Simca (Société Industrielle de Mécanique et Carrosserie Automobile) var en fransk bilprodusent som ble kjøpt opp av Chrysler Europe – som igjen ble innlemmet i PSA.
Bildene fra lørdag stammer fra en liten bilfestival i en liten fransk landsby ikke langt fra Middelhavet.
Palau del Vidre
Landsbyen med det katalanske navnet stammer fra 1300-tallet. Navnet på byen betyr «glasspalasset». Og glass er hva byen er mest kjent for. Fremdeles lager glassblåsere kunstferdig glass. Blant flere kulturarrangementer i høst, ble «fête de l’auto» arrangert lørdag og søndag med utstilling av gamle biler i sentrum, og militærbiler ved en innsjø like ved. Bil er kultur – i hvert fall når arrangementet er akkompagnert av lystig hornmusikk.
1969 Ford Mustang
Simca Aronde
Simca Aronde ga mye bil for pengene. Innstegsmodellen med 40-hesters 1100-motor kostet ikke stort mer enn Renault Dauphine. Simca’en var 18 cm lengere og 4 cm bredere enn Dauphine. Både Renault Dauphine og Simca Aronde var øverst på salgslistene på 60-tallet i Frankrike.
Familiebilen som aldri fant sin plass på markedet.
Hadde flere suksessmodeller
Simca (Société Industrielle de Mécanique et Carrosserie Automobile) var et fransk bilmerke. Det hele startet i 1934, de første bilene var det stort sett lisensproduserte modeller fra Fiat. Etter krigen ble tidligere modeller videreført. Først i 1951 kom Aronde som var den første egenutviklete modell. Aronde ble umiddelbart en salgssuksess. Et annet viktig steg fremover var overtakelsen av Fords fabrikk i Frankrike. Nå fikk Simca større personbiler inn i utvalget. Modellene var tidligere Ford Vedette som byttet navn til Simca. En liten bil med hekkmotor (Simca 1000) ble introdusert i 1962. Den ble svært populær, og var i produksjon til 1978. Aronde ble erstattet av 1300/1500 i 1963, og serien ble produsert med oppgraderinger frem til 1976. Den nye trenden med tverrstilt motor fulgte Simca opp med 1100 i 1968. I 1970 byttet Simca navn og ble til Chrysler France og bilene ble profilert med Chryslers logo. Simca 1307/1308 (en helt ny modell) ble kåret til årets bil i 1976.
Simca Horizon
Horizon var en modell som i utgangspunktet skulle erstatte den populære Simca 1100. Den ble solgt mellom 1977 og 1985. I Europa ble den solgt under navnene Simca, Chrysler og Talbot. Navneforvirringen skyldtes at Chrysler avviklet sin europeiske satsing i 1978. og Peugeot overtok. Chrysler/Simca fikk nytt navn og gikk videre som Talbot. Horizon var en behagelig bil med bra kjøreegenskaper, og ble belønnet med utmerkelsen ”Årets bil” i 1979. På de mest eksklusive variantene var utstyrsnivået bedre enn hos konkurrentene.
En verdensbil med mange navn
Chrysler ønsket i utgangspunktet at dette skulle være konsernets ”verdensbil”. Den ble lansert i USA både som Dodge og Plymouth. I Europa foregikk produksjonen i Frankrike, England, Spania og Finland. Selv med iherdig markedsføring og mange utmerkelser, ble modellen ikke noen suksess. Med så mange navn og til dels sviktende kvalitet, kunne den ikke møte konkurransen på markedet. Da produksjonen sluttet i 1987 var det også slutten for biler med merket Talbot.
Tekniske data Horizon LS modell 1981
– Motor: 1118 ccm, 53 hk (ble også levert med større motorer).
– Mål/Vekt: Lengde 396 cm, Bredde 168 cm
– Diverse: Toppfart 147 km/t.
Denne Talbot Horizon er produsert i Valmet, Finland.
1981 Horizon teknikkbilde,
Tyskspråklig versjon av en annonse som ble publisert på flere språk i flere land.
Chrysler 2 liter er historien om bilen som manglet personlighet og som aldri fant sin plass på markedet.
