Jeg vil ikke påstå at V60 er noen premiumbil, – ei heller stasjonsvogn. Det er likevel utvilsomt en Volvo.

Look-and-feel

En helg med Volvo er ingen dårlig helg. Jeg må ærlig innrømme at for en mann som er oppvokst med flotte biler som PV og Amazon, er det alltid en spesiell følelse å sette seg inn bak rattet i en Volvo. Skjønt V60 er langt fra noe retro-design. En moderne bil som utfordrer Audi A4 og BMW’s 3-serie.

Jeg løftet setet litt i høyden, justerte setevinkelen separat og seteryggen trinnløst. Korsryggstøtten var perfekt. Det skulle bare mangle at jeg med mine 1,88 i høyden og 46 i sko ikke skulle finne en komfortabel kjørestilling. Dette er tross alt en Volvo bygd på Volvos fabrikk i Torslanda – for storvokste nordboere.

Før jeg satte på tenninga, fikk jeg følelsen av et litt enkelt og utdatert førermiljø. Dype klokker, liten skjerm og midtkonsoll med mange knapper hører fortiden til. Det er tross alt over 10 år siden den spesielle midtkonsollen høstet priser for godt design. Da jeg skrudde på tenninga oppdaget jeg imidlertid at instrumentene var digitale dataskjermer, noe som hevet inntrykket betraktelig.

Jeg konkluderer med at interiøret er i overkant snusfornuftig, i hvertfall i basisversjonen med stoffseter. Likevel er det noe solid og robust over det – på typisk Volvo-måte. Det utvendige designet på V60 er videreført i V50’s stil, og fått en front som minner om V70. Jeg liker det avrundede bakpartiet. Her er det åpenbart lagt mer vekt på stil enn plass.

Jeg sitter igjen med litt blandede følelser. På 16 tommers standardhjul ser den nokså alminnelig ut, og parkert sammen med SUV’er og store familiebiler virker den en tanke liten. Jeg tror de avrundede hjørnene bidrar til det. Likevel kan jeg ikke nekte for at Volvo-preget faktisk gir en aldri så liten godfølelse – helt subjektivt, altså.

Kjøreglede

Turbodiesel med 115 hestekrefter og dreiemoment på 270 Nm er ingen dårlig kraftkilde. Etter få kilometer tenkte jeg «Citroën C4», – en bil jeg har kjørt mye de siste årene. 1,6-literen i V60’en er den samme 1,6-literen PSA-gruppen bruker i sine biler, og den samme som Ford bruker. Det dreier seg om en arv fra tiden da Ford eide Volvo. I Volvos 2016-modeller er D2 byttet ut med en ny motor på 120 hester. Hvorvidt dette er den samme 120-hesteren som PSA tilbyr i sine modellprogram, eller en motor utviklet av Volvo, er ikke klart. På papiret har den likedan karakteristikk som dagens motor. Skjønt, det kan man kun finne ut ved å prøvekjøre bilene som står ute hos forhandlerne i disse dager.

Volvo har valgt en sekstrinns girkasse som egner seg perfekt til nordiske fartsgrenser. Det er lett å finne kreftene når du bruker girspaken, og du cruiser fint på sjettegiret i 80-soner og oppover.

Jeg noterte meg også at bilen føltes en tanke mer mot kompaktbil enn storbil på veien, uten at det var noen ulempe. Videre noterte jeg at høydeforskjellen mellom gass og brems føltes noe høyere enn hva jeg er vant til.

Komfort

V60 i standardutgave utmerker seg ikke på komfortsiden, – i hvert fall ikke ved førstegangs inntrykk. Setene er bilens største pluss. Jeg kunne sitte uanstrengt bak rattet i flere timer uten plager av noe slag, – noe jeg vil karakterisere som diskret komfort. Komforten er der, men du tenker ikke over det.

Vurdert som premiumklasse, preges lydbildet av ganske mye usjarmerende motorsumming, men føles mer behagelig fra 80 og oppover med sjettegiret innkoblet. Fjæringen er en tanke fast, men langt fra ukomfortabel.

Plass

Jeg fokuserer vanligvis ikke så mye på bagasjeplass i de bilene jeg kommer over, men gjør et unntak for stasjonsvogner. V60’ens karrosseriform avslører at det ikke er plass til alt for mye i bagasjerommet. Det er spesielt lasteåpningen som byr på problemer. Min herresykkel fikk så vidt plass med nedslåtte bakseter, – men bare såvidt. Det største problemet var bredden på bakdøren. Det var faktisk enklere å få plass til sykkelen i e-Golfen jeg tester for et par uker siden. Med nedslåtte bakseter forteller spesifikasjonene at det faktisk er mer plass i Golfen enn i V60’en, og da snakker vi om en vanlig 5-dørs Golf, – ikke stasjonsvognen.

Bagasjerommet er imidlertid lett å benytte for mer håndterbare gjenstander. Det er lett å slå ned setene til et helt flatt gulv. På bakseteryggene finnes det et utdragbart bagasjeromsnett til å sikre lasten på typisk Volvo-vis. Jeg likte også at vindusstolpene var kledt med vaskbar hardplast på innsiden – og ikke stoff. Da holder bilen seg like fin, selv etter at jeg kjørte et fullt lass med avfall på søppeldynga.

Sikkerhet

I følge NCAP scorer V60 nesten jevnt med konkurrenter som Audi A4 og BMW 3-serie, og plasserer seg således i toppskiktet. Du kan bestille din V60 med filskiftevarsler og blindsonevarsler, – og fra 2016 også adaptiv fartsholder.

Økonomi

Med en startpris på 360 800 uten vinterdekk og tilleggsutstyr plasserer V60 seg i samme prisklasse som Audi A4 og BMW 3-serien. Når jeg titter på Finn.no ser jeg at det er høye priser på brukte V60’er, også på modeller før faceliften i 2014. For å sikre annenhåndsverdien ville jeg bestilt min V60 med litt større felger. Testbilen hadde fornuftig tilleggsutstyr som ryggealarm, hengerfeste, digitale instrumenter og lysautomatikk.

PSA-motorene har rukket å høste lovord for lavt forbruk og slitestyrke. De runder lett både 200- og 300 tusen kilometre uten problemer, ikke bare i Volvoer, men også biler fra Peugeot, Citroën og Ford.

Fra et økonomisk synspunkt tror jeg D2 er det beste motorvalget med tanke på økonomi.
 

V60 oser av å være ærlig, enkel og robust, – alt vi forbinder med Volvo og nordisk bilhold.

• Volvosetene
• Interiør som tåler røff bruk

• Lite bagasjerom til å være stasjonsvogn

Se også