raske nok for dagens veier. For det andre, er utstyrsnivået overdådig selv på rimelige biler. Setter man standard-bilen i «Sport» modus blir den forvandlet til en sportsbil.
Eller?
Det er her et dedikert GTi-konsept kan komme til sin rett. For å bære tyngden, bygges dagens bestselgende elektriske biler på forsterkede understell som passer høybygde, tunge biler. Tyngden merkes likevel lett ved aktiv kjøring. Dette er en utfordring Peugeot Sport må ha stått overfor under utviklingen av sin nye GTi-modell.
Peugeot E-208 GTi får en elektrisk motor på 280 hk og et dreimoment på 345 Nm med trekk på forhjulene. Oppgitt akselerasjon fra 0 til 100 km/t er 5,7 sekunder. Andre faktorer som bidrar til å skape kjøreglede er differensialbrems, forsterkede bremser, stabilisatorstag bak, senket 30 mm, utvidet sporvidde 56 mm foran og 27 mm bak – i forhold til standard modeller. Kjøreglede er også at det skal være mulig å velge et kjøreprogram hvor ESP tillater større utsvevelser for banekjøring.
En viktig egenskap ved den opprinnelige Peugeot 205 GTi var den lette vekten. Egenvekten på biler med 1.6 liters motor var utrolige 848 kg – biler med 1.9 liters motor var 910 kg. Å kjøre en lettvekter med lavt tyngdepunkt og responsiv motor er en svært viktig del av GTi-konseptet. Da kan man kvikt legge opp og korrigere bilen når man kjører litt i overkant aktivt. Dét kunne man med 205 GTi.
Det skal bli spennende å se om Peugeot Sport kan gjenskape lettvekt-følelsen i sin nye GTi. Til sammenligning kan den nye elektriske Mini SE JCW kjøres svært sportslig uten å kjenne at batterivekten presser på. Mini’ens egenvekt er 1658 kg, noe Peugeot kan matche med tanke på at dagens 208 GT kun veier like under 1500 kg.
Hva var det første du la merke til, da du satte deg inn i Peugeot 205 GTi for første gang? Var det rattet? Setene? Sittestillingen? Ja – alle svarene er gode. Hva jeg først la merke til, var det røde gulvtrekket som matchet bilens svarte ytre så godt. Og selvfølgelig kommer også nye E-208 GTi med rødt gulvtrekk. Det sportslige inntrykket forsterkes ved at ratt og innredning holdes i Alcantara.
Batteripakken er oppgitt til å ha kapasitet til 54 kWh og skal kunne gi en rekkevidde (WLTP kombinert) på 350 km. Bilene vil få mulighet til V2L hvor man kan bruke bilens batteri som strømkilde til eksterne formål.
På høsten 1984 kostet en Peugeot 205 GTi 105000 kroner. Disse bilene har fremdeles mange entusiaster på kontinentet og i Frankrike. Nut-and-bolt restaurerte biler selges fra €30000 – 35000. Vanlige pene biler omkring €20000. Dette er klassikere som vil stige i verdi. Under lanseringen av nye E-208 GTi bruker Peugeot sin gamle legende til å promotere den nye modellen. Det handler om «smak og behag» – og alder.
Noen liker mora, andre liker dattera 🙂
Sist lørdag var det livlig i Gunnarsbøparken i Tønsberg. Vi ble møtt av biler og tohjulinger i forskjellige utførelser og tonene fra Opus One Big Band.
Det var de lokale bilklubbene Tønsberg Automobil Klub, Re Motorklubb og Stokke Veteranvognklubb som sto for arrangementet. Vi var i Tønsberg i et annet ærend, men tok selvfølgelig en rask tur innom Gunnarsbøparken. Mens vi var der, kom det stadig nye biler innom, mens andre dro av gårde. Dermed ble bilene byttet ut gradvis til glede for de som tilbrakte tid i finværet i parken.
Flere biler på utstillingen stammer fra Vestfold og nabofylkene. Det handler om helt vanlige og usnobbete biler som gikk på veiene for flere tiår siden. Lokalhistorisk tilknytning betyr kanskje ikke så mye i kroner og øre, men tilfører likevel en verdi. Vi kan kalle det nostalgi.
Ved publikumsinngangen sto denne flotte Volkswagen pyntet med bjerkeløv for anledningen.
I Tønsberg ble Morris (og andre BMC-biler) solgt av Morris Autohandel. De solgte mange biler i distriktet. Bilen på bildet er førstegangs registrert i Norge, men trolig i tidligere Oppland fylke.
Også denne fine Saab’en er førstegangs registrert i Norge. Min far hadde helt maken bil kjøpt hos Vestfold Auto. Jeg sjekket eierhistorikken av bilen på bildet. Den har en annen historie, trolig fra nabofylket.
Vauxhall var et populært bilmerke i Tønsberg. Forhandleren Jøntvedt Auto holdt til i Farmannsveien. Bilen på bildet er førstegangs registrert i Norge, men kanskje fra et annet sted i landet. Modellen VX 4/90 var basert på Vauxhall Victor FB men i en mer sportslig utgave med oppgradert motor, bremser og innredning.
Tønsberg Automobilklub
Re Motorklubb
Stokke Veteranvognklubb
Det var et stjernespekket utvalg av biler som var samlet hos Bertel O. Steens hovedkvarter på Lørenskog i anledning Classic Weekend. Flere av bilene er både sjeldne og særdeles kostbare.
Steller du pent med en Mercedes-Benz i 30 år, vil den sannsynligvis bli en klassiker. Det handler ikke bare om at bilene er attraktive, men også at de holder usedvanlig god kvalitet. Det beviste flere av de private bileierne som kom innom med sine egne klassikere.
Black Series er biler med redusert vekt. Denne 2014 Mercedes-AMG SLS Black Series er den eneste i Norge. Den kan akselerere fra 0 til 100 km/t på 3,5 sekunder og nå en toppfart på 315 km/t.
MANUFAKTUR gir kunden muligheter til å bestemme unike og personlige preg på bilene – både utvendig og innvendig. Ett eksempel er valg av farger.