Simca (Société Industrielle de Mécanique et Carrosserie Automobile) var et Fransk bilmerke. Det hele startet i 1934, de første bilene var det stort sett lisensproduserte modeller fra Fiat. Etter krigen ble tidligere modeller videreført. Først i 1951 kom Aronde som var den første egenutviklete modell. Aronde ble umiddelbart en salgssuksess. Et annet viktig steg fremover var overtakelsen av Fords fabrikk i Frankrike. Nå fikk Simca større personbiler inn i utvalget. Modellene var tidligere Ford Vedette som byttet navn til Simca. En liten bil med hekkmotor (Simca 1000) ble introdusert i 1962. Den ble svært populær, og var i produksjon til 1978. Aronde ble erstattet av 1300/1500 i 1963, og serien ble produsert med oppgraderinger frem til 1976. Den nye trenden med tverrstilt motor fulgte Simca opp med 1100 i 1968. Simca 1307/1308 (en helt ny modell) ble kåret til årets bil i 1976. I 1970 byttet fabrikken navn og ble til Chrysler France og bilene ble profilert med Chryslers logo. For å forvirre kundene ble bilene markedsført både som Chrysler, Simca og Talbot.
Mer av alt
Chrysler 2 liter ble lansert i 1973 som en toppmodell. Den var en videreutvikling av modellserien 160/180 som kom på markedet i 1970. På denne modellen var det mer utstyr og luksus enn på de rimeligere 160/180 modellene. Chrysler ønsket med denne modellen å nå frem til europeiske bilkjøpere med store krav og forventninger til sin nye bil. Her var alt som mange ville forvente av en europeisk luksusbil. Automatgir var standard sammen med mange andre detaljer som skulle friste dem som var på jakt etter en velutstyrt bil. Fabrikken puttet inn et lekkert og påkostet interiør i denne toppmodellen. Setene var enten trukket med skinn eller velur. Dørene var trukket med samme eksklusive stoff som setene. På instrumentpanelet var det både turteller og rikelig med varsellys. Fabrikken mente at luksus og motorkraft skulle være gode salgsargumenter.
Men dette var ikke nok til å friste dem som skulle kjøpe bil. 2 liters modellen gikk ut av produksjon i Frankrike i allerede i 1976 men en begrenset produksjon fortsatte i Spania i noen år.
Fakta Chrysler 2 liter
Lengde: 453 cm
Bredde: 173 cm
Høyde: 144 cm
Toppfart: 170 kmt
Motor: 1981 ccm, 110 hk
Luksuriøst med velur på seter og innsiden av døreneChrysler 2 liter
Den nye Simca 1000 ble fort en bestselger på hjemmemarkedet. Simca 1000 passet perfekt inn i småbilklassen sammen med Renault Dauphine og Volkswagen sin populære boble. Den hadde også motoren bak og drift på bakhjulene som flere av de viktigste konkurrentene. Moderne tekniske løsninger som uavhengig fjæring på alle hjul og fullsynkronisert girkasse falt i smak hos dem som skulle kjøpe en ny familiebil. I tillegg hadde den 4 dører og en toppfart på 120 kmt som var bedre enn de fleste konkurrentene.
Et snev av luksus
Den nye modellen fra fabrikken ble levert i flere varianter fra en nokså ribbet standardmodell til den velutstyrte GLS modellen med tilnærmet luksusinteriør sammenliknet med biler den skulle konkurrere mot. Her var det lekre franske stoffseter og fine farger sammenliknet med heller triste småbiler fra konkurrentene. Simca 1000 ble umiddelbart en suksess, spesielt i hjemlandet men også på eksportmarkedene. Den ble produsert frem til 1978 i en rekke varianter.
Simca 1000 1963 modell
Motor 944 ccm – 45 hk
Lengde: 379 cm
Bredde 149 cm
Høyde 139 cm
Simca 1100 ble en fransk storselger. Produsert i over 2 millioner eksemplarer!
En smart bil
En ny trend
Utviklingen av denne modellen startet tidlig på 1960 tallet. Simca så en ny trend etter at BMC Mini og Renault 4 ble storselgere. Trenden var forhjulsdrift og tverrstilt motor som ga god plass til passasjerene. Stor bakdør ga et ekstra pluss til Renault R4.
Flere varianter
Den helt nye Simca 1100 ble lansert i oktober 1967 og ble den første nye modellen som ble utstyrt med Chryslers logo og hjulkapsler. Publikum falt for den nye bilen, og i 1968 ble det solgt over 138000 biler. I perioder var dette den mest solgte bilmodell i Frankrike. På 1970 tallet kom det varianter med større og kraftigere motorer. Spesial med 75 hk og TI som hadde hele 82 hk. TI var den første virkelige GTI modellen på markedet (1973). Varebilutgaven med høyt tak VF2 ble her i Norge solgt som markedets rimeligste varebil. Under hele produksjonstiden varierte modellutvalget fra år til år.
Simca 1100 – en virkelig bestselger
1100 ble den en virkelig bestselger for fabrikken, og totalproduksjonen var over 2 000 000 eksemplarer frem til 1982. Den ble produsert i flere land, inklusive Sverige.
Tekniske data (1968)
– Motor: 1118ccm / 53 hk eller 56 hk
– Mål/Vekt: Lengde 394 cm, Bredde 158 cm, Høyde 146 cm
– Diverse: Toppfart 140 km/t.
Simca (Société Industrielle de Mécanique et Carrosserie Automobile) var et Fransk bilmerke. Det hele startet i 1934, de første bilene var det stort sett lisensproduserte modeller fra Fiat. Etter krigen ble tidligere modeller videreført. Først i 1951 kom Aronde som var den første egenutviklete modell. Aronde ble umiddelbart en salgssuksess. Et annet viktig steg fremover var overtakelsen av Fords fabrikk i Frankrike. Nå fikk Simca større personbiler inn i utvalget. Modellene var tidligere Ford Vedette som byttet navn til Simca. En liten bil med hekkmotor (Simca 1000) ble introdusert i 1962. Den ble svært populær, og var i produksjon til 1978. Aronde ble erstattet av 1300/1500 i 1963, og serien ble produsert med oppgraderinger frem til 1976. Den nye trenden med tverrstilt motor fulgte Simca opp med 1100 i 1968. I 1970 byttet Simca navn og ble til Chrysler France og bilene ble profilert med Chryslers logo. Simca 1307/1308 (en helt ny modell) ble kåret til årets bil i 1976. Neste modell (Horizon) fikk samme utmerkelsen påfølgende år. Simca ble overtatt av PSA (Peugeot) og byttet navn til Talbot og merket forsvant ca 1982.
En stilistisk «S» over «V» står som panserpryd. Det må bety Simca Vedette. Men i enkelte eksportmarkeder – som Norge – ble bilene solgt som Ford. Bilen på bildet ble solgt av daværende Ford-forhandler Finstads Autoco AS i Sandvika. Denne bilen er til salgs. Se kontaktinfo lenger nede i innlegget!
Solgt som Ford i Norge
Da Ford etter krigen ville etablere seg i Europa med en V8-basert bilmodell, valgte de Frankrike. Den helt nye europeiske Forden fikk navnet Vedette. Men da Frankrike – med flere – begynte å skattelegge hestekrefter tidlig på 50-tallet, valgte amerikanske Ford å trekke seg ut av det europeiske V8-prosjektet sitt. Fabrikken ble overtatt av franske Simca som videreutviklet V8’ern og lanserte sin første Simca-modell i 1954, samt en oppfølger i 1958. Siden Vedette allerede var etablert som Ford-modell, valgte Simca å fortsette og levere biler til Ford-forhandlere i visse land utenfor Frankrike, herunder Norge. Derfor kunne norske Ford-forhandlere i 1958 introdusere sin nye Ford Beaulieu, – en bil med moderne, Amerika-inspirerte linjer, V8-motor og 6 seter.
Simca ønsket egentlig ikke å fortsette å bruke modellbetegnelsen Vedette. Nye modeller skulle i stedet få navn fra franske slott – som det finnes uttallige av. Første serie fikk modellnavnen Trianon, Versailles og Marly (stasjonsvogn). Neste modellserie, som kom i 1958, fikk navn som Beaulieu (enkleste utstyrsgrad), Chambord og Marly (stasjonsvogn). Likevel ble bilene omtalt som Vedette – noe de gjør den dag i dag.
Komplett historikk
Bilen på bildet ble solgt av Finstads Autoco AS i Sandvika. Den ble registrert som Ford Beaulieu. Dagens eier arvet bilen av sin far, som i sin tid kjøpte den av sin svoger etter mange år på usaltede veier i Østerdalen. Gjennom flere år har faren til dagens eier jobbet med å bringe bilen til nybil-tilstand. Ny lakk og krom, samt nytrukne seter. Det er benyttet originale farger hele veien.
Du finner ikke så mange Vedetter i Norge. Jeg har sett 2 delebiler i Vestfold. Det finnes ikke mange i hjemlandet, Frankrike, heller. Det betyr ikke at den er ukjent – i hvert fall ikke for de som husker bilen fra sin egen ungdom. Jeg har sett stor entusiasme for en Vedette Beaulieu som dukker opp på månedlige biltreff i Syd-Frankrike. Bilen på bildet ble vist på et Veteranbiltreffet på Nesbyen i sommer, og fikk mye oppmerksomhet der.
Til salgs
Denne unike bilen er til salgs. Klikk på bildene for å se dem i større format. Biler i denne tilstanden går for 15 000 – 20 000 euro i Frankrike. Prisantydning er 100 000 kroner. Kontakt Nina på telefon 92240974, eller skriv en melding til terjesbiler.no så formidler vi kontakt via e-mail.
Komplett interiør som det var da bilen var ny. Jeg liker rattet med V8-emblem i midten. Rattgir – og hvis jeg ikke tar feil, styres blinklyset fra den lille bryteren på rattstammen. Klikk på bildet for å se det i større format. Foto: Nina Viko Eidsgård.Interiøret er trukket opp igjen. Klikk på bildet for å se det i større format. Foto: Nina Viko Eidsgård.Opplakkert i originale farger – grønn og beige. Klikk på bildet for å se det i større format. Foto: Nina Viko Eidsgård.
Den så ut som bilen til Spøkelseskladden eller B-gjengen. Den hadde en røff, ukultivert motorlyd. Ikke like lun som Buick’en jeg nylig hadde vært på tur med.
Simca Beaulieu V8.
Beskrivelsen av Simca Vedette er hentet fra min egen erindring som guttunge omkring 1970. En nabo passerte huset vårt daglig med sin Simca V8. Forfra kunne man høre motoren godt. Den hadde et skarpt og ukultivert lydbilde – som lyden av en veteranbil.
Jeg kunne kanskje ha tilføyd: – Som en gammel Ford.
Simca V8 handler nemlig om restene etter at amerikanske Ford hadde forsøkt å etablere seg på fransk jord like etter krigen. Motoren de hadde tatt med seg til prosjektet, var en nedskalert variant av Ford’s sideventilerte flathead V8 fra tidlig på tredvetallet. En historisk motorlegende. Da Simca overtok boet etter Ford i 1954, videreutviklet de motoren, blant annet ved å øke slaglengden og høyne kompresjonen. Med 2,4 liter (143 cubic inches) og 84 hester regnes den fortsatt som en av verdens minste serieproduserte V8’ere. På samme tid i USA, leverte Ford nå biler med den nye V8-motoren, den såkalte Y-blokk-motoren, med overliggende ventiler (OHV).
Fransk bilhistorie
Bilene på bildene er Simca Vedette serie 2 som kom i 1958. Simca innførte nye, helfranske modellnavn som Beaulieu og Chambord. De ble prestisjebiler på linje med de dyre Citroën DS-modellene. Det ble til og med laget en egen presidentutgave. Alt i alt ble det produsert 62 000 Vedetter mellom 1958 og 1961. Så ble V8-prosjektet stanset – for godt. V8’ere skulle aldri komme til å dominere Europeiske bilparker.
Jeg så den burgunderrøde Beaulieu’en på et biltreff i Canet-en-Roussillon sør i Frankrike. I denne regionen er Vedetter like sjeldne som her hjemme. Mens jeg tok bilder, kom en gråhåret herre gående mot bilen med bestemte skritt. Han kikket på modellbetegnelsen på bakskjermen og utbrøt gledesstrålende:
«- Ahh, Beaulieu!!!»
De to patinerte bilene i billedgalleriet står på privat grunn på Sando i Holmestrand kommune. Tidligere lå det en gammel bensinstasjon der. Tipper at bilene har vært tilknyttet stasjonen.
– Levninger etter tiden da det fantes Vedetter på norske veier.
Simca Beaulieu i bilder
Et komplett instrumentpanel med V8-emblem i rattnavet og terninger under speilet.Et nesten komplett dashbord.Vakkert skue med utsyn mot fjorden og Kommersøya.Med N-merke bak og souvenir fra Sverige på bakruten, kan man vel konkludere med at denne bilen må ha gått i Norge.Emblemet: Beaulieu. Mange vitale detaljer intakt.«Beaulieu». Simca Vedette serie 2.Fordums franske stoltheter i et vakkert norsk landbrukslandskap.Det virker som bilen i bakgrunnen er delebil Den har en skade i fronten og mangler glass, men har detaljer som «hovedbilen» mangler.
Fakta om Simca Beaulieu
Om modellen
Produksjonsår: 1958-61
Lengde: 4,70 meter
Bredde: 1,77 meter
Motor
Sideventilert, V8.
Slagvolum: 2351 ccm / 143 ci
Hestekrefter: 84 ved 4800 omdreininger
Dreiemoment: 152 Nm ved 2750 omdreininger
Denne Simca Vedette Presidence har tilhørt General De Gaulle. Bilen har vært benyttet av blant annet dronning Elisabeth, shahen av Iran og John F. Kennedy. Her bys den frem på auksjon i Paris i 2013. Franske myndigheter krevde at det historiske kjøretøyet skulle forbli på fransk grunn. Og tilslaget? Det ble på 117 900 € (Fransk tale).
